Datteren min lyver!

[AnonymBruker]

For en vanskelig situasjon.

Jeg skriver som anonym når jeg nå forteller deg en egenopplevd hendelse.

I klassen min gikk en stor og kraftig jente. Hun var enebarn, og hadde bodd alene sammen med mamma`n sin i mange år.

Så traff mamma`n en ny mann (en liten sped type). Dette likte min klassevenninne dårlig og gikk så langt at hun beskyldte/anmeldte(?) han for seksuelt misbruk.

(Mannen var som sagt liten og sped og jenta diger og kraftig. Hun var mye større enn han, så fysisk kunne han iallefall ikke klart det)

Denne mannen var en de fleste i bygda kjente som en grei og ordentlig mann..og ingen ville jo egentlig tro dette...men du vet... en tvil var sådd...

Dette pågikk lenge, og endte i en rettssak...hvor min klassevenninne tilslutt knakk sammen og innrømmet at hun hadde løyet...

Mannen ble frikjent rettsmessig...men selv nå etter så mange år, har ikke folk glemt. Forholdet til mamma`n til min klassevenninne røyk, og han bor nå alene og virker ensom.

Så til de som sier at barn ikke kan lyge, de vet ikke hva de snakker om.

Lykketil TS... og skaff deg all hjelp du kan få... og prøv å hold raseri unna når du snakker med barnevern, politi osv.. Skjønner frustrasjonen din, men du blir så lett stemplet som useriøs... og som mulig kandidat til alt mulig ved "ukontrollert" sinne.

[smalls]

For en vanskelig situasjon.

Jeg skriver som anonym når jeg nå forteller deg en egenopplevd hendelse.

I klassen min gikk en stor og kraftig jente. Hun var enebarn, og hadde bodd alene sammen med mamma`n sin i mange år.

Så traff mamma`n en ny mann (en liten sped type). Dette likte min klassevenninne dårlig og gikk så langt at hun beskyldte/anmeldte(?) han for seksuelt misbruk.

(Mannen var som sagt liten og sped og jenta diger og kraftig. Hun var mye større enn han, så fysisk kunne han iallefall ikke klart det)

Denne mannen var en de fleste i bygda kjente som en grei og ordentlig mann..og ingen ville jo egentlig tro dette...men du vet... en tvil var sådd...

Dette pågikk lenge, og endte i en rettssak...hvor min klassevenninne tilslutt knakk sammen og innrømmet at hun hadde løyet...

Mannen ble frikjent rettsmessig...men selv nå etter så mange år, har ikke folk glemt. Forholdet til mamma`n til min klassevenninne røyk, og han bor nå alene og virker ensom.

Så til de som sier at barn ikke kan lyge, de vet ikke hva de snakker om.

Lykketil TS... og skaff deg all hjelp du kan få... og prøv å hold raseri unna når du snakker med barnevern, politi osv.. Skjønner frustrasjonen din, men du blir så lett stemplet som useriøs... og som mulig kandidat til alt mulig ved "ukontrollert" sinne.

Dette var helt sykt! At unger kan gå så langt er virkelig sjokkerendes. Stakkars mann

[AnonymBruker]

Barn kan absolutt lyve... En jeg gikk på skole med løy til foreldrene om at en lærer hadde misbrukt han - og det ble trodd på. Såvidt jeg vet mistet den læreren jobben, og hadde det ikke så veldig bra i ettertid.

[liv]

Barnevernet har ikke lov til å fortelle samværsforelder om forhold i bostedsforelders hjem. Det er ikke barnevernets saksbehandler som er vrang for deg her nå. Hun må forholde seg til lovverket.

[Gjest TS]

Barnevernet har ikke lov til å fortelle samværsforelder om forhold i bostedsforelders hjem. Det er ikke barnevernets saksbehandler som er vrang for deg her nå. Hun må forholde seg til lovverket.

Det er ikke det som er problemet. Jeg er klar over at jeg ikke har krav på å vite hva som skjer i fars hjem. Og det er ikke snakk om at jeg påstår at BV sin saksbehandler er vrang.

Problemet (eller et av problemene) er at BV ikke innser hvilke behov datteren min har. Og BV ser ikke hvordan far til datteren min er. Jeg er redd for at kun kvinner som har levd med en mann med psykopatiske trekk vet hva jeg snakker om...

Jeg har ingen tillit til barnevernet lenger. Jeg trodde de var til for barns beste, men nå har jeg selv opplevd at BV ikke klarer å gi barna det de trenger.

Noe av det værste er at BV ringte min familie og fortalte at jeg og min mann var anmeldt for å ha misbrukt datteren min seksuelt. Og de gav min familie beskjed om å ikke si noe til meg eller mannen min om dette. Heldigvis så valgte familien min å fortelle det til meg fordi de visste at noe slikt ALDRI kunne skjedd! Men hvor er taushetsplikten til barnevernet blitt av i den situasjonen?

[mousepad]

Lite sidespor her , men er det virkelig sånn at politi og barnevern kan avsløre når noen lyver med særlig stor sikkerhet ?

Det er en ting at de har en oppfattelse av at de kan dette selv , men mener å ha lest at de i diverse studier ikke er flinkere enn vanlige folk til å avsløre løgnere .

At folk kan overtales til å innrømme omtrent hva som helst etter å ha sittet i langvarige forhør er jo en annen ting ..

[Gjest Blondie65]

Noe av det værste er at BV ringte min familie og fortalte at jeg og min mann var anmeldt for å ha misbrukt datteren min seksuelt. Og de gav min familie beskjed om å ikke si noe til meg eller mannen min om dette. Heldigvis så valgte familien min å fortelle det til meg fordi de visste at noe slikt ALDRI kunne skjedd! Men hvor er taushetsplikten til barnevernet blitt av i den situasjonen?

En av de tingene du bør snakke med advokaten din om er om det kan være en idé å anmelde dette. En annen ting er at du må prøve å få renvasket deg - hva med å kreve at datteren din anmelder deg til politiet for dette slik at det kan etterforskes skikkelig? Be advokaten hjelpe deg med noen betraktninger rundt dette.

Og hva med å levere inn en egen bekymringsmelding til barnevernet om datterens oppførsel. La det i liten grad handle om far, mer om at datteren lyger så det renner for å få viljen sin.

[Gjest TS]

En av de tingene du bør snakke med advokaten din om er om det kan være en idé å anmelde dette. En annen ting er at du må prøve å få renvasket deg - hva med å kreve at datteren din anmelder deg til politiet for dette slik at det kan etterforskes skikkelig? Be advokaten hjelpe deg med noen betraktninger rundt dette.

Og hva med å levere inn en egen bekymringsmelding til barnevernet om datterens oppførsel. La det i liten grad handle om far, mer om at datteren lyger så det renner for å få viljen sin.

De tingene jeg har uthevet har skjedd. Fikk beskjed, gjennom min familie, at det var anmeldt til politiet for to mnd siden. Eneste grunnen til at det ikke er skjedd noe enda er grunnet sykdom hos politiet. Jeg synes det høres litt rart ut, men det er det som er blitt sagt.

Jeg har selv sendt en bekymringsmelding vedr min datter nå som hun bor hos far. Er derfor BV var inni bildet i utgangspunktet. Forstår at jeg ikke kan få vite hva som skjer der, selv om det er dumt at jeg ikke får vite noe.

Advokaten har jule/nyttårsfri, men jeg tar kontakt så fort som mulig på nyåret.

[Gjest Blondie65]

De tingene jeg har uthevet har skjedd. Fikk beskjed, gjennom min familie, at det var anmeldt til politiet for to mnd siden. Eneste grunnen til at det ikke er skjedd noe enda er grunnet sykdom hos politiet. Jeg synes det høres litt rart ut, men det er det som er blitt sagt.

Jeg har selv sendt en bekymringsmelding vedr min datter nå som hun bor hos far. Er derfor BV var inni bildet i utgangspunktet. Forstår at jeg ikke kan få vite hva som skjer der, selv om det er dumt at jeg ikke får vite noe.

Advokaten har jule/nyttårsfri, men jeg tar kontakt så fort som mulig på nyåret.

Du må ha masse lykke til. Hvis du har lyst kan du jo oppdatere oss om hvordan det går, og selvsagt fortsette å skrive her for å lufte litt av fortvilelsen.

[Gjest Gjest]

Barn kan absolutt lyve... En jeg gikk på skole med løy til foreldrene om at en lærer hadde misbrukt han - og det ble trodd på. Såvidt jeg vet mistet den læreren jobben, og hadde det ikke så veldig bra i ettertid.

Barn kan også lyve når de innrømmer løgn. Barn som innrømmer falske anmeldelser, gjør dette som regel etter påtrykk fra familie, venner, skole eller politi. Jeg tror at de aller fleste innrømmelser av løgn er falske, og at ytterst få anmeldelser er falske.

Hvordan vet du at ikke denne læreren var skyldig i virkeligheten?? Ville du virkelig våge å la ham undervise barn igjen??

Selv om intet overgrep hadde skjedd, led barnet under opplevelsen av å ha blitt offer for overgrep fra læreren. Dette må i det minste kunne pådømmes som uaktsom voldtekt fra lærerens side, da han helt sikkert selv var årsaken til at barnet hadde en slik opplevelse/ forestilling.

Menn slipper alt for lett unna overgrepsanklager!!!

[AnonymBruker]

Barn kan også lyve når de innrømmer løgn. Barn som innrømmer falske anmeldelser, gjør dette som regel etter påtrykk fra familie, venner, skole eller politi. Jeg tror at de aller fleste innrømmelser av løgn er falske, og at ytterst få anmeldelser er falske.

Hvordan vet du at ikke denne læreren var skyldig i virkeligheten?? Ville du virkelig våge å la ham undervise barn igjen??

Selv om intet overgrep hadde skjedd, led barnet under opplevelsen av å ha blitt offer for overgrep fra læreren. Dette må i det minste kunne pådømmes som uaktsom voldtekt fra lærerens side, da han helt sikkert selv var årsaken til at barnet hadde en slik opplevelse/ forestilling.

Menn slipper alt for lett unna overgrepsanklager!!!

Det kom frem i ettertid at det ikke var sant. (Gutten innrømmet det. Ville bare ha oppmerksomhet). Nå vet jeg ikke om den mannen jobber som lærer per i dag, eller gjor det i ettertid av anklagen. Han ble ihvertfall frikjent.

Selvfølgelig ville jeg ikke våget å la ham undervise barn, men det jeg skulle frem til var at det er veldig lett å anklage noen for å gjøre noe som de ikke har gjort. Nå er det vel heller ikke alle som lyver om slike ting, da. Uansett må det være helt forferdelig å være uskyldig i en situasjon som det, og bli anklaget for noe så alvorlig.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig kan barn lyge. Vet om barn som har drevet med psykisk utpressing av søsken og noen utvalgte 'venner' fra 6-7 årsalder. Hvis noen prøvde å ta igjen eller si noe til de voksne ble de ikke trodd og betraktet som bråkmakere. I tenåringsalder spredde barnet rykter om sin far fordi han satte grenser for utetider og lekser. Ingen anmeldelse, men alvorlig i seg selv. Siden det ikke ble anmeldt kom det ingen løsning ut av saken og faren fikk ikke vite om ryktene før flere år senere. Som voksen vil hun ikke prate om det og har benektet at hun har kommet med påstandene når en i familien tok det opp.

Jeg forstår din frustrasjon ts, men det kan være at datteren din opplever problemer og overfører det til deg, at hun innerst inne er sint og lei seg for noe hun ikke vil prate om. Det er sikkert vanskelig, men kan du skrive et brev til henne der du spør henne om grunnen og hvorfor? Forklar at du er glad i henne og at du tror hun sliter og at du vil at hun skal prate med noen om det, hvis hun ikke vil prate med deg kan du foreslå en psykolog eller en slektning du vet hun har god kontakt med?

Ikke be henne trekke anmeldelsen tilbake. Hun er gammel nok til å vite at hun kan det, men er kanskje redd når hun ser at dette er alvorlig.

Håper politiet griper fatt i saken og ikke venter for lenge. Det er vanlig at offer og eventuell overgriper/siktede må vente i over ett år før saken blir etterforsket og evt rettsak kan være flere år etterpå. Derfor ville jeg pratet med politiet og bedt de prioritere saken fordi det er en tenåring på 15 blandet inn. Hun er ikke bare blandet inn, men strafferettslig gammel nok og ansvarlig for å ha levert inn anmeldelsen. Det er sikkert en vanskelig sak for politiet også, men det er jobben deres og de bør ha erfaring i å takle også saker av den karakteren.

Jeg håper dere begge har noen å prate med. I denne saken er både du og datteren ofre.

[Gjest TS]

Jeg forstår din frustrasjon ts, men det kan være at datteren din opplever problemer og overfører det til deg, at hun innerst inne er sint og lei seg for noe hun ikke vil prate om. Det er sikkert vanskelig, men kan du skrive et brev til henne der du spør henne om grunnen og hvorfor? Jeg kan desverre ikke skrive brev. Uansett hvordan jeg vinkler ting, vil faren vri og vrenge på det. Jeg har sendt flere sms`r og fortalt henne hvor glad jeg er i henne osv. Det er blitt vridd på Jeg vet hun er skikkelig nedfor og hun har hatt store problemer med sin far før.

Ikke be henne trekke anmeldelsen tilbake. Hun er gammel nok til å vite at hun kan det, men er kanskje redd når hun ser at dette er alvorlig.

Jeg har ikke pratet med henne. Det vil hun ikke. Men jeg vil uansett ikke be henne trekke det tilbake. Jeg vil heller renvaskes fullstendig!

Datteren min fyller femten på våren 2011, så hun er enda ikke gammel nok til at ting får konsekvenser dersom hun lyver? Har enda ikke hørt noe fra hverken politi eller barnevern, men de venter vel til over nyttår?

Jeg elsker datteren min, men midt oppi dette må jeg virkelig jobbe med meg selv for å ikke hate henne

[Gjest Blondie65]

Jeg forstår din frustrasjon ts, men det kan være at datteren din opplever problemer og overfører det til deg, at hun innerst inne er sint og lei seg for noe hun ikke vil prate om. Det er sikkert vanskelig, men kan du skrive et brev til henne der du spør henne om grunnen og hvorfor? Jeg kan desverre ikke skrive brev. Uansett hvordan jeg vinkler ting, vil faren vri og vrenge på det. Jeg har sendt flere sms`r og fortalt henne hvor glad jeg er i henne osv. Det er blitt vridd på Jeg vet hun er skikkelig nedfor og hun har hatt store problemer med sin far før.

Ikke be henne trekke anmeldelsen tilbake. Hun er gammel nok til å vite at hun kan det, men er kanskje redd når hun ser at dette er alvorlig.

Jeg har ikke pratet med henne. Det vil hun ikke. Men jeg vil uansett ikke be henne trekke det tilbake. Jeg vil heller renvaskes fullstendig!

Datteren min fyller femten på våren 2011, så hun er enda ikke gammel nok til at ting får konsekvenser dersom hun lyver? Har enda ikke hørt noe fra hverken politi eller barnevern, men de venter vel til over nyttår?

Jeg elsker datteren min, men midt oppi dette må jeg virkelig jobbe med meg selv for å ikke hate henne

Jeg er enig med deg at det er bedre at anmeldelsen står og at dette blir etterforsket og at de svarene man skal ha og den renvaskelsen som trenges kommer.

Når det gjelder konsekvenser: vær glad hun slipper dette på rullebladet. Vær heller klar på at barnevernet må se konsekvensen av at en selvskader lyger på seg en slik historie og at jenten trenger hjelp!

Og når det gjelder hat: jeg forstår deg så inderlig inderlig godt. Men husk: elsk jenten, hat handlingene. Det er virkelig lov å hate det hun har gjort og det du må tenke er at hun er ikke seg selv når hun gjør dette.

Masse lykke til fremover. Måtte det nye året bringe fred, oppklaring og renvaskelse. Stor klem!

[AnonymBruker]

Jeg forstår din frustrasjon ts, men det kan være at datteren din opplever problemer og overfører det til deg, at hun innerst inne er sint og lei seg for noe hun ikke vil prate om. Det er sikkert vanskelig, men kan du skrive et brev til henne der du spør henne om grunnen og hvorfor? Jeg kan desverre ikke skrive brev. Uansett hvordan jeg vinkler ting, vil faren vri og vrenge på det. Jeg har sendt flere sms`r og fortalt henne hvor glad jeg er i henne osv. Det er blitt vridd på Jeg vet hun er skikkelig nedfor og hun har hatt store problemer med sin far før.

Ikke be henne trekke anmeldelsen tilbake. Hun er gammel nok til å vite at hun kan det, men er kanskje redd når hun ser at dette er alvorlig.

Jeg har ikke pratet med henne. Det vil hun ikke. Men jeg vil uansett ikke be henne trekke det tilbake. Jeg vil heller renvaskes fullstendig!

Datteren min fyller femten på våren 2011, så hun er enda ikke gammel nok til at ting får konsekvenser dersom hun lyver? Har enda ikke hørt noe fra hverken politi eller barnevern, men de venter vel til over nyttår?

Jeg elsker datteren min, men midt oppi dette må jeg virkelig jobbe med meg selv for å ikke hate henne

Forstår at du har det vondt og at det er blanede følelser hos deg. Hun kan ikke straffes for falsk anmeldelse når hun var under 15 da det skjedde, men selvfølgelig kan hun vite at dette er galt. Det virker som hun bruker mye energi på å fylle løgnen med egne sannheter og at faren hjelper henne aktivt og hindrer henne i å være ærlig.

Hvis du skal anmelde noen ville jeg ikke motanmeldt henne, men anmeldt faren for å stå bak hennes anmeldelse. Saken kan selvfølgelig bli henlagt, men da vil han også forhøres og din datter bli avhørt om hvilken rolle han har i den falske anmeldelsen mot deg.

Det beste er å ikke gjøre noe, men det vil ikke hjelpe din datter og det er hun som trenger hjelp fra voksne nå. Men i denne saken tror jeg også du trenger noen å prate med. Kanskje en psykolog eller en familierådgiver?

[AnonymBruker]

Jeg syns det er skremmende hvor mye makt barn faktisk kan ha. Ofte syns jeg de blir trodd blindt på kun fordi de er mindreårige.

Jeg hørte en historie om en datter som beskyldte faren for å ha missbrukt henne. Det ble et stort oppstyr med politi og barnevern. Kona skilte seg. Etter en stund hadde moren funnet dagboka til datteren hvor det står at alt er oppspinn fordi hun ikke fikk lov til å gå på en fest av faren.

Da kona ber på sine knær om tilgivelse vil han ikke se verken datteren eller henne igjen. Det kan man kanskje forstå.

Jeg håper sannheten kommer for sin dag. Bare stå på ditt og ikke gi deg!

[AnonymBruker]

TS: Dette var virkelig trist å høre, jeg vil bare kommentere at jeg tror du har vært for god mor, dvs du har gitt datteren din alt for mye slik at hun ikke respekterer deg. Barn trenger disiplin, det er bare sunt.

Lykke til, husk at sannheten kommer for en dag! Det sa alltid moren min til meg, og det har jammen stemt for min del. Alt kommer for en dag, men vær strengere med barna dine.

[AnonymBruker]

TS: Da hun kuttet seg opp for fire år siden var det jeg som prøvde å få hjelp til henne. Faren mente det var en fase og sa ingenting! Faren overøser henne med gaver, men stiller aldri opp ellers. Jeg har hele tiden hatt ansvar for henne, men da hun ble tenåring ville hun heller bo hos sin far for der har hun ingen grenser. Ingen innetid, penger når hun ber om det osv. Hun har virkelig behov for oppmerksomhet fra menn og kler seg utfordrende.

Tror kansje du svarer på ditt eget spørsmål her uten at du kansje er klar over det..

Utifra hva du har skrevet virker din datter ganske så lik meg selv og min opprørske oppførsel da jeg var litt yngre enn henne og jeg var truendes til å si og gjøre hva som helst for å få det som jeg ville selv om jeg ikke dro det så langt.

Virker som datteren din er vant til å få det som hun vil materialistisk fra deg, men samtidig er du den som krever noe og setter grenser (noe man må med tenåringer), har hun sett sitt snitt til å gå til drastiske tiltak mot deg for å gjøre deg fortvilet og evt flytte grensene dine..

Det er en ung uvitendes tenårings-drøm å kunne få slippe alle plikter/grenser og leve et utsvevende liv og få det som hun vil uten å måtte gi noe tilbake og når hun vet at far spiller på hennes lag mot deg så henvender hun seg til han..

Hvis han heller ikke har stilt opp før føler hun kansje at hun må gå såpass drastisk til verks for at far "gidder" ha henne der (hvis manglende oppmerksomhet fra han) at hun må få sympati derfra ved å gjøre deg til et monster...

Det står at hun kuttet seg opp(har selv gjort dette) og det er MYE uoppryddete følelser bak dette.

Hun er nok preget av ditt/hennes og fars forhold og sliter med å finne sin plass her i verden men aner nok ikke selv at dette er et problem.

(dette er ikke for å gi TS skyldfølelse, men bare en mulig årsak/medvirkning..snakker bare av egen erfaring, dette trenger ikke være tilfelle..)

Bare leste innlegget ditt og følte jeg kansje kunne bidra med å forklare hva som kan få datteren din til å gjøre noe sånt..

Når hun blir eldre og dere kan legge dette bak dere tror jeg kansje hun innser at grenser egentlig er det tryggeste.

En dag begynner hun å teste grensene eller de manglende grensene hos far og da blir du kansje den trygge igjen..

Men hold deg oppdatert på hvordan det går med henne nå så du evt kan kontakte barnevernet hvis hun fester mye og begynner å "ta helt av" så ikke hun havner borti en masse trøbbel..

Skaff deg en god advokat, men jeg tipper både politi og barnevern gjennomskuer løgnene hennes og at du blir renvasket.

Ønsker deg masse lykke til hvertfall. Jeg tror dette ordner seg til slutt

[Sesa]

Hørte om noe liknende for cirka et år siden, jenta fortalte på skolen at mamma slo henne, fordi hun ville flytte til pappan sin. Full rulle med barnevern etc, men det tok ikke lang tid før løgnene ble avslørt. Tror heldigvis både BV og politi er rimelig trente på slike ting.

Ikke alle barnevern som er like trente..

Noen gidder ikke høre på hva foreldrene har å si, men bestemmer seg for at det barnet sier er sant, og da har ikke foreldrene mye å stille opp med.

[AnonymBruker]

Dette var helt sykt! At unger kan gå så langt er virkelig sjokkerendes. Stakkars mann

Barn kan i høyeste grad lyve, og de kan lage groteske historier for å oppnå noe!!!