Datteren min lyver!

[Tonus]

Huff, for en trist historie Tydelig at denne jenta ikke har det bra, og skulle fått hjelp av en psykolog eller lignende. Håper TS legger ut en oppdatering snart om at det i alle fall er i gang.

[Gjest Gjest]

Huff, for en trist historie Tydelig at denne jenta ikke har det bra, og skulle fått hjelp av en psykolog eller lignende. Håper TS legger ut en oppdatering snart om at det i alle fall er i gang.

TS har sannsynligvis fått det gode rådet fra sin advokat om å slutte å skrive om dette på nett, så BV ikke kan bruke det mot henne.

Et råd til sitt eget beste som hun tydeligvis har fulgt.

[AnonymBruker]

Huff hvor grusomt

Politiet vil nok finne ut av at hun lyger. Det ordner seg. Når datteren din blir voksen håper jeg hun har en fantastisk bra unnskylding til dere.

[AnonymBruker]

Oppdatering!

Fikk telefon fra politiet i dag; saken er henlagt mot bevisets stilling!

Klarer ikke helt å slippe jubelen løs før jeg har sakspapirene i hånda. Ett år er gått siden jeg ble anmeldt. Ett år i helvete! Ikke bare for meg, men hele min familie.

Selv om saken er henlagt, så betyr ikke det at alt er bra. Jeg har fått mye av livet fullstendig ødelagt. Den psykiske påkjenningen har vært enorm. Det kommer til å ta lang tid før jeg lærer å stole på noen igjen.

Vil benytte anledningen til å advare folk mot barnevernet og mot såkalte objektive sakkyndige. Trodde skremselshistoriene kun var fra fornærmede foreldre. Nå har jeg selv kjent på kroppen hvor mye slike maktpersoner kan vri på ting og ødelegge familier!

[Gjest Gjest]

Huff,det må være en vanskelig situasjon for deg Har du hatt noe mer kontakt med barnevernet eller politet (bortsett fra beskjed om henleggelse)? Hatt kontakt med datteren din?

[AnonymBruker]

Så bra at du kom med en oppdatering, ts. Hvordan er forholdet mellom deg og din datter?

[AnonymBruker]

Så bra at du kom med en oppdatering, ts. Hvordan er forholdet mellom deg og din datter?

Vi har ikke noe forhold.

[AnonymBruker]

Vi har ikke noe forhold.

Så trist. Håper kanskje ting kan ordne seg på sikt.

[AnonymBruker]

Så trist. Håper kanskje ting kan ordne seg på sikt.

Jeg håper bare at datteren min får den psykiatriske hjelpen hun trenger. Kanskje med tiden så kan vi se om det går an å komme overens på noe vis.

[AnonymBruker]

Jeg blir helt lamslått her! Dere gjør ikke tingene bedre for meg. Tror dere virkelig at jeg har misbrukt min egen datter? Og så skrive sympati innlegg her? Jeg er helt ute av meg! Jeg har stått på for at datteren min skal få hjelp. Da hun kuttet seg opp for fire år siden var det jeg som prøvde å få hjelp til henne. Faren mente det var en fase og sa ingenting! Faren overøser henne med gaver, men stiller aldri opp ellers. Jeg har hele tiden hatt ansvar for henne, men da hun ble tenåring ville hun heller bo hos sin far for der har hun ingen grenser. Ingen innetid, penger når hun ber om det osv. Hun har virkelig behov for oppmerksomhet fra menn og kler seg utfordrende. Jeg har nå ingenting jeg skulle sagt siden hun bor hos sin far. At ikke barnevernet der ser hva som skjer fatter jeg ikke!

Til dere som mener jeg har misbrukt datteren min kan dra en viss plass! Jeg trenger ikke det pisspreiket nå! Far til jentungen mishandlet meg psykisk og fysisk. Han er manipulerende og veltalende. Han er beste kompisen og arbeidskameraten. Perfekt utenpå, men fy f.. for en dritt på hjemmebane. Ingen som da kan ha litt forståelse for at jeg sliter med ei jente på snart femten som maipulerer for å straffe meg fordi jeg har vært en streng mor? Med streng mener jeg at jeg har nektet ho å være ute etter visse klokkelslett, jeg vil treffe vennene hennes, jeg vil vite hvor hun skal osv osv. Det begynte med at ho beskylte meg for å slå henne og har eskalert til at jeg har misbrukt henne. Hun har selv sagt til meg at hun gjør dette kun for å ødelegge livet mitt og for at hun skal slippe å opp til meg igjen.

En gang til, til dere som vil rakke meg ned. La vær! Jeg har det fryktelig tungt akkurat nå, og takler ikke mer negative ting!

Takk for gode tanker! Jeg har vært i kontakt med advokat. Han har tidligere jobbet i politiet og da med slike saker. Han rådet meg til å ta et steg tilbake for så og se hva politi/barnevern gjør videre. I mellomtiden får jeg samle informasjon om jentungen. Har funnet dagbøker hvor hun har skrevet meget personlige ting. Men aldri nevnt det hun beskylder meg og min mann for. Noe jeg synes er rart. Spesielt fordi dagbøkene ble skrevet da hun bodde hos sin far. Bøkene ligger her fordi hun brått flyttet fra han, tok alle tingene med seg, og flyttet opp til meg. Grunn? Hun hatet sin far og stemor, og de hadde gjort sånn og sånn mot ho... Står endel om det i dagbøkene. Jenten er tydeligvis veldig psykisk ustabil (og det er forferdelig sårt og vondt å si om datteren min!)

Håper ting ordner seg snart. Jeg begynner å bli enda mer mentalt utslitt. Har kaos oppi hodet. Har bare lyst å gi datteren min en god klem og holde rundt henne, si at jeg elsker henne og at nettet av løgner kan tilgis. Og nå skal alt bli bra igjen! Men jeg vet jo at det aldri kommer til å skje.

Jeg vet at du åpnet tråden for å få støtte, råd og sympati, men jeg vil veldig gjerne si hva jeg mener likevel. Jeg har blitt seksuelt misbrukt av noen familiemedlemmer, og deres første reaksjon var temmelig lik din; nei aldri i verden om vi kunne ha gjort noe sånt, og det fikk de jammen støtte på fra "alle andre" også, og jeg var jo helt klart ustabil. Senere har det kommet for en dag at det er små drypp hist og her som de skjønner at de har gjort. Likevel, en politianmeldelse ville konkludert med det samme som i deres tilfelle; henlagt pga bevisets stilling - dette var altså før de små innrømmelsene.

Datteren din har kuttet seg opp, kler seg utfordrende og søker oppmerksomhet fra menn. Det kan tyde på at hun har vært seksuelt misbrukt.

Du snoker i dagbøkene hennes. For meg skriker det at DU har svært dårlige grenser og ikke respekterer din datters integritet. Det er ikke en streng mor som leser barnas dagbøker, det er en invaderende og manipulerende mor. Det er regelrett mental voldtekt. En av de som utsatte meg for overgrep pleide å snike i mine dagbøker også. For øvrig var jeg selv godt over 20 før jeg i det hele tatt nevnte overgrepene i dagbøkene mine selv om jeg selv skjønte hva som foregikk fra jeg var 14.

Min mors verden raste sammen da jeg ikke ville bo sammen med henne mer, og faren min fikk heldigvis ordnet det slik at jeg kunne flytte lille julaften da jeg var 14. Jeg hadde tatt livet av meg om jeg ikke hadde fått lov. Moren min mener nok også at faren min har ødelagt henne, og jeg kan ikke dømme det som er mellom dem, men jeg vet at han reddet livet mitt. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke du simpelthen kunne ha latt datteren din bo hos faren sin.

Jeg synes du skal la BV gjøre jobben sin og ikke gå så vanvittig i forsvar. Datteren ser nok deg og det du gjør på en annen måte, enten du og/eller mannen din faktisk har gjort noe for å krenke hennes seksualitet eller ikke. Sånn som du reagerer her inne, kommer du neppe noen gang til å kunne få noe forhold til datteren din, ikke en gang om 20 år.

[Panama]

Huff, det var trist å lese dette her. Det var tungt å lese om dette, håpet heller det ikke var mulig :/ Håper all empati og sympati er med deg. Mange klemmer til deg!

[Aspera]

Det jeg ikke forstår er at du gladelig overgir barnet ditt til en som tidligere mishandlet deg psykisk og fysisk. Hadde jeg fått barn med en slik, hadde jeg aldri latt min unge være i nærheten av ham engang. Kanskje det faktisk er ham som gjør det hun beskylder dere for?

Om hun lyver er det jo tydelig at noe er galt uansett. Jeg hadde stått på for mitt barn dag og natt, for at hun skulle få den hjelpen hun trengte, ikke fraskrevet meg alt ansvaret. Det er nå hun egentlig trenger deg og din forståelse mer enn noengang.

Du virker dessverre ikke som en så god mor som du skal ha det til.

[AnonymBruker]

Når overskriften din er Dattere min lyver! og du egentlig ikke har noe positivt å si om henne, så er det kanskje ikke så vanskelig å forestille seg at hun hater deg av mange grunner.

[Gjest lillreg]

Hadde gått i rettsak mot både barnevern og dattera. Jeg er seksten år, og skjønner ikke hva som er galt i hodet på datteren din. Noe er det i alle fall. Jeg har vært under barnevernet i mange år pga at noen av de tingene datteren din sier du har gjort, faktisk har skjedd med meg. Noe så umenneskelig å slemt som å finne på slike ting. Lykke til < 3

[AnonymBruker]

Oppdatering!

Fikk telefon fra politiet i dag; saken er henlagt mot bevisets stilling!

Klarer ikke helt å slippe jubelen løs før jeg har sakspapirene i hånda. Ett år er gått siden jeg ble anmeldt. Ett år i helvete! Ikke bare for meg, men hele min familie.

Selv om saken er henlagt, så betyr ikke det at alt er bra. Jeg har fått mye av livet fullstendig ødelagt. Den psykiske påkjenningen har vært enorm. Det kommer til å ta lang tid før jeg lærer å stole på noen igjen.

Vil benytte anledningen til å advare folk mot barnevernet og mot såkalte objektive sakkyndige. Trodde skremselshistoriene kun var fra fornærmede foreldre. Nå har jeg selv kjent på kroppen hvor mye slike maktpersoner kan vri på ting og ødelegge familier!

Akuratt det tror jeg de fleste av de fornærmede foreldrene også tenkte, før de fikk oppleve det selv..

[AnonymBruker]

Gir egentlig f! i dere som mener jeg er en dårlig mor osv. Håper likevel karma treffer dere hardt!

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som datteren din kunne hatt godt av en tvangsinnleggelse. Jenta er åpenbart ikke frisk i hodet i det hele tatt, og når hun kan komme med slike påstander mot sin egen mor, tenk på hva hun kan finne på å gjøre mot andre i fremtiden ( f.eks eks-kjærester og lignende ).