Datteren min lyver!

[katt1]

Men de må da skaffe datteren din hjelp?

Kan ikke bare la det suse...

[Piper]

Da bør noen informere bv om at det er deres jobb å sørge for å skaffe jenten hjelp, og nekter de å gjøre det så gjør de heller ikke jobben sin. Og den enkleste måten å gjøre det på, er å fortelle jenten at hun skal bevise at du tar feil, for det virker som jenten er ute etter å ta deg. Og da kan dere bruke deg som et middel, for å skaffe henne den hjelpen hun behøver.

jeg hadde gått videre med saken, om bv ikke gjør noe mer med det. De har rett at de ikke kan tvinge henne, men de skal gjøre alt i sin makt for å prøve å få det til. Og da bruker man alle de midlene man kan, for å få det til.

[AnonymBruker]

Men er BV kun inne i forhold til henne eller er det involvering i resten av barna?

Barn lyver seg ikke inn i problemer, de lyver deg ut av dem! Her er det noe som ikke stemmer! Enten så er det noen som har manipulert henne til å si disse tingene, eller så har det skjedd noe.. Det trenger ikke å være dere som har gjort noe, men noe må ha skjedd tenker jeg!

Om hun bare lyver om dette, så er det tydelig at hun trenger oppmerksomhet!

Men, som mange andre over her skriver så vil politiet og barnevernsansatte avsløre det om hun lyver! De er trente og veldig gode på slike avhør! Håper for deres skyld at det kommer frem hva det er så datteren deres får hjelp.

[Gjest TS]

Selv om datteren min tydligvis trenger psykiatrisk hjelp, så er det likevel et, mildt sagt, et helvete å bli beskyldt for å misbruke henne! Jeg har alltid hatt lyst å jobbe med barn og unge. Og planen var å bli besøkshjem/fosterhjem når mine minste barn begynner på videregående. Jeg elsker barn og kunne aldri klart å gjort de noe galt. Det er vel derfor min datter vet hva hun skal si for å virkelig ødelegge livet mitt. Et annet problem er jo faren hennes. Han har alltid lovet at en dag skal han ødelegge meg fullstendig. Ser ut som om han lykkes nå....

[AnonymBruker]

Selv om datteren min tydligvis trenger psykiatrisk hjelp, så er det likevel et, mildt sagt, et helvete å bli beskyldt for å misbruke henne! Jeg har alltid hatt lyst å jobbe med barn og unge. Og planen var å bli besøkshjem/fosterhjem når mine minste barn begynner på videregående. Jeg elsker barn og kunne aldri klart å gjort de noe galt. Det er vel derfor min datter vet hva hun skal si for å virkelig ødelegge livet mitt. Et annet problem er jo faren hennes. Han har alltid lovet at en dag skal han ødelegge meg fullstendig. Ser ut som om han lykkes nå....

Er anonym nå så jeg kan fortelle to lignende historier:

En far ble først beskyldt av sin tenåringsdatter og barnets mor for seksuelle overgrep mot barnet. Dette førte selvsagt til skilsmisse og ingen samvær. Tenåringsdattera innrømmet til slutt i politi avhør at det var oppdiktet for mora hadde lovet henne penger for å si dette. Da hadde sjølsagt far mistet interesse av både samvær og barnets mor.

En mann ble beskyldt for å ha utført seksuelle overgrep for et barn han var besøkshjem for. Han valgte å anmelde seg selv til politiet slik at han kunne bli renvasket. Her var det et narkovrak av en mor som ikke likte at barnet var tatt fra henne og skulle hevne seg på den som hadde tatt seg av det for henne siden han mente - berettiget - at hun var uegnet som mor.

Det er mange her som skriver at barn ikke dikter opp slikt. Det er bare tull vet dere, barn kan dessverre dikte i vei, spesielt når en voksen eller mer erfaren visker dem i øre hva de skal si. Manipulering fra ene forelderen er dessverre vanligere enn man tror. Og fedre kan også være jævler.

Trådstarter: søk hjelp overalt der den er å finne. Snakk med barnevernet i din egen kommune, f.eks. om nøyaktig hva slags psykolog hjelp dattera kan ha krav på og ja man kan tvinge under noen omstendigheter. Jeg vil påstå at et barn som er påstått utsatt for seksuelle overgrep bør påtvinges hjelp så det kan komme på rett kjøl i gjen. Merkelig at ikke barnevernet ser dette.

[AnonymBruker]

Jeg ble redd når jeg leste tittelen. jeg trodde min mor hadde skrevet om meg.

Sikker på at datteren din ikke har opplevd ting på en annen måte enn deg?

jeg har vært inn i det samme selv. Da det oppsto en krise i hjemmet da jeg var 17år kom jeg meg endelig unna min mor. I starten bodde jeg hos henne for å se om hun hadde forandret seg, noe hun ikke hadde. Så jeg fortalte at jeg ikke ville ha kontakt med henne.

Etter fortalte jeg min far, og mine tanter om hvordan jeg har opplevd ting. Det hele ble ett helvette, så jeg bestemte meg for å komme med en løgn. Jeg fortalte at jeg testet tilliten dems med en løgn om at min mor har slått meg flere ganger under oppveksten og at hun har brukt store deler av min liv på å skjelle meg ut, kritisere meg og gjøre forskjell på meg om min søster.

Jeg tenkte det var bedre at de hatet meg enn at de hatet henne (min mor) da hadde de i hvert fall hverandre så får jeg gå min egen vei.

Siden min mor ikke klarte å ta ansvar for noe hun hadde gjort, tok jeg ansvar for det..

Det har endt med at hele familien tror jeg er syk i hodet, men min mor er i hvert fall lykkelig igjen.

Jeg tviler på at en femten år gammel jente gjør sååå mye for å få viljen sin, jeg tror mer på at det er forskjellig syn på en hendelse..

[AnonymBruker]

Kanskje du gjør mer drama ut av saken også ts, det finnes folk som gjør alt for å bli sett på som ett offer.

[Hanselot]

Ser her at kg representerer ett gjennomsnitt av befolkningen, det finnes faktisk en del usympatiske, korttenkte, umodne "voksne" nisser her inne også...

Trist lesing, både saken til ts, og ett par av kommentarene her inne. Barn kan lyve om de enkleste ting, hvorfor ikke også om ting som er litt mer avanserte som de ikke aner konsekvensene av?

[AnonymBruker]

Noen voksne er også manipulerende og klarer ikke stå til ansvar for det de har gjort. Dermed later barnet som det angrer på hva det har sagt, og den "voksne" slipper unna.

I det emnet tror jeg faktisk på jenta på femten. Jeg stoler ikke på moren i innlegget her.

Min mor tenker kun på seg selv, er manipulerende og gjør alt for at overflaten skal se bra ut.

Enten vil hun ikke ta ansvar, eller så ser hun ikke det samme som jeg ser.

Slik tenker jeg om det innlegget her. Moren ser ikke det datteren gjør. Kanskje hun ikke vil se det?

[Gjest chickpea]

Noen voksne er også manipulerende og klarer ikke stå til ansvar for det de har gjort. Dermed later barnet som det angrer på hva det har sagt, og den "voksne" slipper unna.

I det emnet tror jeg faktisk på jenta på femten. Jeg stoler ikke på moren i innlegget her.

Min mor tenker kun på seg selv, er manipulerende og gjør alt for at overflaten skal se bra ut.

Enten vil hun ikke ta ansvar, eller så ser hun ikke det samme som jeg ser.

Slik tenker jeg om det innlegget her. Moren ser ikke det datteren gjør. Kanskje hun ikke vil se det?

Har det falt deg inn at det er godt mulig din mor hadde disse karaktertrekkene på plass allerede som 15-åring? Det er nok som regel ikke de "snille og greie" 15-åringene som blir utspekulerte og manipulative voksne..

[OhNo!]

Uff, det må være trist for deg som mor! Desverre har jeg ingenting som kan hjelpe deg, bortsett fra å si at det skal nok løse seg til slutt!

[AnonymBruker]

kjempe trist for deg dette her!! har du de andre barna sammen med hennes far eller med din nye mann???? Jeg forstår gått at du blir sint når jenta fra bv ikke vil gi hun den tilstrekkelige hjelpen hun trenger ang psykolog ell.l. For om det under noen tvil skulle ha vært sanne noen av beskyldningen så burde hun jo snaket med noen, og du beviser jo mye om din uskyld ved å trygle bv om tilstrekkelig hjelp! Bare tenkte at om det er forskjellig far inni bildet, så kan det være nok til å finne på tull fra hennes side? lenge siden du var sammen hennes far, og hva er deres forhold?? Virker som den ikke er på topp:: Kan det være hun er sur på deg, og føler det er kunn faren som forstår henne??Kanskje du på noen måte har vist ad du er sur på faren hennes, sagt noe stygt ell.l? Forsvarer ikke henne, men tydelig at hun ikke forstår konsekvensene av hva hun har stelt i stand.. Utrolig hva noen mennesker gjør for å bli "sett" eller være litt i sentrum!!! Det viktigste for deg er å fortsette å kjempe for at hun skal få tilrettelagt hjelp, og sørg for å ha en god advokat til deg! Kan i værste tilfelle gå utover de andre barna! Men helt ærlig, hadde det ligget noe i det så ville dere ikke feiret jul sammen og hun gitt deg en klem??!! Nei, hun stakkars datteren din vet nok ikke hva slags helvete hun har stelt i stand!!

Ønsker deg all lykke på din vei, og håper du finner en løsning på problemene deres!!

[AnonymBruker]

Jeg serverte noen skikkelig stygge løgner om et familiemedlem da jeg var 13, så det er fullt mulig. Man skulle ikke tro at barn har så manipulerende og utspekulert hjerne, men jo.

[Gjest BabyBlue]

Jeg var også ravende sinnssyk og HATET foreldrene mine under perioden jeg var deprimert, så etter hva jeg har skjønt trenger datteren din profesjonell hjelp og en god og lang samtale for at du skal kunne skjønne deg på henne. Når sitt eget barn oppfører seg slik må det være noe i nærmiljøet som har tært på henne psykisk. Et skrik om hjelp, kort sagt. Kanskje det har skjedd henne noe vondt som du ikke har fått vite om, også reagerer hun med å gjøre livet ditt jævlig?

Det er ingen som er født utspekulerte og slemme, så det må ha vært noe som har ført henne til de... tiltakene.

Lykke til =)

[Gjesten]

Jeg VET at jeg ALDRI har rørt datteren min på en upassende måte. Jeg har gitt henne alt hun har ønsket seg. Blant annet det største soverommet i huset, hest på fòr (varte i to uker så gikk ho lei) og mange andre småting. Hva kan få ei så ung jente til å si slike onde ting i det håp om å ødelegge livet mitt?

Du tror ikke dette er noe av problemet da? Høres ut som om hun er vant til å få viljen sin. Kanskje det "klikket" litt for henne da hun hørte deg si nei for første gang?

Dette er en grusom situasjon, men du må bare fortsette å tro at du skal få bevist at du er uskyldig. Jeg har i alle fall tro på det, med barnevern og politi involvert kommer de nok til bunns i saken. Og som mange andre har sagt: De er klar over at barn lyver, og har hatt mange slike tilfeller før.

[AnonymBruker]

Dette er jo helt jævlig. Selv opplevde jeg en konflikt for et par år siden der min datter ropte: IKKE SLÅ MEG!

Og det ble så forferdelig for meg OG faren at vi faktisk fortalte henne at om hun holder på sånn, så går vi selv til barnevernet for å få hjelp.

[Gjest TS]

Kanskje du gjør mer drama ut av saken også ts, det finnes folk som gjør alt for å bli sett på som ett offer.

Noen voksne er også manipulerende og klarer ikke stå til ansvar for det de har gjort. Dermed later barnet som det angrer på hva det har sagt, og den "voksne" slipper unna.

I det emnet tror jeg faktisk på jenta på femten. Jeg stoler ikke på moren i innlegget her.

Min mor tenker kun på seg selv, er manipulerende og gjør alt for at overflaten skal se bra ut.

Enten vil hun ikke ta ansvar, eller så ser hun ikke det samme som jeg ser.

Slik tenker jeg om det innlegget her. Moren ser ikke det datteren gjør. Kanskje hun ikke vil se det?

Jeg blir helt lamslått her! Dere gjør ikke tingene bedre for meg. Tror dere virkelig at jeg har misbrukt min egen datter? Og så skrive sympati innlegg her? Jeg er helt ute av meg! Jeg har stått på for at datteren min skal få hjelp. Da hun kuttet seg opp for fire år siden var det jeg som prøvde å få hjelp til henne. Faren mente det var en fase og sa ingenting! Faren overøser henne med gaver, men stiller aldri opp ellers. Jeg har hele tiden hatt ansvar for henne, men da hun ble tenåring ville hun heller bo hos sin far for der har hun ingen grenser. Ingen innetid, penger når hun ber om det osv. Hun har virkelig behov for oppmerksomhet fra menn og kler seg utfordrende. Jeg har nå ingenting jeg skulle sagt siden hun bor hos sin far. At ikke barnevernet der ser hva som skjer fatter jeg ikke!

Til dere som mener jeg har misbrukt datteren min kan dra en viss plass! Jeg trenger ikke det pisspreiket nå! Far til jentungen mishandlet meg psykisk og fysisk. Han er manipulerende og veltalende. Han er beste kompisen og arbeidskameraten. Perfekt utenpå, men fy f.. for en dritt på hjemmebane. Ingen som da kan ha litt forståelse for at jeg sliter med ei jente på snart femten som maipulerer for å straffe meg fordi jeg har vært en streng mor? Med streng mener jeg at jeg har nektet ho å være ute etter visse klokkelslett, jeg vil treffe vennene hennes, jeg vil vite hvor hun skal osv osv. Det begynte med at ho beskylte meg for å slå henne og har eskalert til at jeg har misbrukt henne. Hun har selv sagt til meg at hun gjør dette kun for å ødelegge livet mitt og for at hun skal slippe å opp til meg igjen.

En gang til, til dere som vil rakke meg ned. La vær! Jeg har det fryktelig tungt akkurat nå, og takler ikke mer negative ting!

[smalls]

Du tror ikke dette er noe av problemet da? Høres ut som om hun er vant til å få viljen sin. Kanskje det "klikket" litt for henne da hun hørte deg si nei for første gang?

Dette er en grusom situasjon, men du må bare fortsette å tro at du skal få bevist at du er uskyldig. Jeg har i alle fall tro på det, med barnevern og politi involvert kommer de nok til bunns i saken. Og som mange andre har sagt: De er klar over at barn lyver, og har hatt mange slike tilfeller før.

Signerer dette

[Gjest TS]

Signerer dette

Jeg håper også det stemmer. Jeg har jo tillit til at politiet som skal etterforske dette har gjort det før. Barnevernsansatte som har med datteren min er ganske fersk i "gamet" for å si det sånn. Jeg har funnet en dyktig advokat og jeg har stor tro på at han guider meg gjennom dette. Men jeg har fått en solid psykisk knekk av dette

[Gjest Blondie65]

Jeg håper også det stemmer. Jeg har jo tillit til at politiet som skal etterforske dette har gjort det før. Barnevernsansatte som har med datteren min er ganske fersk i "gamet" for å si det sånn. Jeg har funnet en dyktig advokat og jeg har stor tro på at han guider meg gjennom dette. Men jeg har fått en solid psykisk knekk av dette

Jeg kjenner et annet tilfelle av en manipulerende bostedsforelder som brukte list og lempe for å overta hovedomsorgen. Riktignok har ikke vedkommende fått barnet til å komme med slike beskyldninger som dette.

Det er jo forsåvidt ganske klassisk også, barnet sliter med et eller annet (ref. kutting) og trenger omsorg, nærhet, grenser og å bli sett. Den forelderen som gir dette blir hundset og beskyldt for alt mulig, den andre forelderen sår splid. Da får en dessverre en slik situasjon som dette.

Hev deg over de ekle kommentarene her - det er mange som lever i villfarelsen om at barn ikke kan lyve eller dikte opp overgrep. Det er utrolig synd for de som faktisk blir utsatt for overgrep for disse ødelegger for dem.

Det er godt å høre at du har en god advokat. Har du også en psykolog du kan gå til slik at du kan få bearbeidet disse vonde følelsene - både at din datter svikter deg slik og at du egentlig fortsatt skal være glad i henne? Familievernkontoret kan skaffe deg psykolog raskt.

Jeg tenker på deg!