Mitt nye liv

[Gjest Kathrine25]

En effektiv dag

I løpet av de siste dagene har det ikke skjedd så mye her hos oss..Vi har vært på flere trilleturer,og bare koset oss <3 Noe besøk har vi selvfølgelig hatt, det er mange bekjente: både av venner og familien som ikke har truffet lillejenta enda! Synes det er kjempesnilt at de fleste venter med å besøke oss til vi har fått litt rutiner på ting, det tar jo litt tid å bli kjent med den lille:) I dag har jeg vært ganske effektiv innimellom amming, våken og sovende baby Leiligheten har blitt vasket, har vasket et god del klær og har bakt litt som jeg kan ha i fryseren hvis det kommer uventet besøk...Greit å ha litt kaffebrød å by på, så i dag har jeg bakt boller,kanelboller og wienerbrød:)

Tenkte å skrive mer, men nå våknet Emma...Så det er nok ei lita tulle som vil ha melken sin:)

-Kathrine

[Gjest Kathrine25]

Finner meg ikke i å bli tilsnakket slik!

Heihei! Noen få timer i dag har svigerinnen min passet Emma , slik at jeg skulle få noen timer fri. Må si at det var litt godt å ha litt tid helt alene, selv om jeg savner lillejenta mi:) Var en tur til frisøren og hudpleier, herlig å prioritere seg selv for noen få timer. Stakk innom en klesbutikk på vei tilbake, for vi er skal feire bursdagen til broren min i morgen...Så en kjole tidligere i uka som passet perfekt til Emma, så jeg måtte bare kjøpe den:)

Inne på butikken traff jeg selvfølgelig det mennesket jeg ikke ville møte enda...Nemlig den nye forloveden til min eks...Hun la merke til meg med en gang, og gikk bort til meg og sa noe som jeg ikke vil gjengi her... Deretter forsvant hun raskt ute av butikken...Det er tydelig at hun føler seg svært usikker, hvis ikke har hun ikke sagt det hun sa....Min eks forlot jo meg da jeg var gravid og hun er livredd for at det samme skal skje henne...En del av meg håper nesten det, for da får hun oppleve den smerten hun har påført meg og hele familier....Fortalte dette til svigerinnen min, og hun skjønte ikke hvordan et menneske kan si noe slik..Ikke gjør jeg heller...Uansett, så skal jeg ringe min eks i løpet av dagen og fortelle hva som skjedde på butikken i dag...Jeg finner meg ikke i å bli behandlet og tilsnakket på en slik måte, er glad for at jeg iallefall ikke hadde med meg Emma...

Nå står lunsj på programmet her, svigerinnen min har vært så snill å laget noe spennende:)

-Kathrine

[MsLeela]

Herregud, turte hun å snakke med deg i det hele tatt???

Kan ikke helt forestille meg HVA hun kunne ha sagt, men var det kanskje noe i den duren at du skulle holde deg unna dem og ikke komme nær din ex?

Uansett, det kan ikke være lett å være henne heller. Og jeg kan ikke forestille meg å måtte leve med denne usikkerheten som hun kommer til å gjøre resten av livet sitt med han. Men det har hun virkelig FORTJENT!

Tror også du gjør det riktig med å ringe til han og be han om å sette henne litt på plass.

(var i en liknende situasjon (ikke heeelt lik selvfølgelig), der ny dame oppførte seg urettmessig i min rettning. Snakket med exen min og gjorde han klar over det. Det funket bra for min del ihvertfall).

[Gjest Kathrine25]

Hun turte tydeligvis å snakke til meg ja, hun vile vell få frem hva hun mente om ting...Hun nevnte blandt annet at jeg skulle holde meg unna de ja....Og hun så også noe om Emma som fikk meg til å reagere(selv om dama aldri har møtt henne)Det skal egentlig ikke finnes slike mennesker som sier noe sånt om et lite barn og hun skal selv bli mamma?? Det er jo faktisk ungen til sin forlovede hun snakket om.Hun har også lagt på seg en del, så selvbildet er sikkert ikke helt på topp..Derfor prøver hun å kritisere andre? Ja, hun var til og med så frekk at hun sa høyt(i butikken) "at du må holde deg langt unna mannen min+++" og folk i butikken gav meg stygge blikk som om jeg var "heksa" som var ute etter gifte/samboende menn!! Huff, nei at det går ann!

Det går greit å skrive ned dette nå, da jeg har fått det litt på avstand...Ringte forresten til min eks i går, og sa at jeg måtte møte han...Han var utrolig skeptisk, men han kom allikevel hjem til oss(selv om han ikke fikk "lov") Fortalte han om opptrinnet på butikken, og han sa at han trodde mer på min versjon enn hennes...Må si at det føles litt godt å bli trodd, og han skulle ta det opp med henne at slik oppførsel er uakseptabelt....Jeg er glad for det....Emma lå i vuggen sin, og jeg gikk ut på kjøkkenet for å ordne noe..Da hørte jeg han snakke med henne, og jeg som er nysgjerrig måtte i døråpningen for å se...Trodde ikke mine egne øyne jeg, da jeg så han gråt...Mulig at han angrer? Han syntes at jeg hadde skapt et godt grunnlag for Emma. Kanskje han nå ser hva han går glipp av?? Ikke vet jeg, men kanskje det er et lite håp for at Emma skal bli kjent med pappaen sin allikevel??Tydelig at han nå har lært seg å sette ned foten, for han kom faktisk. Noe jeg egentlig ikke trodde. Mannen overrasket han.

Oi, dette ble kanskje litt langt, men mye tanker som måtte bare ut!

Nå i kveld skal vi på bursdag, det gleder vi oss til:)

-Kathrine

[Gjest yojo]

HUn er ikke sann hun dama der, uff, hun kan i minste ha såpass respekt at hun holder seg unna!

Hun har det nok ikke lett selv, men det fortjener hun. Skjønner ikke hvordan hun noen gang kan stole han, deres forhold kommer nok ikke til å vare lenge... Skal dette vare må hun hvertfall innse at Emma må være en del av deres liv. Å snakke "stygt" om Emma er jo helt utrolig, håper virkelig eksen din reagerte kraftig da. Ærlig talt, hun er tross alt en voksen dame.

Jeg personlig ville ALDRI hatt en mann som sviktet datteren sin, og aldri i livet om jeg ville turt å få barn med han!

Du er utrolig tøff Kathrine! Sier det igjen, Emma er utrolig heldig som har deg

Endret 4. februar 2011 av Myp

[Gjest D.O.A.]

Hei

Har lest her en liten stund, men ikke skrevet noe før nå.

Må først si du virker som en ufattelig sterk og flott person, jeg greier ikke skulle sette meg inn i din situasjon, men jeg tror neppe jeg hadde taklet det så sterkt som deg.

Den nye kjæresten til eksen din virker ufattelig usikker på seg selv, det er jo henne vel fortjent på alle måter. Bra du fikk sagt ifra og at han fikk litt tid med datteren sin, det kan jo hende at det var et sånt "dytt" han trengte for å ta steget til å ville bli kjent med henne (?)

[Gjest Kathrine25]

"Pappa på besøk" og tanker om ting

På fredag var vi på bursdag til broren min, og det var kjempekoslig:) Hyggelig å treffe en del av familien igjen:)Ellers gjorde vi ikke noe spesielt på lørdagen.I går, søndag, fikk vi besøk av pappaen til Emma.

Takk for fine ord Myp og D.O.A:)Jeg trodde virkelig ikke at jeg var sterkt nok til å takle situasjonen som oppstod, jeg ante virkelig ikke at jeg hadde slike krefter! Hehe , men det er nok sikkert noe som kalles morsinstinkt inn i bildet;) Uansett situasjon så vil jo vi mødre verne om barna våre:)

Den nye forlovede til min eks er usikker på seg selv og sikkert deres forhold siden hun oppfører seg slikt. Slik som ting er nå, ønsker jeg ikke overhode at det kvinnemennesket skal tilbringe tid med min datter.Hvis hun er i stand til å si slike ting om et barn, hva er hun i stand til å gjøre da?? Hun er sjalu over at han nå har tilbringet litt tid med datteren sin.Han vet at jeg er blitt enda mer skeptisk til hans forlovede og samboer, og noe sier meg at han også har blitt det...

Jeg tror faktisk ikke at han, min eks, ønsket å svikte Emma, men at hans nye forlovede har laget "spillereglene" her. Jeg vet ikke om det er sant, men mulig hun er litt manipulerende??Da vi var sammen så var han en helt annen person, han var selvsikker, hadde egne meninger og stod opp for seg selv hvis en situasjon krevde det. Dette gjorde han ikke i begynnelsen etter Emma ble født.Jeg tror nok absolutt at dette var "dyttet" han trengte for ta steget til å bli kjent med Emma! Han ringte i går , og spurte om han kunne komme innom. Det var greit for min del, og vi avtalte et tidspunkt. Da han kom sov Emma, så vi satte oss i stua for å snakke. Jeg så at det var noe som plaget han, ög jeg spurte han om hva det var han tenkte på.....

Han innrømmet at ting ikke var rosenrødt mellom han og nydama, og at hun var svært sjalu og kontrollerende. Etter at han var på besøk hos oss for noe dager siden, da jeg fortalte min versjon om "butikkdramaet", konfronterte han henne. Han ble veldig sinna, nærmest forbannet og gjorde det svært klart for henne at ingen skulle snakke slikt om datteren hans og hennes mamma!! Mulig pappafølelsene dukket opp i det øyeblikket han satt ved vogga til Emma å så på henne?? Det virker som om han har forstått at han har muligens blitt ført litt bak lyset av samboeren,så tiden vil vise hva som skjer..... Emma sov lengere enn vanlig, mulig hun "skjønte" at mammaen og pappaen hennes trengte tid til å prate? Hvem vet, men uansett så var det greit å få den tiden til å snakke ut litt om forskjellige ting.

Jeg gikk å hentet Emma da hun våknet, og hun lå i armene mine mens han snakket til henne.Etterhvert så la jeg henne i armene hans, og det utrolige var at Emma var rolig! Før hadde hun blitt hysterisk og ikke roet seg ned før jeg fikk henne i armene.Et rørende øyeblikk for oss begge to! Men tror nok at han har fått pappafølelsen, og at vil være mer tilstede og bli kjent med den lille datteren sin! Jeg er selvfølgelig glad for at han ønsker å få sterkere bånd til henne, men at det er litt vanskelig for meg ennå er ikke til å legge skjul på...Er det ikke noe som heter " tiden leger alle sår"?

-Kathrine

[einna]

Hei, har lest litt her, og tenkte det var på tide å si hei

Du virker utrolig tøff, og jeg er glad for at det virker som eksen din begynner å skjønne tegninga. At han har vært innom 2 ganger på kort tid og vist interesse for datteren er gode tegn. Det var nok lettere for ham å fokusere på- og bli manipulert av "nydamama" i begynnelsen av bruddet, når alt med deg var kaos, og han ikke kjente datteren deres.

Flott at du klarer å snakke skikkelig med ham. Jeg vet ikke om jeg hadde vært like moden i den situasjonen. Uansett er det nok det beste for baby, og i tillegg viser du ham at du er en mer storsinnet og modnere person enn "nydama". 2 fluer i et smekk

Lykke til videre =)

[Gjest Kathrine25]

TUSEN TAKK- og tankespinn

Siden jeg opprettet tråden og denne dagboken har jeg fått mange tilbakemeldinger og fine ord,og det setter jeg stor pris på Det har absolutt hjulpet å få innspill i en svært vanskelig tid av livet mitt! Det er alltid hyggelig at nye og gamle lesere skriver en hilsen i dagboken min:D

Jeg synes det er viktig at datteren min blir kjent med faren sin,og alt tyder på at han nå har ønsker om å bli kjent med henne:)Det er positivt, men jeg er ganske så skeptisk til hun "nydamama"( som Einna kalte henne) Jeg liker overhode ikke tanken på at hun skal tilbringe tid med Emma, og det er min eks fullstendig klar over...Som jeg nevnte i et tidligere innlegg, så tror jeg også han har begynt å blitt skeptisk til forloveden...Han ringte i dag,og fortalte bla at det hadde blitt det bråk hjemme etter at han kom hjem fra oss på søndag...

Jeg har sagt til min eks at han kan komme på besøk til oss av og til, men da uten hans forlovede..Han aksepterte det,og takket meg for at jeg var så medgjørlig og lot han treffe datteren! Som han selv innrømmet i telefonen:" Du kunne godt ha nektet meg å ha noe med henne å gjøre, men jeg er evig takknemlig for at jeg får lov til å treffe henne. Jeg fortjener ikke at du er så snill mot meg, med tanke på all sorg og smerte jeg har påført deg" Han er heldig, jeg kunne ha nektet han kontakt og jeg kunne ha gjort livet hans surt..Men jeg gjorde det ikke...Ofte har jeg spurt meg selv "Hvorfor ikke?" Det nærmeste jeg kommer et svar er at jeg ønsker at Emma skal få kjenne pappaen sin, selv om han har påført meg smerte og sorg...Hva gjør man ikke for datteren sin? Jeg har svelget noen kameler for hennes skyld, og jeg vet hun vil en dag sette pris på det.(Håper jeg iallefall)

Igjen, takk for alle fine tilbakemeldinger og gode ord:) Setter stor pris på det:)

Stor klem fra Emma og

-Kathrine

[Gjest Kathrine25]

Emma 1 mnd - "Jeg savner dere"

Det er utrolig hvor fort tiden går:) Emma er nå en mnd gammel,og hun har blitt så flink til å løfte hodet:) Hun kan også si "ooh" og "aah".Det kommer til å bli gøy å følge med på utviklingen hennes fremover:)

Vi har gjort mye forskjellig de siste dagene: vi har vært på barselgruppe, vi har fått besøk av min tante og onkel, besøk av barnefaren osv.Det var kjempehyggelig å treffe min tante og onkel igjen, det er lenge siden jeg sist møtte dem:)Jeg er på trilletur med Emma hver dag, det er godt å komme seg ut av leiligheten. Vi bor litt i utkanten av sentrum, så det er mange fine turmuligheter;)

Barnefaren var som sagt på besøk igjen,og Emma blir tryggere og tryggere på han. Før var hun svært urolig,men det virker som hun trives i nærheten av pappaen sin nå. Det er godt å se at de begge knytter bånd til hverandre;) Han var også med på trilletur den dagen....Det var faktisk ganske hyggelig med selskap, da jeg oftest går alene.

Barnefaren har blitt mer åpen om ting nå, og jeg synes han blir mer og mer "lik" den personen som jeg en gang kjente og likte. Som jeg før har nevnt, så tror jeg nok at denne forloveden hans har prøvd å sette meg/oss i et dårlig lys. Det virker som om han avslører dette "spillet" ,eller hva vi skal kalle det , hun driver med. Han nevnte her om dagen at han savnet oss da han ikke var med oss.Mulig det har gått opp for han hva han har gått glipp av?

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det han sa. Slik som situasjonen er nå, så virker det som om forholdet til hans forlovede holder på å rakne/slå sprekker, og det at han sa :" Jeg savner dere når jeg ikke er hos dere".....Han har tidligere innrømmet at forholdet deres ikke er helt rosenrødt...

Hvordan ville dere ha tolket dette utsagnet?? At han bare savner oss(hovedsakelig Emma), at han sier det for å være høflig(for å bygge opp en hyggelig tone med tanke på at han ønsker samvær), eller at han faktisk savner oss og ønsker noe mer??

Jeg håper noen av dere som leser, kan komme med synspunkter her...Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg, eller hva jeg skal tro om dette utsagnet.

- Kathrine

[Gjest yojo]

Det hørtes jo ut som om han savner deg og nå dere... Kanksje han har innsett at gresset ikke var grønnere på den andre siden??

Hva tenker du? Ville du tatt han tilbake om det var det han ønsket?

Det er i allefall godt for deg at han ønsker å tilbringe tid med datteren sin Gjør vondt i mammahjertet om pappa svikter!

Hva føler du når dere er sammen?

[Britt Banditt]

Har fulgt med her, og har tidligere tenkt at da han falt for sin nye forlovede så var han lei av "det samme gamle" med deg (noe som faktisk bare er hverdagen), og hun var ny og spennende. Så gikk dere fra hverandre, og han tenkte at ting kom til å bli mye bedre med den nye. Litt tid går og han innser at hverdagen kommer også med henne, og gresset var visst ikke grønnere allikevel. Nå tror jeg han savner det han hadde med deg.

Spørsmålet er da, hvis han kommer krypende tilbake (noe det virker som han har begynt med nå, siden han går i mot sin nye forlovede og møter deg, sier han savner dere osv.), vil du ha han tilbake? Han er jo far til barnet ditt, men allikevel far til et annet ufødt barn, som også er barnet til ei han bedro deg med. Du må jo vurdere om du kunne klart å tilgi han, og om du kan noen gang prøve å stole på han igjen.

Jeg tror jeg skrev tidligere her at jeg ikke trodde forholdet mellom dem kom til å vare spesielt lenge, og det virker jo som om han er nære ved å gå fra henne nå.

[MsLeela]

Gratulerer så mye med 1månedsdagen! Dagene flyr jo!

Ja, jeg synes også det høres ut som han begynner å innse at gresset var ikke grønnere på den andre siden likevel.

Og for å være helt ærlig jeg er ikke overasket at det skjer. Som sagt, statistikken var ikke akkurat på deres side. Og det er riktig det Linelia sier, hun var ny og spennende, men så kom hverdagen over dem også. Og den er vist like grå og kjedelig uansett hvem man er sammen med. I tillegg fikk han en sjalu og bitter kvinne ved siden av seg, istedet for deg som virker en god del mer moden, rolig og fantastisk person!

Men ja, kan du virkelig tilgi han? Og det som er kanskje enda viktigere, kommer du noen gang til å klare å stole på han?!

På den måte du skriver, høres det forresten ut som du har fortsatt følelser for han (noe som ville ikke vært så rart!). Men du må prøve å se på situasjonen fra en så objektiv side som mulig, hvis du virkelig skal vurdere å ha han tilbake!

Og hva da med den nye dama? Og det ufødte barnet? Jeg tviler på at hun kommer til å være like hyggelig og støttene mot han som det du har vært... Hmmmm, han har virkelig satt seg i en felle der...

[Gjest Kathrine25]

Følelseskaos

I de siste dagene har jeg gått gjennom et vidt spekter av følelser...Jeg har lest gjennom de siste svarene er inne mange ganger, og det er nok slik dere sier..At han har begynt å innse at "gresset ikke er grønnere på den andre siden". Det er absolutt ikke enkelt å være meg akkurat nå..

Situasjonen er så sammensatt og utfordrende. Jeg er selvfølgelig glad for at han ønsker å tilbringe tid med datteren vår og slikt, men jeg sliter litt med tanke på mine følelser...Som du sier MsLeela, så har jeg fremdeles følelser for han..Jeg har prøvd å benekte det, men følelser kan man ikke benekte så alt for lenge. Å oppleve et slikt svik er ikke noe man glemmer, og jeg er fremdeles både sint og skuffet over det han gjorde mot meg...Som jeg nevnte tidligere i et innlegg ,så vil man bruke tid for å komme seg over et slikt svik , hvis man noen ganger vil klare det?

Vi var jo sammen i mange år, vi var jo forlovet og skulle gifte oss i år...Jeg vet ikke se atjeg kan tilgi han for øyeblikket, og hvis jeg gjør det....så vil det bli vanskelig å stole på han igjen...Han har jo vært uærlig og han gikk bak ryggen min over en lengere tidsperiode...Jeg har ikke bare meg selv å tenke på lenger, mine valg påvirker Emma også...Emma er min prioritering nr 1, og som mamma er det viktig at hun får så stabile omgivelser som mulig!

Hvis jeg skulle ha tatt han tilbake, så kan jeg ikke se at jeg ville ha klart å stole på han 100%, og det er ikke rettferdig ovenfor noen av oss å befinne oss i en slik situasjon..Hvis man går rundt og er mistenksom og føler seg utrygg på partneren.For meg noe av det viktigste i et forhold er tillit og ærlighet, samtidig er dette noe av det vanskeligste å bygge opp igjen etter at det har blitt revet ned. Og hvis det noen gang skulle bli oss to igjen, så er det en annen dame og et annet barn inn i bildet...Det er vanskelig å være objektiv i en slik situasjon...Er jeg svak - for å innrømme at jeg har følelser for han enda og for at jeg faktisk savner han litt ? Eller kan folk faktisk ha en liten forståelse for at jeg føler slik?

Jeg har nettopp ringt han, og avtalt at vi skal møtes i kveld..Jeg trenger å få avklart hva han faktisk tenker og føler om oss...I kveld blir avgjørende for hva som vil skje videre..Jeg har fremdeles følelser for han, og det virker som om han vil ha oss tilbake, men så er det dette ufattelige sviket-kan man glemme og gjennoppbygge tilliten? Jeg vet ikke...

-Kathrine

[Gjest D.O.A.]

Det er vanskelig uansett hvordan det går, både å bli helt ferdig med følelser og eventuelt skulle prøve å stole på han igjen. Det eneste som kanskje hjelper på begge deler er å prate, å tenke og å ta tiden til hjelp?

Lykke til idag Kathrine

[victory2]

Det er vel ikke veldig rart at du fortsatt har følelser for han. Man kan jo ikke bare slå av følelsene for en annen selvom han har bedratt deg på en ufattelig "slem" måte.

Du må kjenne på de følelsene og se hva du klarerå jobbe deg gjennom. Tilliten har jo blitt borte men den kan selvfølgelig komme tilbake hvis dere jobber sammen om det.

Skjønner godt at du går gjennom en vanskelig tid nå , og har noen tøffe valg foran deg. Tenk deg nøye om før du tar valgene dine og våg og stole på din egen magefølelse. Gjør det du føler er riktig for deg og Emma og ikke forhast deg i noe

Masse lykke til og nyt tiden din med Emma

[MsLeela]

Å nei, det er absolutt ikke rart at du fortsatt har følelser for han, uansett hvor dritsekk han har vært. Jeg stiller heller et lite spørsmålstegn ved hans følelser. Siden han klarte å ha et så lagvarig forhold til en annen dame, så kan ikke han ha vært så gripende opptatt av deg (men mulig jeg tar feil!!!). På en annen side, etter alt det som har skjedd kan det jo hende at han fikk følelsene tilbake, særlig etter at datteren deres kom til verden.

Uff, jeg føler virkelig med deg akkurat nå. Det hadde nesten vært lettere hvis han hadde vært klar på at det er den nye familien sin han vil ha. Da hadde sluppet å gå gjennom denne kavalkade av følelser... Men livet er ikke alltid like forutsigbart. Tror ikke jeg skriver noe mer nå, men venter heller til dere har fått snakket ordentlig sammen og fått forhåpentligvis noen brikker på plass.

Jeg synes forøvrig det er utrolig hvor godt dere klarer å omgås hverandre etter det som har skjedd! All ære for deg, tror jeg!

[Gjest yojo]

Hvordan gikk det?

[Gjest Kathrine25]

Ønsker oss tilbake

Etter å ha møtt han på onsdagskvelden, har jeg fått svar på mye av det jeg lurte på, men allikevel er jeg i tvil på hva jeg skal gjøre...

Han fortalte at han levde et dobbeltliv,hvor han elsket to kvinner samtidig...Jeg personlig kan ikke helt skjønne hvordan det går ann, men det er ikke noe jeg vil blåse opp her. Det aller beste i denne situasjonen hadde vært om han hadde vært klar på at han ville satse på sin nye familie, for da hadde alt vært så mye enklere, akkurat som du sier MsLeela. Men slik er da ikke...Det er nesten tre mnd siden jeg oppdaget hans utroskap(og forlot han) og det har vært en vanskelig tid...Men for min datters skyld har jeg tatt meg sammen og latt han møte henne. Han fortalte at han fremdeles elsker meg, og at han angrer dypt på det han har gjort. Men er det en ting jeg lurer på ,så er det dette: Hvordan kan en mann gå fra å si at han skal starte et nytt liv med en ny dame ( som han elsker)og dermed forlove seg, for så å komme tilbake til meg å si at han ønsker meg tilbake osv?? Snakk om å endre mening i løpet av knappe to mnd!

Eksen nevner også at han holder på å avvikle forholdet til hans nye forlovede, da det viser seg at hun er ekstremt sjalu,kontrollerende osv. Tiliten til han er jo helt borte, og jeg vet ikke hva jeg kan klare å gå gjennom for å evt gjenoppbygge den og evt et forhold. ÅÅ, det hadde vært så mye enklere hvis jeg ikke hadde disse følelsene for han enda...Da hadde valget vært enkelt- da ville vi ha fortsatt våre liv på hver vår kant. Jeg er ikke klar for å ta et valg enda, jeg trenger tid på å fordøye og tenke over ting som ble sagt...For det valget jeg må ta, må jeg være 100% sikker på. Som jeg har sagt før, så vil valgene jeg tar også påvirke andre(Emma)

Fornuften min sier at jeg burde fortelle han at et forhold mellom oss ikke er aktuelt, men hjertet mitt sier noe annet...At det finnes en liten mulighet for at det kan skje noe....Hvem skal jeg høre på, fornuften eller hjertet?

Jeg må ta tiden til hjelp og tenke på hva jeg skal gjøre...

-Kathrine

[Gjest Heloise]

For en vanskelig situasjon. Nå som du har kommet så langt i prosessen med å komme over neket, så vil han nå tilbake... Jeg føler med deg i dette også, kan nesten kjenne hvor vanskelig det må være for deg når jeg leser dette.

Men jeg må bare kommentere på det å elske 2 personer. Det går helt fint an, for jeg har gjort det selv. Valget var ikke enkelt, da begge to var helt fantastiske og gode på hver sin måte og på noen måter var de like også. Men de var tidligere kamerater (nå omtrent erkefiender, ikke pga. meg!) så det var alt av en, og ingenting av en annen... Et grusomt valg. Men er kjempefornøyd med det valget jeg tok.

Håper du gjør det som føles riktig for deg, uansett så er dere to, deg og Emma