Tør du å gi blod?

[Amazed]

Jeg synes faktisk der er interessant å se på teknikkene de bruker når de tar blodprøve . Jeg registrerte meg som blodgiver, men hadde for lav blodprosent (11,5 og det kreves minst 12,5). Jeg hadde veldig lyst til å bli blodgiver, så jeg kom tilbake for å sjekke om det hadde økt ca. 1 mnd etter, men det var fremdeles for lavt. Damen trodde også jeg ikke veide nok, selv om jeg sa jeg veide 53 kilo.

Nå har jeg lagt på meg til 57 kg, tar jerntabletter daglig, c-vitaminer, prøver å spise nok grønnsaker,frukt, grovt brød og involler for å få økt hemoblobinnivå. Kanskje jeg bør sjekke meg en gang til? Syned det er en fint ting å gi blod.

[Mary Poppins]

Er det noen her som er beinmargsdonor? Kan dere fortelle litt om hvordan de tester deg først og evt hva som skjer hvis man skal donere?

Jeg er blod giver - jeg har blod type 0 som betyr at de kan bruke det til alle pasienter (som har +), så jeg har faktisk blitt oppringt noen ganger og spurt om jeg kan komme og gi blod fordi det har skjedd en ulykke og de trenger mer. Jeg synes det er kjempefint å tenke på at jeg kan redde liv ved å gi blod! Er litt nervøs hver gang, men det er jo ikke noe særlig vondt og så lenge man drikker nok væske er det jo ikke noe problem. Men jeg pleier å ta det rolig (spesielt med hard trening og alkohol) et par dager etterpå, for jeg føler meg fort litt slapp..

Vi er prøvere nå - noen som vet når man skal slutte å gi blod når man planlegger å bli gravid?

For benmargsdonasjon tester de først vevstypen din utfra blodprøve hos blodbanken. Deretter skjer det ingenting før de evt trenger deg som donor. Da blir du lagt i full narkose under høstingen, hvor de henter benmarg fra hoftekammen med nål. Ergo, sålenge man er i narkose vil heller ikke det være vondt. Så ligger du en natt på sykehuset, og kan dra hjem dagen etter.

Jeg er også forøvrig bærer av kort for organdonasjon (fås på apotek). Det er vel strengt tatt ikke nok lovlig sett, men dersom pårørende skulle være usikre er hvertfall mitt ønske dokumentert og kan hjelpe dem med avgjørelsen. Men nå har jeg jo gjort det ganske tydelig ovenfor mine nærmeste at jeg ønsker å donere så det burde ikke være noe kjempeproblem.

Ang. blodgivning og graviditet: Tror ikke det er noen grunn til å slutte å gi inntil du evt er gravid. Men hvis det er feil må noen gjerne arrestere meg

[pulverheksa]

Jeg gir blod og har gjort det i tre år nå, det samme gjør min mann.

Vi begynte fordi vi kjenner mange som har fått blodoverføring i forbindelse med operasjoner og kroniske sykdommer. Jeg føler at jeg hjelper min familie og venner på den måten.

Det var noen her som lurte på om de kan gi blod hvis de røyker eller bruker medisiner.

Du kan gi blod om du både røyker og drikker alkohol, men kan ikke være synlig beruset under givning. (dette vet jeg fordi jeg spurte sist jeg var og ga blod, når jeg ligger der på benken til "tapping" så er det greit med litt småprat )

De har lege som kontaktes hvis de er i tvil og i løpet av intervjuet avgjør de om du får gi blod eller må i karantene, det avgjøres i hvert enkelt tilfelle.

Du får også gi blod om du bruker enkelte medisiner på daglig basis, det avgjør legen i blodbanken i hvert enkelt tilfelle.

Jeg bruker f.eks astmaspray hver dag. Min mann bruker kolestrolmedisiner.

Alle blodgivere fyller ut et giverskjema før hver tapping og er inne til en liten samtale. Som oftes ser de bare på skjemaet, og spør kun hvis du har krysset av for noe "unormalt".

Sånn at hvis det er mindre enn 6 mnd siden du byttet partner, kan du bare gi beskjed at du må hoppe over en blodgivertime, når du får innkallling til blodbanken. Du trenger ikke si at du har fått deg ny kjæreste.

Selve givingen er unnagjort på ca 15 minutter, og gjør ikke vondt. Jeg ser vekk når de stikker inn nålen og leser aviser eller prater med andre som er inne til tapping. Gir i Blodbussen rett utenfor jobben,der er det er mange kollegaer å snakke med. Det er så kjekt å gi blod atte

[MiniMjau]

Du kan også gi benmarg(stamceller) ved en metode som ligner vanlig blodgivning(tar litt lengre tid da...). Da må du først gjennomgå en ukes behandling for å "dytte" noen stamceller ut i blodet. Deretter tapper de blod fra deg, sorterer ut stamcellene og fører tilbake de vanlkige blodcellene som de ikke trenger (samme prinsipp som aferese).

[Havtorn]

Jeg gir ikke, men skulle veldig gjerne ha gjort det! Problemet mitt er at jeg har en nåleskrekk som er helt forferdelig, skulle ta en blodprøve med slike glass.. falt rett og slett om. Er gamle traumer. Har stor respekt for folk som gir blod, dessverre er jeg bare fremtidig organdonor pga den pokkers frykten.

[AnonymBruker]

Jeg har gitt blod i 6 år, kun med opphold under graviditet og ett år etter terminen, (da har man karantene).

Det er ikke direkte vondt, men etter flere år så har jeg fått arrvev i årene, spesielt i den ene armen som de bruker mest. Og da er det litt vondt, også har i det siste brukt lengere tid på å få det til å slutte å blø pga arrvevet, men det er bagateller.

Jeg er også benmargsdonor, har vært det i 5 år. Har aldri hørt noe.

[Ethereal]

Jeg gir ikke blod av flere grunner:

1. Er veldig redd for å ta blodprøver.

2. Får veldig lett for lavt jernnivå. Tror rett og slett ikke det er noen "vits" for meg å gi blod.

Veldig flott at så mange her gir.

[Tinker8ell]

jeg ville gjerne gi blod, men kan ikke pga medisiner jeg går på

[Gjest brutal_mann]

Hei, jeg skal snart på min avtale time på Ullevål. Jeg syns det er spennende å gi blod, det føles godt og alle man møter der er veldig imøtekommende..

Er det noen her som gir blod? Hvorfor, eller hvorfor gir du ikke?

>Vil gjerne gi blod jeg, det er til og med behov for min type. Men det er så forbanna laber interesse og serviceinstilling hos den lokale blodbanken at jeg ikke gidder mer. Når en må mase for å få gi blod som de i avisene griner over at de har for lite av, da kan det umulig være så prekært som de vil ha det il.

[Rød Heltinne]

Nei, jeg tør ikke. Jeg veier 38 kg, og tror rett og slett ikke at det er bra for meg (de tar jo en viss mengde blod). Skulle gjerne gjort det, dog. Har jo tross alt O-.

[Gjest Niema]

Nei, jeg tør ikke. Jeg veier 38 kg, og tror rett og slett ikke at det er bra for meg (de tar jo en viss mengde blod). Skulle gjerne gjort det, dog. Har jo tross alt O-.

38 kg? :S

[AnonymBruker]

Tviler jeg kan med tanke på medisinene jeg putter i meg hver dag.. men det hadde vært noe

[AnonymBruker]

Skulle gjerne gjort det, men veier for lite :/ Sendte samboeren min istedet da jeg fikk beskjed om at jeg ikke fikk gi Så det begynner å bli en grei samling Mummikopper i skapet vårt...

[epione]

Har veldig lyst å gi blod, men tror neppe blodbanken vil ha blodet mitt.

[Gjest Xelle]

Hvis de klarer å karve seg til å sette opp en plass å donere blod som er i nærheten, så skal jeg gjerne gi blod.

Men jeg tar ikke en 6 timers busstur en vei for å gi blod.

[Enigma90]

Jeg ga blod for første gang for ca 1 mnd siden. Var veldig spent i forveien, men det gikk kjempebra. Ble tatt godt vare på av hyggelige mennesker

Formen etterpå var god, men ble veldig fort sliten i oppoverbakker da jeg gikk hjem. Tok ikke jerntablettene den første uka og ble da i dårlig form (sliten, svimmel og trøtt), men etter at jeg begynte på dem er jeg tilbake i toppform Så ikke glem å ta jerntablettene!

Føler at jeg har bidratt med noe veldig viktig, og jeg skal tilbake i februar for å gi mer

[Marshmallow]

Jeg gir blod. Synes ikke at det gjør vondt. Det å gi blod er egentlig ganske trivelig, man kan drikke brus og lese avisen samtidig som man kan bidra til å redde liv

[Gjest Iah]

Nei, jeg tør ikke. Jeg veier 38 kg, og tror rett og slett ikke at det er bra for meg (de tar jo en viss mengde blod). Skulle gjerne gjort det, dog. Har jo tross alt O-.

Du får ikke lov. Man må veie over 50kg for å gi blod.

[Rød Heltinne]

Jeg har aldri veid over 49 kg i hele mitt liv heller, så. Tror ikke jeg skal sikte på å klare det i nærmeste fremtid. Men heier på dere som kan!

Hvor ofte gir dere blod?

[AnonymBruker]

Jeg kunne tenkt meg å gi for flere grunner.

Selvfølgelig som andre sier, for å kunne hjelpe andre, og forestille seg at det var en i vår egen familie som trengte det stiller et perspektiv.

Jeg har også fobi for sprøyter, og kan få litt hyperventilering. Jeg tror at hvis jeg hadde blitt donor kunne dette hjulpet, og jeg kunne kommet over skrekken.

Vi får se etter sommeren om jeg får kvinnet meg opp