Belle

[Tennessee]

1 time siden, ^^Belle^^ skrev:

Kjøpt! Til den prisen var det liksom ikke noe å lure på!

Ikke sant! Den kan være skikkelig dritt og du har fortsatt nesten ikke tapt noe  Jeg fikk tips om den (og den vanvittige prisen) i romjula og handlet umiddelbart. Har lest introduksjonen og første kapittel på bussen i dag, spent på fortsettelsen! 

 

[Diddles]

22 timer siden, ^^Belle^^ skrev:

Jeg, jeg har det sånn passe. Jeg vet ikke om grubleriene mine noen gang kommer til å komme lenger enn akkurat der de er nå - i hjernen - men akkurat nå er jeg så låst. Vet ikke hva jeg føler eller tenker lenger, om noe som helst. Likegyldig er et ord som kan beskrive hvordan jeg er for tiden. Prøver å ta meg sammen overfor familie og venner, men det skinner nok gjennom på et vis. Tror jeg. Aller mest har jeg lyst til å være alene. En dag eller en uke. Følelsen av å aldri få nok alenetid gjør at jeg sperrer meg inne i mitt eget hode. Hvordan kommer man seg ut av noe sånt?

Dette! Dette har jeg venta på at du skulle si noe om  Så kan man gjerne si at jeg er ei dårlig venninne som ikke har pusha deg til å snakke om det før - men jeg er ikke sikker på om det hadde gjort saken noe bedre..at jeg pressa deg altså! Noen funker det på, men ikke alle..

Jeg har kjent på dette de siste gangene vi har møts, spesielt den formiddagen vi dumpet borti hverandre på kjøpesenteret før jul - når dere skulle kjøpe gave til mannen din! Jeg sto og kikka litt på deg da, du såg helt fortapt ut - i din egen verden, og hjertet mitt vrengte seg..men jeg turte altså ikke spørre hva det var! Så kom dere hit, og da virket du litt mer ovenpå, så jeg lot være å spørre da også - unnskyld!! 

Kan jeg spør om du vet hva dette dreier seg om? Uten at du er forplikta til å svare noe som helst, be meg gjerne om å ryke og reise om jeg tråkker over grenser nå!! Er det noe spesielt som har hendt eller er det alt sammenlagt? En slags funk slæsj vinterdepresjon? Vi lever jo i en tid med et enormt ytre, uuttalt press..en skal være god om en ikke innimellom går på en smell bare pga det tenker jeg..nå vet jeg jo ikke om det er det dette handler om, men jeg fikk ei bok av mannen til jul - og der står det om akkurat dette uuttalte presset vi jenter/ damer lever under idag! Synes det var jækla bra skrevet - fullstendig satt på spissen selvsagt - men likevel! Jeg siterer: 

"Det er inderlig tøft å være kvinne idag. Kravene er så overveldende at selv de sterkeste av oss sliter med å nå opp til det himmelhøye idealet vi alle forventes å nå. 

En vellykket kvinne må være intelligent, positiv og utholdende. Hun bør prate minst tre språk, være intellektuell og ha god utdannelse. Hun er politisk - og samfunnsengasjert og orientert, og selvfølgelig er hun målrettet og har fullt fokus på karrieren.

På jobben skal hun være en kopi av mannen. Tøff, sterk, modig og selvsikker. Hun skal ikke være redd for å si ifra og hun krever sin plass til tross for at dette gjerne stride imot hennes natur. Hun skal ha spisse albuer, og blir hun kalt for en iskald beregnende bitch, kan hun tillate seg selv en liten klapp på skulderen. Da har hun oppnådd respekt, eller retter sagt klart å skape frykt, - og det  er alltid en fordel på veien opp mot toppen. I tillegg til - og i motsetning til - skal hun også være interessant, sjarmerende og morsom. 

Hun er tynn, veltrent og lekker i klærne. Passe åndelig, glad, opplagt, trendy og oppløftende. Når hun ikke leker mann på jobben skal hun være en myk, omtenksom, klok og varm mor, som har all tid i verden til sine barn. Hun skal også være en kjærlig datter og en god venninne som alltid stiller opp der det er behov for henne.

I hjemmet skal hun svinge sin tryllestav og sørge for at det er glitrende rent, nydelig mat på bordet og en herlig stemning. Det er hennes oppgave at de andre i familien alltid er venner og forstår hverandre, og i motsatt tilfelle er det hun som er megleren - og det er hennes ansvar å løse alle konflikter. 

Hun må passe veldig godt på mannen sin slik at han alltid er tilfredsstilt og fornøyd på alle tenkelige og utenkelige måter. Om hun ikke klarer dette, løper risikoen for at han etter tjue års ekteskap finner en ny kvinne som er halvparten så gammel som henne. Og, dobbelt så bra på å være akkurat det! Om hun alltid er glad, sensuell, sexy, fit, ungdommelig, støttende, motiverende og takknemlig, - finnes det dog en sjanse for henne å beholde konetittelen, men det er alt annet enn lett. Dette krever selvoppofring i stor skala og kan føre til totalt nervesammenbrudd. 

Herregud, bare tanken på alle disse kravene og forventningene gjør meg kvalm. Kanskje jeg like gjerne kan donere bort kropp og sjel umiddelbart. Til noen som innbiller seg at de kan klare oppgaven, og som dessuten har 96 timer i døgnet..." 

 Er det rart vi sliter innimellom?!

Nå må jeg gå, babyen er misfornøyd og vi skal ta vaksine om 30 min  Skal vi snakkes en dag, sånn IRL? 

 

[Smurfa]

Dette kan ikke rett og slett bunne litt i at du tidligere fikk mye alenetid i de periodene mannen din var borte på jobb mens at du nå aldri får noe tid alene ettersom han har sluttet å jobbe offshore? 

Jeg er også en person som trenger en del tid helt for meg selv.

Mannen min jobber offshore og har gjort det i 20 år. Da vi fikk våre barn for snart 15 og 12,5 år siden fikk jeg mye alenetid etter at ungene var lagt for kvelden i de periodene han var borte. Og jeg storkoste meg! Selv om det var mer jobb å være alene med ungene så var det deilig å ikke måtte ta hensyn til noen etter at ungene var lagt. Fjernkontrollen var min, radioen var min, leg kunne legge meg når jeg ville osv de to ukene han var borte..

Jeg stortrivdes med denne egentiden samtidig som det var digg når mannen var hjemme. Jeg har pleid å si; det er godt når han kommer hjem og det er godt når han drar på jobb. Det er ikke vondt ment, men det er slik jeg føler det. 

Enkelte venninner syns nok jeg er både gal og egoistisk som føler det slik men det er jo det jeg er vant med.

Nå når ungene er blitt så store at de legger seg seinere og seinere så kjenner jeg meg til tider litt kvalt..jeg får ikke min sårt tiltrengte alenetid.

Så jeg må bli flinkere til å finne på noe på egenhånd slik at jeg av og til kan være bare meg- ikke alle de ulike rollene jeg skal fylle i løpet av en dag; mamma, ansatt, kone, datter, søster, husmor osv osv.

Her pjatter jeg i vei.. Det er ikke meningen å kuppe boka di, men jeg begynte visst å filosofere over livet mens jeg var her inne.. Beklager det!

Håper du snart er ovenpå igjen og at alt blir fint.

[Diddles]

Haha, og der tok Smurfa fortsettelsen av evighetsinnlegget mitt! Du er ikke alene om å kuppe, du er i godt selskap  

Det jeg skulle skrive istad, som jeg ikke rakk fordi misfornøyd baby og helsestasjon og whatnot  

Du sier jo noe om det - at du aldri får alenetiden din! Den du har likt så godt å ha..plutselig er mannen der "hele tida" og det er nok både deilig og vanskelig på en gang! For meg som liker å ha det sånn, at han er der "hele tida", virker det helt utenkelig med 14 dager uten ham hjemme!! Men jeg skjønner på flere som har mann med offshorearbeid, at Joda, de 14 dagene er strevsomme men fylt av deilig alenetid..som ikke er der når mannen har fri og (som søster sa) fucker til alt av rutiner som er på plass mens han er borte  overgangen sin det!! Kombiner sårt tiltrengt alenetid med den årstida vi er inne i, økonomiske bekymringer/ mann uten jobb som sikkert vil jobbe, dette med hvor tilstede man skal være hele tida og bagasjen en ellers måtte ha og vips --> der var veggen gitt  

Jeg tror - at hvis det handler om sårt tiltrengt alenetid så må du gi deg selv lov til å synes det er kjipt at han er hjemme hele tida..dette med alenetid er veldig individuelt, noen trenger mye - andre not so much! Siden du vet at du er en av de som elsker alenetida, så må du unne deg selv den  Ta deg en time og to for deg selv med (veldig) jevne mellomrom, det seg være å gå tur eller trene, å sette seg i en krok på ei kaffesjappe og lese i ei bok eller å be mannen om å dra til en kompis å se fotball/ spille/ whatever - samme hva - bare uttal det og gi deg selv lov til å ha det sånn!

Det er ingen god følelse å være "fanga" - jeg som i utgangspunktet elsker å ha folk rundt meg hele tida, går rundt og kjenner på et ekstremt behov for at det ikke er noen her for tida  For her er det noen hele.fuckings.tida  Vi har 4 barn med veldig stor aldersforskjell, og det er for pokker aldri voksentid!! Enten er babyen våken, eller så sitter 24 åringen i sofaen med dataen på fanget eller fjortisen har behov for å prate og sitte i armkroken  Vi har seriøst INGEN tid bare jeg og mannen..jeg har forsåvidt litt tid på dagen, når lillebror sover - men da må jeg gjøre alle de tingene som ikke blir gjort av seg selv; vaske, brette klær, rydde, lage mat..og så våkner babyen, Liten skal hjem fra bhg og vips er huset fylt av små og store med forskjellige behov - mens mine behov er gjemt og glemt av alle og bare *stønn*  Sorry, der handla alt plutselig om meg  *tuslerinnogsutrerisinegenbokheller* 

Si fra om du vil treffes en dag da  

Endret 3. januar 2017 av Diddles

[^^Belle^^]

På 2.1.2017 den 16.09, Tennessee skrev:

[^^Belle^^]

Dere altså! Skal svare dere skikkelig i morgen når jeg er på jobb.

@Diddles: jeg vet ikke helt om jeg er 100% klar til å snakke om alt enda, men jeg vil gjerne møtes en dag. Det hadde vært kjempegodt.

[Smurfa]

9 timer siden, Diddles skrev:

Haha, og der tok Smurfa fortsettelsen av evighetsinnlegget mitt! Du er ikke alene om å kuppe, du er i godt selskap  

Det jeg skulle skrive istad, som jeg ikke rakk fordi misfornøyd baby og helsestasjon og whatnot  

Du sier jo noe om det - at du aldri får alenetiden din! Den du har likt så godt å ha..plutselig er mannen der "hele tida" og det er nok både deilig og vanskelig på en gang! For meg som liker å ha det sånn, at han er der "hele tida", virker det helt utenkelig med 14 dager uten ham hjemme!! Men jeg skjønner på flere som har mann med offshorearbeid, at Joda, de 14 dagene er strevsomme men fylt av deilig alenetid..som ikke er der når mannen har fri og (som søster sa) fucker til alt av rutiner som er på plass mens han er borte  overgangen sin det!! Kombiner sårt tiltrengt alenetid med den årstida vi er inne i, økonomiske bekymringer/ mann uten jobb som sikkert vil jobbe, dette med hvor tilstede man skal være hele tida og bagasjen en ellers måtte ha og vips --> der var veggen gitt  

Jeg tror - at hvis det handler om sårt tiltrengt alenetid så må du gi deg selv lov til å synes det er kjipt at han er hjemme hele tida..dette med alenetid er veldig individuelt, noen trenger mye - andre not so much! Siden du vet at du er en av de som elsker alenetida, så må du unne deg selv den  Ta deg en time og to for deg selv med (veldig) jevne mellomrom, det seg være å gå tur eller trene, å sette seg i en krok på ei kaffesjappe og lese i ei bok eller å be mannen om å dra til en kompis å se fotball/ spille/ whatever - samme hva - bare uttal det og gi deg selv lov til å ha det sånn.

Godt jeg ikke er alene om å kuppe dagbøker..

Amen til alt Diddles skriver! *bøyer meg i støvet*

Hun treffer spikeren på hodet så det ljomer etter!!

[Smurfa]

Eeehm... Det var jo ikke noen trombonespillende smiley jeg skulle bruke i forrige innlegg.. 

[Honesty]

Jeg kjenner på masse følelser selv om dagen, og murer meg litt inne med dem, samtidig som jeg later som ingenting utad. Men bare det at jeg ikke orker å dra på trening, en gang, fordi jeg ikke har lyst til å forholde meg til utenforstående, sier vel egentlig nok. Å være ute i frisk luft gir meg derimot masse tid. Her har mannen jobbet dobbelt opp de siste ukene, med egen jobb og oppussing under tidspress der det aller meste har gått galt, og budsjettet har sprukket med flere titusener. Bare det er nok til å miste nattesøvnen, men det går vel over, på et vis. Ikke for å bagatellisere det du skriver, men mer for å signalisere en slags gjenkjennelseseffekt.

[^^Belle^^]

 Det ble ikke noe tid på jobb i dag, så prøver å få ned noe på tastaturet nå.

Først av alt; dere er så himla gode alle mann! Tennessee, Diddles, Smurfa og Honesty; takk for støttende og gode ord. Vet ikke helt om jeg klarer å svare dere helt skikkelig alle sammen, men vit ihvertfall at alt dere har skrevet har blitt tatt med inn i hode og hjerte.  

Ja, det at mannen ikke jobber offshore lenger er nok en stor grunn til at jeg føler som jeg gjør. Egentlig synes jeg jo det er superdeilig å ha ham hjemme, men samtidig har kvelningsfølelsen sneket seg innpå helt ubemerket, og jeg har nå kommet til et punkt der jeg frykter for hva jeg kan komme til å gjøre om jeg ikke får litt frihet igjen. Det er naturlig at han stritter imot, for jeg har i det siste hatt en tendens til å være mye på jobb, nettopp fordi jeg kvier meg til å komme hjem til mas og kjas. For ja, alt med mannen er mas for tiden. Det er brutalt å si det, men akk. Sånn objektivt sett er han jo bare seg selv, men hver minste lille ting han gjør irriterer meg.  Jeg blir så lei meg av å tenke sånn, for det er jo egentlig ikke sant. Det går definitivt ut over ungene. Jeg kjenner selv at jeg er fraværende mentalt sett, noe ungene garantert merker. Og mannen reagerer naturlig nok med å bli mer ''needy'' når han merker at jeg trekker meg litt unna, og er klistret til hjemmet hver eneste kveld. Han føler ikke vi ser nok til hverandre. Jeg drar på trening så fort jeg har mulighet, stikker på butikken alene så fort jeg har mulighet. Jeg bare frykter at det ikke er nok for meg. At jeg er nødt til å ha enda mer alenetid for å i det hele tatt holde meg tilregnelig.  Blir det bedre? Altså, blir man vant til det? Herregud for et luksusproblem, sånn egentlig. Skjemmes av å tenke som jeg gjør. Jeg har imidlertid tatt affære og sagt ifra. Ikke sånn helt på skikkelig, på hva jeg tenker innerst inne, men en god begynnelse. Vi har god kommunikasjon til vanlig, og jeg vet jo vi kan snakke om alt, men akkurat dette er noe jeg som sagt skjemmes sånn over, i tillegg til at jeg ikke vil såre ham, og få ham til å tro at jeg ikke liker at han er hjemme. I går sa jeg tydelig ifra om at på fredag skal ungene sove hos mamma (på stesøsters initiativ), da vil jeg ha FRED. Alenetid. Kom deg ut til kompisene. Og han forstod det veldig godt. Håper det kanskje gikk opp et minilys for ham? Så han skal ut med bestis og noen gamle skolevenninner. Jeg nigleder meg til max alenetid, og har allerede satt opp en liten plan for kvelden: trening, strikking, lydbok og film. God mat. Og det er det. Jeg skal sitte i sofaen til rumpa mi gror fast, til klokken blir 3, bare for å nyte alenetiden.

Diddles: det ligger nok dypere enn bare det at jeg ikke har alenetiden min lenger. Grubler mye om forholdet vårt generelt, og om meg selv i forholdet vårt, litt sånn eksistensielle tanker. Muligens en tidlig overgangsalder.  Det er noe som har kommet over tid, men om det er et halvt år eller to år kan jeg ikke svare deg på.
Dette er noe jeg definitivt ikke er klar til å snakke om, for hodet mitt er fullstendig kaos. Tanker må sorteres først. Og nei, du har helt rett i at det ikke nytter å presse meg. Da lukker jeg meg som en østers.  Men du er god, du.  Følte meg ganske lost der, ja.

Smurfa: akkurat sånn hadde jeg det også. Nøt virkelig de to ukene han var borte, og så var det akkurat nok til å begynne å savne ham skikkelig innen han kom hjem igjen. Win-win.  Jeg ser dog ''problemet'' når ungene blir større, ja. Mine unger legger seg klokken 7, og sover som regel innen halv 8, så kvelden er jo maratonlang. Får tid til ALT.  Men det er godt å høre at jeg ikke er alene om å nyte denne alenetiden. At jeg ikke er helt dust som savner det, liksom.  

Honesty: huff, det høres brutalt ut! Kjenner meg igjen i det å ikke orke å forholde seg til andre folk. Jeg gjør det enkelt: musikk på full guff = god tenkeboble.  Håper oppussingen går i orden etterhvert, og ikke minst at det ikke blir så ekstremt dyrt til slutt!  



I dag har jeg forresten tatt grep og ''selvhjulpet'' meg selv litt. Gikk til innkjøp av Jim Collins - Good to Great, for å bli en bedre leder. Pluss strikkebok. Fordi strikkebok.  

 

[Tennessee]

Hurra for strikkebok!  

Jeg skjønner godt at du føler deg litt fanget etter å ha hatt mannen av og på jobb så lenge. Uten videre sammenligning så følte jeg det litt likt for mange år siden etter at svigers plutselig syntes det var greit å ha meg i hus etter 5,5 år som bannlyst. Kjære var jo stort sett hjemme hos dem minimum annenhver helg (hun var i en litt kjip skvis) og jeg kunne gjøre akkurat hva jeg ville. Og jeg ble vant til -og elsket- alenehelgene mine. Så da ble det litt av et sjokk da vi plutselig var sammen HVER ENESTE helg!!  Kjære var jo superglad for nå slapp hun å velge, og jeg følte meg fullstendig kvalt  Det tok lang tid for meg å venne meg til ny hverdag, og enda lenger tid å kreve alenehelger for alenehelgens skyld (her har jeg fortsatt en vei å gå...  ) men jeg tror rett og slett det var mengdetrening som gjorde det. 

Kos deg masse med alenekveld i kveld!!

[^^Belle^^]

 En uke og noen dager siden sist. Og den siste uken har vært god, og fylt med hverdagsmagi.

Alenekvelden var helt FANTASTISK!  Det var. så. deilig.  

Ellers har uken inneholdt jobb, kos og hyttetur nå i helgen. Og dere...A kan offisielt stå helt alene på slalom!  Jeg er så stolt at jeg vil sprekke. Det er hun også forresten. To ganger på veien hjem i går utbrøt hun: ''Eg E så stolte øve meg sjøl!''  Men det har hun all grunn til å være altså. Svinger og bremser og renner som en proff.  M har en lang vei å gå...akkurat nå vil hun ikke stå på ski engang. Og vi kan jo ikke tvinge henne! Så hun har rent på akebrett i helgen. Gøy det også!  

Vi kom hjem fra en kjempekoselig tur i går klokken 7, og rundt klokken 8 sovna jeg på sofaen. ...stod opp klokken 6 i dag. Haha, det er år og dag siden jeg har sovet så lenge! Herregud, snakk om å ha mye søvn å ta igjen.  

Jeg er hjemme med jentene til lunsj i dag (mannen er på forelesning til klokken 10) - A har fått diaré. Kjempegøy.  Hun har jo grei kontroll på generell basis, men vi har allerede gått gjennom 3 truser og 2 bukser og 1 sokk i dag. Pluss en runde i dusjen. Så det kan jo bli noen interessante dager om dette fortsetter.  

[Diddles]

Jeg var inne her og leste den dagen du skreiv, og hadde tenkt å svare - men du vet  Haha, det er godt jeg ikke lever av å f.eks blogge, da hadde jeg gått konkurs  

Jeg tror jeg skjønner hvor du er, når du sier det stikker dypere enn alenetid  Jeg er ganske sikker på at det er en helt normal fase i forholdet du er gjennom, og at det vil gå over  Dere har vært sammen ganske lenge, så at en innimellom har noen sånne "turer" der en lurer på det hele - det hører liksom med..fortsett å gi deg selv alenetid med veldig jevne mellomrom, så skal du se kvelningsfornemmelsen forsvinner igjen, og med den borteblir det bedre plass til de gode følelsene igjen  Det er ingen god følelse å ha mens det står på, jeg vet......jeg har hatt mine runder jeg også for å si det sånn   

Jeg er her hvisomattedersomatte du vil prate om det - eller bare drikke kaffe og løse andre verdensproblemer  

Ellers høres det ut som dere har det veldig fint sammen som familie, og det er jeg så glad for  Dere er en så fin gjeng som jeg er veldig glad i!!! 

God bedring til slalomfantomet - jeg er drit( bokstavelig talt ) imponert  

[^^Belle^^]

 til deg @Diddles. Det var egentlig veldig betryggende å høre - at sånt kan være vanlig. Føler meg så rådvill om dagen, og føler meg slett ikke som meg selv heller. Som om jeg har på en maske, og at jeg må spille meg selv 24 timer i døgnet. Ikke rart jeg er sliten! For ja, jeg er utrolig sliten for tiden. Vet ikke om det er alle de siste måneders grubling som har tatt meg igjen, eller om det er jobben - som er EKSTREMT travel for tiden, men noe er det. I går sov jeg til over 9 (la meg midnatt-isj), pluss at jeg hadde en lur fra sånn 11:30-13 i tillegg. Det hjelper jo også lite at jeg sover så utrolig dårlig om nettene. Våkner og er lys våken og har problemer med å sove igjen. Føler egentlig ikke at det er hodet som er årsaken, for hjernen min har gått fra høygir til apatisk når jeg ikke er på jobb   , men det er mulig underbevisstheten jobber med noe. I dag er jeg tung i hodet, for jeg har faktisk hatt en tålig grei natt. Det er lenge siden! Første gang på evigheter at jeg har våknet av vekkerklokken klokken 6, i stedet for meg selv i 5-tiden. Det hjelper heller ikke at dagen i dag inneholder a) jobbing til 19-20-tiden, b) hente bil på verksted (den tok kvelden her en kveld - heldigvis bare en ødelagt sikring!) og c) bake to kaker til bursdag i morgen.

For i morgen, dere....i morgen blir vesla mi hele 4 år!  4 år siden jeg ble tobarnsmamma, 4 år siden jeg ble beriket med nok en nydelig klump.  Jeg kommer nok til å skrive litt mer om henne i morgen heller. Da skal hun få et innlegg helt for seg selv.  

Helgen var fin. Hektisk, men fin. På lørdag hadde vi selskap for 11 viltre 3-4-5-åringer. Vi tok på oss oppgaven - vel vitende om at den kunne bli vår nedgang - og inviterte hele avdelingen til M i barnehagen. Hun leker både med gutter og jenter, så da ble det sånn. Jeg la selskapet til en lørdag med vilje, for å øke sannsynligheten for at folk ikke kunne komme.  Og av 17 inviterte kom altså 10 stk. Helt greit antall. Men hurramegrundt, gutter, ass. Nå kan mine jenter være viltre og gale altså, men gutter generelt er i en helt annen liga.  For et bråk og ståk. De sitter jo ikke i ro et sekund - særlig de store guttene. Huttetu, det var høyt lydnivå en stund der altså. Men koselig, for all del. Jenta var fornøyd (alle hadde visst fått med seg at hun er i en seriøs My Little Pony-fase nå  ), det er det viktigste. Jeg og søster diska opp med Picachu-kake og Pokéball-boller. Suksess!  

I går var vi i ishallen og koste oss. A er så flink! Når hun først har knukket koden på sånne ting, så er det ingenting som kan stoppe henne. Raser rundt på skøyter som om hun ikke har gjort noe annet. M er litt mer forsiktig av seg, og har ikke helt funnet ut hvordan det skal gjøres. Men vi er heldige som har en sånn mulighet i nærområdet synes jeg. 130 kroner for hele familien er ikke så ille pris heller. Da kan vi være der hele åpningstiden på 3 timer om vi vil. Kommer garantert til å gjentas.  

Ellers: trening. Får inn i snitt 2,5 økt i uken nå. Det er så travelt at samvittigheten min bare tillater seg det, ikke mer. Jeg er teit, men jeg føler at jeg skylder mannen noe om jeg kommer en halvtime-time senere hjem fra jobb (som jeg ofte gjør for tiden). Og selv om treningen er etter ungenes leggetid får jeg dårlig samvittighet. Føler jeg går rundt i en boble av dårlig samvittighet dagen lang. Aff. Men ja, trening. Går mest på saltrening for tiden. Har fått dilla på step/styrke, og guffer på som om det skulle vært min aller siste dag.  I går var jeg på MRL, og den timen der er helt seriøst TORTUR. Alt man hater ved rumpe- og beintrening er inkludert i den helvetestimen der. Men åh, så godt det er etterpå.  Merker det godt på kroppen min også, og SER det. At den har blitt sterkere.  Har gått opp 2 kilo, men kan ikke forstå at det kan være noe annet enn muskler, for jeg SER jo at kroppen har blitt strammere. Da gjør det ingenting med 2 kilo opp, ass.  

Uken som kommer er som følger: 

Mandag: jobbe sent, hente bil, bake. Håper jeg klarer alt innen noenlunde grei leggetid. Mannen tar seg av alt som heter rydding og klargjøring til selskap, så det burde være greit.

Tirsdag: familieselskap.

Onsdag: pølse i brød-selskap for venner med barn. (Skulle ha invitert dere også @Diddles, men jeg skal på møte + middag med jobben fra 17:30 av. Så det får bli en annen dag. Du hører fra meg.  ) Møte + middag med jobben. Blir koselig.

Torsdag: M skal til Leos helvetesland i selskap. Lurer på om jeg skal skulke. Eller bør jeg være der?  

Fredag: salig helg igjen.

Lørdag: muligens alenedag bare jeg og M. Håper vi får det til. Mannen skal ta med seg A til nærmeste skitrekk om været tillater det. Da skal vi på biblioteket og eller bare nikose oss i sentrum.  

Søndag:  

 

[Diddles]

Du det er HELT greit, jeg takler jo ikke lyd for tida - så hver gang Liten blir invitert i selskap nå så har jeg nesten begynt å grine  Vi kan heller treffes en annen dag

 

 

 

 

Endret 23. januar 2017 av Diddles

[^^Belle^^]

3 timer siden, Diddles skrev:

Du det er HELT greit, jeg takler jo ikke lyd for tida - så hver gang Liten blir invitert i selskap nå så har jeg nesten begynt å grine  Vi kan heller treffes en annen dag

 

 

 

 

Du kan jo være med på Leos på torsdag, hæ?

 

[Diddles]

 or not!!!!! You evil woman!!!!  

[^^Belle^^]

I dag, dere. I dag er det 4 år siden lille sviska mi ble født. Om noen timer våknet jeg av at vannet begynte å piple. Et par timer etter det begynte riene å komme, og et par timer etter det igjen var hun ute. En liten bylt av glede, som ikke gråt da hun ble født. Hun bare så på meg med store, fine øyne. Åh, det må være 5 av de 10 mest fantastiske sekundene i mitt liv.

I dag er hun 4 år. Det aller gøyeste hun gjør er å leke med A. De kan sitte i timesvis og leke med ponnier, playmo og dyr. Hun er aktiv og liker seg ute. Elsker å hoppe på trampolinen! Da er det godt hun har fått begynt på trampett sammen med A.  Hun ser veldig opp til søsteren sin og vil helst gjøre alt hun kan, og blir illsint om hun ikke får det til.

Hun er også en skikkelig sofagris, og elsker å se på film. Ninjago og Pokémon er favorittene. Youtube på telefonen er også poppis. Vi er blant de raringene som ikke har nettbrett, så telefonene våre er eneste kilde til sånt gøy. Spill finnes ikke, men youtube blir brukt innimellom. Da ser hun enten på playdoh-bygging eller bygging av pokémon-leker.  

Som person er hun ekstre-he-he-heeeemt sosial av seg. Nesten sånn at hun ''bærer'' sjenerte meg i visse settinger.  Hun eier null personlig intimsone, og er ikke kresen på hvem hun klemmer eller koser med. Hun kan fint gå bort til en random forelder som kommer for å hente ungen sin i barnehagen og gi vedkommende en klem. På grunn av dette har hun den fantastiske egenskapen at alle liker henne. Hun er så smilende og inkluderende at det er vanskelig å ikke gjøre det. Makan til sosialt menneske skal man lete lenge etter altså!  Hun har masse venner, og er spesielt populær blant de litt eldre guttene. Vet ikke helt hva jeg tenker om det...  

Hun har en vilje av stål, men sammenlignet med søsteren sin er hun en piece of cake. Det er rart hva man blir vant med. Hun sutrer sjelden, og slår seg sjelden vrang. Hun lar seg ikke pille på nesen av noen, særlig ikke A. Da kan de krangle ganske kraftig. Heldigvis er det ikke så ofte, for etter at de har kranglet blir hun så utrolig lei seg for hun orker ikke at A er sint på henne. Egentlig er det ganske søtt. Hehe.

Sånn kunnskapsmessig sett, så går det veldig på fram med språket. Hun snakker langt fra rent enda, og vi gjør vårt beste med å prøve å ikke sammenligne henne med søsteren. Språkforståelsen hennes har alltid vært god, så ordforrådet har hun. Setningsoppbyggingen er helt der den skal være også. Nå er det uttalen som kan være litt iffy innimellom. Hun sier fremdeles ''jei'' og ''mei'' (dialekten vår er ''eg'' og ''deg''), og klarer ikke å uttale r'en utenom i slutten av ordene. Vi skarrer på r-en, så det er muligens litt vanskelig enda, å snike den inn midt i ord og sånn. Ei- og ai-lyden sliter hun også med. Spiderman blir til ''bedermann'', og Amy blir til ''Emi''. Men det kommer. Jeg er ikke bekymra, og det er ikke barnehagen heller.

Hun har også begynt å interessere seg for bokstaver! Hun kjenner igjen sin egen og A sin bokstav, og øver seg på å skrive min (S). Den blir sjarmerende vakker innimellom.  

Hun er fremdeles veldig rar i matveien. Hun har nesten helt sluttet å spise kjøtt, bortsett fra kjøttdeig. Fisk nekter hun, i alle former. Hun har funnet ut at alt smaker bedre med ketchup, så her kjører vi ketchup på det meste. Hun drikker kun vann eller brus, ingenting annet. Hun liker heller ikke kaker, og kun fruktkarameller av godteri. I dag morges fikk hun bursdagschips i en liten skål til frokost, i stedet for bursdagsmuffinsen som A pleier å få.  

Fine M'en min.  

[Diddles]

Gratulerer så masse med dagen til skjønneste M (og til deg kjære @^^Belle^^  ) Tenk at hun er 4 år da  Det har jeg vondt for å skjønne, jeg synes virkelig ikke det er så lenge siden du kom og fortalte meg at du var gravid og jeg sa du var sprøyte gal som skulle ha baby mens du hadde babyMen åh for en liten berikelse i alles liv hun er, lille trultemor  Så full av kjærlighet, hun er akkurat som en varmende vårsol midt på mørkeste vinteren!! Skjønner så godt at dere er fryktelig stolte av henne!! Håper dere får en fin feiring idag og imorgen  

[^^Belle^^]

Det er så fint å høre noen andre si så masse fint om lille jenta mi @Diddles.  

En hel uke siden sist! Hodet mitt begynner sakte, men sikkert å komme tilbake til sitt gamle seg. Tror jeg. Så det er bra!  

Ellers har vi hatt en fin uke den siste uken. Bursdag på Leos ble avlyst på grunn av sykdom, så denne uken har vi to selskap der. Ett på torsdag for M, og ett på lørdag for A. Hipp hurra.  Jaja, jentene elsker det, så jeg får bare prøve å leve litt gjennom dem. På lørdag var mannen og A på fjellet for å stå på ski, mens jeg og M var hjemme. Uheldigvis ble hun skikkelig, skikkelig dårlig, så det eneste vi gjorde var å kjøpe McD (det eneste hun hadde lyst på) og ligge på sofaen til søster hele dagen og se på ski.  Koselig det også da, men den alenedagen må vi gjøre på nytt. Hun ble piggere utpå kvelden heldigvis, så vi fikk ihvertfall gjort ett av ærendene jeg hadde planlagt; nemlig å bytte sengesettet hun fikk til bursdagen (som hun hadde fra før). Hun fikk velge akkurat hva hun selv ville ha, og valget falt på....Lego Batman.  

På søndag var vi i svømmehallen. Det var så koselig! Men jeg tror halve byen tenkte samme tanken, for den første timen var det helt sinnsykt masse folk! Men vi koste oss allikevel. Jentene er jo spinnville i vannet.  M hopper som en gal, uten stopp, og A øver og øver på å svømme. Så sant hun husker riktige armbevegelser, klarer hun seg fint. Det er allikevel litt for enkelt for henne å stresse, og da begynner hun å svømme som en hund. ...og synker som et anker.  

I går jobbet jeg sent, igjen. Satte meg godt til rette i sengen med strikketøy i fanget og serier på pc. Deilig asosial kveld.  I kveld kommer søster for å trene på stuegulvet.