tykke og tynne

[Gjest Niema]

Et problem i forhold til dette er jo også at småspiste personer har en magesekk som rommer mindre enn en "normal" magesekk gjør, så vedkommende kan jo lett komme til å tenke at h*n spiser mye nettopp pga det. Magesekken utvides/reduseres alt ettersom hvor mye mat den får, og det kan faktisk være nødvendig å spise seg ubehagelig mett noen ganger for å øke volumet. Jeg kjenner en anorektiker, og hun blir virkelig mett av ingen ting. Men det er på ingen måte nok likevel.

[aline]

Det er i og for seg ikke meningen å bagatellisere, men poenget er at det nytter ikke å "spise litt mer" hvis man fortsatt ender opp under kaloribehovet. For som det blir nevnt her; de aller færreste lider av en eller annen tilstand som fører til unormalt høyt stoffskifte.

nemlig, derfor kan det fort ta mer en "bare en uke eller to" å legge på seg, så lenge man faktisk ikke vet hvor høyt kaloribehov man må komme seg opp på. Derfor mitt spørsmål om hvordan man da lett finner ut hvor mye mer man må spise for de som ønsker å legge på seg.

Dersom det ikke finnes noen lett måte å finne ut hvor mye man så må spise, så er det kanskje greit å slutte å komme med svar som "det er da bare å spise mer en man bruker!!" også er det enkelt som fot i hose liksom. For det ER jo ikke enkelt, for de som faktisk prøver å legge på seg uten å lykkes. Det tilsier ikke at de har en tilstand, men det betyr at noen bruker mer eller spiser mindre en det som "vanlige" gjør, og altså ikke "bare kan" gjøre det vi andre kan.

Så når noen som er tynne spør om råd til hva og hvordan legge om for å legge på seg, så er det jo ikke svar som "det er da bare å spise mer en du bruker" som er konstruktive.

Vektøknings produkter da? Gainer og slikt?

vet jeg ikke noe om de har prøvd, men hun ene jeg kjenner som har denne utfordringene, så tviler jeg på at hun ønsker å bruke slike ting for å klare det. Hun trener og er aktiv, og spiser sunn og variert husmannskost, om hun må spise kjemisk sammensatte barer, drikker eller piller for å legge på seg, så er jo noe galt en plass, om jeg kjenner henne rett.

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg har alltid vær en fyrstikk selv og kan være enig med noen av de andre i tråden om at da jeg begynte på p- pillen la jeg på meg. Jeg spiser det samme som før og er like aktiv, men min teori er at kroppen ikke forbrenner like mye som før. Jeg har iallefall gått opp i vekt og er fornøyd med de normale formene jeg har fått:)

[Gjest Niema]

nemlig, derfor kan det fort ta mer en "bare en uke eller to" å legge på seg, så lenge man faktisk ikke vet hvor høyt kaloribehov man må komme seg opp på. Derfor mitt spørsmål om hvordan man da lett finner ut hvor mye mer man må spise for de som ønsker å legge på seg.

Jeg sier ikke at det tar en uke eller to å legge på seg. Jeg sier at det tar en uke eller to å få en pekepinn på hvor mye kroppen trenger. Hvis vekta står stille/går nedover etter 2 uker på 2000 kcal så trenger du ikke være et geni for å skjønne at du må øke inntaket...

[Rød Heltinne]

Et problem i forhold til dette er jo også at småspiste personer har en magesekk som rommer mindre enn en "normal" magesekk gjør, så vedkommende kan jo lett komme til å tenke at h*n spiser mye nettopp pga det. Magesekken utvides/reduseres alt ettersom hvor mye mat den får, og det kan faktisk være nødvendig å spise seg ubehagelig mett noen ganger for å øke volumet. Jeg kjenner en anorektiker, og hun blir virkelig mett av ingen ting. Men det er på ingen måte nok likevel.

Ja, det er akkurat det. Blir selv mett av minimale mengder, og man blir veldig fort lurt til å tro at man spiser mer enn man faktisk gjør. Tror også at mange slanke/tynne ikke vet hvor mye mat de trenger i forhold til hvor mye bevegelse/morsjon de får seg. De kan kanskje sammenligne seg med andre venner som spiser like mye, men ikke beveger noe særlig på seg. Har sett flere tilfeller av det der. Sier ikke at alle har det sånn, men det KAN jo være en nevneverdig årsak.

[Wombat]

TS, så lenge du spiser normalt, til og med litt mye og relativt sunt og i tillegg rører deg innimellom så har jo kroppen din det bra

- jeg er selv tynn, og mister jeg et par kilo kjenner jeg det fort med at jeg blir fortere kald og trett, men om du har det bra burde du ikke bry deg med alle idiotene der ute som ser skrått på deg fordi du er tynn - hiv heller innpå en stoor fin burger

Og husk å holde skeptikerne i hånda en time etterpå så de ikke tror du er bulemisk i tillegg til anorektisk

[AnonymBruker]

Ts hvor gammel er du?Jeg var også veldig tynn frem til jeg ble rundt 20 og begynte på p piller lag på meg en del da(fikk former).Tror man legger på seg med alderen.

Dere som sier at det er lett å legge på seg tar veldig feil.Kjenner ei jente som spiser mer enn det hun trenger,men forsatt like tynn.Løper på dass med en gang etter at hun har spist.

Enig at det er mye styr med disse som skal ned i vekt.Noen ganger er det lettere å gå ned i vekt enn å legge på seg.

Enig! Er så lei av de som tror det er kjempe lett å legge på seg. Nei det er ikke lett! Å det er faktisk lettere å slanke seg enn det er å legge på seg. På sunn måte. Snakker ikke om å legge på seg av junkfood osv.

Er så lei av alt slanke styret overalt. I blader og på tv. Er nesten aldri noe om å legge på seg. Kun slanking. Blæh!

[Gjest Niema]

Enig! Er så lei av de som tror det er kjempe lett å legge på seg. Nei det er ikke lett! Å det er faktisk lettere å slanke seg enn det er å legge på seg. På sunn måte. Snakker ikke om å legge på seg av junkfood osv.

Er så lei av alt slanke styret overalt. I blader og på tv. Er nesten aldri noe om å legge på seg. Kun slanking. Blæh!

Nåvel. Det finnes nok av de som ikke er enig med deg der Det ER lett å legge på seg i teorien, men jeg skjønner at det er vanskelig for mange i praksis. Eller ikke nødvendigvis vanskelig, men man må faktisk gå skikkelig inn for det. Lære seg kaloritelling først og fremst (for å få et realistisk bilde av hvor mye man faktisk spiser), for deretter å "presse seg" til å spise mer enn man faktisk syns er behagelig. Ett tips er å velge kaloririke matvarer som nøtter, avokado, oljer etc. Da trenger man ikke spise så mye mer før det faktisk virkelig gjør en forskjell. Klart det blir tøft hvis man skal presse ned 3 kg grønnsaker og 30 knekkebrød (satt på spissen :gjeiper: ).

[Gjest BettyBoop28]

Nåvel. Det finnes nok av de som ikke er enig med deg der Det ER lett å legge på seg i teorien, men jeg skjønner at det er vanskelig for mange i praksis. Eller ikke nødvendigvis vanskelig, men man må faktisk gå skikkelig inn for det. Lære seg kaloritelling først og fremst (for å få et realistisk bilde av hvor mye man faktisk spiser), for deretter å "presse seg" til å spise mer enn man faktisk syns er behagelig. Ett tips er å velge kaloririke matvarer som nøtter, avokado, oljer etc. Da trenger man ikke spise så mye mer før det faktisk virkelig gjør en forskjell. Klart det blir tøft hvis man skal presse ned 3 kg grønnsaker og 30 knekkebrød (satt på spissen :gjeiper: ).

Jo det er vanskelig, det er like vanskelig å gå opp som å gå ned. Det å gå ned i vekt handler også om å gå skikkelig inn for det. Motivasjon for å få til noe sånt er vanskelig. For eksempel trening. Er jo skikkelig vanskelig å komme igang med det. Det samme gjelder det å gå opp og ned i vekt

[Gjest Niema]

Jo det er vanskelig, det er like vanskelig å gå opp som å gå ned. Det å gå ned i vekt handler også om å gå skikkelig inn for det. Motivasjon for å få til noe sånt er vanskelig. For eksempel trening. Er jo skikkelig vanskelig å komme igang med det. Det samme gjelder det å gå opp og ned i vekt

Vedkommende skrev at det er vanskeligere å gå opp i vekt, det var det jeg ikke var enig i. Jeg har ikke problemer med å se at det kan være like tøft å gå opp som å gå ned. Uansett hva målet er så kan man ikke sutre over hvor vanskelig det er uten å ha gått skikkelig inn for det.

[Gjest BettyBoop28]

Vedkommende skrev at det er vanskeligere å gå opp i vekt, det var det jeg ikke var enig i. Jeg har ikke problemer med å se at det kan være like tøft å gå opp som å gå ned. Uansett hva målet er så kan man ikke sutre over hvor vanskelig det er uten å ha gått skikkelig inn for det.

Men hun har et poeng likevel. Det er lettere å spise lite og gå rundt litt småsulten enn å spise seg stappmett for så å tvinge i seg mer for å legge på seg. Nå setter jeg det litt på spissen.

[Pingting]

Tror også at mange slanke/tynne ikke vet hvor mye mat de trenger i forhold til hvor mye bevegelse/morsjon de får seg. De kan kanskje sammenligne seg med andre venner som spiser like mye, men ikke beveger noe særlig på seg.

Veldig godt poeng, og jeg vil tro at det er overførbart til de som veier og spiser litt for mye også. Det betyr jo ikke at man aldri vil få til å gjøre noe med det - men at det trengs litt bevisstgjøring i den prosessen. Det er ihvertfall ikke så enkelt som å "bare gjøre noe med det" så lenge man tror man gjør ting riktig og ikke vet hva man skal gjøre ellers.

(også liker jeg avataren din)

[bergans]

Bergans:

Jeg tror så gjerne på det du sier, men da er jeg tilbake til spørsmålet om hvordan finner man ut hvor mye man forbrenner på en dag?

en ting er at man kan finne ut hvor mange kcal man putter i seg i løpet av en dag, men hvordan måler man hva man bruker, slik at man vet hvor mye man må spise for å faktisk legge på seg?

for som både du og flere skriver, jeg tror så gjerne på at tynne er mer aktive!! altså ikke i form av mer på treningsstudioet nødvendigvis (gjerne det og), men beveger seg mer.

Den treningen man gjør på gymmet kan man lettere måle og finne ut forbruk, men om man er en aktiv sjel, som "fikler mye", reiser seg for småting, går mer, generellt er mer aktiv, hvordan finner man da ut sin forbrenning?

Det første steget er nettopp å finne ut hva man spiser, og ikke minst hvilke mangler kostholdet har. Typisk så vil undervektige jenter spise alt for lite protein, kostfiber og umettet fett, men dermed spiser lite, men svært usunn mat og energirik mat. Hvis ikke dette, så har de ofte et i utgangspunktet sunt kosthold, men de spiser matverer som er så lave i energitetthet at det skal store mengder til før det kommer over i pluss. Og se på vekten; er den stabil for lav, eller har vedkommende skate men sikkert gått litt ned i vekt over de siste årene? Det sier noe om vedkommende nå har et energiinntak (EI) som klarer å opprettholde vekta akkurat, eller om de fortsatt ligger i for stor minus til at kropen klarer å beholde vekten. Uavhengig av aktivitetsnivå (såfremt det holdes stabilt), så er det veldig enkelt å spise litt mer kvar dag. Øk EI med ca 300 kcal/1200 kJ per dag, men la det få bli noe positivt, noe godt, å spise. Nøtteblandinger, ett stykke gulrotkake, en ekstra porsjon middag, litt mer til både frokost og kvelds er enkle tiltak.

Det som er viktig er at vedkommende ikke får litt halvpanikk og ubevisst beveger seg mer, eller spiser litt mindre av andre ting, og tro meg det skjer. I et samfunn hvor overvekt er det farlige, så blir ofte alt undervekitg tillagt en viss feilslått "respekt", med det resultat at de som er underernærte tviholder ubevisst på en (usunn) lav vekt.

Å regne ut BMR og aktivitetsnivå kan man lett gjøre vha ymse kalkulatorer på nett eller hos endel treningssentra. Slike beregninger vil likevel i beste fall gi et omtrentlig anslag, derfor så er et kurant EI viktig. Kroppen vil uansett lett fortelle deg om litt mer sunn energi gjør godt. De aller fleste rapporterer om mer energi i kvardagen, sover bedre, fryser ikke så mye, huden har mer glød, hår og negler ser bedre ut, og mage-tarmsystemet fungerer bedre.

[Gjest Niema]

Men hun har et poeng likevel. Det er lettere å spise lite og gå rundt litt småsulten enn å spise seg stappmett for så å tvinge i seg mer for å legge på seg. Nå setter jeg det litt på spissen.

Ja muligens for deg, men slik er det slettes ikke for alle.

[Gjest BettyBoop28]

Ja muligens for deg, men slik er det slettes ikke for alle.

Eh jo er man så mett at man har vondt i magen så er det ikke lett å spise mer. Skal man stappe i seg sånn at man blir helt dårlig og ligger på soffan med mageknip kanskje?

[Gjest Niema]

Eh jo er man så mett at man har vondt i magen så er det ikke lett å spise mer. Skal man stappe i seg sånn at man blir helt dårlig og ligger på soffan med mageknip kanskje?

Er det noe lettere for den overvektige som har vondt i magen fordi h*n er så sulten i en overgangsfase der magesekken må reduseres?

[Gjest BettyBoop28]

Er det noe lettere for den overvektige som har vondt i magen fordi h*n er så sulten i en overgangsfase der magesekken må reduseres?

eh ja. Er faktisk det. Er mange som går sultne flere dager i strekk, selv om det er hardt er det ikke umulig. sannsynligheten er større for at om man spiser mye mer enn man egentlig klarer, så spyr man

[Gjest Niema]

eh ja. Er faktisk det. Er mange som går sultne flere dager i strekk, selv om det er hardt er det ikke umulig. sannsynligheten er større for at om man spiser mye mer enn man egentlig klarer, så spyr man

Kjære vene. Skal vi virkelig krangle om hva som er lettest av å være dritsulten og stappmett? Dessuten trenger det faktisk ikke være noe problem for noen så lenge økningen/reduksjonen skjer gradvis. INGEN blir så mett/sulten at de får vondt i magen av 200 kcal mer/mindre.

Endret 3. november 2010 av Niema

[Gjest BettyBoop28]

Kjære vene. Skal vi virkelig krangle om hva som er lettest av å være dritsulten og stappmett? Dessuten trenger det faktisk ikke være noe problem for noen så lenge økningen/reduksjonen skjer gradvis. INGEN blir så mett/sulten at de får vondt i magen av 200 kcal mer/mindre.

Jeg diskuterer hvorfor det er vanskeligere å presse i seg mat for å legge på seg. Og skal man begynne å telle kalorier på alt man spiser da? Da er det jo ikke rart det er tiltak å gå opp og ned i vekt. Når jeg spiser et middagsmåltid så aner jo ikke jeg nøyaktig antallet av kaloriene jeg putter inn. Og er man allerede så mett at man sprekker så er det ikke fristende å spise en bit til

[Gjest Niema]

Jeg diskuterer hvorfor det er vanskeligere å presse i seg mat for å legge på seg. Og skal man begynne å telle kalorier på alt man spiser da? Da er det jo ikke rart det er tiltak å gå opp og ned i vekt. Når jeg spiser et middagsmåltid så aner jo ikke jeg nøyaktig antallet av kaloriene jeg putter inn. Og er man allerede så mett at man sprekker så er det ikke fristende å spise en bit til

Jeg skjønner at det er vanskelig å presse i seg mat, men det er like fordømt vanskelig å kjenne sulten gnage.

Ja vet du hva, i en periode så må man kanskje telle kalorier.

Akkurat som de som slanker seg ofte må det. Det nytter ikke å klage over alt fokuset på slanking, når en selv ikke gidder å gjøre det som kreves for å gå opp i vekt (som de slanke må gjøre for å gå ned). Det er heller ikke nødvendigvis snakk om å presse i seg mer når man allerede er stappmett. De fleste klarer et par hundre kalorier en time eller to etter middagen, eller hur? Du må ikke presse det ned der og da. Døgnet har mange timer.