Den o'store karbohydrat-tråden

[Gjest]

Ligger selv på ca 30-80 g karber per dag. Fant ut at dette passer ideelt for kroppen min. Er alt for glad i brød, knekkebrød og frukt til å kutte ut karber. Syns dessuten lavkarbo-livsstilen kan bli for dyr, og jeg trenger energien fra karbohydratene (trener aktivt).

At noen greier langt over 100 g pr dag er helt utrolig (og misunnelsesverdig! ).

Det er flere som hadde hatt godt av å gjøre små endringer i hverdagen. F.eks ikke spise brød på kvelden dersom man allerede har gjort det om morgenen, droppe poteten til middagen og ta ekstra grønnsaker osv.

[Gjest Niema]

Folk kan hevde til de blir blå at "jammen kroppen lager den glukosen den trenger selv fra proteiner", men det gjør ikke noe med det faktum at kroppen faktisk trenger glukose, altså karbohydrater, og det sier i grunn sitt mener jeg. Samme hva kroppen klarer å få til ved mangler (fordi den er helt utrolig laga), så forandres ikke det faktum.

Joda, mange kan med fordel redusere karbohydratene og unngå fint mel osv. Men å si at vi overhodet ikke trenger det, og å prakke på andre maks-20-karbs-om-dagen-livvstil er helt sykt.

[Gjest]

Godt skrevet, Niema!

[Gjest Niema]

Godt skrevet, Niema!

Takk

[Gjest wild bird]

Folk kan hevde til de blir blå at "jammen kroppen lager den glukosen den trenger selv fra proteiner", men det gjør ikke noe med det faktum at kroppen faktisk trenger glukose, altså karbohydrater, og det sier i grunn sitt mener jeg. Samme hva kroppen klarer å få til ved mangler (fordi den er helt utrolig laga), så forandres ikke det faktum.

Joda, mange kan med fordel redusere karbohydratene og unngå fint mel osv. Men å si at vi overhodet ikke trenger det, og å prakke på andre maks-20-karbs-om-dagen-livvstil er helt sykt.

Jeg prakker ikke noe på noen, men forbeholder meg likevel retten til å føre det kostholdet som passer meg best, uten å bli stemplet som dum og uvitende.

Jeg legger meg da ikke borti hva andre spiser. Det bryr meg i grunnen veldig lite, så da kan vel andre la være å bry seg med hva jeg spiser.

Så lenge det hjelper meg til vektkontroll, bedre mage, gir meg mer energi og overskudd, så er det det viktigste for meg.

[Gjest Niema]

Jeg prakker ikke noe på noen, men forbeholder meg likevel retten til å føre det kostholdet som passer meg best, uten å bli stemplet som dum og uvitende.

Jeg legger meg da ikke borti hva andre spiser. Det bryr meg i grunnen veldig lite, så da kan vel andre la være å bry seg med hva jeg spiser.

Så lenge det hjelper meg til vektkontroll, bedre mage, gir meg mer energi og overskudd, så er det det viktigste for meg.

Du må selvfølgelig spise akkurat sånn du vil. Det jeg har sett meg lei på er alle som hevder at vi ikke trenger karbohydrater, for det gjør vi.

[Gjest wild bird]

Det gjør vi, der er vi enig. Poenget er jo hvor man henter karber. På lavkarbo henter vi de hovedsaklig fra grønnsaker, og kutter ut de raske karbene. Positivt, i mine øyne.

For egen del, så spiser jeg mer salat, grønnsaker og rene produkter enn når jeg ikke er på lavkarbo. Uten tvil sunnere for meg, og bedre for kroppen min.

[Gjest]

Folk flest definerer kanskje ordet "lavkarbo" feil? De tror at, om man skal følge lavkarbo, ligge på under 20-40 g karber pr dag, når det riktige antallet egentlig er under 80 g. Jeg prøver selv å ligge på under 80 g karber pr dag, men lever ikke lavkarbo - hele tiden. Unner meg selv litt ekstra godt en gang i blant, men aller viktigst - lar kroppen min fortelle hva som er best for den.

[AnonymBruker]

Du, som lekmann, vet ikke hva som er best eller optimalt.

Her er en fin artikkel rundt LCHF: http://journal.diabetes.org/diabetesspectrum/00v13n3/pg132.htm

[AnonymBruker]

Tenkte jeg kunne komme med mine erfaringer om lavkarbo og migrene. Tenkte jeg skulle teste dette ettersom jeg er mye plaga, og rett os slett villig til å prøve hva som helst. Det hadde helt motsatt effekt, ble enda verre. Regner med det ikke er kostholdet i seg selv som gjorde meg verre, men stresset det hele førte med seg.

Jeg testet dette kun for sykdommen, ikke for vektreduksjon. Jeg har egentlig aldri vært vant til å tenke så veldig mye over hva jeg spiser og ikke (jeg spiser nok relativt sunt helt på automatikk). For meg ble det et stort stressmoment i hverdagen å plutselig hele tiden skulle tenke over hva jeg spiste. I tillegg førte det med seg en hel del stress rundt økonomi. Når man plutselig ikke skal spise ris og potet ved siden av middagen, må man ha vesentlig mer av kjøtt/fisk og grønnskaker (som er vesentlig dyrere) for å bli mett. For meg som lever på studielån var dette nok til å herpe budsjettet fulstendig.

Når jeg på toppen av dette fikk mye mindre energi til trening, så endte jeg tilbake til normalkost ganske kjapt. Og ingen kan overbevise meg om at potetene til middagen er farlige for meg.

Dette er jo bare en erfaring, men om man lett påvirkes av stess, kan det være greit å tenke gjennom sånne ting også, før man kaster seg på bølgen.

[Gjest wahaj]

Tenkte jeg kunne komme med mine erfaringer om lavkarbo og migrene. Tenkte jeg skulle teste dette ettersom jeg er mye plaga, og rett os slett villig til å prøve hva som helst. Det hadde helt motsatt effekt, ble enda verre. Regner med det ikke er kostholdet i seg selv som gjorde meg verre, men stresset det hele førte med seg.

Jeg testet dette kun for sykdommen, ikke for vektreduksjon. Jeg har egentlig aldri vært vant til å tenke så veldig mye over hva jeg spiser og ikke (jeg spiser nok relativt sunt helt på automatikk). For meg ble det et stort stressmoment i hverdagen å plutselig hele tiden skulle tenke over hva jeg spiste. I tillegg førte det med seg en hel del stress rundt økonomi. Når man plutselig ikke skal spise ris og potet ved siden av middagen, må man ha vesentlig mer av kjøtt/fisk og grønnskaker (som er vesentlig dyrere) for å bli mett. For meg som lever på studielån var dette nok til å herpe budsjettet fulstendig.

Når jeg på toppen av dette fikk mye mindre energi til trening, så endte jeg tilbake til normalkost ganske kjapt. Og ingen kan overbevise meg om at potetene til middagen er farlige for meg.

Dette er jo bare en erfaring, men om man lett påvirkes av stess, kan det være greit å tenke gjennom sånne ting også, før man kaster seg på bølgen.

Noen har hodepine, opp til de 2-4 første ukene, og det er alltid litt stress i begynnelsen når man forandrer på livsstilen sin. Men så går det bedre og bedre, og man vet hva man kan- og ikke kan spise.

Det med mindre energi er helt normalt de første 2-6 ukene, siden kroppen skal omstille seg fra å forbrenne karbohydrater til fett. Men så fort kroppen er vant til det vil du få mye mer energi, og gjerne få bedre utholdenhet.

Dette fungerer for de aller aller fleste (men ikke alle). Skal man teste ut en ting, må det gå over en litt lengre periode, hvis ikke så er det ikke noe vits i.

[Atdetvar]

Hva fungerer, eksakt?

[AnonymBruker]

Folk kan hevde til de blir blå at "jammen kroppen lager den glukosen den trenger selv fra proteiner", men det gjør ikke noe med det faktum at kroppen faktisk trenger glukose, altså karbohydrater, og det sier i grunn sitt mener jeg. Samme hva kroppen klarer å få til ved mangler (fordi den er helt utrolig laga), så forandres ikke det faktum.

Joda, mange kan med fordel redusere karbohydratene og unngå fint mel osv. Men å si at vi overhodet ikke trenger det, og å prakke på andre maks-20-karbs-om-dagen-livvstil er helt sykt.

Helt enig!

Kroppen kan jo trenes opp til å klare seg med én nyre, én lunge, én hjernehalvdel osv, men det forandrer ikke det faktum at det mest optimale er å ha alle organer intakt. Selv om leveren KAN lage glukose av proteiner, er det mest naturlige og optimale å forbrenne karbohydrater. Men som du er inne på; karbohydrater i form av sukrose og hvitt mel har alle godt av å redusere inntaket av. Alt med måte og fornuft.

[AnonymBruker]

Dette fungerer for de aller aller fleste (men ikke alle). Skal man teste ut en ting, må det gå over en litt lengre periode, hvis ikke så er det ikke noe vits i.

Jeg testet det over 5 mnd. Hilsen AB #110

[tineline]

(men vær obs på at det for veldig mange mennesker vil kunne få langtidseffekter, sykdommer som dukker opp når du er 60)

.

Festlig. Tror man ikke at smør, fløte, rømme og masse triglyserider fra kjøttvarer får konsekvenser altså? Sånn etter 20 års tid? Jeg syns folk skryter av at de spiser så god mat, masse fløte og bacon, nam-nam. Og så sier de at de aldri har spist så mye frukt og grønt??

Jeg spiser høykarbo, fordi jeg trives med det, og jeg har en fysisk krevende jobb. Kroppen sier fra selv. I tillegg til høykarbo (alle måltidene mine er basert på brød, poteter eller havregrøt), spiser jeg minst fem om dagen, og ikke så mye protein. Og gjett hva? Det funker for meg. Og jeg blir så dorsk av proteiner, så den mengden folk spiser ville jeg ikke klart.

[AnonymBruker]

Mennesker er veldig lett influert av det som er i vinden.

Lavkarbo er ett eksempel på dette.

Heldigvis vil ikke popularitet nødvendigvis avgjøre om et kostholdsregime faktisk er sunt eller effektivt. De fleste går i denne fellen. De forsøker seg på lavkarbo, ender opp med å spise mindre totalt sett, og attribuerer dermed kostholdet i seg selv, og ikke det faktum at hva enn du spiser er det et spørsmål om enkel matematikk som bestemmer hvorvidt du vil gå ned i vekt. Energien du inntar minus den daglige forbrenningen samt eventuell fysisk aktivitet er nødt til å gå i minus.

[Gjest Niema]

Mennesker er veldig lett influert av det som er i vinden.

Lavkarbo er ett eksempel på dette.

Heldigvis vil ikke popularitet nødvendigvis avgjøre om et kostholdsregime faktisk er sunt eller effektivt. De fleste går i denne fellen. De forsøker seg på lavkarbo, ender opp med å spise mindre totalt sett, og attribuerer dermed kostholdet i seg selv, og ikke det faktum at hva enn du spiser er det et spørsmål om enkel matematikk som bestemmer hvorvidt du vil gå ned i vekt. Energien du inntar minus den daglige forbrenningen samt eventuell fysisk aktivitet er nødt til å gå i minus.

Ja det er akkurat det. Folk hevder at de spiser så mye de vil, men det ER begrenset hvor mye kjøtt/grønnsaker du orker å hive innpå. Å bare det faktum at man har "lov" til å "spise så mye man vil" vil i mange tilfeller føre til at man spiser mindre. Det er noe med det psykiske. Nekt deg selv sjokolade, og se hvor mye du får lyst på det. Men tillater du deg det så er det veldig enkelt å "utsette" gleden; "sjokolade er jo godt, men jeg trenger ikke nødvendigvis spiser det nå. Jeg tar det til helga."

Det er festlig hvordan mange går fra elendig kosthold og rett på lavkarbo, uten å forsøke seg på et balansert kosthold med frukt, grønnsaker, grove kornprodukter, fisk, magert kjøtt osv. Men det er jo stress vettu, for da må man kanskje telle kalorier. Uff og huff Så de velger den enkleste løsningen og kutter ut en hel gruppe av næringsstoffer isteden, fantastisk.

[AnonymBruker]

Enig med over. Hvorfor til det ekstreme alltid? Hvorfor ikke : Det enkle er det beste? Neida, skal kutte ut en hel gruppe. Akkurat som ikke det er tidkrevende å skulle sette seg inn, for en som ikke har peiling, av hva ting inneholder.

Hvorfor tror alle lavkarbofreaks at man teller kalorier på vanlig, sunn mat? Det er da normalt å spise slikt! Uvitende alle mann.

[AnonymBruker]

Jeg antar det er lettere å gå fra én ekstrem til en annen.

[AnonymBruker]

For ikke å snakke om at de tror det er noe magisk med karbohydrater fra grønnsaker Det er ikke ekte karbohydrater, liksom