Den o'store karbohydrat-tråden

[Meridian]

Meridian: Dette blir faktisk for dumt, og det du skriver nå kan faktisk ta livet av folk. Jeg håper virkelig du er klar over det!

Skal du komme med ting som at riktig kosthold kan føre til at man kan kutte medisiner mot HIV og AIDS, så får du komme med pålitelige kilder på dette, akkurat som at du får hoste opp noen pålitelie kilder på at melk, hvetemel og sukker fører til at man lider av allergier og at løsningen på alle fysiske problemer i verden er å kutte ut disse matvarene.

Kroppen er veldig mye mer kompleks enn dette, men det tror jeg ikke du klarer å innse. Når du kommer med livsfarlig svada som dette, så er det ganske mørkt... Det blir som frikirkepastorer som oppfordrer folk til å kutte cellegift og å begynne å be isteden, slik at Gud kan redde dem.

Om du leser boken, Blodtypedietten, så stod det så ... (dette med hiv og kreft)

Og ja, i boken, en kjernesunn familie, hadde moren, som skrev boken, en sønn med autisme. Da de la om kostholdet ble han normal.

Jeg kjenner en med ADD som går på diett og fungerer normalt i hverdagen og kan konsentrere seg og klarer å gå på skole, og jeg kjenner flere som har slitt psykisk som har funnet ut at de blir dårligere av hvete, gluten og melk.

Mange som tror på dette, og mange som tror det er svada.

Litt vanskelig å komme med dokumentasjon i vår tid, man må heller se på de som faktisk blir bedre av å legge om kostholdet.

Endret 31. oktober 2010 av meridian

[Zzyzx]

Mange som tror på dette, og mange som tror det er svada.

Litt vanskelig å komme med dokumentasjon i vår tid, man må heller se på de som faktisk blir bedre av å legge om kostholdet.

Nei det er ikke vanskelig å komme med dokumentasjon. Men det forutsetter selvsagt at dokumentasjonen finnes i det hele tatt, og der tror jeg vi alle kommer til å slite.

Jeg skulle ønske du satte deg inn i logikk og vitenskapelige prinsipper. Så ville du skjønt hvor ufattelig idiotisk og kunnskapsløst det du sier er, jeg blir vettskremt av at sånne som deg går rundt og snakker som om dere eier sannheten.

Endret 31. oktober 2010 av Zzyzx

[SmallTalk]

Nei det er ikke vanskelig å komme med dokumentasjon. Men det forutsetter selvsagt at dokumentasjonen finnes i det hele tatt, og der tror jeg vi alle kommer til å slite.

Jeg skulle ønske du satte deg inn i logikk og vitenskapelige prinsipper. Så ville du skjønt hvor ufattelig idiotisk og kunnskapsløst det du sier er, jeg blir vettskremt av at sånne som deg går rundt og snakker som om dere eier sannheten.

Enig!

[Gjest Rosemor]

Om du leser boken, Blodtypedietten, så stod det så ... (dette med hiv og kreft)

Tror du ukritisk på alt du leser?

Tror du ikke at om forskning hadde vist at glutenfri, melkefri og sukkerfri diett hadde virket forebyggende og helbredende på hiv og kreft, hadde legene anbefalt det til alle?

Leger har forsket på blodtypedietten, og resultatet kan du finne her.

Der står det blant annet:

Avsluttende betraktninger

Fagfolk fra fem forskjellige disipliner (arkeologi, medisin, matvareteknologi, ernæringsfysiologi og forskningsmetodikk) har vært involvert i dette forsøket på å undersøke den faglige gehalten i blodtypediettens teorier og praksis. Dette understrekes for å vise at det skal stor faglig bredde til for å kunne evaluere en del motedietter. Vi har kommet frem til at noen aspekter ved de presenterte hypotesene har livets rett, men at dette på ingen måte kan forsvare å be mennesker spise en kost som er relativt sunn, men kostbar og lite sosial. Det er viktig at folk tar ansvaret for egen helse og også er villige til å legge om livsstilen til et kosthold som de føler seg bedre på, men begrunnelsen bør være langt bedre dokumentert enn tilfellet er med blodtypedietten.

Forskningsgruppen fraråder altså ikke blodtypedietten, i og med at den er relativt sunn, men anbefaler den heller ikke, fordi de ikke kan påvise at dietten har noen virkning.

Men uansett hvem du snakker med, unntatt grunnleggeren av kostholdsfilosofien, vil ingen anbefale dietten som behandling av sykdommer.

Mange med kroniske sykdommer prøver ALT for å bli symptomfrie, inkludert meg selv, og jeg har derfor også prøvd blodtypedietten, uten hell.

Jeg har cøliaki, pluss et par andre autoimmune sykdommer, og lever naturlig glutenfritt, melkefritt, og tilnærmet sukkerfritt, men likevel har jeg pollenallergi, diverse andre matallergier/intoleranser.

Mine andre autoimmune sykdommer er ikke like hissige som før, men de er alle tilstede i større eller mindre grad, og jeg må fremdeles bruke medisiner, til tross for hvetefri, melkefri og tilnærmet sukkerfri diett.

Jeg kjenner flere familier hvor glutenfri og melkefri kost har ført til reduserte symptomer med tanke på ADD og ADHD, men da som et tillegg til andre tiltak.

Kostholdsendring alene har ikke vært nok for noen av disse famliene.

Endret 31. oktober 2010 av Rosemor

[*Mocca*]

Såklart kostholdendringer ikke kan kurere direkte dødlige sykdommer, men kosthold kan gjøre underverker.

Jeg skriver selv nå en prosjektoppgave på studiet jeg går nå, fordi jeg kom over mange artikler på nettopp melke, sukker og glutenfritt kosthold, og helst type lavkarbo/ketogent kosthold og effekten det har på bipolar lidelse, schizofreni, ADHD/ADD.

Og i Norge er det desverre liten aksept for dette, forskes veldig lite på dette og det å se på balansen av næringstoffer i kroppen. Men ellers i verden forskes det fantastisk mye på dette faktisk og blant annet ved Pfeiffer Treatment Center i USA brukes dette aktivt i behandlingen.

Men slike endringer bør uansett brukes i tillegg til medisiner, i samråd med legen. Selv om legen ikke er enig i den type kosthold så er hvertfall legen informert og kan justere medisindoser ved behov. For det er ikke farlig å endre kostholdet slik og hvis man blir bedre av det så er jo bare det en bonus.... er det ikke?

En norsk lege dr. Bentsen ved Diakonhjemmet sykehus er veldig opptatt av nettopp slike kostholdsendringer og jobber for å gjøre dette mer allment kjent og håper at fastleger rundt omkring i landet får øynene opp for disse endringene snart.

Hvis man gjør slike endringer i kostholdet, får en positiv effekt og føler seg bedre, kanskje kan redusere dosen medisiner endel, eller kanskje man er så heldig at man kan leve uten medisiner og være i bra form så er jo det bare bra... For en ting man kan være enig om er at det må være bedre med helt naturlig regulering av en sykdom hvis det er mulig enn å stappe i seg haugevis av medisiner men masse uheldige bivirkninger ofte også...

[AnonymBruker]

AnonymBruker: Blodtypedietten er kanskje "bullshit", men som du selv sier er alle forskjellige. Noen føler kanskje at, gjennom å følge blodtypedietten, blir livsstilen bedre.

Ja det er jo det jeg også mener. Folk er froskjellige med forskjellig fysikk og anatomi, men å påstå at alle innen én blodtype har samme behov er faktisk etter min mening løgn og tøys. Heldigvis er ingen av diettene til blodtypene slik at man blir underernært hvis man følger dietten fullt ut. Likevel er det drøyt å påstå en masse om skadelige proteinstoffer i blodet uten hold i vitenskapen, og tjene penger på diettbøker som er basert på løgner.

Fint for deg at du får dietten til å fungere, og for all del; dietten er ikke skadelig. Hvis du synes den funker, har du jo funnet deg en diett som funger og det er bra. Men det betyr jo ikke at alle får den til å fungere. Fordi man er forskjellige, også på kryss av blodtypene.

Men nå sporer vi litt av i karbo-debatten... Jeg mener alle superdietter som påberoper seg å passe for alle er tull. At omtrent alle sykdommer kan kureres med lavkarbokosthold anser jeg også som "digt og forbandet løgn". Fordi vi er forskjellige med forskjellige kropper, og fordi sykdommer/lidelser er mer enn bare ubalanse i kroppen.

[AnonymBruker]

Vel, jeg kan si som så at når jeg prøvde ut lavkarbo så følte jeg meg rett og slett RÆVA. Vondt i magen, hodepine, forstoppelse/merkelig avføring. Så mye for balanse i kroppen!

[Gjest Gjest_sunglasses]

AnonymBruker: Jeg sa ikke at jeg faktisk følger blodtypedietten, for det gjør jeg ikke. Jeg har heller hentet inspirasjon fra ulike "dietter" og satt sammen - etter mye prøving, feling og lang tid - en egen livsstil som passer kroppen min. Det er det folk bør bruke tid på, og ikke kaste seg på "diettbølgen" så fort de vil bli kvitt noen kilo, og dermed gå tilbake til det samme gamle. Det er der begrepet "jojoslanking" kommer fra, tenker jeg.

Requote'r et tidligere innlegg som var svært godt plassert her i dette virvaret:

Bare for å opplyse folk: ordet "diett" kommer av det latinske diaeta og det greske diaita som betyr "livsstil".

Men en kur der i mot, er noe man går av og på i små perioder.

Så det stemmer det at dietter går man på livet ut.

Endret 1. november 2010 av sunglasses

[*Mocca*]

Vel, jeg kan si som så at når jeg prøvde ut lavkarbo så følte jeg meg rett og slett RÆVA. Vondt i magen, hodepine, forstoppelse/merkelig avføring. Så mye for balanse i kroppen!

Såklart man gjør det den første tiden... Det skjer også hvis man er vant til å få i seg mye sukker, kaffe osv og så kutter det ut, evt. reduserer drastisk...

Hodepine, kvalme, slapphet, mageproblemer osv er vanlig de første 1-2 ukene av lavkarbokosthold, noen får det ikke, andre bare litt og andre igjen blir veldig plaget.

Men når kroppen er "avvent" med alle disse raske karbohydratene får man økt overskudd, masse energi og man føler seg som oftest mye bedre enn før man endret kostholdet.

Tilstrekkelig effekt på psykiske lidelser f.eks... men også eksemer osv kan ta noe tid, noen merker det fort, men andre igjen merker ikke en åpenbar effekt før etter 20-30 uker... Dvs veldig merkbar forandring...

Og igjen slike lange perioder må man ofte gjennom når man begynner på medisiner også, f.eks Lithium som er en av medisinene som brukes i behandlig av bipolar lidelse, virker kjapt for noen, mens andre igjen må vente opptil 1 år før effekten kommer. Som desverre gjør at altfor mange gir opp hele livet rett og slett.

[Gjest wahaj]

Er enig i det *Mocca* sier.

Går selv på lavkarbo, og har det best med meg selv når jeg går på det. Mer energi, ikke oppblåst, sjeldent sulten, slipper å telle kalorier og kan spise stort sett alt jeg har lyst på (utenom sukker, mel ect), og for noen funker det kjempe bra, andre funker det andre ting for.

Så det blir rett og slett bare dumt å diskutere slike ting opp og ned, konstant. Alt funker ikke for alle

[AnonymBruker]

Nei, det blir ikke dumt å diskutere dette.

Lavkarbo virker i all hovedsak fordi man begrenser seg selv til ytterst få matvarer. Da er det veldig vanskelig å overspise. Jeg ser at folk hevder de aldri har spist så mye som på lavkarbo, samtidig som de går ned i vekt, men dette er og blir anekdoter. Popularity is NOT credibility, og de såkalte lavkarbobøkene underbygges ikke av fakta, men av forfatterenes egne historier.

[Gjest wahaj]

Nei, det blir ikke dumt å diskutere dette.

Lavkarbo virker i all hovedsak fordi man begrenser seg selv til ytterst få matvarer.

Hm, jeg kan jo nevne noe?

Egg, bacon, alt av kjøtt, fisk, rømme, fløte, det aller meste av grønnsaker. Det er ikke ytterst få matvarer man spiser, men det er kun de som ikke har peiling som kommer med sånne ting.

Det går i mye fett, som smør, olje og fløte. Og det får opp kaloriene en del. Bare olje har jo 900 kcal per dl, så

Også kommer det veldig an på hvilken retning av lavkarbo man velger. På noen av de kan man spise nøtter, på andre kan man spise frukt ect, så det er ikke så begrenset som veldig mange tror.

Også veldig mange oppskrifter, der man lager mat som smaker omtrent akkurat som original (pizza f.eks)

[Gjest Niema]

Jeg vet ihvertfall det at jeg ALDRI kunne fulgt noe ekstremt lavkarboopplegg, da hadde matgleden blitt kraftig forringet :gjeiper:

[AnonymBruker]

Men HVORFOR????????????????

(Hjernen min gir kjapt tilbakemelding på at jeg trenger karbohydrater i visse mengder. Og det finnes det også masse dokumentasjon på.)

[AnonymBruker]

Karbohydrater er IKKE farlig, og fører IKKE til vektøkning så fremt det totale inntaket ikke overstiger forbruket.

Mange overvektige har levd på ekstreme kosthold; pizza, boller, sjokolade, kaker og u name it. Så bestemmer de seg for å gå ned i vekt, at karbohydrater er farlig, og går over på lavkarbo. Ikke har det slått de at det finnes en mellomting; normalt balansert kosthold. De aller aller flerste tåler karbohydrater helt fint. Hvorfor ellers skulle vi vært laget slik vi er? Hjernene kan nemlig kun nyttiggjøre seg glukose. Altså er det meningen at vi skal ha det. De som faktisk har et stoffskifteproblem har mest sannsynlig pådratt seg det pga en dårlig livsstil, og det er ikke karbohydratene sin feil.

Ingen behøver å spise sukker, selv om noen organer trenger litt glukose. Det lille som trengs kan kroppen lage selv. Noen organer trenger litt glukose for å fungere, men vi behøver altså ikke å Spise sukker (les : karbohydrater). Grunnen til det er at leveren kan lage nok glukose fra aminosyrer eller fett. Det betyr at vi KAN leve hele livet uten å spise ett eneste sukkermolekyl, selv om det vil være praktisk vanskelig å få til. Vi har altså intet behov for å spise sukker. Forklaringen er: Flere organer, slik som hjernen, kan bruke både glukose og andre stoffer for å danne cellenes energimolekyl, ATP. Røde og hvite blodceller, deler av nyrene og morkaken MÅ imidlertid tilføres litt glukose. Betyr det at vi MÅ spise sukker? Nei, for som vi nettopp forklarte så kan kroppen lage glukose ved å bryte ned fett og proteiner fra lagre i kroppen og bygge om disse stoffene til glukose ved behov. Behovet for glukose er så lite at leveren og nyrene utmerket godt kan lage det som trengs. MEN for å spare kroppen for det arbeidet, kan det være fint å tilføre 40-50 gram gjennom kosten, noen trives med mindre, og noen med litt mer, vi er alle forskjellige, noen merker ikke noe negativt ved å spise masse karbohydrater (men vær obs på at det for veldig mange mennesker vil kunne få langtidseffekter, sykdommer som dukker opp når du er 60), mens andre merker det veldig lett. Jeg merker det på blodsukker og mage og tarm og hud, jeg er ikke overvektig.

I startet av omlegging til lavkarbo er det helt normalt med hodepine, kvalme, økt sult , slapphet osv. Dette er fordi kroppen må omstille seg til å bruke fettsyrer som energikilde istedetfor karbohydrater.

Dette med at veiing av maten blir nevnt som ekstremt; det er faktisk ganske lurt når man begynner med lavkarbo å veie maten for å få en oversikt, etterhvert tar man det på øyemål, og det er jo ikke snakk om at det må være helt på grammet nøyaktig.

Personlig spise jeg både banan og poteter iblant, det viktigste er summen av karbohydrater, samt å aldri begynne et måltid med den mest karbohydratrike maten, jeg tar altså noen munner kjøtt Før jeg spiser av potetene, ellers blir blodsukkerbalansen dårlig. Jeg spiser dessuten nesten ingen karbohydrater til frokost, ettersom insulinfølsomheten er størst da, og hvis man starter dagen med juice eller banan, vil blodsukkerbalansen bli dårlig utover resten av dagen også. Jeg spiser dagens største andel karbohydrater til middag og kvelds. Tilsammen på en dag blir det mellom 30 og 80 gram, ca. Jeg spiser alle slags grønnsaker. Jeg vil nok påstå at jeg spiser langt mer grønnsaker enn de fleste på høykarbokosthold gjør.

[AnonymBruker]

Jeg har ingen problemer med mage/tarm, hud, blodsukker eller noe som helst. Og jeg kan på en god dag få i meg ganske så mye karbohydrater. Er jeg superwoman jeg da eller?

[AnonymBruker]

Afaik så vil ikke proteiner sammen med carbz påvirke blodsukkerstigningen noe som helst, jfr http://journal.diabetes.org/diabetesspectrum/00v13n3/pg132.htm

[AnonymBruker]

Det er også mange som ikke "tåler" (raske) karbs så godt, og derfor går over på lavkarbo. Jeg er en av dem.

Jeg blir oppblåst, føler meg 10 kg overvektig, kvalm, trøtt, sliten og ufokusert av (raske) karbs. Holder jeg meg på et moderat nivå er kroppen og sinnet fint!

Akkurat slik har jeg det også. Da jeg var barn og yngre tålte jeg det, men jo eldre jeg blir(er nå 40) tåler jeg det mindre og mindre ser det ut som. Har derfor etterhvert kuttet ut/byttet ut endel matvarer med andre som inneholder mindre karbohydrater( eks har jeg redusert kraftig brødinntaket, det vesle jeg spiser av brød er temmelig grovt, og inneholder minimalt med hvetemel i allefall.

[Xanadus]

Jeg har ingen problemer med mage/tarm, hud, blodsukker eller noe som helst. Og jeg kan på en god dag få i meg ganske så mye karbohydrater. Er jeg superwoman jeg da eller?

Tja. Hvor gammel er du? Alder KAN ha litt på si. Min erfaring er at for mange så er det i eldre alder(les: 40+) at kroppen beg å protestere. Og så har vi jo disse heldige som faktisk tåler masse karbohydrater bedre . Vil tro at dette har sammenheng med blodsukker og risiko for å utvikle diabetes?

[Xanadus]

.

Endret 5. november 2010 av Xanadus