Gå til innhold

TV aksjonen 2010, litt for pågående?


Gjest Lea

Anbefalte innlegg

U-hjelp er et komplisert tema. Noen mener at vi må gi veldig mye, andre mener at dette ikke hjelper og at landene selv må finne ut av dette. Jeg har ikke noe enkelt svar. I 2009 bidro den norske stat med 57 milliarder. I tillegg til at jeg bidrar gjennom staten har jeg av og til gitt et bidrag, men kanskje ikke så ofte.

Vet ikke hvor lenge TV aksjonene har pågått, men det må være mer en 15 år. Jeg har som regel gitt, men ikke alltid. Jeg kan huske to ganger jeg valgte å ikke gi, kanskje mest fordi jeg ikke hadde kontanter. I det ene tilfelle så var en av børsebærerne noen som bor i samme gate.

Hun foreslo at hun de kunne komme tilbake om 1-2 timer om jeg ønsket, jeg sa at jeg ikke hadde tid. Hun ble pottesur. Føler også at jeg har blitt uglesett om jeg bare har gitt mynter. Jeg mener ikke å rakke ned på giverglede eller aksjonen, mer det at man blir utsatt for press både til å gi, og at beløpet ikke skal være for lavt. Kanskje tar jeg feil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg pleier å gi en 100-lapp. Noen ganger har jeg faktisk ikke hatt råd til det. Da lar jeg bare være å lukke opp døra når det ringer på. Problemet løst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har du nok bommet grovt på hvor mye den norske stat ga i bistand i 2009. Den norske stat gir 25,7 milliarder kroner, ikke 57 milliarder (http://www.norad.no/Om+Norad/Nyhetsarkiv/Bistandsstatistikken+for+2009+er+klar.165657.cms).

Ellers føler jeg egentlig ikke at det er noe press til å gi. Har man ikke lyst til å gi noe når bøssebærerne kommer, så si det i stedet for at du ikke har kontanter. Dette kan gi litt inntrykk av at du ønsker å gi, men da må ut og ta ut penger, og "inviterer" nesten bøssebærerne til å si at de kan komme tilbake senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i mange år vært bøssebærer. For min del blir jeg glad dersom folk ønsker å gi i det hele tatt. Om det er 5, 50 eller 500 kroner så blir jeg takknemlig.

Dersom folk ikke ønsker å gi har jeg full respekt for det, smiler og takker for tiden. Men det settes mest pris på dersom folk er noenlunde høflig når de takker nei til å gi penger. Har både blitt kjeftet på og fått dører smelt i ansiktet bare etter spørsmålet om de ønsker å støtte tv-aksjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gorgonzola

Vi har det usannsynlig godt i dette landet. I store deler av verden har folk det så jævlig at vi velfødde, tilfredse og stappmette knapt orker å se det dokumentert på TV. Når bøssebærerne ringer på hos meg gir jeg en skikkelig sum (500-1500 kr, litt avhengig av hva pengene skal gå til fra år til år). Årets aksjon inspirerer meg til å gi mye, et bedre formål som omfavner alle (ikke bare kvinner og barn eller en eller annen spesifikk ideell gruppe eller et prosjekt) skal man lete lenge etter.

Gi så det svir folkens! Stå heller over neste postodreorgie på ellos, et restaurantbesøk eller halvmaraton på IKEA.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vi har det usannsynlig godt i dette landet. I store deler av verden har folk det så jævlig at vi velfødde, tilfredse og stappmette knapt orker å se det dokumentert på TV. Når bøssebærerne ringer på hos meg gir jeg en skikkelig sum (500-1500 kr, litt avhengig av hva pengene skal gå til fra år til år). Årets aksjon inspirerer meg til å gi mye, et bedre formål som omfavner alle (ikke bare kvinner og barn eller en eller annen spesifikk ideell gruppe eller et prosjekt) skal man lete lenge etter.

Gi så det svir folkens! Stå heller over neste postodreorgie på ellos, et restaurantbesøk eller halvmaraton på IKEA.

Kjenner jeg ble litt glad i deg, nå.

Jeg gir alltid, og har gjort det siden jeg var 18 og kun tjente 4000 i måneden. Vi har det så utrolig godt i Norge, og bruker masse penger på totalt unødvendige ting. Tror nok de fleste har råd til å gi, om de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror de færreste får med seg at det er tv-aksjon sånn i det store og hele. Er ikke verre enn at en høflig sier: "Beklager, men dette formålet er ikke et jeg prioriterer å støtte."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man har bodd i u-land, og sett hvordan pengene (mis)brukes på for eksempel private palasser for eliten (der jeg bodde fikk hver president bygge seg tre private palasser over statsbudsjettet, som forresten var 60 % bistand i form av direkte budsjettstøtte alene, men presidenten som styrte da syntes det ble litt lite og bygde seg derfor fire), dyre luksusbiler, private fly og annet sløseri for de styrende og deres familier og venner som politikere i vestlige land aldri i verden kunne funnet på...

...så skjønner jeg faktisk at man kan bli litt kritisk til både aksjoner og nødhjelp rent generelt.

Og det bør bøssebærere respektere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i mange år vært bøssebærer. For min del blir jeg glad dersom folk ønsker å gi i det hele tatt. Om det er 5, 50 eller 500 kroner så blir jeg takknemlig.

Dersom folk ikke ønsker å gi har jeg full respekt for det, smiler og takker for tiden. Men det settes mest pris på dersom folk er noenlunde høflig når de takker nei til å gi penger. Har både blitt kjeftet på og fått dører smelt i ansiktet bare etter spørsmålet om de ønsker å støtte tv-aksjonen.

Er helt enig med deg og fatter ikke at folk kan oppføre seg sånn. Normal høflighet er visst glemt.

Jeg er like høflig og blid uansett om det er naboens barn som kommer på døra for å selge lodd, Jehovas vitner eller noen som skal selge meg noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer neppe til å gi noe i år heller. Jeg er akademiker og må betale for hjelpe andre hele året. Altså sitter jeg igjen med like lite om ikke mindre- disponibelt å bruke som de som aldri har skaffet seg noe kompetanse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den nederlandske journalisten Linda Polman forteller i sin bok Krisekaravanen om mislykket uhjelp. Krisekaravanen henspiller på de tusenvis av hjelpeorganisasjoner som profiterer på krig og elendighet.

Polman tar oss blant annet med til borgerkrigen i Sierra Leone rundt årtusenskiftet, der hun intervjuer en av opprørslederne, Mike Lamin. I ti år sloss opprørsbevegelsen RUF mot regjeringen, og Lamin var sint på Vesten, som han mente hadde skylden for at det tok så lang tid å få slutt på krigen. Da Polman litt paff svarte at det var vel ikke Vestens skyld, det var vitterlige sierraleonerne som startet krigen og kunne stoppet den. ”Det var ikke noe å stanse den for”, svarte Lamin.

Poenget var at han ventet på å bli kjøpt ut – av de eneste som hadde penger, nemlig Vesten via nødhjelpsorganisasjonene. Men Vesten brydde seg altså ikke. Derfor måtte volden trappes opp helt til Vesten fulgte med. Og endelig fant de nøkkelen – RUF begynte å hugge lemmene av folk, ikke minst barn. Uten ”amputasjonsfaktoren”, som Lamin forretningsmessig kalte det, ville ikke hjelpearbeiderne kommet, slo han fast. Men nå var bonanzaen endelig her – vestlige ressurser som massemorderne kunne nyttiggjøre seg.

Dersom Lamin har rett, og jeg skjønner ikke hvilken grunn han skulle ha for å finne på dette, var utsiktene til ressurser via krisekaravanen altså selve motivet for å trappe opp volden. Det blir bekreftet at Polmans møte med en tilfeldig opprørssoldat langt veien, som spør henne om hun vet hva war betyr: ”W.A.R. betyr Waste All Resources. Ødelegg alt. Da kommer dere og gjør alt bedre.”

Polman oppsummerer ”den humanitære tidsalderens logikk” slik: ”Uten vold og ødeleggelse ingen hjelp, og jo mer grusom volden og den totale ødeleggelsen er, desto mer omfangsrik blir hjelpen”.

Boken har mange andre eksempler. Det er fra før velkjent at Bob Geldorfs Band Aid bidro til det kommunistiske diktaturets morderiske folkeforflytning i Etiopia, under dekke av en såkalt ”tørkekatastrofe”, som primært var politisk skapt. Polman er også innom Biafra, Sør-Sudan, Darfur og Afghanistan. Alle steder mener hun at krisekaravanen forsyner partene i krigen, og bidrar dermed til å forlenge den. I Sudan får ikke organisasjonene lov til å ansette lokalt personell selv. På den måten sikrer regimet seg at de har sine informanter overalt.

Hvorfor fortsetter uhjelpen, når den nesten alltid er virkningsløs og i veldig mange tilfeller gjør forholdene verre i ulandene? Svaret er korrupsjon. Bistandssektoren er en viktig arbeidsplass for nordmenn og øker stadig i omfang. Det kan derfor være problematisk å få fokus på vanskeligheter i sektoren utad. Når over ti tusen mennesker jobber i bistandssektoren, vil det være en stor interessegruppe som vil motsette seg bistandskutt. Samtidig er det en nærmest kompakt desinformasjon om bistand i norske medier, hvor det blir fremstilt som om bistanden virker. Nordmenn flest tror derfor - helt feilaktig - at nødhjelpen gjør forholdene bedre i ulandene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir med glede til et godt formål, men jeg kunne godt tenke meg i etterkant av disse forskjellige aksjonene å se hva de innsamlede midlene konkret har gått til.

Altfor ofte blir det helt stille etter innsamlingene, helt til neste runde. Jeg har dessverre en mistanke om at en stor del av innsamlede midler går til andre formål enn de er tiltenkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nødhjelp:

* Nødhjelp utgjør for mange land en så stor del av statsbudsjettet at lederne er mer opptatt av å skvise donorer enn å utvikle sitt eget land. Jeg bodde i et land der direkte budsjettstøtte utgjorde 60 % av statsbudsjettet, 80 % hvis man regner inn direkte støtte til veier, sykehus osv. Slike land er ofte mest opptatt av hvor mye penger man kan få ut av Vesten

* Nødhjelp opprettholder et system der pengebruken ikke er tilpasset produksjonsevnen, eller man kan si at man ikke har incitament til å øke produksjonsevnen, eller man kan bare si at det åpenbart ikke er bærekraftig i lengden hvis landet selv ikke tar grep for å øke produksjonsevnen (hvilket de ikke gjør fordi de bruke all energi på å flørte med donorer)

* Av all nødhjelp går en veldig stor andel vekk i korrupsjon, noe som hindrer gode offentlige tjenester til befolkningen og som representerer bortkastede norske skattekroner

* Som en nevnte tidligere, nødhjelp er big business, vi hvite mennesker kan reise rundt i verden og leve som konger på nødhjelpspenger og yte innflytelse og ha et veldig greit liv. Det er ikke en business det skal bli enkelt å kvitte seg med.

Men for all del: Nødhjelp er ikke bra, men det er kanskje ikke alternativene heller?

Jeg pleier nå å gi noen kroner til den aksjonen likefullt jeg, da...

Endret av Dhanu
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har sluttet å tro på det. Og jeg gir ikke penger for at en eller annen organisasjon skal ha til administrasjonen sin. Eller for at en diktatorjævel skal spe på lønna si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gurimalla ii

Nødhjelp:

* Nødhjelp utgjør for mange land en så stor del av statsbudsjettet at lederne er mer opptatt av å skvise donorer enn å utvikle sitt eget land. Jeg bodde i et land der direkte budsjettstøtte utgjorde 60 % av statsbudsjettet, 80 % hvis man regner inn direkte støtte til veier, sykehus osv. Slike land er ofte mest opptatt av hvor mye penger man kan få ut av Vesten

* Nødhjelp opprettholder et system der pengebruken ikke er tilpasset produksjonsevnen, eller man kan si at man ikke har incitament til å øke produksjonsevnen, eller man kan bare si at det åpenbart ikke er bærekraftig i lengden hvis landet selv ikke tar grep for å øke produksjonsevnen (hvilket de ikke gjør fordi de bruke all energi på å flørte med donorer)

* Av all nødhjelp går en veldig stor andel vekk i korrupsjon, noe som hindrer gode offentlige tjenester til befolkningen og som representerer bortkastede norske skattekroner

* Som en nevnte tidligere, nødhjelp er big business, vi hvite mennesker kan reise rundt i verden og leve som konger på nødhjelpspenger og yte innflytelse og ha et veldig greit liv. Det er ikke en business det skal bli enkelt å kvitte seg med.

Men for all del: Nødhjelp er ikke bra, men det er kanskje ikke alternativene heller?

Jeg pleier nå å gi noen kroner til den aksjonen likefullt jeg, da...

Her brukes ordet nødhjelp helt feil!

Det er forskjell på nødhjelp og bistand (moderne ord for utviklingshjelp).

Flyktningehjelpen (NRC) driver i hovedsak med nødhjelp da pengene går til flytninger og katastrofer og ikke til langsiktig utvikling av fattige land. Det å si at nødhjelp ikke er bra er det samme som å si at mat, husly og sikkerhet for flyktninger ikke er bra.

Det er gjort mange uavhengige evalueringer av bistandsarbeid, noe virker og andre virker ikke. Min mening er at denne debatten på KG er alt for negativ. Det er vel ingen tvil om at langsiktig bistand har hjulpet mange enkeltmennesker, og hatt positive virkninger for mange land.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Her brukes ordet nødhjelp helt feil!

Det er forskjell på nødhjelp og bistand (moderne ord for utviklingshjelp).

Da legger jeg meg flat for den kritikken, for bøkene jeg har lest om emnet er på engelsk og der kalles det aid. Godt mulig jeg oversetter feil.

Jeg tror poenget mitt står seg uavhengig av begrepsbruk, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer ikke til å gi til årets TV-aksjon, da jeg ikke kjenner Norsk flyktningehjelp godt nok til å bite at pengene kommer dit de skal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer ikke til å gi til årets TV-aksjon, da jeg ikke kjenner Norsk flyktningehjelp godt nok til å bite at pengene kommer dit de skal.

Da burde du strengt tatt sjekke ut her : flyktninghjelpen.no

før du kategorisk sier nei til å gi. Da har du mer bakgrunnsinfo ihvertfall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kikket inne på den siden, og syns siden er for intetsigende og lite detaljert. Mulig detaljene om prosjektene er der, men de er i såfall ikke superenkelt tilgjengelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...