samboer med drapstanker...

[Gjest Gjest]

Og hvorfor skulle du ikke fortelle dem om det?

Dette er jo også en kjempestor varsellampe. Kom deg vekk og ta kontakt med politiet ang drapstruslene (for det er drapstrusler når han forteller deg at han har tanker om å drepe deg).

Bare det at du "selvfølgelig prøver å unngå situasjoner der du prater med andre menn" bør fortelle deg at det er noe ALVORLIG galt her. Kom deg vekk!!! Vær så snill!! (kjenner at jeg blir skikkelig redd for deg her jeg sitter).

Tror ikke politiet kan hjelpe. Hvis de i det hele tatt tar det seriøst og kaller han inn til avhør, kan han bare nekte. Da blir saken henlagt og du får det enda vanskeligere enn før. Kanskje du kan ta kontakt med krisesenteret? Du kan jo først ringe anonymt.Kanskje noen der kan gi deg råd?

[Gjest AnneShirley]

Jeg synes Lammelåret kommer med veldig gode råd.

Kjære SnoopGirl, vær så snill å ta denne situasjonen på alvor. Og hold oss oppdatert om hvordan det går.

Husker så alt for godt en annen KG-bruker som ble drept av en eks-kjæreste for en tid tilbake La det ikke bli en til!

[Gjest erfaren dame]

du er ung-tenk over hvilket liv du ønsker deg.kom deg vekk.truer han deg etter bruddet må du anmelde han og få besøksforbud..livet har man bare en gang ikkje kast det vekk på å vere redd en mann!

[SnoopGirl]

takker så mye for mange svar

er veldig vanskelig dette her, men ettersom dere svarer meg skjønner jeg mer og mer at det er det riktige å gå. men da er jo problemet hvordan jeg skal gå. Som Lammelåret skrev, så må jeg jo få planlagt dette litt, så jeg kommer meg raskest mulig unna uten å måtte komme tilbake hit så mye for å hente masse ting, evt få de tingene med meg med en gang da.

jeg håper jeg klarer dette her da evt. veit jo ikke helt hva som jeg synes er riktig.

[Gjest Gjest]

Hvor mange vet om dette? Sitter du alene med denne bekymringen?

Registrer alle hendelser og trusler, hva han sier og hvordan det får deg til å føle, om han er fysisk med deg skal du dokumentere det, ta bilder, anmelde. Kontakt Krisesenteret for din egen del. Du er viktig!

Enig i at det er viktig å ta vare på all dokumentasjoen hvis du en gang skal anmelde han. Ta vare på trusler på sms og mail. Kontakt lege hvis du har fått fysiske skader. Ikke godta at legen bare ber deg ta en paracet uten å undersøke deg. Sørg for at det blir tatt bilder av skader enten hos lege, krisesenter eller politi. Det er slett ikke sikkert at dette ikke er nok til å få han dømt, hvis han nekter for at det er han som har gjort det. Men det kan være nok til å få voldsalarm og besøksforbud.

Du må ikke bli overrasket hvis han fremstiller seg selv som offeret, og fremstiller deg som en som lyver eller er psykisk syk. Du må ikke bli overrasket om noen tror på han heller. Jo lenger tid du er lojal mot han og ikke forteller det til andre, jo større sjans er det nok for at noen ikke tror på deg. Men du vet hva som har skjedd. Hold fast på sannheten. Ikke la deg knuse av mennesker som han har manipulert.

Mine svar er nok preget av egne dårlige erfaringer. Det er selvsagt ikke sikkert at din samboer er slik som min eksmann var. Det kan hende han tilstår, og at det er det som skal til for å få han inn i et behandlingsopplegg.

Jeg vet at det er vanskelig å prate med noen om dette. Så lenge man er i et forhold vil man jo ikke utlevere sin partner. Hvis du sier det til en venninne eller til et familiemedlem ødelegger blir det vanskeligere å fortsette som før og late som ingenting har skjedd. Men jeg vil anbefale deg å prate med noen. En lege, en psykolog, krisesenter, en anonym hjelpetelefon... Ulempen med å ringe anonymt er at du da ikke kan bruke det som dokumentasjon hvis du en gang trenger deg. Jeg ringte anonymt til et krisesenter i en annen by i flere år før legen min oppdaget skader etter vold. De ga meg råd som jeg ikke våget å følge. Det angret jeg på senere. Etter legen oppdaget det tok det over to år før politiet fikk vite det. Etter flere samtaler med politiet rådet politiet meg til anmelde. Politiet sa at slike saker vanligvis blir henlagt etter bevisets stilling, men at det pleide å bli bedre etterpå. Jeg fikk voldsalarm, men ønsket ikke besøksforbud fordi barna måtte ha samvær med han. Og da var det tryggest for meg at det kunne ringes fra hans telefon til meg hvis det var beskjeder som gjaldt barna, og at jeg kunne ringe eller sende melding hvis det var en viktig beskjed om barna.

Jeg og barna holdt det hemmelig. Vi avtale det ikke, men jeg tror alle visste at det ikke burde snakkes om. At det kunne være farlig. Barna trodde til slutt at det var det som var normalt i en familie. Vi snakket aldri om det hjemme heller. Jeg var redd for å dra fra han. Var redd han skulle drepe meg og barna, seg, selv eller andre i familien min. Jeg hadde også veldig dårlig selvtillit. Trodde ikke jeg ville klare meg uten han. I tillegg følte jeg en lojalitet til han og jeg følte at vi delte skammen. Det var min skam også. Først da han forelsket seg i en annen kvinne ble det slutt. Til tross for at det var han som var utro ble samlivsbruddet et helvete. Han var truende og gjorde alt han kunne for å knuse meg. Har møtt han i retten 5 ganger. Nå kan han ikke saksøke meg for noe mer, men nå er det barna som blir saksøkt, og jeg må stille som verge.

Uff, nå ble det mye om meg her. Vurderte å slette det, men tenkte at det kanskje kan være til hjelp for andre i samme situasjon å lese om mine erfaringer. Det beste er å aldri bli sammen med slike menn. Problemet er at man ikke forstår hvordan han er før man sitter i fella. Og jo mer fanget man blir, jo vanskeligere blir det å komme seg vekk.

Jeg håper du får hjelp. Og jeg håper han får hjelp. Og jeg håper han tar imot hjelp fordi han virkelig ønsker å gjøre noe med dette, ikke bare for å få deg til å bli. Hvis han tar imot hjelp og du velger å bli, synes du skal kreve å bli med i noen av behandlingstimene, slik at du får bekreftet at han faktisk jobber med sine problemer.

Ønsker deg alt godt i tiden fremover. *klem*

[Inger88]

Jeg tror du burde snakke med noen som jobber med dette(krisenter, politi osv). Tror de kan hjelpe deg mye mer enn det vi kan. Ønsker deg masse lykke til og håper ting blir bra for deg!

[Gjest Gjest]

veit jo ikke helt hva som jeg synes er riktig.

Du er i en akutt livsfarlig situasjon;

Vi sa til han at han ikke måtte gjøre noe galt og at han måtte tenke på datteren sin. Vi tok ikke drapssutsagnet så bokstavelig og alvorlig.

I retten i dag fortalte han at han flere ganger har tenkt på å drepe noen. Han sier han ikke vet hvorfor tankene kommer og at han egentlig ikke vil gjøre noe.

Det var tidlig om morgenen 1. mai i år at 21-åringen våknet på rusklinikken på Askøy med tanker om å drepe noen. Valget falt på en ansatt kvinne ved klinikken.

18-åringen som er siktet for å ha drept Oda Moe (15) i Skaun i Sør-Trøndelag, har forklart at han hadde tanker om å drepe noen.

Skal ha delt drapstanker med bussjåfør

Drapsforsker Vibeke Ottesen tror mange familiedrap kunne vært unngått dersom mennene hadde turt å søke hjelp for sine drapstanker.

Din forlovede har tvangstanker og tar ikke ansvar for disse. Du må ta ansvar for livet ditt jente, NÅ, før tanken snus til en tvangshandling;

Tvangstanker og tvangshandlinger

Hvis du ikke forstår hva som er riktig her fordi du er emosjonelt knyttet til ham så må du ta kontakt med noen som kan fortelle deg hvor alvorlig dette er. Ring legen din, ring Distriktspsykiatriske eller krisesenteret, og da mener jeg i dag.

Du behøver ikke tenke på engang hva du skal si til noen, det er helt uvesentlig. Livet ditt er mer viktig enn hva andre skal tro. De som er glad i ham ellers vil vel heller høre fra ham at du dro p.g.a psykiske problemer enn at han skal forklare dette i retten etter å ha tatt livet av deg.

Du må være så snill og handle straks. Tvangstanker og handlinger kan skje når som helst.

[Glynis]

Har du noensinne sett nyhetene, eller? Det er en inflasjon i samboerdrap, og hver gang finner man i etterkant ut at dette ikke var overraskende, men signalisert over lengre tid i drapsmannen oppførsel/trusler/tanker/sykdom.

[Gjest Gjest]

Du er i en akutt livsfarlig situasjon;

Vi sa til han at han ikke måtte gjøre noe galt og at han måtte tenke på datteren sin. Vi tok ikke drapssutsagnet så bokstavelig og alvorlig.

I retten i dag fortalte han at han flere ganger har tenkt på å drepe noen. Han sier han ikke vet hvorfor tankene kommer og at han egentlig ikke vil gjøre noe.

Det var tidlig om morgenen 1. mai i år at 21-åringen våknet på rusklinikken på Askøy med tanker om å drepe noen. Valget falt på en ansatt kvinne ved klinikken.

18-åringen som er siktet for å ha drept Oda Moe (15) i Skaun i Sør-Trøndelag, har forklart at han hadde tanker om å drepe noen.

Skal ha delt drapstanker med bussjåfør

Drapsforsker Vibeke Ottesen tror mange familiedrap kunne vært unngått dersom mennene hadde turt å søke hjelp for sine drapstanker.

Din forlovede har tvangstanker og tar ikke ansvar for disse. Du må ta ansvar for livet ditt jente, NÅ, før tanken snus til en tvangshandling;

Tvangstanker og tvangshandlinger

Hvis du ikke forstår hva som er riktig her fordi du er emosjonelt knyttet til ham så må du ta kontakt med noen som kan fortelle deg hvor alvorlig dette er. Ring legen din, ring Distriktspsykiatriske eller krisesenteret, og da mener jeg i dag.

Du behøver ikke tenke på engang hva du skal si til noen, det er helt uvesentlig. Livet ditt er mer viktig enn hva andre skal tro. De som er glad i ham ellers vil vel heller høre fra ham at du dro p.g.a psykiske problemer enn at han skal forklare dette i retten etter å ha tatt livet av deg.

Du må være så snill og handle straks. Tvangstanker og handlinger kan skje når som helst.

Problemet er jo at han ikke vil ha hjelp. Han vil ikke prate med noen andre enn TS om dette. Hva tror du skjer hvis noen tar kontakt med han for å prate om dette? Kommer han til å erkjenne det? Eller kommer han til å benekte det? Hvis han benekter det, og ellers virker helt normal, er det vel ingen som kan gjøre noe?

Støtter at du ringer noen, men ikke ha for støre forventninger til at noen som kan gjøre noe hvis han ikke vil ha hjelp.

Har han sagt noe om hvordan disse drapstankene er? Har han f.eks sagt noe om hvordan han vil gjøre det? Er han forvilet over det selv? Hvorfor tror du han sier det til deg?

[SnoopGirl]

Har du noensinne sett nyhetene, eller? Det er en inflasjon i samboerdrap, og hver gang finner man i etterkant ut at dette ikke var overraskende, men signalisert over lengre tid i drapsmannen oppførsel/trusler/tanker/sykdom.

ja jeg har lest mye nyheter, men føler ikke jeg er helt i samme situasjon egentlig.. men skjønner jo hvor dere alle vil henn me det her, og jeg er enig i mye av det som har blitt skrevet her.

[SnoopGirl]

Problemet er jo at han ikke vil ha hjelp. Han vil ikke prate med noen andre enn TS om dette. Hva tror du skjer hvis noen tar kontakt med han for å prate om dette? Kommer han til å erkjenne det? Eller kommer han til å benekte det? Hvis han benekter det, og ellers virker helt normal, er det vel ingen som kan gjøre noe?

Støtter at du ringer noen, men ikke ha for støre forventninger til at noen som kan gjøre noe hvis han ikke vil ha hjelp.

Har han sagt noe om hvordan disse drapstankene er? Har han f.eks sagt noe om hvordan han vil gjøre det? Er han forvilet over det selv? Hvorfor tror du han sier det til deg?

ja han har fortalt meg hvordan tankegangen er og hva han tenker iblant. ikke alltid han sier det, men jeg skjønner når han har de for såpass har jeg lært meg han å kjenne. han sier han tenker på at han kaster meg ut vinduet, kveler meg, knivstikker meg å lugger av meg håret. det er det han har sagt til meg hvertfall..

veit egentlig ikke hvorfor han sier det til meg.. han sier han ikke liker å ha de tankene, men samtidig så sier han at han ikke får vondt inne i seg når han tenker sånn heller.. veit egentlig ikke hvorfor han ikke får vondt når han tenker sånn om meg, han sier han fikk vondt inni seg når han tenkte sånn før, men ikke nå lenger..

[AnonymBruker]

Jeg har ikke engang sympati med TS når hun ikke klarer å forstå at hun når som helst kan ende opp som en ny artikkel om drap av sjalu samboer med tanker om drap som ikke søkte hjelp.

[AnonymBruker]

ja jeg har lest mye nyheter, men føler ikke jeg er helt i samme situasjon egentlig.. men skjønner jo hvor dere alle vil henn me det her, og jeg er enig i mye av det som har blitt skrevet her.

Hvordan tror du de hadde det, kvinnene som ble drept av sine samboere? Tror du de tenkte på seg selv som potensielle drapsoffer. Tror du ikke de tenkte at deres situasjon var "annerledes" og at kjæresten var "snill innerst inne" Det er INGENTING du har sagt så langt som skiller deg fra andre ofre for familievold.

[SnoopGirl]

Hvordan tror du de hadde det, kvinnene som ble drept av sine samboere? Tror du de tenkte på seg selv som potensielle drapsoffer. Tror du ikke de tenkte at deres situasjon var "annerledes" og at kjæresten var "snill innerst inne" Det er INGENTING du har sagt så langt som skiller deg fra andre ofre for familievold.

Jo det er godt mulig det. men hvis han forteller meg om disse tankene så betyr det vel ikke akkurat at han altså MÅ være en drapsmann?

ikke sikkert mennene til de kvinnene som dette har skjedd mot før fortalte de om hva slags tanker de hadde?? det jeg sitter å funderer litt på.

[SnoopGirl]

Jeg har ikke engang sympati med TS når hun ikke klarer å forstå at hun når som helst kan ende opp som en ny artikkel om drap av sjalu samboer med tanker om drap som ikke søkte hjelp.

det er ikke sikkert jeg havner der skjønner du..

[AnonymBruker]

det er ikke sikkert jeg havner der skjønner du..

Men hvis du gjør det da?

[AnonymBruker]

det er ikke sikkert jeg havner der skjønner du..

Nei, om du skjerper deg og ser alvoret i situasjonen så kan det hende du slipper unna. Men da må du sette i gang å gjøre noe med situasjonen. NÅ!

[SnoopGirl]

trur ikke alle her skjønner at det faktisk ikke er så lett som dere skar ha det til. jeg syns ikke det er så lett å bare gå fra den første samboeren og forloveden jeg har hatt.. ikke det enkleste i verden.. hvertfall når jeg ikke veit om tankene kan føre til noe mer. det er jo ikke sikkert det heller.

[Gjest Gjest]

ja han har fortalt meg hvordan tankegangen er og hva han tenker iblant. ikke alltid han sier det, men jeg skjønner når han har de for såpass har jeg lært meg han å kjenne. han sier han tenker på at han kaster meg ut vinduet, kveler meg, knivstikker meg å lugger av meg håret. det er det han har sagt til meg hvertfall..

veit egentlig ikke hvorfor han sier det til meg.. han sier han ikke liker å ha de tankene, men samtidig så sier han at han ikke får vondt inne i seg når han tenker sånn heller.. veit egentlig ikke hvorfor han ikke får vondt når han tenker sånn om meg, han sier han fikk vondt inni seg når han tenkte sånn før, men ikke nå lenger..

Det kan jo hende at dette bare er tanker, hvis han aldri har gjort dette med deg fysisk. Men det kan også hende at han en gang kommer til å bruke vold mot deg eller drepe deg. Jeg synes absolutt at han burde søke hjelp for det. Hvis han ikke vil ha hjelp synes jeg du burde flytte ut. Det er ikke verdt å ta sjansen på å bli. Det kan bli verre. Og hvis dere får barn kan de også bli utsatt for noe.

Jeg har selv blitt lugget, kvalt, truet med kniv og dyttet ned trapper. Det er mange år siden, men det preger meg fortsatt - hver dag. Jeg var lojal mot han alt for lenge. Ikke gjør samme feilen som meg!

[Gjest Gjest]

trur ikke alle her skjønner at det faktisk ikke er så lett som dere skar ha det til. jeg syns ikke det er så lett å bare gå fra den første samboeren og forloveden jeg har hatt.. ikke det enkleste i verden.. hvertfall når jeg ikke veit om tankene kan føre til noe mer. det er jo ikke sikkert det heller.

Vet at det ikke er lett...