samboer med drapstanker...

[SnoopGirl]

Hei. er ei jente på 20 som bor sammen med en mann på samme alder som meg. Vi har vært sammen i 2 år og forlovet i 1 år.

vi har hatt mange opp og ned turer og må innrømme at jeg er litt sliten av alt sammen...

men problemet nå er at han har mange drapstanker da om meg. Han har vært ærlig med meg om dette. han sier han sliter mye med de, der han tenker blant annet at han river av meg håret, kaster meg ut vinduet osv..

Det som er , er at jeg nå ikke vet lenger hvordan jeg skal håndtere dette.. skal jeg bli i dette forholdet for eksempel? Han oppfører seg rart mange ganger, og gir meg noen blikk som jeg ikke liker.. men men.. jeg fikk vite dette for ca 1 år siden og jeg valgte jo å bli. men nå begynner jeg å bli usikker.. dette tar jo på meg også, ganske mye..

han nekter å snakke med psykolog om dette og mener alt går nok bra.. men jeg er ikke helt sikker, jeg? hmm....

Jeg er jo ikke akkurat en redd person, har hørt og opplevd mye. men jeg begynner å føle at følelsene mine blir mer og mer borte når det blir sånn...

noen som har opplevd det samme eller bare har råd å gi meg?? takknemlig for alle svar

[(((Puma)))]

Når man går med drapstanker er man en mulig drapsmann i fremtiden, det er også konkret, det er deg. Ikke vil han i behandling heller, han vil bare "la det gå seg til".

Du vet hva du risikerer om du blir og han ikke får behandling.

Jeg synes ikke at du skal la han bagatellisere dette, du risikerer at det en dag rabler totalt for han og at han tar livet av deg.

Selv om du ikke er redd han nå, så tror jeg det er på tide at du tar det på alvor.

[JumboJenny]

Så fordi han sier at "det går nok bra" så skal du ta det som en forsikring om at du faktisk ikke blir angrepet og drept av ham? DU skal bare godta, at han ikke tar det seriøst og gjør deg utrygg?

Og hvorfor iall verden er du forlovet med en som sier at han har drapstanker om deg? ... Jeg har ikke ord! Stå opp for deg selv da!

Endret 11. oktober 2010 av JumboJenny

[SnoopGirl]

har ikke sagt jeg tar det som en forsikring at han mener at det går bra. jeg vet at jeg ikke kan stole på det gjennom kun ord og ikke handling...

Jeg bryr meg jo om han er vel derfor jeg er forlovet med han også da vil jeg tru. jeg forlovet meg jo med han før jeg visste om drapstankene, ellers så hadde jeg ikke forlovet meg.

jeg vet jo ikke selv om han blir "frisk", men jeg håper jo da. vi prater en del om dette her, noen han mener holder hvertfall....

[AnonymBruker]

jeg forlovet meg jo med han før jeg visste om drapstankene, ellers så hadde jeg ikke forlovet meg.

Men du vil fremdeles være sammen med han?

Jeg synes du bør flytte ut. Og at han begynner med terapi bør være et minimum av det du bør forlange for å i det hele tatt han noe kontakt med han (selv om jeg tror det tryggeste ville være at du kom deg unna).

[SnoopGirl]

Men du vil fremdeles være sammen med han?

Jeg synes du bør flytte ut. Og at han begynner med terapi bør være et minimum av det du bør forlange for å i det hele tatt han noe kontakt med han (selv om jeg tror det tryggeste ville være at du kom deg unna).

det er det som er vanskelig for meg. han er jo snill ellers... valget er ikke lett å ta føler jeg.. burde vel dra, men har ikke helt klart det.

[Gjest Gjest]

Jeg vil ihvertfall fraråde deg å få barn med han hvis han ikke søker behandling for dette.

[AnonymBruker]

det er det som er vanskelig for meg. han er jo snill ellers...

De fleste volds og drapsmenn er jo "snille ellers", men det hjelper jo lite..

valget er ikke lett å ta føler jeg..

Valget er lett. Det er bare ikke så lette for deg å gjøre det fordi du er knyttet til denne mannen, men å se hvilket valg som er rett, det er lett.

burde vel dra, men har ikke helt klart det.

Ja, du bør dra. Og det blir ikke lettere, så du får prøve å "hoppe i det".

[lillemia]

Hvis han virkelig bryr seg om deg, burde han klare å ta seg sammen og ta kontakt med psykolog for din skyld. Det er overhodet ikke normalt å ha drapstanker om samboeren sin, eller andre bekjente for den saks skyld, så dette kan du ikke finne deg i!

[AnonymBruker]

Han sliter ikke med depresjoner da?

Jeg slet selv veldig med fødselsdepresjoner, og hadde føle tanker om diverse mot barnet mitt. Jeg kunne aldri noen gang funnet på å faktisk skadet det, men bare det at tankene var der var veldig skummelt/ekkelt.

Han burde virkelig gå til psykolog for dette, for noe stemmer overhodet ikke.

Det kan være som med meg, at han sliter veldig mye, og har disse tankene, selv om han aldri hadde rørt det, men man kan aldri være sikker. Og plutselig tipper han over.

[SnoopGirl]

hvis jeg bestemmer meg for å forlate han, hva vil da hans og min familie si? er bare jeg og han som vet om disse drapstankene, og da vil de jo lure på hvorfor jeg forlater han?

glemte også å si at han er ganske sjalu ta seg, han er alltid redd for at jeg skal prate med en annen mann.. sier han er redd for å miste meg.. blir ganske stille og innelsuttet når han finner ut at jeg har pratet med en annem mann. jeg prøver jo selvfølgelig alltid å unngå en slik situasjon..

[SnoopGirl]

Han sliter ikke med depresjoner da?

Jeg slet selv veldig med fødselsdepresjoner, og hadde føle tanker om diverse mot barnet mitt. Jeg kunne aldri noen gang funnet på å faktisk skadet det, men bare det at tankene var der var veldig skummelt/ekkelt.

Han burde virkelig gå til psykolog for dette, for noe stemmer overhodet ikke.

Det kan være som med meg, at han sliter veldig mye, og har disse tankene, selv om han aldri hadde rørt det, men man kan aldri være sikker. Og plutselig tipper han over.

det er det jeg har tenkt også at han kanskje sliter en del med seg selv.. det kan jo hende selvfølgelig.. men han vil jo ikke søke hjelp heller, det som er litt trist syns jeg.

[Mamoli]

Skremmende.. Et eller annet burde jo iallefall gjøres med denne situasjonen- ingen tvil om det! Om du betyr tilstrekkelig mye for ham, som du jo bør, i og med at dere er forlovet, burde han jo gå til psykolog både for din del og sin egen. Han burde vel innse selv, at disse tankene ikke burde være der, og at dette blir en stor påkjenning for deg. Jeg vet ikke helt hvor riktig det er å anbefale deg å gå ut av forholdet; det ville kanskje være det beste for deg å komme ut av forholdet, MEN.. kan ikke eventuelle drapstanker han har bli forterket om du sier du forlater ham? Det hadde jeg vært redd for om jeg var i din situasjon..

[SnoopGirl]

Hvis han virkelig bryr seg om deg, burde han klare å ta seg sammen og ta kontakt med psykolog for din skyld. Det er overhodet ikke normalt å ha drapstanker om samboeren sin, eller andre bekjente for den saks skyld, så dette kan du ikke finne deg i!

han vil absolutt ikke prate med psykolog, han sier han ikke vil prate med noen andre enn meg om det..

[SnoopGirl]

Skremmende.. Et eller annet burde jo iallefall gjøres med denne situasjonen- ingen tvil om det! Om du betyr tilstrekkelig mye for ham, som du jo bør, i og med at dere er forlovet, burde han jo gå til psykolog både for din del og sin egen. Han burde vel innse selv, at disse tankene ikke burde være der, og at dette blir en stor påkjenning for deg. Jeg vet ikke helt hvor riktig det er å anbefale deg å gå ut av forholdet; det ville kanskje være det beste for deg å komme ut av forholdet, MEN.. kan ikke eventuelle drapstanker han har bli forterket om du sier du forlater ham? Det hadde jeg vært redd for om jeg var i din situasjon..

Jeg har tenkt en del på det.. at det kanskje ikke blir bedre om jeg forlater han.. alt er så vanskelig.. derfor jeg sliter en del med å finne ut hva jeg burde og ikke burde gjøre.

[AnonymBruker]

hvis jeg bestemmer meg for å forlate han, hva vil da hans og min familie si? er bare jeg og han som vet om disse drapstankene, og da vil de jo lure på hvorfor jeg forlater han?

Og hvorfor skulle du ikke fortelle dem om det?

glemte også å si at han er ganske sjalu ta seg, han er alltid redd for at jeg skal prate med en annen mann.. sier han er redd for å miste meg.. blir ganske stille og innelsuttet når han finner ut at jeg har pratet med en annem mann. jeg prøver jo selvfølgelig alltid å unngå en slik situasjon..

Dette er jo også en kjempestor varsellampe. Kom deg vekk og ta kontakt med politiet ang drapstruslene (for det er drapstrusler når han forteller deg at han har tanker om å drepe deg).

Bare det at du "selvfølgelig prøver å unngå situasjoner der du prater med andre menn" bør fortelle deg at det er noe ALVORLIG galt her. Kom deg vekk!!! Vær så snill!! (kjenner at jeg blir skikkelig redd for deg her jeg sitter).

[SnoopGirl]

Og hvorfor skulle du ikke fortelle dem om det?

Dette er jo også en kjempestor varsellampe. Kom deg vekk og ta kontakt med politiet ang drapstruslene (for det er drapstrusler når han forteller deg at han har tanker om å drepe deg).

Bare det at du "selvfølgelig prøver å unngå situasjoner der du prater med andre menn" bør fortelle deg at det er noe ALVORLIG galt her. Kom deg vekk!!! Vær så snill!! (kjenner at jeg blir skikkelig redd for deg her jeg sitter).

Vil jo egentlig ikke de skal få et dårlig inntrykk av han.. men skjønner jo at dette ikke er bra. blir jo litt nervøs til tider da men. vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre.

[Gjest Rystet harepus]

hvis jeg bestemmer meg for å forlate han, hva vil da hans og min familie si? er bare jeg og han som vet om disse drapstankene, og da vil de jo lure på hvorfor jeg forlater han?

glemte også å si at han er ganske sjalu ta seg, han er alltid redd for at jeg skal prate med en annen mann.. sier han er redd for å miste meg.. blir ganske stille og innelsuttet når han finner ut at jeg har pratet med en annem mann. jeg prøver jo selvfølgelig alltid å unngå en slik situasjon..

Han går rundt og "fantaserer" om å drepe deg, samtidig som han er så sjalu at du unngår å snakke med andre menn for hans skyld... Og ikke vil han søke hjelp for dette heller. Hallo, det er på tide å våkne opp, jenta!! Dette er ikke normalt.

[AnonymBruker]

Vil jo egentlig ikke de skal få et dårlig inntrykk av han..

Hvorfor i alle dager vil du at folk skal ha et godt inntrykk av en mann som drapstruer deg?!?

vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre.

Jo du vet hva du skal gjøre: KOM DEG VEKK! Og kontakt politiet! Og ikke minst så skal du fortelle alle rundt dere (inkl familien hans) hvorfor du forlater ham og at han trenger hjelp.

[Lammelåret]

Hvor mange vet om dette? Sitter du alene med denne bekymringen?

Som du selv er inne på trenger han hjelp, han er alvorlig syk og selv om det hjelper å prate om de vonde tankene forandrer ikke samtalene deres noe. Han trenger profesjonell psykiatrisk hjelp over lang tid. Langsom vil det bli vanskeligere for deg å forlate han, du blir mer usikker, bagatelliserer hendelser, fokuserer overdrevent på alt som er bra og fungerer. Selv små øyeblikk blir overdimensjonert fordi du trenger dem for å holde ut. Du kommer til å ta mer og mer ansvar for han og du og dine behov blir mindre og mindre viktig fordi hans er så store. Du begynner å lage bortforklaringer for han og deg selv, blir hjemme i stedet for å treffe venner og familie og lar han styre alt du gjør. Han kommer kanskje til å true med å ta sitt eget liv om du forlater han, men husk at hans liv er hans ansvar. Tar han livet sitt er det han som velger det. Så tydelig som han er må du ta ansvar for ditt liv. Så konkret tankene hans er om å ta livet av deg må du komme deg unna. Dette forholdet er ikke bra for deg, kom deg bort mens du enda klarer tenke og handle! Registrer alle hendelser og trusler, hva han sier og hvordan det får deg til å føle, om han er fysisk med deg skal du dokumentere det, ta bilder, anmelde. Kontakt Krisesenteret for din egen del. Du er viktig!

Du sier lite om hans bakgrunn og familie. Du bør absolutt ikke sitte alene med problemene hans og deres! Be han snakke med familien sin, gjerne sammen med deg. Snakk med dem som kan støtte opp om deg alene og han alene. Han trenger støtte for å kunne ta imot hjelp, men det er ikke ditt ansvar. Du kan ikke gjøre han frisk. Han trenger antakelig medisiner i tillegg til samtaleterapi. Jeg skjønner at det er skummelt og at han helst vil unngå det, men det kan ikke alltid unngås.

Du bør finne noen å snakke med selv også. Når du ser tilbake på forholdet om mange år vil du innse hvor galt det var, hvor syk han var og se tydeligere hvor stor innvirkning han hadde på deg. Først når du er trygg vil du tørre å virkelig kjenne på frykten som lever i deg nå. Den er kanskje ikke bevisst enda, men det kommer.

Når du er klar til å forlate han forteller du det til familien hans slik at de er klare til å ta imot han, og til din familie slik at du blir tatt hånd om, evt Krisesenteret. Du vet nemlig ikke sikkert hvordan han reagerer når verdenen hans blir rykket opp og han føler seg sveket og krenket. Bestill gjerne en reise og dra så snart du kan etter bruddet. Vær beredt på å skifte mobilnummer og få hemmelig nummer.

Ta deg selv på alvor, kom deg bort, men husk å ha en plan for hvordan du skal forlate han og hvordan du skal takle situasjoner som kan oppstå i ettertid.

Hilsen Lammelåret