Religion og livssyn

[sofiemyr]

Jeg sitter her med en forunderlig følelse. ALLE har et livssyn, som vi forhåpentlig står for.Vi har en egen smak innen f.eks film og musikk og alle andre ting.

MEN!

Når vi skal diskutere disse ting så er de fleste mest opptatt av å krenke andres syn enn å si; "jeg tror dette, jeg liker dette" etc.

Jeg for min del f.eks opplever at hver absolutt eneste trår jeg kommenterer i under "religion og livssyn" eskalerer til en debatt om Jehovas Vitner? Som om jeg bare spiser dette fra jeg står opp til jeg legger meg. JA, jeg tror på Jehova min Gud, på Jesus min frelser, men jeg spiser havregryn til frokost, jeg liker CSI på tv, jeg synes beat for beat og wipeout er knall underholdning

Hvis noen oppriktig spør om noe bibelsk så er jeg hoverende nok til å mene at jeg enten a) kan svare eller b) har muligheten til å finne et godt svar.

Men NEI! Trådene sporer av med forgreninger av uforutsette proporsjoner, sjelden relatert til de faktiske spørsmål men mer relatert til følelser og hat/bitterhet eller hva det måtte være.

Debatt om religion og livssyn? Eller er det det? Føles til tider mer om en kamp om å se hvem som har mest møkk i sin litterære bøtte som man kan kaste på hverandre fra sin lille anonyme, men dog så trygge pc.

Dere elskede, tro ikke enhver inspirert uttalelse, men prøv de inspirerte uttalelser for å se om de er av Gud, for mange falske profeter er gått ut i verden.

Dette er fra 1.Johannes. Som det sier; PRØV før dere kan si at dere vet! Ikke fordøm bare fordi "jeg er ateist og jeg tror ikke". Er det respekt?

Jeg avslutter med det som er de mest verdifulle kristne egenskaper, åndens frukter. Hvis hver og en av dere kan leve opp til disse så beundrer jeg dere - for meg er det en evig kamp;

Åndens frukt, derimot, er

kjærlighet,

glede,

fred,

langmodighet,

vennlighet,

godhet,

tro,  

mildhet,

selvkontroll.

Mot slike ting er det ingen lov

Endret 10. oktober 2010 av sofiemyr

[Snop]

Mulig jeg er litt overemosjonell her jeg sitter og råtner i eksamensbøker, men dette var så godt skrevet at jeg kjente det langt inn i hjerterota, hehe!

Jeg og du har forskjellig tro, men du skal vite at jeg respekterer deg svært høyt som medmenneske likevel. Og jeg skulle ønske samtlige her inne kunne gjøre det samme!

[Tabris]

Dette har vært et problem på dette forumet i mange år, og det har blitt tatt opp flere ganger tidligere. Det er umulig å ha en teologisk debatt her inne, eller debattere religion fra et innenfra-perspektiv. For uansett hvilket tema man tar opp, så blir tråden overtatt av "religion er noe tull"-postere, og tråden eskalerer i sandkassekamp på "jo! nei!"-nivå. Trådens opprinnelige tema blir sjelden respektert, og det er en av hovedgrunnen til at jeg ytterst sjelden deltar her, selv om religion er en av mine store interesser og er også det jeg utdanner meg innenfor.

[Anglofil]

Veldig god innlegg synes jeg, jeg tror du treffer spikeren på hodet rett og slett. Ofte når jeg leser i debattene her inne føler jeg at jeg faller mellom to stoler, at det blir veldig mye hovering fra kanskje begge sider av skalaen, og at det er lite som minner om at man respekterer hverandre.

Jeg trodde selv jeg var kristen, men fant egentlig at jeg faktisk er agnostiker, eller agnostisk ateist som jeg så fint kaller meg selv. Jeg tenker som en agnostiker og lever som en ateist. Jeg lever selv med en som er ihuga ateist, og det var jo noe av det første vi måtte lære oss: at vi har ulike syn på saker og ting, og at man prøver å se disse tingene fra ulike perspektiv. Jeg er jo litt midt i mellom jeg da, føler jeg, så det har nok kanskje være lettere for meg enn min kjære, og ikke forventer jeg at han skal være enig med meg heller, men det er viktig å prøve å forstå, selv om man kanskje ikke forstår allikevel.

Jeg er en av de som er veldig glad i vitenskapen. Personlig har jeg studert naturfag og er veldig opptatt av vitenskapelige bevis, og så langt er jo f.eks min kjære og jeg svært enige. For min del så er det vitenskapen som driver meg til den tvilen om vi virkelig er alene, men jeg ser ikke for meg en gud som den som er fremstilt i kristendommen, islam osv. Jeg tenker at alt ikke kan oppstå fra ingenting (The Big Bang etc), ergo er jeg åpen for at det finnes en kraft der ute som satt i gang nettopp The Bing Bang. Men det betyr jo ikke at jeg regner med at dét er sikkert, ergo er jeg en agnostisker som ikke er sikker. Og mine perspektiver og meninger i hverdagen preges nok veldig av det å leve som en ateist - dvs at jeg aldri besøker gudshus, jeg ber ikke, osv.

Det jeg har lært mest av å være sammen med en ateist, er rett og slett det å være åpen for nye impulser. For vi har jo ulike synspunkt også, helt klart, og det ble stor ståhei da det viste seg at mitt forhold til Human-Etisk forbund ikke var det beste, siden min kjære er medlem der. Men er det egentlig noe problem? Nei. Jeg tenker nå å melde meg inn i Unitarforbundet, ikke fordi jeg har kristne holdninger, men fordi de har en så åpen holdning, et så friskt og deilig verdenssyn, at jeg følte meg hjemme med én gang. Selv min kjære måtte innrømme at de var ganske ok, og det var greit vi blir viet av dem i stedet for i en kirke, av human-etisk forbund osv (så lenge han slapp å gifte seg i noen kirke var det visst greit, hehe).

Dette ble mye personlig prat, men det jeg vil fram til er at jeg har savnet debatter jeg også hvor man kan se begge sider, og jeg synes det er supert at det blir laget tråder som dette.

Mvh Yvonne

Endret 9. oktober 2010 av Yvonne

[Gjest Caylee]

Veldig god innlegg synes jeg, jeg tror du treffer spikeren på hodet rett og slett. Ofte når jeg leser i debattene her inne føler jeg at jeg faller mellom to stoler, at det blir veldig mye hovering fra kanskje begge sider av skalaen, og at det er lite som minner om at man respekterer hverandre.

Jeg trodde selv jeg var kristen, men fant egentlig at jeg faktisk er agnostiker, eller agnostisk ateist som jeg så fint kaller meg selv. Jeg tenker som en agnostiker og lever som en ateist. Jeg lever selv med en som er ihuga ateist, og det var jo noe av det første vi måtte lære oss: at vi har ulike syn på saker og ting, og at man prøver å se disse tingene fra ulike perspektiv. Jeg er jo litt midt i mellom jeg da, føler jeg, så det har nok kanskje være lettere for meg enn min kjære, og ikke forventer jeg at han skal være enig med meg heller, men det er viktig å prøve å forstå, selv om man kanskje ikke forstår allikevel.

Jeg er en av de som er veldig glad i vitenskapen. Personlig har jeg studert naturfag og er veldig opptatt av vitenskapelige bevis, og så langt er jo f.eks min kjære og jeg svært enige. For min del så er det vitenskapen som driver meg til den tvilen om vi virkelig er alene, men jeg ser ikke for meg en gud som den som er fremstilt i kristendommen, islam osv. Jeg tenker at alt ikke kan oppstå fra ingenting (The Big Bang etc), ergo er jeg åpen for at det finnes en kraft der ute som satt i gang nettopp The Bing Bang. Men det betyr jo ikke at jeg regner med at dét er sikkert, ergo er jeg en agnostisker som ikke er sikker. Og mine perspektiver og meninger i hverdagen preges nok veldig av det å leve som en ateist - dvs at jeg aldri besøker gudshus, jeg ber ikke, osv.

Det jeg har lært mest av å være sammen med en ateist, er rett og slett det å være åpen for nye impulser. For vi har jo ulike synspunkt også, helt klart, og det ble stor ståhei da det viste seg at mitt forhold til Human-Etisk forbund ikke var det beste, siden min kjære er medlem der. Men er det egentlig noe problem? Nei. Jeg tenker nå å melde meg inn i Unitarforbundet, ikke fordi jeg har kristne holdninger, men fordi de har en så åpen holdning, et så friskt og deilig verdenssyn, at jeg følte meg hjemme med én gang. Selv min kjære måtte innrømme at de var ganske ok, og det var greit vi blir viet av dem i stedet for i en kirke, av human-etisk forbund osv (så lenge han slapp å gifte seg i noen kirke var det visst greit, hehe).

Dette ble mye personlig prat, men det jeg vil fram til er at jeg har savnet debatter jeg også hvor man kan se begge sider, og jeg synes det er supert at det blir laget tråder som dette.

Mvh Yvonne

Ikke for å være frekk eller no, men hvorfor vil du melde deg inn i unitarforbundet når du ikke er kristen? Du er vel klar over at unitarforbundet er for kristne folk, akuratt som pinsevenner osv. For unitarene tror på gud og Jesus, men ikke at Jesus var guds sønn. De feirer også sabbat. Før du melder deg inn syns jeg du burde lese om unitarene først. Det finnes hefter og bøker om det. Jeg er helt uenig med deg om at du passer inn i den gruppa når du ikke tror på Gud. Men jeg skjønner at du syns holdningene dems er lik som dine egne, for de har gode holdninger. Men gjør som du vil. Men jeg mener at man abslolutt skal være kristen hvis man melder seg inn i det.

[Skvaldersjura]

Sophiemidear; - Godt poeng! Og til orientering, finnes det forum som debatterer teologi. Der har ennå ingen ateist eller skeptiker satt sin for enda. Målet deres er å jage enhver teologisk debatt vekk fra publikum, slik vi ser eksempler på her på KG.

[Anglofil]

Ikke for å være frekk eller no, men hvorfor vil du melde deg inn i unitarforbundet når du ikke er kristen? Du er vel klar over at unitarforbundet er for kristne folk, akuratt som pinsevenner osv. For unitarene tror på gud og Jesus, men ikke at Jesus var guds sønn. De feirer også sabbat. Før du melder deg inn syns jeg du burde lese om unitarene først. Det finnes hefter og bøker om det. Jeg er helt uenig med deg om at du passer inn i den gruppa når du ikke tror på Gud. Men jeg skjønner at du syns holdningene dems er lik som dine egne, for de har gode holdninger. Men gjør som du vil. Men jeg mener at man abslolutt skal være kristen hvis man melder seg inn i det.

Nå har jeg lest ganske mye om dem, og jeg har også vært i kontakt med dem fordi vi skal vies borgelig av dem. Så dette er jeg godt kjent med. Men unitarforbundet er ikke for bare for de kristne. Det er helt riktig at de regnes som et kristen trossamfunn, men jeg er grunnleggende uenig med deg at jeg ikke har noe der å gjøre. For nei, jeg tror ikke på en kristen Gud, men jeg er åpen for at det kan være noe mer, dvs f.eks en kraft.

Unitarforbundet har et dogmefritt syn, og de er klare på at hvert enkelt menneske er ansvarlig for å sin tro. Derfor finnes det ingen gal eller rett tro. I verden i dag så er det mange som regner seg som unitarer, og som samtidig både er agonistikere og ateister. Så det helt feil i mine øyne at jeg ikke tilhører der, det er vel strengt tatt kun opp til meg å avgjøre - og så lenge de ønsker å la meg være medlem. Og for meg er det ikke så viktig at de andre i Unitarforbundet er kristne, jeg har selv vært kristen, jeg har også hatt kristne holdninger tidligere, og det er jo ikke slik at det ikke preger meg lenger i det hele tatt. Det har vært en del av meg, og det er ikke noe jeg skjemmes av. Det er fint å kunne være medlem av noe jeg kjenner meg igjen i, samtidig som det er åpenhet for at jeg ikke lenger er kristen, det er et sted hvor man kan diskutere og dele holdninger. Som de selv skriver:

We are an open, searching, freethinking group, and are not tied to any fixed religious views. (se kilde)

Eller som de skriver på sin norske side:

Og siden troen er Guds gave, kan den være forskjellig fra menneske til menneske. Derfor gjør vi ikke krav på å eie en trosfasit, men vi er mer opptatt av å gå trosveien sammen på forskjellige måter og lære av hverandre.

Ergo: jeg vil absolutt si det er plass til meg hos unitarene.

Mvh Yvonne

Endret 9. oktober 2010 av Yvonne

[sofiemyr]

Interessant at ingen av "overtrohaterne" kommenterer det opprinnelige innlegget.

[Gjest VinglePetter]

Interessant at ingen av "overtrohaterne" kommenterer det opprinnelige innlegget.

tl;dr

[Gjest Ludovie]

Jeg svarer i og med at det er godt mulig at du klassifiserer meg som "overtrohater", selv om jeg selv mener at det er feil. Jeg har faktisk stor respekt for folks tro, og jeg har dessuten på ingen måte noe negativt forhold til verken kristendommen eller til Kirken, til tross for at jeg er langt fra troende selv, og heller aldri kommer til å bli det.

Og jeg synes faktisk du har et poeng; dette forumet er tildels dominert av folk som er aktivt anti-religiøse, noe jeg kan skjønne er frustrerende for brukere som ønsker å diskutere aspekter ved kristendommen eller ved troen.

Allikevel, jeg håper du ikke mener at det å kritisere absurditeter som kreasjonisme, eller ekstremt tvilsomme praksiser som utstøtelse, er det samme som å "krenke andres tro". For det er det i mine øyne vitterlig ikke.

[AnonymBruker]

Jeg svarer i og med at det er godt mulig at du klassifiserer meg som "overtrohater", selv om jeg selv mener at det er feil. Jeg har faktisk stor respekt for folks tro, og jeg har dessuten på ingen måte noe negativt forhold til verken kristendommen eller til Kirken, til tross for at jeg er langt fra troende selv, og heller aldri kommer til å bli det.

Og jeg synes faktisk du har et poeng; dette forumet er tildels dominert av folk som er aktivt anti-religiøse, noe jeg kan skjønne er frustrerende for brukere som ønsker å diskutere aspekter ved kristendommen eller ved troen.

Allikevel, jeg håper du ikke mener at det å kritisere absurditeter som kreasjonisme, eller ekstremt tvilsomme praksiser som utstøtelse, er det samme som å "krenke andres tro". For det er det i mine øyne vitterlig ikke.

Du motsier deg selv her. du sier du respekterer folks tro! innen islam og jødedommen er et kreasjonistisk syn utbredt. Kresjonisme er også tilstede i kristendommen!

[Gjest Ludovie]

Du motsier deg selv her. du sier du respekterer folks tro! innen islam og jødedommen er et kreasjonistisk syn utbredt. Kresjonisme er også tilstede i kristendommen!

Ikke enig. Dvs ja, jeg vet at kreasjonisme forekommer innenfor kristendommen, og at det dessuten er svært utbredt i islam, men den jevne kristne person er da ikke kreasjonist. Jeg respekterer kristen tro, men jeg respekterer ikke kreasjonisme (i den forstand at jeg ikke tar fem øre for å kritisere det).

[Gjest Ludovie]

Jeg må dessuten si at jeg aldri hadde hørt om kreasjonisme før jeg dumpet over det her på KG.

[sofiemyr]

Jeg svarer i og med at det er godt mulig at du klassifiserer meg som "overtrohater", selv om jeg selv mener at det er feil. Jeg har faktisk stor respekt for folks tro, og jeg har dessuten på ingen måte noe negativt forhold til verken kristendommen eller til Kirken, til tross for at jeg er langt fra troende selv, og heller aldri kommer til å bli det.

Og jeg synes faktisk du har et poeng; dette forumet er tildels dominert av folk som er aktivt anti-religiøse, noe jeg kan skjønne er frustrerende for brukere som ønsker å diskutere aspekter ved kristendommen eller ved troen.

Allikevel, jeg håper du ikke mener at det å kritisere absurditeter som kreasjonisme, eller ekstremt tvilsomme praksiser som utstøtelse, er det samme som å "krenke andres tro". For det er det i mine øyne vitterlig ikke.

Nei, men det er fort gjort å havne i respektløsland. Jeg dro en vag link til film/musikk siden dette også er felter hvor mennesker har en tendens til å bli veldig kategoriske (det jeg liker er bra - det du liker er dårlig etc). Det må da være mulig å ta innover seg at noe man ikke liker eller ikke er enig i faktsik kan fungere og være bra for andre? Eller?

[Gjest Ludovie]

Nei, men det er fort gjort å havne i respektløsland. Jeg dro en vag link til film/musikk siden dette også er felter hvor mennesker har en tendens til å bli veldig kategoriske (det jeg liker er bra - det du liker er dårlig etc). Det må da være mulig å ta innover seg at noe man ikke liker eller ikke er enig i faktsik kan fungere og være bra for andre? Eller?

Joda, selvfølgelig kan ting man selv ikke liker, fungere og være bra for andre. Når det gjelder faktafeil derimot (som kreasjonisme er bygget på, f.eks.), eller en praksis som fører til lidelse for mennesker (utstøtelse, f.eks.), synes jeg virkelig det er helt på sin plass å diskutere og kritisere det.

[Tabris]

Jeg mener det er helt på sin plass å diskutere og kritisere det aller meste - inkludert religion. Også inkludert ikke-kreasjonistisk kristendom. Men off-topic regelen burde gjelde her også. Hvis jeg starter en tråd hvor jeg lurer på et teologisk spørsmål omkring f.eks hvordan man som kristen bør tolke en av Jesus lignelser, så er det off-topic å begynne å kritisere kristendommen spesielt og religion generelt. Uansett hva man forsøker å debattere her, så blir tråden kuppet av anti-teister som slår folk i hodet med "religion er bare tull!".

Man må gjerne skrive innlegg om at religion er tull - i relevante tråder. Hvis jeg mener poteter smaker forferdelig i tillegg til at det inneholder masse karbohydrater, så blir det off-topic om jeg spyr ut dette i hver eneste tråd hvor man ber om oppskrifter på fløtegratinerte poteter. På samme måte er det off-topic - og uhøflig - å spy ut "religion er tull"-innlegg i tråder som ikke tar opp dette direkte som tema.

[AnonymBruker]

Ikke enig. Dvs ja, jeg vet at kreasjonisme forekommer innenfor kristendommen, og at det dessuten er svært utbredt i islam, men den jevne kristne person er da ikke kreasjonist. Jeg respekterer kristen tro, men jeg respekterer ikke kreasjonisme (i den forstand at jeg ikke tar fem øre for å kritisere det).

Så dumt

[Gjest Ludovie]

Så dumt

Haha, hva mener du, egentlig?

[Snop]

Jeg mener også at det å kritisere og stille spørsmål til både andres og egen tro er både greit og sunt. Problemet er bare at det er mange som elsker å ha en nedlatende og fornærmende holdning i slike diskusjoner.

Det er for eksempel forskjell på å si "Hvordan kan du forklare at sånn og sånn, når det står i bibelen/vitenskapsboka mi at sånn og sånn" eller "jeg klarer ikke å tro på det du tror på, fordi jeg er overbevist om at sånn og sånn", og det å si "hjernen din må ha en feil eller være underutviklet siden du tror på tåpelige eventyr, vi oppegående mennesker har en vitenskapsbok med all fakta."

Men jeg tror at de fleste som kommer med lignende utsagn her inne er veldig klare over hvor vemmelige de er, og jeg tror de liker det. Dessverre.

[Gjest Ludovie]

Jeg mener også at det å kritisere og stille spørsmål til både andres og egen tro er både greit og sunt. Problemet er bare at det er mange som elsker å ha en nedlatende og fornærmende holdning i slike diskusjoner.

Det er for eksempel forskjell på å si "Hvordan kan du forklare at sånn og sånn, når det står i bibelen/vitenskapsboka mi at sånn og sånn" eller "jeg klarer ikke å tro på det du tror på, fordi jeg er overbevist om at sånn og sånn", og det å si "hjernen din må ha en feil eller være underutviklet siden du tror på tåpelige eventyr, vi oppegående mennesker har en vitenskapsbok med all fakta."

Men jeg tror at de fleste som kommer med lignende utsagn her inne er veldig klare over hvor vemmelige de er, og jeg tror de liker det. Dessverre.

Fullstendig enig, Snop.