Fattige i Norge

[Larsern]

Ja, jeg har erfaring med å bo andre steder enn by.....tror du jeg uttaler meg uten å ha erfaring? Til og med langt ute på bygda, på en lite sted, men de trodde de var verdens navle da.. Og selv om man er uføretrygdet for "evig tid" så finnes det faktisk de som kommer i jobb. "Evig tid" har jeg hørt bare er 5- 7 år...Det finnes visst også de med alvorlige handikapp som klarer å jobbe. Og når sant skal sies så hadde de et godt psykiatisk tilbud på bygda, med treff flere ganger i uken/måneden, men det fordrer jo at man viser seg ute blandt folk, men det er vel helst bygdefolket selv som gjemmer seg bak gardinene.....Men sosialkontorene har kanskje ikke så mange midler å dele ut - eller kanskje de har mer?? Tror de var nokså lei idealistisike byfolk som krever støtte for alt.

Vil man jobbe, så kan man jobbe. Så enkelt er det i mange tilfeller, men vi i Norge er jo oppfostret på at alle kan bli hva man vil, ingen er flinkere til noe enn de andre, og det eneste som gjelder er trivsel i jobben. Da blir det vanskelig å svelge at man kanskje må ta til takke med lavstatusyrker slik som i resten av verden.

600 000 mennesker i arbeidsdyktig alder er p.d. mottagere av trygdeytelser i Norge, det sier seg selv at disse ikke kan ha rett til noe i nærheten av økonomien til de som arbeider for lønn, spesielt når den offentlige sektoren (som også drives av skattebetalerne), er enorm og økende.

[Larsern]

Hun som fikk 20 000 kr i måneden, er det så lite da? Må hun bo i en leilighet som koster nesten 10 000 kr i måneden?

Nei, det er ikke lite. Og nei, hun trenger ikke bo i en leilighet til 10 000 i månenden. Dessuten kan hun kutte røyken og sende ungen ut for å gå med avisa.

[Gjest Airi Chikako]

Men hun får vel bostøtte? Flytter hun til et sted med mindre leie, vil vel bare bostøtten bli mindre? Hjelper det da?

Kan ikke reglene her, men er det i det hele tatt en løsning?

[Gjest Twist]

Jeg bryr meg ikke om fattige i Norge. Jeg jobber for NAV, og stort sett syns jeg fattige er plagsomme, og dessuten kan de ofte skylde på seg selv, fordi de er late og sikkert kunne fått seg jobb, om de ikke kledte seg så slaskete og luktet vemmelig.

Jeg er jo enig i at vi skal ha noe for fattige, men de koster mye penger, og derfor er det så viktig at ikke alle får. Det er derfor jeg lar de sloss, det er jobben min, hindre folk i å få det de har krav på. Til å begynne med syns jeg det var vanskelig, for jeg følte meg på en måte forpliktet til å lete etter en måte jeg kunne betale ut penger på når folk var krevende, skar grimaser og fortalte om sine syke barn, men nå har jeg bare en autopilot jeg setter på, og da kommer jeg også hjem uten hodepine.

[Gjest Twist]

Hvis det er sant du jobber i NAV ,syns jeg du har en forkastelig holdning til brukene . Håper du finner deg en annen jobb snart .

[Gjest Gjest]

Vil man jobbe, så kan man jobbe. Så enkelt er det i mange tilfeller, men vi i Norge er jo oppfostret på at alle kan bli hva man vil, ingen er flinkere til noe enn de andre, og det eneste som gjelder er trivsel i jobben. Da blir det vanskelig å svelge at man kanskje må ta til takke med lavstatusyrker slik som i resten av verden.

Ja, jeg er enig. Det er ingen forskjell på hverken lønn eller arbeidsoppgaver uansett hvilken kompetanse man har..Faktisk er det de med lavest utdanning som setter dagsorden for arbeidsoppgaver for de blir jo så lett lei kjedelige arbeidsoppgaver, så da kan de med høyest kompetanse bruke tid på å arkivere og lignende. Så skyld ikke på lang saksbehandlingstid hos saksbehandlere.

[Gjest Airi Chikako]

Vil man jobbe, så kan man jobbe. Så enkelt er det i mange tilfeller, men vi i Norge er jo oppfostret på at alle kan bli hva man vil, ingen er flinkere til noe enn de andre, og det eneste som gjelder er trivsel i jobben. Da blir det vanskelig å svelge at man kanskje må ta til takke med lavstatusyrker slik som i resten av verden.

600 000 mennesker i arbeidsdyktig alder er p.d. mottagere av trygdeytelser i Norge, det sier seg selv at disse ikke kan ha rett til noe i nærheten av økonomien til de som arbeider for lønn, spesielt når den offentlige sektoren (som også drives av skattebetalerne), er enorm og økende.

Noen av tilfellene i programmet kommer jo dårligere ut av det økonomisk fordi de ønsker å jobbe. Så det er ikke så enkelt som å bare begynne å jobbe; de taper jo på det, hvor mye de enn vil.

[AnonymBruker]

Noen av tilfellene i programmet kommer jo dårligere ut av det økonomisk fordi de ønsker å jobbe. Så det er ikke så enkelt som å bare begynne å jobbe; de taper jo på det, hvor mye de enn vil.

Og hva forteller det deg? Det betyr jo at folk synes det er ok å snylte på systemet fordi det er mer lønnsomt enn å jobbe. Jeg synes ikke synd på de som snylter sånn og så er frekke nok til å sutre over å være fattige.

Det er forøvrig like mulig for en sosialklient å jobbe seg ut av fattigdommen som en lavtlønnet i 100% jobb så lenge de faktisk kan jobbe! Ikke går jeg på argumentet om at sosialstønad er en permanent situasjon, for det ligger vel mye hos mottakerens vilje til å jobbe.

[Mann-87]

Hvis du har dårlig råd, så velger du den løsningen som gir deg mest penger, og får du mer penger av systemet enn det du får når du jobber, så snylter du på systemet. Da er det systemet det er noe galt med.

[Gjest Airi Chikako]

Hvis du har dårlig råd, så velger du den løsningen som gir deg mest penger, og får du mer penger av systemet enn det du får når du jobber, så snylter du på systemet. Da er det systemet det er noe galt med.

[AnonymBruker]

Hun får 23.000kr pr mnd og klager over økonomien samtidig som hun damper på en ferdigrøyk... ja...

Jeg får utbetalt 9000kr pr mnd. Jeg klager ikke. Fordi jeg er syk og kan ikke jobbe. Jeg føler takknemlighet for at jeg bor i Norge hvor vi har et slikt system som gjør at mennesker som meg slipper å måtte leve på gata e.l.

Det er klart at det er leit å se mange rundt meg kjøper seg leiligheter eller hus, drar på ferie, kjøper masse god mat, holder middager i helgene, kjøper klær, sminke, hobbyutstyr og slikt som for meg er umulig, men jeg har i det minste mat på bordet og tak over hodet. Det som har råd jobber gjerne for de pengene og de fortjener å kose seg med de pengene.

Når jeg hører om folk som får så mye mer penger enn meg gjennom samme type ytelser som jeg også får, og ikke gjør noe annet enn å klage, ja da blir jeg oppgitt og sur.

Min kjæreste jobber fulle dager og mer. Han får utbetalt 25.000kr pr mnd. Han klager ikke, til tross for overtid, sliten etter jobben, en sjef som er en idiot bokstavelig talt og mye annet.

I tillegg har han råd til å ta seg ferie nå og da, han har råd til å unne seg noe ekstra.

Så hva er forskjellen, bortsett fra at min kjæreste tjener 2000kr mer pr mnd?

Hun må jo bo over evne, sløse med penger, prioritere feil (det ser man vel litt av allerede da hun faktisk røyker, noe man kan prioritere bort)?

[Gjest Airi Chikako]

Hun får 23.000kr pr mnd og klager over økonomien samtidig som hun damper på en ferdigrøyk... ja...

Jeg får utbetalt 9000kr pr mnd. Jeg klager ikke. Fordi jeg er syk og kan ikke jobbe. Jeg føler takknemlighet for at jeg bor i Norge hvor vi har et slikt system som gjør at mennesker som meg slipper å måtte leve på gata e.l.

Det er klart at det er leit å se mange rundt meg kjøper seg leiligheter eller hus, drar på ferie, kjøper masse god mat, holder middager i helgene, kjøper klær, sminke, hobbyutstyr og slikt som for meg er umulig, men jeg har i det minste mat på bordet og tak over hodet. Det som har råd jobber gjerne for de pengene og de fortjener å kose seg med de pengene.

Når jeg hører om folk som får så mye mer penger enn meg gjennom samme type ytelser som jeg også får, og ikke gjør noe annet enn å klage, ja da blir jeg oppgitt og sur.

Min kjæreste jobber fulle dager og mer. Han får utbetalt 25.000kr pr mnd. Han klager ikke, til tross for overtid, sliten etter jobben, en sjef som er en idiot bokstavelig talt og mye annet.

I tillegg har han råd til å ta seg ferie nå og da, han har råd til å unne seg noe ekstra.

Så hva er forskjellen, bortsett fra at min kjæreste tjener 2000kr mer pr mnd?

Hun må jo bo over evne, sløse med penger, prioritere feil (det ser man vel litt av allerede da hun faktisk røyker, noe man kan prioritere bort)?

Jeg har ikke inntrykk av at hun klager, hun stiller opp i programmet og forklarer situasjonen din. Hun utrykker uro for situasjonen fremover, da hun mistet en del av inntektene da datteren ble myndig, men dette er ikke klaging. Hun klager i så fall ikke noe mer enn det du gjør i dette innlegget. Ikke vet du om hun røyker 2 om dagen eller 50 heller, det burde ikke være ulovlig å ta seg en røyk om man har lite penger.

[AnonymBruker]

Jeg har utbetalt 23.000 i måneden og har aldri tenkt på at jeg har dårlig råd. Jeg betjener et boliglån på 2.000.000 med denne inntekten i tillegg til har jeg har studielån. Kjøper dyre klær, skikkelig mat, og er på byen minst en gang i uka. Kan ikke helt skjønne at jeg kan regnes som fattig. Er jeg fattig?

[Antlers]

Så hva er forskjellen, bortsett fra at min kjæreste tjener 2000kr mer pr mnd?

Hun må jo bo over evne, sløse med penger, prioritere feil (det ser man vel litt av allerede da hun faktisk røyker, noe man kan prioritere bort)?

Tja, noen ganske store forskjeller er at kjæresten din får feriepenger, og får igjen mye mer på skatten, samt at han har mulighet til å kjøpe hus og etablere seg. Han kan spare penger hver måned, så han har til uforutsette utgifter. Så må vi ikke glemme at han også har alle muligheter til å ha et rikt liv som pensjonist, med nedbetalt hus og grei pensjon. Han har kanskje også fordelen av at han ikke har store økonomiske utlegg pga. en syk datter eller egen sykdom? Om du bor sammen med kjæresten din har dere også begge fordelen av å være to om utgiftene. Har dere bil kan dere spare masse på å handle i Sverige.

Når det gjelder røyken - ja, det er dumt å røyke, ingen tvil om det. Men tenk litt på at det faktisk kan være billigere enn å la vær (uten at det er en oppfordring til å røyke), siden røyk ofte gir dårlig appetitt. Har selv røkt, og det kunne ofte erstatte et måltid. Når jeg sluttet kom appettiten tilbake, og jeg spiste plutselig for mye mer enn de 150 kronene jeg før brukte pr uke på røyk. Det samme har skjedd med de fleste andre jeg kjenner som har sluttet - de spiser en del mer nå. For alt vi vet har denne kvinnen en venn som kjøper med røyk til henne fra utlandet. Jeg synes dette er en filleting å henge seg opp i, for damen hadde fortsatt vært fattig om hun sluttet å røyke. Fattige mennesker kan gå ganske langt for å få røyken sin, enten det gjelder å gå tre dager uten mat, eller å droppe å gå til legen slik at man har råd til tobakk.

[AnonymBruker]

Tja, noen ganske store forskjeller er at kjæresten din får feriepenger, og får igjen mye mer på skatten, samt at han har mulighet til å kjøpe hus og etablere seg. Han kan spare penger hver måned, så han har til uforutsette utgifter. Så må vi ikke glemme at han også har alle muligheter til å ha et rikt liv som pensjonist, med nedbetalt hus og grei pensjon. Han har kanskje også fordelen av at han ikke har store økonomiske utlegg pga. en syk datter eller egen sykdom? Om du bor sammen med kjæresten din har dere også begge fordelen av å være to om utgiftene. Har dere bil kan dere spare masse på å handle i Sverige.

Jo, det er klart, han får feriepenger. Ser den.

Han kan ikke kjøpe seg et eget sted å bo. Det har han faktisk ikke råd til ifølge banken. Han kan få lån, men det er for lite til å kjøpe seg noe eget her hvor han bor iallefall. Han har kikket på hus og leiligheter i andre byer, men han må såpass langt bort i så fall, at han er da nødt for å si opp jobben og starte fra bunn av på et nytt sted. Dvs om han får jobb et annet sted.

Han har en sykdom som holder på å ta knekken på ham og som medbringer en god del legeutgifter. Sykdommen hemmer ham i å få jobb også, da dette "står på papiret" og mange er skeptiske til å ansette en med denne sykdommen. Burde vel ikke og skal vel ikke være slik, men slik er det.

Vi bor ikke sammen, så vi deler ikke på utgiftene.

Så folk som er i jobb og tjener like mye som denne dama får, har det ikke nødvendigvis så mye bedre.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke inntrykk av at hun klager, hun stiller opp i programmet og forklarer situasjonen din. Hun utrykker uro for situasjonen fremover, da hun mistet en del av inntektene da datteren ble myndig, men dette er ikke klaging. Hun klager i så fall ikke noe mer enn det du gjør i dette innlegget.

Men det du sier betyr ikke nødvendigvis at det er ditt inntrykk som er det rette.

Vi har to forskjellige inntrykk av samme sak. Jeg føler at hun klager og føler ikke at jeg klager når jeg bruker min situasjon til å sammenligne med.

Du føler at hun ikke klager, men at jeg gjør det.

Jeg oppfatter det slik at hun står og sier at vi med stønader får altfor lite og at vi lever på fattigdomsgrensa, jeg trekker frem meg selv som et eksempel på at det finnes de som får over halvparten så lite som henne og at hun er heldig stillt i forhold til mange andre her til lands. Og jeg oppfatter egentlig hele programmet, ikke bare denne enkeltpersonen, som at 23.000kr i trygd er alt for lite og at staten skal sørge for at de får mye mer, noe jeg mener blir helt feil.

[Gjest Blondie65]

Jeg har utbetalt 23.000 i måneden og har aldri tenkt på at jeg har dårlig råd. Jeg betjener et boliglån på 2.000.000 med denne inntekten i tillegg til har jeg har studielån. Kjøper dyre klær, skikkelig mat, og er på byen minst en gang i uka. Kan ikke helt skjønne at jeg kan regnes som fattig. Er jeg fattig?

Så heldig du er da som har inntekt nok til å få boliglån.

Har du en datter med leddgikt som du forsørger også for denne summen? Det ser nemlig ut som om alle i denne tråden glemmer at den inntekten det her er snakk om er lønn i 50 % stilling, + 50 % uføretrygd, og barnetrygd. De er to som lever på denne inntekten. Dermed må de også nødvendigvis ha en litt større bolig, som blir dyr, på tross av at det er en kommunal bolig.

[Antlers]

Så heldig du er da som har inntekt nok til å få boliglån.

Har du en datter med leddgikt som du forsørger også for denne summen? Det ser nemlig ut som om alle i denne tråden glemmer at den inntekten det her er snakk om er lønn i 50 % stilling, + 50 % uføretrygd, og barnetrygd. De er to som lever på denne inntekten. Dermed må de også nødvendigvis ha en litt større bolig, som blir dyr, på tross av at det er en kommunal bolig.

Eller kanskje nettopp på grunn av at det er en kommunal bolig? Denne kvinnen er neppe i stand til å betale 1 måneds depositum - for ikke å snakke om 3 måneder, som er mer vanlig, og det er nesten umulig å få leid hus med sosialgaranti (som ikke er verdt papiret den er skrevet på engang). Her jeg bor er det flere leiligheter som er både billigere og i bedre stand enn de kommunale, men så var det de 3 månedene med depositum, da... Er det kommunal leilighet med tilsyn på dagtid går prisen voldsomt opp pga. det. Kjenner noen som bor i en slik en (1 roms), og vedkommende betaler 9500 i husleie pr måned fordi han sliter litt psykisk og trenger oppfølging. Dette er langt unna Oslo, så det hadde ikke hjulpet å bare flytte.

[Gjest strykebrett]

Så heldig du er da som har inntekt nok til å få boliglån.

Har du en datter med leddgikt som du forsørger også for denne summen? Det ser nemlig ut som om alle i denne tråden glemmer at den inntekten det her er snakk om er lønn i 50 % stilling, + 50 % uføretrygd, og barnetrygd. De er to som lever på denne inntekten. Dermed må de også nødvendigvis ha en litt større bolig, som blir dyr, på tross av at det er en kommunal bolig.

En lavtlønnet eneforsørger har ikke mer enn 23000 i måneden etter skatt heller, til tross for 100% stilling. Tariff for renholdere var ved sist oppgjør 140kr. timen, som tilsvarer ca 21000 i måneden før skatt. Da syns jeg det er temmelig ufint å klage/uttrykke bekymring over 23000 ETTER skatt.

At dette minker når datteren er myndig er jo bare rett og rimelig, en 18-åring må i det kunne forventes at om hun ikke kan forsørge seg selv, i alle fall kan bidra økonomisk.

Man kan jo ta en titt på den tråden som heter "hva tjener du med masterutdanning" og se på hva de har i lønn. Mange av de er ikke langt unna det denne damen har, hvis man trekker fra skatten.

[Gjest Gjest]

Skjønner ikke at det skulle være så vanskelig å få seg jobb...Det ser jo allerede ut som en vernet bedrift på mange arbeidsplasser, og de syter og klager på alt. Jo mere ynkelige og engstelige de er jo lettere får de jobb. Snakker om høyt arbeidspress? Liker man å syte og klage får man det ihvertfall sosialt på arbeidsplassen - det er sikkert og visst!

Vi andre får jobbe.