Tolkningssak

[Gjest KateW]

Måter å komme seg videre på i en slike situasjon:

Få seg en hobby

Reise på en ferie

Lær deg noe nytt

Begynn på et kurs

Opprett profil på nettet, begynn å tenke på andre damer

VENTE på at hun KANSKJE skal tilgode se deg med en melding er ikke en av dem

Selvmedlidenhet i form av, det tar tid å komme seg videre, er HELLER ikke en av dem. Du har det ikke bra nå, gjør noe med det. Du som er så praktisk

[Steinar40]

Måter å komme seg videre på i en slike situasjon:

Få seg en hobby

Reise på en ferie

Lær deg noe nytt

Begynn på et kurs

Opprett profil på nettet, begynn å tenke på andre damer

VENTE på at hun KANSKJE skal tilgode se deg med en melding er ikke en av dem

Selvmedlidenhet i form av, det tar tid å komme seg videre, er HELLER ikke en av dem. Du har det ikke bra nå, gjør noe med det. Du som er så praktisk

En melding ifra henne er ikke interessant.

Det eneste som hadde vært interessant hadde vært å prate i sammen og diskutere hele situasjonen. Skjer ikke det, så skjer ingenting mer der.

Ellers så går nå livet sin skjeve gang uansett.

[Gjest KateW]

Dersom du ber om råd, så ta til deg noe av det folk sier til deg. Ti sider lang tråd, og du skriver fortsatt det samme som på side en.

Vente burde ikke være et alternativ dersom du ønsker å komme deg videre i livet, vente på en samtale som ikke kommer til å skje, er også å vente Steinar.

Flytt fokus, det er det beste du kan gjøre nå.

[Steinar40]

Dersom du ber om råd, så ta til deg noe av det folk sier til deg. Ti sider lang tråd, og du skriver fortsatt det samme som på side en.

Vente burde ikke være et alternativ dersom du ønsker å komme deg videre i livet, vente på en samtale som ikke kommer til å skje, er også å vente Steinar.

Flytt fokus, det er det beste du kan gjøre nå.

Javisst, og flytte fokus kommer jeg da også til å gjøre.

Det kommer bare til å ta litt tid å gjennomføre det.

[Gjest KateW]

Hvor lang tid tar det å melde seg på et kurs i treskjæring, la meg se, ti minutter? Ikke drukne deg i selvmedlidenhet, det er det mest usexy som finnes.

Du kommer ikke over noe ved å gruble, du må gjøre noe parallellt.

[Steinar40]

Hvor lang tid tar det å melde seg på et kurs i treskjæring, la meg se, ti minutter? Ikke drukne deg i selvmedlidenhet, det er det mest usexy som finnes.

Du kommer ikke over noe ved å gruble, du må gjøre noe parallellt.

Som sagt, livet går sin gang.

Og for hver dag hun ikke kontakter meg, desto mer historie blir hun.

Det er sånn jeg fungerer.

[Gjest Blondie65]

"Bra nok" betyr bare at man føler og tror på at man skal klare å tilpasse seg hverandre og leve bra i sammen i et parforhold.

"Perfekt" er ikke et uttrykk jeg bruker i noen som helst sammenheng - hverken om individer eller om parforhold. Det er nemlig totalt urealistisk. Det finnes intet "perfekt" parforhold.

Hva gjør du når parforholdet viser seg å ikke stemme overens med dine forventninger til å måtte være "perfekt" da?

Noe som kommer til å skje før eller senere.

Er det nestemann hver gang det kommer skjær i sjøen i forholdet?

Vet ikke. Har bare hatt et seriøst forhold og det var langvarig. Det ble jobbet og det hadde sine perfekte øyeblikk.

Og nei jeg har ikke lett for å gi opp. Det å være villig til å jobbe mot et mål og det å snu og gå andre veien når det viser seg at målet faktisk ikke er oppnåelig er ikke nødvendigvis to motsetninger.

For å si det slik: jeg kan ikke komme til det perfekte forhold alene. Der må være to som arbeider i den retningen. Når det er bare en som gjør det er forholdet ikke liv laga. Da er det ikke så mye mer å diskutere lenger, kommunisere om, vente på svar fra, etc.

[Gjest Blondie65]

4 dager og 6 timer

*flere som er hjelpsom*

[Steinar40]

Vet ikke. Har bare hatt et seriøst forhold og det var langvarig. Det ble jobbet og det hadde sine perfekte øyeblikk.

Ja, perfekte øyeblikk - det blir ikke helt feil. Eller at man føler seg lykkelig i visse situasjoner. Men er dette virkelig helt nødvendig?

Er det ikke godt nok når det praktiske fungerer, paret er venner og klarer å samarbeide i hverdagen? Selv om man kanskje ikke har så veldig mye å prate om etterhvert, eller gjør så veldig mye i sammen. Kvinner er nok litt hjernevasket med litt vel store krav til romantikk og lykke, tenker jeg.

Og nei jeg har ikke lett for å gi opp. Det å være villig til å jobbe mot et mål og det å snu og gå andre veien når det viser seg at målet faktisk ikke er oppnåelig er ikke nødvendigvis to motsetninger.

For å si det slik: jeg kan ikke komme til det perfekte forhold alene. Der må være to som arbeider i den retningen. Når det er bare en som gjør det er forholdet ikke liv laga. Da er det ikke så mye mer å diskutere lenger, kommunisere om, vente på svar fra, etc.

Igjen sier du "det perfekte forhold", men hva i all verden er det egentlig? :klø:

Jeg mener man skal kommunisere og jobbe i sammen for å få et forhold som er "bra nok" for begge. Forutsatt at den ene ikke krever at alt skal være perfekt.

[Steinar40]

4 dager og 6 timer

*flere som er hjelpsom*

Ja, ho har ikke akkurat vettet som hindrer. Men det kan jo hende at ho til slutt har innsett at ho lever på lånt tid.

[Gjest Kevlarsjäl]

Enig med Katew og det hun sier om å aktivisere seg.

Å aktivisere seg er faktisk det mest sexy du kan gjøre i denne situasjonen. Det vil dessuten hjelpe deg til å komme videre.

La oss si at du aktiviserer deg til det fulle.

Du begynner med en hobby/fritidsaktivitet, der møter du spennende mennesker.

De spennende menneskene omgås du mye med.

Du passer på å formidle dette til mennesker som kanskje forsnakker seg til den tidligere dama.

"Steinar har det så sykt fint nå, han har begynt med (insert fritidsaktivitet) og han er et helt nytt menneske. Dessuten virker det som han har fått livsgnisten tilbake"

Dama blir nysgjerrig, føler hun har tapt slaget. For hun forventer jo at du skal sitte og deppe! Kanskje hun til og med tenker "jøss, jeg savner ham jo masse. Han har mye mer energi og livskraft enn han tafatte fyren jeg dater, han virker spennende."

Situasjonen blir da snudd.

Du har fått nye venner, kanskje til og med blitt intressert i en annen dame.

Og dama du ville ha, vil plutselig ha deg.

Dermed får du det du vil ha. Enten om du vil prøve nytt farvann, eller gå tilbake til dama.

En ting er sikkert:

å sutre gjør deg mer lei deg

å sutre gjør at dama synes du er patetisk

å sutre gjør deg kjedelig

å vente gjør ingenting godt for deg

å aktivisere deg gjør deg attraktiv.

[Gjest Eurodice]

Er det ikke godt nok når det praktiske fungerer, paret er venner og klarer å samarbeide i hverdagen? Selv om man kanskje ikke har så veldig mye å prate om etterhvert, eller gjør så veldig mye i sammen. Kvinner er nok litt hjernevasket med litt vel store krav til romantikk og lykke, tenker jeg.

quote]

Jeg kunne ha skrevet mye, men skal begrense meg. Du glemmer kjærlighet og sex, Steinar. Eller mener du at det ikke er så viktig i et forhold, bare det praktiske fungerer? For meg er ikke et forhold "godt nok" etter dine begreper. Hvis jeg skal leve sammen med en mann, må forholdet være basert på kjærlighet og respekt for hverandre, "gnist" og spenning i sexlivet. Dine forestillinger om et godt samliv er tørre greier, synes jeg.

[Steinar40]

Enig med Katew og det hun sier om å aktivisere seg.

Å aktivisere seg er faktisk det mest sexy du kan gjøre i denne situasjonen. Det vil dessuten hjelpe deg til å komme videre.

La oss si at du aktiviserer deg til det fulle.

Du begynner med en hobby/fritidsaktivitet, der møter du spennende mennesker.

De spennende menneskene omgås du mye med.

Du passer på å formidle dette til mennesker som kanskje forsnakker seg til den tidligere dama.

"Steinar har det så sykt fint nå, han har begynt med (insert fritidsaktivitet) og han er et helt nytt menneske. Dessuten virker det som han har fått livsgnisten tilbake"

Dama blir nysgjerrig, føler hun har tapt slaget. For hun forventer jo at du skal sitte og deppe! Kanskje hun til og med tenker "jøss, jeg savner ham jo masse. Han har mye mer energi og livskraft enn han tafatte fyren jeg dater, han virker spennende."

Situasjonen blir da snudd.

Du har fått nye venner, kanskje til og med blitt intressert i en annen dame.

Og dama du ville ha, vil plutselig ha deg.

Dermed får du det du vil ha. Enten om du vil prøve nytt farvann, eller gå tilbake til dama.

En ting er sikkert:

å sutre gjør deg mer lei deg

å sutre gjør at dama synes du er patetisk

å sutre gjør deg kjedelig

å vente gjør ingenting godt for deg

å aktivisere deg gjør deg attraktiv.

Joda, det er ikke dumt å holde seg i aktivitet.

Mange gode råd her

Og det skulle faktisk ikke forundret meg ett sekund om hun ville ha meg når hun ikke kan få meg lenger. Hun har ikke vettet som hindrer, som jeg gjerne sier det

[Gjest Blondie65]

Ja, perfekte øyeblikk - det blir ikke helt feil. Eller at man føler seg lykkelig i visse situasjoner. Men er dette virkelig helt nødvendig?

Er det ikke godt nok når det praktiske fungerer, paret er venner og klarer å samarbeide i hverdagen? Selv om man kanskje ikke har så veldig mye å prate om etterhvert, eller gjør så veldig mye i sammen. Kvinner er nok litt hjernevasket med litt vel store krav til romantikk og lykke, tenker jeg.

Nei dessverre. For når det praktiske fungerer fordi den ene parten gir og den andre tar så blir det etterhvert også litt lite å prate om.

Jeg tror du har problemer med å se forskjell på hushjelp og likeverdig partner. Det hadde min eks også.

Det skal også sies at det var HAN som gikk, han som var utro og han som ikke bidro på noe felt. Det praktiske fungerte fordi jeg jobbet, handlet, vasket klær, laget mat - og når det var gjort var i grunnen energien oppbrukt.

Igjen sier du "det perfekte forhold", men hva i all verden er det egentlig? :klø:

Jeg mener man skal kommunisere og jobbe i sammen for å få et forhold som er "bra nok" for begge. Forutsatt at den ene ikke krever at alt skal være perfekt.

Nei man skal jobbe for det perfekte forhold. Stiler man ikke høyt når man heller ingensteds. Et perfekt forhold er mellom to likeverdige parter som respekterer hverandre, elsker hverandre med dårlig ånde, fotsopp, dårlig økonomi etc. Det perfekte forhold er hvor to parter drar lasset sammen og ser hverandres behov før de er uttalt. Et "bra nok" forhold virker på meg som at man har resignert - på en måte har jeg det også. Heller singel enn i et forhold som ikke stiler mot det perfekte.

[Steinar40]

Jeg kunne ha skrevet mye, men skal begrense meg. Du glemmer kjærlighet og sex, Steinar. Eller mener du at det ikke er så viktig i et forhold, bare det praktiske fungerer? For meg er ikke et forhold "godt nok" etter dine begreper. Hvis jeg skal leve sammen med en mann, må forholdet være basert på kjærlighet og respekt for hverandre, "gnist" og spenning i sexlivet. Dine forestillinger om et godt samliv er tørre greier, synes jeg.

Joda, kjærlighet og sex hører med. Men samtidig må man være litt realistisk også. Man er altså ikke forelsket i partneren hele livet. Det virker på meg som om mange har urealistiske forventninger til forelskelse. Dvs at man er skuffet og syns det er kjedelig når man ikke er forelsket (lenger). Og det blir helt urealistisk. Det går an å være glade i hverandre selv om man ikke er forelsket. Forelskelsen er ikke den normale mentale og fysiologiske tilstanden.

[Gjest Blondie65]

Joda, kjærlighet og sex hører med. Men samtidig må man være litt realistisk også. Man er altså ikke forelsket i partneren hele livet. Det virker på meg som om mange har urealistiske forventninger til forelskelse. Dvs at man er skuffet og syns det er kjedelig når man ikke er forelsket (lenger). Og det blir helt urealistisk. Det går an å være glade i hverandre selv om man ikke er forelsket. Forelskelsen er ikke den normale mentale og fysiologiske tilstanden.

Man kan ha et perfekt forhold fordi om man ikke er "rosa skyer" forelsket. Men nå er det en gang sånn for meg i hvertfall at forholdet og mannen skal være verdt det også etter de rosa skyene er borte. Siden jeg dessverre gikk for "bra nok" da jeg inngikk det langvarige forholdet - noe som dessverre degraderte til "langt fra bra nok selv i de mest optmistiske øyeblikk" på slutten - så har jeg lært at "bra nok" ikke er bra nok for meg!

[Steinar40]

Nei dessverre. For når det praktiske fungerer fordi den ene parten gir og den andre tar så blir det etterhvert også litt lite å prate om.

Jeg tror du har problemer med å se forskjell på hushjelp og likeverdig partner. Det hadde min eks også.

Det skal også sies at det var HAN som gikk, han som var utro og han som ikke bidro på noe felt. Det praktiske fungerte fordi jeg jobbet, handlet, vasket klær, laget mat - og når det var gjort var i grunnen energien oppbrukt.

Høres ut som du hadde en relativt typisk mann, ja. Det er nok fortsatt ganske typisk at dama gjør det meste praktiske i parforholdet. Altså at hun gir og han tar. De gamle kjønnsrollene henger godt med ennå tydeligvis.

Nei man skal jobbe for det perfekte forhold. Stiler man ikke høyt når man heller ingensteds. Et perfekt forhold er mellom to likeverdige parter som respekterer hverandre, elsker hverandre med dårlig ånde, fotsopp, dårlig økonomi etc. Det perfekte forhold er hvor to parter drar lasset sammen og ser hverandres behov før de er uttalt. Et "bra nok" forhold virker på meg som at man har resignert - på en måte har jeg det også. Heller singel enn i et forhold som ikke stiler mot det perfekte.

Jeg ser ikke på et "bra nok" forhold som at man har resignert. Men perfekt mener jeg altså er helt urealistisk. Derimot er et "bra nok" forhold selvfølgelig likeverdig, og at man da ser hverandres behov ved hjelp av god kommunikasjon. Telepati blir litt for drøyt å regne med vettu

Dårlige erfaringer har dessverre en ubehagelig tendens til å gjøre krava neste gang urealistiske eller urimelige, noe som heller ikke er positivt. Du pendler altså ifra ingen krav til helt perfekt. Og da blir det like feil i begge ytterpunkter.

Endret 3. august 2010 av Steinar40

[Steinar40]

Man kan ha et perfekt forhold fordi om man ikke er "rosa skyer" forelsket. Men nå er det en gang sånn for meg i hvertfall at forholdet og mannen skal være verdt det også etter de rosa skyene er borte. Siden jeg dessverre gikk for "bra nok" da jeg inngikk det langvarige forholdet - noe som dessverre degraderte til "langt fra bra nok selv i de mest optmistiske øyeblikk" på slutten - så har jeg lært at "bra nok" ikke er bra nok for meg!

Okay, da hadde det faktisk vært interessant å vite hva du tenkte var "bra nok" den gangen du inngikk det langvarige forholdet. Altså hva var det du syns var "bra nok" med ham den gangen?

[Gjest Blondie65]

Dårlige erfaringer har dessverre en ubehagelig tendens til å gjøre krava neste gang urealistiske eller urimelige, noe som heller ikke er positivt. Du pendler altså ifra ingen krav til helt perfekt. Og da blir det like feil i begge ytterpunkter.

Tja. Jeg var 22 da jeg traff min eks. Nå er jeg som kjent 45. Older and wiser.

Jeg hadde null selvtillit da jeg var 22. Jeg hadde om mulig enda lavere selvtillit da jeg ble skilt. I dag har jeg god selvtillit og har kommet helt ut av det tykke skallet av sjenerthet jeg omga meg med.

Jeg har det veldig fint med meg selv, for meg selv. Helt selvstendig økonomi, noe som har tatt lang tid å bygge opp da den var totalt skakkjørt da jeg ble skilt. Det har tatt tid å se at jeg klarer dette og at jeg har det godt for meg selv.

Klart det er mange ting jeg savner ved et forhold, men hvorfor skal jeg degradere mitt gode liv inn i noe som er "bra nok" når jeg har det mer enn bra nok alene? Det er det jeg ikke forstår. Jeg leter ikke etter noe - eller jakter desperat etter menn. Jeg regner med at den dagen jeg er klar for det dukker det en passende kandidat opp som har det samme synet på livet som meg. I mellomtiden er livet for kort til å drikke dårlig rødvin og vente på noe man ikke vet om kommer.

[Gjest Blondie65]

Okay, da hadde det faktisk vært interessant å vite hva du tenkte var "bra nok" den gangen du inngikk det langvarige forholdet. Altså hva var det du syns var "bra nok" med ham den gangen?

Det blir for mange detaljer - det er en svært logisk grunn til at jeg inngikk det forholdet, og det er den samme logiske grunnen til at det ikke kunne fungere i lengden. Noe av det kunne jeg ikke vite som 22 åring, men noe av det så jeg da men jeg lyttet ikke til den indre stemmen som ropte og skrek av full hals. Når man har forlovet seg, planlagt bryllup og diverse annet så er det jo usjarmerende å ombestemme seg. Dessuten sa alle at det bare var bryllupsnerver. Den manglende selvtilliten gjorde at jeg slo meg til ro med det. Det var bra nok ...