Gå til innhold

LunsJ


Alvina

Anbefalte innlegg

Er ikke åpen for en ny kjæreste, merker det. Takler ikke noen dele hverdagene med, ikke med en ny mann.

Har sovet par timer, tror jeg skal lese og sove videre.

Naboen er ganske sikkert heller ikke på jakt, og jeg merker at jeg er redd... at jeg for raskt kan bli knyttet, i et bånd bare for å ha en mann... i livet.

Sex er skremmende. Ikke så kjekt å ha, bare for å ha.

Følelser osv. Jeg er en totalitær enmannskvinne. Var det ikke når jeg var ung, men årene bedrar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vi hadde ikke samleie, men koset bare litt, ble intimt.

Det er ikke mer å snakke om.

..............

Jeg er ikke forelsket. Hører fuglene kvitrer og at det går mot vår. Og det er jo bra. De siste ukene med regn og tåke og uten sol har gjort meg deppa, har lyst å ta en harrytur til syden i april, mai... flere damer jeg kjenner godt vil gjerne, men... Jeg kjenner dem, hver på sin måte.

Hun ene tileksemp har lovet å komme på besøk til meg her i Oslo uten mannen på slep i over 15 år. Jeg har vært par ganger hos de to, men de er aktive, de har dyr, barnebarn, jobber osv. Men vi ringes fire fem ganger eller mer i året.

Bare litt kjedelig at han forhindrer henne... jeg husker den tida da han ruset seg, dro fra henne og hun ble sittende alene, ofte i dager, med barnet. Det pågikk i mange år.

De hadde flyttet på landet, hvis de hadde blitt boende i byen ville han kanskje ikke klart å slutte å ruse seg. Vi pratet ofte i telefonen, og før det også, vi gikk gravide sammen en gang...det var på den måten vi møttes, sett bort fra at våre menn jobbet på samme sted.

Hun lovet meg at hun skulle ... hun lovet seg selv at den dagen når barnet ble eldre skulle hun og par andre og vi ta en jentetur.

Nå har hun sagt ja til at vi kanskje drar en uke til syden om xxx mnd. Men jeg vet hva mannen hennes kommer til å si, at de heller drar til Danmark og at jeg kan få være med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er rett og slett lei av å ikke ha noen planer om noe nytt, reise...

Til sommeren skal jeg besøke en venninne en uke eller to, og kanskje dra på fisketur med et søskenbarn jeg aldri har møtt før.

Men har lyst å finne på noe før det blir august...

Kanskje en storbyferie, vet ikke, men har ikke lyst til å dra alene og helst med en reisevant som ikke tør å dra andre steder enn til Gran Canaria.

Helst litt mer reisevant enn jeg er. Engelsk takler jeg bra. Spanskkunnskapene burde jeg spe litt mer tid på, og kanskje ta et grunnkurs i et annet språk. Klarer jeg med engelsk, tror jeg...og tegnspråk.

Men har lyst å lære meg et språk, som jeg forstår ord når jeg leser, og vanlige fraser, men som jeg gjerne vil kunne prate også.

Jeg savner Afire, det er blitt mer og mer.. uvirkelig. Jeg har våknet av at jeg drømmer at han er der, og at jeg lurer på hvorfor han ikke har tatt kontakt, svart på melding, drømmene har variert, men hver gang går det opp for meg at han er død...og hver gang når jeg våkner er jeg sjalu og urolig.

(ikke rart, etter tina osv)

Når jeg er våken tenker jeg ikke til vanlig over det og alt som har hendt mens vi var sammen, men jeg har hatt par runder der jeg har vært sinna, hvorfor lå han med tina. Det er det samme for meg, jeg var ikke en han kunne stole på, og han ... men det jeg ikke KAN forstå, er hvorfor han lå med kona til en av hans nære kamerater.

Kanskje ikke han gjorde det. Kanskje han og Tina ble fortrolige fordi begge slet i forholdene sine...

Mannen til tina var for noen uker siden overbevist om at de hadde hatt sex, det var før jul... men jeg sa at vi vet ikke, og fortalte at afire ville snakke og forklare til meg og at jeg sa nei. (men da visste jeg ikke at han skulle dø noen uker senere)

Han ville prate med meg, to ganger, jeg sa at jeg ikke var i form til å prate, og at vi måtte gå videre og glemme alt som hadde skjedd (min dårlige samvittighet som pratet, vet jeg nå).

Ingen vet noe. Det er så jævla lett å dømme andre. Indisier.

Tanken har også slått meg, at det var avtalt spill med han og Tina, den meldingen den kvelden som hun sendte han. Men forstår ikke meningen, å sette meg på plass går ikke i det hele tatt med ekle metoder.

Men det var bare en tanke.

Tankene har flommet.

Noen ganger har de vært helt fraværende, har vært sliten, har bare stengt helt av. Det er sunt det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg er rastløs, lei av tåke, regn og har sett 17,5 timer med sol på lang tid.

Er ikke så glad i varme, men kommer til å finne på noe i løpet av noen få måneder. Hvis ingen venninner blir med (det er ikke sikkert de kan heller, jeg forventer ingenting, dessuten vil noen ha spesifiserte plasser helst med eget helikopter på taket og det har jeg ikke råd til)

Men setter mer pris på en impulsferie. En venninne er så forskjellig fra meg, så rastløs at det vil bli kjedelig. Hun trives på shopping, jeg trives med å vandre på Grunerløkkadagene.

Jeg kan dra alene. Men det vil jeg ikke. Det blir tøft, middelhavet, døgnrytmen...hanegal og måkeskrik.

Men vet ikke.

Min mor omtalte Afire etter hans død, som min reisekamerat. Hun sa at det er så leit at du har mistet en ...

Jeg sa ingenting. De hadde møtt hverandre, og det var ingen dårlig stemning.

Å miste en reisekamerat, javel.

Men å si det hun sa, satte meg litt ut.

Kanskje hun mener at jeg har det best her hjemme i Norge. Hun er litt merkelig noen ganger.

Jeg og moren min er totalt forskjellige, hun har brettekant på alt, mens jeg ikke har tenkt tanken, vet hvordan man lager brettekant, men det var ingenting for meg.

Hun var litt for hysterisk når jeg bodde hos henne noen perioder når jeg var tenåring, foreldrene mine ble skilt på syttitallet og jeg bodde fast hos faren min, av egen fri vilje.

Hun kunne ta oppvasken selv om det var min tur til å ta den, hvis jeg ikke tok den med det samme. Jeg røyket ikke på den tida, men hadde samme behov som andre til å få slappe litt av etter maten.

Det var vel en av grunnene til at jeg valgte å flytte til min far når de skiltes. Det var faste plikter, men ingen timeplan. Husker han ble litt irritert når jeg forsov meg på morran og han måtte gå i stallen.

Han mente at jeg var blitt guttegærn.

Men han var i alle fall ærlig.

Min mors bekjentskaper, både menn og damer, møtte jeg aldri. Hun lurte de inn bakdøra og sa at jeg måtte legge meg. Pappa var helt motsatt, han var sosial og forsøkte ikke å skjule at de tok seg en vin eller to.

De var unge, i tredveårene, i alle fall faren min (han var yngre enn min mor).

De var venner etter skilsmissen, vi feiret jul, ofte påske og på sommeren, også sammen med pappas nye damer.

Det høres ut som de var hippier, men det var de faktisk ikke. De var borgelige, til fingerspissene.

Jeg lurer av og til på om barn kan føle seg rivet i biter som voksne av så mange konflikter (skjulte løgner), om det kan medføre at man omsider føler seg splittet, og at barnet i en taler og vil forsvare begge foreldrene, og at man på den måten kan føle at man går i oppløsning, mao, at man ikke føler den trygge plattformen.

Jeg har en plattform. Men likevel kan vel også jeg slite, fordi jeg ikke er vant til trygghet. En hjem går i oppløsning...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hører på litt musikk. I går kveld banket naboen i radiator-rørene. Jeg ble knurr, men dempet musikken selv om det var innenfor husreglenes tider. Kan jo ikke vite om naboen har migrene, tror han er overvektig, han tramper over hodet mitt før han skal på jobb.

Har vært på jobb i dag, det gikk smertefritt selv om jeg var trett og ville valgt senga par timer til. Giddet ikke dusje og vaske håret i går og måtte opp tidlig.

Det er ensomt, men det vil komme andre tider. Tiden går ikke, den kommer.

Det er en trøst å vite det i alle fall.

Våkner selvsagt ikke med en følelse av sjalusi, men i drømmene kan jeg være det, en urolig følelse, og da vet jeg ikke at han er død, men så går det opp for meg i drømmen.

Og da kommer tristheten, men mest av alt ikke sjokket siden følelsen av sjalusi og engstelse og lengsel og utrygghet var den verste biten.

Og hvordan skal jeg tolke det...

At jeg ikke stoler på meg selv, at jeg har gått på akkord med meg selv, eller at jeg er en bitter, sjalu bitch innerst inne?

Jeg grubler ikke, for det meste er jeg like irritert som jeg ble nå. Naboen banket i radiatorrøret, er han dum?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer på etterskudd; alle kvinner (og menn) som evt. leser her nå.

Er veldig sliten og slapp, litt bakfull, har en løs avtale med en venninne, men sa jeg ringer.

Er ikke sliten, bare treg. Men var koselig i går, og ganske sprøtt, par drinker og en øl og litt turister i egen by..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er sant at jeg en gang ble hentet i en jaguar. Var sammen med en og han visste at jeg var litt fyllesjuk og at jeg takket nei til å bli med på middag osv. med han og folk jeg hadde møtt før. Han ringte, jeg nektet å bli med ut (jeg var hjemme hos han), sa jeg ikke giddet gå til trikken, ikke hadde råd til taxi, og at jeg ikke ville spandert på.

Han sa, ok, men ingen problem, jeg har fått en til å kjøre så vær klar om tjue minutter.

Heldigvis hadde jeg møtt sjåføren før, men visste ikke at han hadde jaguar.

Det ble en veldig morsom og spesiell gøyal kveld.

En hesteeiers hest vant, og da var det påspandert full middag med tilbehør til oss alle. Det var gøy, traff også familie til en venninne, og etter middagen dro vil alle på et sted med dansegulv.

Det ble aldri noe særlig seriøst mellom han og meg, men vi var sammen i noen måneder og hadde det gøy, og trivdes i hverandres selskap, men han ville noe annet...han savnet det å få barn og egen familie.

Hvis han har fått det og er skilt i dag, tror jeg at jeg hadde dånet litt...men kommer an på - for jeg er ikke klar for noe forhold, var ikke det den gang heller.

Men han var veldig ok, vi kunne prate om det meste, kranglet aldri selv om vi var uenige noen ganger. Og han har penger i tillegg, merkelig at det aldri ble oss, hadde sikkert klart å tilpasse meg...

Han er pen, men har vel kanskje mer brodelige følelser for han, vi ble aldri uvenner. Vi kranglet ikke, småkjeftet litt, men det er ikke å krangle. Vi kunne ligge i armene på hverandre på sofaen og se på tv, og dele en flaske vin, og prate om ...livet, forventninger. Han ville ha en kvinne som kunne være med på å skape en familie, og jeg sa at jeg ikke er helt der.

Når han fikk influensa og ringte meg, var vi bare venner, vi ble aldri uvenner. Men å fortsette å leve som vi var kjærester var ingen ide.

Vi drakk for mye sammen, vi pratet om det også.

Vi hadde det morsomt, vi drakk ikke hver søndag, noen ganger satt vi bare og pratet om løst og fast.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kun å ta på meg skoa og snøre.

Må smile, nå er naboen litt gal, han tramper.

Og han er dritsexy, møtte han i heisen i går, han tok meg på fersken med å speile meg når heisen stoppet. Han smilte, jeg smilte også, men rødmet litt.

Han er ikke tjukk, men er over en nitti og er drittlekker. Han er kanskje for ung for meg, men han så voksen ut, mest sannsynlig er han er polsk bygningsarbeider som har familie. Han er i alle fall pen de lux.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våknet fem...så er snart på tur ut døra. Men sovnet på sofaen i går, og våknet etter par timer og gikk rett og la meg igjen. Hadde null sjanse til å holde meg våken og avlyste avtalen.

Drømte i natt, og en dato kom frem, en dato jeg måtte huske, 21.mai et sted mellom A og K. Noe som har skjedd for mange år siden, sikkert bare tåkete svada. En trafikkulykke, noe med to brødre. Men datoen står limt fast og jeg måtte memorere den i drømme og det var visst viktig å huske den, i drømmen.

Men nå må jeg gå ut i løpet av en time, må ordne meg litt og spise frokost.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir gal, har bestilt en tur, en helg. Alene. Har ikke bestilt hotell.

Har flyskrekk.

Har ikke bestilt, men skal.

Nå er det snart april, jeg og afire skulle dra...på ferie i april, sammen.

Fan for et liv.

Skal spørre en kamerat som er homofil, og en venninne, og ... men ikke for mange, men... vet, de har egne planer.

Da drar jeg alene. Passet ligger i nattbordet. Vet jeg blir kjent, etterhvert. Klarer meg alene, er forsiktig av natur. hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er trett, våknet halv tre i natt, men har avtalt å møte en venninne, deretter blir det rett hjem igjen og ... i seng... kanskje ikke smart, men en time på øyet kan jeg unne meg. Det er veldig gøy å våkne midt på natta og dingle etter kl. 12.

Skal handle noe mat, tror det blir fisk i dag. Skal legge meg tidlig i kveld, må tidlig opp i morn.

Men nå døgnet helt snudd, helt ute av vater. Jeg sover ikke lenge, men motsatt.

Har ikke bestilt noen tur, fikk bare en lengsel i går. Og vi hadde planlagt å dra i april, afire og jeg.

Ble over-lumpet når jeg kom på det...at nå skulle tiden vært her.

I stedet er jeg alene.

Ingenting blir det samme.

Det kommer andre datoer, til helga f.eks, jeg husker presis hva vi gjorde i fjor.

Påska kommer, jeg husker hva vi gjorde, at vi dro og grillet sammen med venner. Men har tenkt å gjøre det samme i år.

Det er ikke lett, til og med legen min minnet meg om at jeg har gått gjennom mye. Mye, tenker jeg da, er det ikke normalt at folk dør...

Jeg sa ingenting. Har hørt av venninner at det ikke er dagligvare å miste kjæresten eller mannen sin, på den måten.

Men sitter likevel og undrer om de mener (mente) jeg er for ung til å ha opplevd det, eller om det ikke er normalt at en i et parforhold dør før den andre...

Samme kan det være, altså hva andre mener, de sa det for å trøste. Og det kom som et sjokk, jeg har gjenopplevd timene før han ble funnet. Igjen og igjen.

Når skal jeg komme over dette. Ofte ser det ikke ut som det vil skje en endring, men de sier jo, de gamle, at det første året er verst. Datoer, minner...

Det er en stund siden jeg har vært på gravlunden, har ikke det som hobby å frekventere kirkegårder. Brutalt sagt, men jeg har ikke det.

Steller blomstene, men det har jo vært vinter og selv om det er vårlig ute....

Og januar og februar var gufsne, så da giddet jeg ikke, hva er vitsen med å tråkke i snøvær med en sur vind rundt ørene.

Nå skal jeg ut døra, en venninne som har kjøpt sigaretter til meg på taxfree.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er så sinna, så overraskende kom det på meg, jeg bare googla litt fordi jeg skulle bevise for en venninne at jeg er usynlig på faceboka om noen googler meg...

Har egentlig ikke sittet i tlf hele kveld etter det, men nesten i halve. Et firma har brukt mitt navn og min logo.

Min eks sine greier også.

Alle har bedt meg roe ned til mandag. Det vet jeg jo. At man må.

Da åpner kontorer. Dette forstår jeg svært lite av, har fått venner til å dobbeltsjekke på nett, de ser det samme som jeg så.

Har fått spørsmål, har dobbeltsjekket, alt stemmer. Så hva er dette, noe må være galt.

Er så indoktrinert og forbannet at jeg har delvis åndenød. Med god grunn.

Hadde jeg hatt hasjis nå hadde jeg kunnet ruset meg litt mer og roet meg ned ett hakk eller tilbake til modus operation.

Er fly forbannet. Med god grunn.

Men vil ikke tenke på det nå, venter til mandag. Likevel var det heeeeelt på trynet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Trett dag, får besøk av en venninne snart. Var bedt på besøk til en kamerat, men ringte og sa at jeg er for sigen og i morn igjen tidlig opp.

Men må kanskje på apoteket en tur. Har lyst på fisk til middag, men vet ikke om jeg gidder planlegge innkjøp. Da blir det kanskje heller pasta bolognese.

Har vært premenstruell ut av h..., men ordnet seg for par dager siden når den endelig kom. Og igjen som - vanlig, må jeg huske på å spise når jeg har fått den. Glemmer det ofte lett.

Men skal få venninna med ut og handle, trenger et lite spark bak. Kunne tenkt meg og lagt meg og sovet, men døgnet har ikke mange nok timer. Ikke i dag.

Traff en jeg ikke har møtt på par år i går, en skilt småbarnsfar. Ja, tenk dere Alvina som "stemor", må smile ved tanken, den er litt for surrealistisk.

Vet ikke om jeg vil gi så lett slipp på mine "unoter" i et tenkt tilfelle. Jeg liker barn, det er ikke det, men...

Har kjent han i over tjue år, en gang den gang prøvde han seg på meg, men det ble ikke til noe. Men morsom tanke, ser for meg sønnene mine hvis jeg hadde kommet på besøk med småbarn /småskolebarn. Fakta er at jeg savner familielivet, i grunnen veldig også noen ganger, men å lage egen familie - er kanskje litt drøyt. Og å bli satt krav til av en skilt familepappa har jeg ikke helt sansen for.

Han var forresten en bekjent av afire også, Oslo er en liten by.

En som jobber på gravlunden kjente også afire, og jeg "kjenner" han litt via felles venner.

Drømte om afire i natt. At han hadde begynt å spille fotball, at jeg spurte om han måtte være mye borte hjemmefra (ja, i drømmen bodde vi sammen), han sa noen ganger. Jeg sa ok. I drømmen hadde vi hage og jeg tilbrakte mye tid der. Det var en ok drøm. Sånn hverdagslig, afire vasket kopper, jeg laget mat og omvendt.

Men har spurt meg selv om jeg en dag kommer til å møte en ny. Har ikke svart meg selv. Enda. Er ikke på jakt heller, savner ikke en ny mann. Det som kommer det kommer, det som skjer, det skjer. Noe kan man påvirke, men med menn har jeg aldri giddet løfte en finger, det er bare noe som oppstår, av og til med års mellomrom (trenger pauser og alentid jeg)....

Må logge av snart, vil ikke at hun som kommer skal se at jeg er logget inn hvis hun vil låne pcen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Havna bra, laget et ostesmørbrød når hun kom. Hun hadde med seg sin minibar.

Hun var litt jazz og spurte om jeg skulle bli med på pub, eller om hun skulle gå og kjøpe par øl. Måtte bare si det som det var, at ikke i dag. Jeg mååå oppppppppppp i morn.

Nå skal jeg lage noe mat, men vet ikke ... hvor mange timer jeg skal brase, tror jeg gir det en time eller mer. Mulig det blir lapskaus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så ut som en furie, og var en furie. En kamerat som skyldt meg penger, og når jeg kom etter jobb, og da hadde jeg også handlet braastad til han, han ringte meg på jobb, da hadde han ikke pengene klar og skulle se på hopprenn.

Han var slett ikke edru, ville at jeg skulle sitte og han skulle lage middag (jeg kjenner han, middag blir rundt midnatt), jeg himlet ikke med øynene, men tror jeg så litt morsk ut.

Sa at jeg skulle hjem etter jobb, måtte handle inn mat osv, og at jeg ikke hadde mer energi.

Jeg ble så sliten at jeg røyka et par trekk av en ferdigrøyk, hadde kjøpt ny lighter, hadde ikke hatt lighter på flere timer (var på jobb) og ingen røyka på trikkholdeplassene.

Jeg var KNURR.

Fikk kjøpt inn mat, fem kilo fisk osv. Tok ikke taxi, men er sliten.

Alt er satt i fryseren. Med mat er jeg flink.

Jeg spurte han, om jeg ikke kunne få nummeret til han som har par unger, han tok meg først seriøst, så ikke, så igjen. Jeg sa, han kunne slappe av, jeg ble kjent med han lenge før deg og vet etternavnet.

Bare å google.

Han smilte. Litt for smart for klubb. ?

Jeg har sagt at det aldri blir oss, han med barn er faktisk fem år yngre enn meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ræva er like lang, jeg er ganske flink til å være ambivalent.

Livet er et herk. Folk dør.

så sitter man her

alene

og må minne seg selv på hvem som er igjen

huske være takknemlige

og samtidig som man ikke forstår.

for hvem kan forstå.

hvem.

Jeg ser det floerer med healing-mennesker på f.b.

Ja, asså.

Jeg er veldig vær varsom plakat, man vet ikke hvilke energier som kan komme, det er få jeg stoler på.

De tar seg gjerne ikke betalt, men hva skal jeg si.

Skal jeg si at ingen må kjøpe bolig i bunnen av grorud-dalen? Skal jeg si at det er ikke basert på spådommer, men pga kvikkleiren og hvis det blir så mye nedbør ... kan alt renne ut i havet?

Skal jeg si det høyt? Jeg bor høyt her i Oslo. De jeg kjenner bor også ganske bra til.

Jeg savner afire. Han var godt likt, kjente hele byen. Det tok tid før han stolte på meg, jeg har rykte på meg, at jeg går på piller, amf, og ligger rundt.

Og som vanlig, går rundt omkring - men det er rykter.

Jeg er tro som et fjell.

Noe av ryktene er sanne, men da var jeg ung.

Og sannheten er at jeg solgte amf, og hasj, jeg har aldri solgt kropp.

Jeg var ung.

................

Lurer meg på om jeg skal lage middag, eller om jeg bare skal ta et knekkebrød.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...