Jeg hater min utro mor

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er 23 år gammel og har flyttet ut fra redet for lenge siden. Mine foreldre har vært gift i snart 20 år og jeg har alltid sett på forholdet deres som sterkt. For tre år siden ble jeg nødt til å "nødlåne" min mors telefon da min gikk tom for strøm, og da oppdaget jeg flere meldinger på innboksen hennes som var fra en annen mann. (Jeg snokte ikke, skulle lese melding på mitt sim-kort). Jeg oppdaget da at det var ingen tvil om at hun hadde et forhold på si. Min far kjenner ham ikke. Dette har nå vart i (minst) tre år, og jeg vet med sikkerhet at det pågår fremdeles. De møtes et par ganger i året, ringer og sender masse meldinger seg i mellom. Hun oppdaterer ham om sitt liv, og dermed blir jeg også involvert. Hun nevner meg i meldinger, forteller om hvordan det har gått på mine eksamener osv. Etter at jeg oppdaget dette har jeg ikke taklet å prate med henne, og jeg klarer sjelden å være blid og "normal" når jeg treffer henne.

Jeg klarer ikke å glede meg over samværet med henne når hun fører min far bak lyset, og jeg synes det hele er helt forferdelig. Nå er hun lei seg og forstår ikke hvorfor jeg er i dårlig humør, svarer henne avvisende og ikke lengre kommer så ofte på besøk (jeg og min samboer bor et godt stykke unna, så er på besøk hver 1-2 mnd). Jeg er i et fast og stabilt forhold, er økonomisk selvstendig og "trenger" forsåvidt ikke at mine foreldre skal holde sammen, spesielt ikke på en løgn. Sånn som ståa er nå vil jeg nok gradvis kutte kontakten, da jeg ikke har noe lyst til å oppholde meg der hun er, for å si det på en enkel måte. Jeg er svært glad i faren min og synes det er helt forferdelig at hun er utro mot ham. Jeg vil ikke gjøre noe som sårer ham, men samtidig så er det noe min mor gjør hver dag uten at han selv vet det.

Bør jeg gjøre noe, eller bare holde meg unna?

PS: Ja, etter at jeg oppdaget dette har jeg et par ganger sneket meg til å lese meldingene hennes. Riktig er det absolutt ikke, men akkurat den moralprekenen er det ikke det jeg etterlyser nå.

[Duracella]

Om du- som du sier, gradvis vil kutte kontakten, så fortjener uansett moren din å vite hvorfor.

[Gjest AnonymBruker]

TS her:

Jeg kommer nok ikke til å kutte ut kontakten helt, mest pga min far. I juletider og ved bursdager vil jeg nok komme, men sjelden ellers.

TS

[Gjest hogwash]

Om du- som du sier, gradvis vil kutte kontakten, så fortjener uansett moren din å vite hvorfor.

Jeg synes egentlig ikke en slik mor fortjener noe som helst. Far derimot syns jeg fortjener å vite noe.

Dette med forbehold om at det ikke er en ordning mellom mor og far der han har godtatt elskeren. Er du helt sikker på at det ikke er tilfelle TS?

[Gjest AnonymBruker]

TS her igjen.

Ja, det er jeg omtrent 100% sikker på. Mine foreldre er konservative og gammeldagse.

TS

[lulle]

Til ts: Det kan jo være ting i forholdet mellom din mor og far som du ikke vet om. Nå forsvarer ikke jeg utroskap på noen måte, men kanskje er det dette forholdet på si som gjør at moren din fortsetter i eksteskapet, kanskje det gir henne noe hun mangler sammen med din far.

Jeg skjønner at dette er vondt og vanskelig å bære på. Hvis du vil redusere kontakten gjør det, men prøv å være blid og hyggelig de gangene dere treffes. Det er alltid mange sider av en sak.

[Gjest AnonymBruker]

TS her:

Jeg vet at min far ikke er klar over dette, da noen av meldingene var inneholdt bl.a. hvor redde de var for å bli oppdaget, hvor tungt det var å bære og at de vurderte å kutte all kontakten seg i mellom - noe de ikke maktet.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg forsvarer ikke utroskap, men hva om å vise litt forståelse. Det er opplagt at din mor mangler noe i sitt ekteskap, og at hun får det tilfredstilt ved samtaler/sms og et par treff i året, so what? Ingen opprivende skillsmisse, ingen knust ektemann, ingen økonomi i dass, ingen fordeling av besteforeldre ved jul og andre anledninger.

Min mor gikk da jeg var rett over 20, og familien ble aldri den samme. Samholdet forsvant, nærheten forsvant, barndomshjemmet forsvant,og det er knapt så vi "gidder" feire jul sammen. Jeg kjenner nesten ikke mitt barn`s søskenbarn! Alle familiemedlemmene i min familie er som på en øde øy uten tilknyttning til de andre. DET er ikke mye kjekt.

[Gjest gjestdeluxe]

TS her:

Jeg kommer nok ikke til å kutte ut kontakten helt, mest pga min far. I juletider og ved bursdager vil jeg nok komme, men sjelden ellers.

Dette høres da ut som mer enn nok kontakt...

Jeg ville ha konfrontert moren og informert faren.

Endret 1. mai 2010 av gjestdeluxe

[Pinkee]

Synes du skal fortelle moren din hva du har oppdaget. Da har hun sjansen til å forklare deg hvorfor. Kanskje ligger det ting der som du ikke vet. Man vet aldri alt om sine foreldre.

Dessuten, så må du huske hvordan du oppdaga det, var jo litt "utro" du og da. Er ikke høflig å misbruke andres mobil. Og du skriver at du i ettertid har snoka på mobilen hennes for å finne ut mere, egentlig lite pent.

Du skriver at du er 23 år, vis deg så voksen at du snakker med mor di, istedet for bare å snu ryggen til henne, og å være sur og trassig.

Du klager på at hun er uærlig, vis deg bedre selv!

[Gjest meg]

Hadde det vært jeg tror jeg faktisk jeg ville tatt det valget og ikke blandet meg inn i ekteskapet mellom mine foreldre. Det kan være at dine foreldre har det veldig fint sammen, men at det mangler ting som din mor trenger for å leve som faren din ikke kan gi henne (fordi han ikke trenger det), feks det sensuelle.

Kanskje vet din far mer enn du tror, men at han velger å overse det fordi han ikke vil miste alt det han har.

Jeg tror ikke alltid at utroskap er kroken på døra for alle forhold.

[Gjest Constanze]

Å si at du hater din mor viser at du ikke er særlig voksen av deg.

Jeg leste et intervju med en 24 år gammel gutt som opplevde at moren ble drept av sin mann gjennom 20 år - moren hans ble drept av faren hans. Til tross for denne traumatiske opplevelsen han hadde da han var 19 år så sa han at han ikke kunne hate sin far, han har til og med sporadisk kontakt med ham i fengselet.

Så vær så snill å ikke si at du hater moren din fordi du finner noen meldinger fra en annen mann på hennes telefon - og kutte henne ut? Hva slags verden er det vi lever i?

[Gjest AnonymBruker]

Dessuten, så må du huske hvordan du oppdaga det, var jo litt "utro" du og da. Er ikke høflig å misbruke andres mobil. Og du skriver at du i ettertid har snoka på mobilen hennes for å finne ut mere, egentlig lite pent.

Jeg var ikke "utro" da jeg oppdaget det, jeg åpnet noe jeg trodde var min egen melding. Jeg misbrukte altså ikke mobilen hennes, da jeg hadde ingen planer om å lete etter noe som helst. Det i ettertid er imidlertid en annen sak.

[Gjest AnonymBruker]

Det var TS som skrev det forrige.

TS

[Gjest annemor30]

JA, hva slags verden lever vi i?? Når mor går bak ryggen på mannen sin så er det plutselig i orden?? Det er da bare å flytte fra mannen sin, verre er det ikke for henne... flere som har gjort det før henne og kommer til å gjøre etter henne også! Helt feil å gå bak ryggen til mannen!

[Gjest AnonymBruker]

Å si at du hater din mor viser at du ikke er særlig voksen av deg.

Jeg leste et intervju med en 24 år gammel gutt som opplevde at moren ble drept av sin mann gjennom 20 år - moren hans ble drept av faren hans. Til tross for denne traumatiske opplevelsen han hadde da han var 19 år så sa han at han ikke kunne hate sin far, han har til og med sporadisk kontakt med ham i fengselet.

Så vær så snill å ikke si at du hater moren din fordi du finner noen meldinger fra en annen mann på hennes telefon - og kutte henne ut? Hva slags verden er det vi lever i?

TS her:

Når det er såpass store følelser inn i bildet vil jeg nesten bruke det ordet. Jeg kommer fra en kjærlig og tett knyttet familie som alltid har lagt vekt på ærlighet, og et svik som dette tar tungt. Hun er en moralist som har lært meg å dømme mellom rett og galt. Hvordan skal man da reagere på en slik sannhet sendt rett i trynet, skulle jeg bare trekt på skuldrene og droppet det? Er det virkelig naturlig!?

Og, personer man ikke trives med - vil man tvinge seg selv til å oppholde seg med de mer enn nødvendig?

[Harlekin]

Nå må du vise deg voksen og SNAKKE med din mor! Det er ikke riktig å bare kutte henne ut uten at hun forstår hvorfor.

[stjernekyss]

Du er veldig ung, og oppfører deg deretter.

Hvilken rett har du til å dømme hva andre gjør i sine forhold?

[Beauté]

Jeg må bare signere denne. Og hva vet du om hva som er grunnen til dette? Kunne ALDRI bare kuttet ut min mor over noe sånt. Hun er et menneske hun også, det er nok en grunn til dette som du ikke kan se.

Å si at du hater din mor viser at du ikke er særlig voksen av deg.

Jeg leste et intervju med en 24 år gammel gutt som opplevde at moren ble drept av sin mann gjennom 20 år - moren hans ble drept av faren hans. Til tross for denne traumatiske opplevelsen han hadde da han var 19 år så sa han at han ikke kunne hate sin far, han har til og med sporadisk kontakt med ham i fengselet.

Så vær så snill å ikke si at du hater moren din fordi du finner noen meldinger fra en annen mann på hennes telefon - og kutte henne ut? Hva slags verden er det vi lever i?

[Havbris]

Jeg er en kvinne med ca samme alder som din mor, jeg er gift med mannen i mitt liv, og vi har to flotte sønner som snart er voksne.

Jeg har opplevd mye gjennom livet, og mannen min og jeg har hatt kriser, som vi ikke har involvert barna våre i. Det er egentlig ganske mye i vårt forhold, som barna våre ikke er involvert i. Fordi de ikke har noe med det, og fordi de først og fremst er våre barn, ikke våre venner.

Min kjærlighet til barna mine er betingelsesløs, og jeg vet det ikke nødvendigvis må være slik andre veien, men jeg tror det skal veldig mye til før mine barn slår hånden av meg, jeg tror kjærligheten den veien også tåler mye. Forutsatt en åpenhet om det som måtte være vanskelig underveis.

Jeg ville blitt knust hvis en av mine sønner slo hånden av meg fordi jeg hadde gjort valg som han ikke likte. Jeg ville også hatt det forferdelig hvis barna mine åpenbart begynte å overse meg. lage avstand og ikke ville ha kontakt med meg.

Du skylder din mor en forklaring, hun kan ikke lese tankene dine. Du kan mislike det hun holder på med så mye du vil, men du kan ikke i en alder av 23 år oppføre deg som en fornærmet unge. Du må være ærlig og fortelle henne det du har på hjertet, da får hun anledning til å fortelle sin versjon.

Ja, du kan mislike det du har oppdaget, men nå straffer du henne uten at hun skjønner hva hun blir straffet for. Husk at moren din er mye mer enn "en utro kvinne".

Endret 1. mai 2010 av Havbris