Kvinner og menn - kompiser?

[Steinar40]

Du har etter eget sigende ikke hatt venninner, og etter hva jeg hra forstått, heller ikke vært i et lengre forhold eller vært gift.

Ergo har jeg tilbrakt mye mer tid sammen med det motsatte kjønn enn du har (familie kan ikke regnes med).

I tillegg har jeg en helt annen innstilling til mennesker enn du synes å ha - jeg har en genuin interesse for mennesker og ønsker å lære dem å kjenne, og drasser ikke rundt på et helt lastebillass av og fordommer og hjemmesnikra teorier.

Jeg er ikke skeptisk og negativt innstilt til en hel gruppe mennesker på bakgrunn av opplevelser jeg har hatt med én person.

Så du innbiller deg at du forstår meg da?

Jaja, det er menneskelig å feile, sies det.

[Gjest AnonymBruker]

Man trenger ikke å forstå alle sider ved en person for å samarbeide eller være venner. Det holder at man trives i selskap med hverandre eller klarer å utrette noe sammen.

[Gjest Bond]

Tråden ryddet

Bond, mod

[Steinar40]

Man trenger ikke å forstå alle sider ved en person for å samarbeide eller være venner. Det holder at man trives i selskap med hverandre eller klarer å utrette noe sammen.

På jobb trengs det egentlig ikke at man trives i selskap med hverandre. Når begge er profesjonelle og ønsker å samarbeide så fungerer det som regel bra (nok).

Men når det gjelder venner, så trengs det at man trives i selskap med hverandre, og helst at man har en felles interesse eller noe. Forståelse er derimot ikke like viktig - for oss menn i hvert fall

Kjæreste blir noe helt annet. Der må det både være vennskap og en dyp forståelse. Samt nærhet selvfølgelig.

[Sequax]

Menn og kvinner kan godt være venner og kompiser, men i veldig mange tilfeller vil en av av partene utvikle følelser for den andre.

Jeg mistet kompisen min gjennom 10 år på grunn av at han plutselig innrømmet at han hadde følelser for meg i fylla. Jeg har prøvd å opprettholde kontakten, men vennskapet er dessverre forbi.

[Gjest Bond]

Tråden delt, den nye tråden kan finnes her.

Oppfordrer til å ikke avspore trådene.

Videre spørsmål om moderering kan tas på R&R.

Bond, mod

[Steinar40]

Menn og kvinner kan godt være venner og kompiser, men i veldig mange tilfeller vil en av av partene utvikle følelser for den andre.

Jeg mistet kompisen min gjennom 10 år på grunn av at han plutselig innrømmet at han hadde følelser for meg i fylla. Jeg har prøvd å opprettholde kontakten, men vennskapet er dessverre forbi.

Ja, der ser du fordelen med å ha venninner.

Under normale omstendigheter skjer ikke noe sånt i hvert fall.

Og det eneste fornuftige er uansett å ikke ha kontakt i en slik situasjon.

Endret 14. mai 2010 av Steinar40

[Gjest Bianca26]

Ja, der ser du fordelen med å ha venninner.

Under normale omstendigheter skjer ikke noe sånt i hvert fall.

Og det eneste fornuftige er uansett å ikke ha kontakt i en slik situasjon.

Ok men så skjer ikke sånne situasjoner alltid. Folk må få bestemme selv hvem de vil ha som venner. Ikke opp til en kjæreste å bestemme hvem partneren får lov til å ha som venner eller ikke.

[Steinar40]

Ok men så skjer ikke sånne situasjoner alltid. Folk må få bestemme selv hvem de vil ha som venner. Ikke opp til en kjæreste å bestemme hvem partneren får lov til å ha som venner eller ikke.

Det sier seg selv at dette ikke er uvanlig - spesielt i yngre år. Slike "vennskap" er derfor direkte usunne.

Og jeg ville nektet dama å ha en venn/venninne som oppførte seg, og/eller påvirket henne, på en sånn måte at jeg oppfattet det som en trussel for meg og forholdet.

[Gjest Bianca26]

Det sier seg selv at dette ikke er uvanlig - spesielt i yngre år. Slike "vennskap" er derfor direkte usunne.

Og jeg ville nektet dama å ha en venn/venninne som oppførte seg, og/eller påvirket henne, på en sånn måte at jeg oppfattet det som en trussel for meg og forholdet.

Forklar meg hva slags type oppførsel du snakker om.

[Tabris]

Og jeg ville nektet dama å ha en venn/venninne som oppførte seg, og/eller påvirket henne, på en sånn måte at jeg oppfattet det som en trussel for meg og forholdet.

Du har ikke myndighet til å nekte et annet voksent menneske noe som helst. Hvorfor heller ikke fokusere på ærlighet og kommunikasjon fremfor nekting og kontroll? Du gir et inntrykk av å ikke ha mye respekt for din partner og hennes ønsker og interesser.

Endret 15. mai 2010 av Tabris

[Steinar40]

Forklar meg hva slags type oppførsel du snakker om.

Ikke lett å sitte her å liste opp sånt. Det vil være situasjonsbetinget. Og man kommer lengst med å bruke sunn fornuft.

Men det er visse saker venner av det motsatte kjønn ikke kan gjøre i sammen lenger når en eller begge er i et parforhold. Og det er f.eks å avtale å være alene i sammen uten partner(e). At man tilfeldigvis treffes ute i offentligheten er noe helt annet. Eller er i sammen som flere par.

I det store og hele er det veldig begrenset hva venner av ulike kjønn kan gjøre i sammen uten at det skaper problemer.

[Steinar40]

Du har ikke myndighet til å nekte et annet voksent menneske noe som helst. Hvorfor heller ikke fokusere på ærlighet og kommunikasjon fremfor nekting og kontroll? Du gir et inntrykk av å ikke ha mye respekt for din partner og hennes ønsker og interesser.

Det som må brukes er sunn fornuft. Og dermed innse at man ikke er fri-og-frank og singel lenger.

[Ella_Grey]

Det sier seg selv at dette ikke er uvanlig - spesielt i yngre år. Slike "vennskap" er derfor direkte usunne.

Og jeg ville nektet dama å ha en venn/venninne som oppførte seg, og/eller påvirket henne, på en sånn måte at jeg oppfattet det som en trussel for meg og forholdet.

Hvis du mente at damas venn(inne) oppførte seg på en måte som du oppfattet som en trussel (siden du skriver og/eller, har det ikke noe å si om dama lar seg påvirke) så ville du altså komme med et ultimatum og risikere forholdet? Et forhold som kan være velfungerende og idyllisk på alle mulige måter - bortsett fra akkurat det at du ikke likte oppførselen til en som kanskje var barndomsvenn av dama di.

[Steinar40]

Hvis du mente at damas venn(inne) oppførte seg på en måte som du oppfattet som en trussel (siden du skriver og/eller, har det ikke noe å si om dama lar seg påvirke) så ville du altså komme med et ultimatum og risikere forholdet? Et forhold som kan være velfungerende og idyllisk på alle mulige måter - bortsett fra akkurat det at du ikke likte oppførselen til en som kanskje var barndomsvenn av dama di.

Jeg ville selvfølgelig forsøkt å forklare henne hva jeg så på som et problem.

Og kanskje løste det seg da.

Men hvis det ikke var mulig å få til en dialog og en felles forståelse, da ville en slik trussel blitt et veldig alvorlig problem, ja.

[Strenge Frk.Gerd]

Ikke lett å sitte her å liste opp sånt. Det vil være situasjonsbetinget. Og man kommer lengst med å bruke sunn fornuft.

Men det er visse saker venner av det motsatte kjønn ikke kan gjøre i sammen lenger når en eller begge er i et parforhold. Og det er f.eks å avtale å være alene i sammen uten partner(e). At man tilfeldigvis treffes ute i offentligheten er noe helt annet. Eller er i sammen som flere par.

I det store og hele er det veldig begrenset hva venner av ulike kjønn kan gjøre i sammen uten at det skaper problemer.

Jeg tror nok at disse begrensingene i større grad gjelder for deg.

Jeg kan forstå at du blir til en viss grad usikker ved tanken på at din kjæreste skal ha sosial omgang med det motsatte kjønn, med tanke på at du har andre holdninger til dette.

Men i blandt annet min sosiale omkrets er det ganske naturlig at man har venner av det motsatte kjønn. Det vil si, i mitt tilfelle er vi ei gruppe venner som består av både menn og kvinner.

Du kan si at dette har mye med kultur å gjøre også. Vi er altså vant til å omgås det motsatte kjønn naturlig fra tidlig av. Og naturligheten rundt dette fortsetter i voksen alder.

Selvsagt er det også risiko forbundet med vennskap med det motsatte kjønn i henhold til følelser o.l. Men det er vel alltid en risiko med alle vennskap, uansett kjønn, av forskjellig art?

Jeg har hatt kompiser som har vært forelsket i meg, hvor vi har ordnet opp, og de er nå lykkelige med en partner, og vi er fortsatt venner uten noen form for seksuell spenning. Jeg har hatt venniner som har stjålet ting av meg og løyet om meg bak min rygg, de er jeg ikke lenger venner med.

Sånn sett ser jeg at det altså er risiko forbundet med alle nye relasjoner, eller gamle relasjoner for den sakens skyld. Det er få mennesker man kan stole 100% på, og dette er ikke kjønnsrelatert. Derfor anser jeg også den lille gruppen av venner som særdeles viktige uansett hva slags kjønn de er, ettersom de har gjentatte ganger bevist at de faktisk er til å stole på 100%. Jeg vet at de f.eks aldri ville utgjort noen trussel i et eventuellt forhold.

Saken er også den at vennskapet og relasjonen i et forhold tar også tid for å bygge opp. Partner kan svikte, eller dø, og da er det også bra å vite at man har en gruppe venner til å stole på midt oppi det hele.

[Gjest Ludovie]

Jeg ville selvfølgelig forsøkt å forklare henne hva jeg så på som et problem.

Og kanskje løste det seg da.

Men hvis det ikke var mulig å få til en dialog og en felles forståelse, da ville en slik trussel blitt et veldig alvorlig problem, ja.

Håper du aldri får deg dame, Steinar. For damens skyld, altså. Du er jo bare helt patetisk. Dust. Dessuten har jeg et bestemt inntrykk av at du kan være svært skadelig for de du er sammen med. Jeg håper derfor at kvinnestanden blir spart for deg.

Du bør heller skaffe deg betalt hushjelp som er ansatt på normale vilkår, og da en som du ikke finner seksuelt attraktiv, sånn at hun blir forskånet for seksuelle fremstøt fra deg. For å få dekket dine seksuelle behov, bør du skaffe deg en sånn der grotesk dukke. Hvis du unnlater å kjøpe en brukt en, unngår du jo dessuten at hun har en seksuell historie overhodet. Og så kan hun være akkurat så dydig som du vil! Når hun ikke er i bruk, kan du jo ikle henne pologenser, foldeskjørt og perlekjede.

[Ella_Grey]

Jeg ville selvfølgelig forsøkt å forklare henne hva jeg så på som et problem.

Og kanskje løste det seg da.

Men hvis det ikke var mulig å få til en dialog og en felles forståelse, da ville en slik trussel blitt et veldig alvorlig problem, ja.

Forklare, dialog og felles forståelse er bra, ja. Så lenge felles forståelse ikke alltid = Steinars forståelse

Jeg ser i hvert fall sånn på det; man bør ikke behøve å trumfe gjennom en ting, man bør ikke tvinge sitt syn på andre. Hvis ting er så galt at man ikke kan komme frem til et kompromiss, bør man heller ta en tenkepause.

Og man bør iallefall ikke gå så hardt ut fra starten av en diskusjon at man ikke gir motparten noe manøvreringsrom - det er ofte en veldig effektiv måte å starte en skikkelig krangel på.

[Steinar40]

Jeg tror nok at disse begrensingene i større grad gjelder for deg.

Jeg kan forstå at du blir til en viss grad usikker ved tanken på at din kjæreste skal ha sosial omgang med det motsatte kjønn, med tanke på at du har andre holdninger til dette.

Men i blandt annet min sosiale omkrets er det ganske naturlig at man har venner av det motsatte kjønn. Det vil si, i mitt tilfelle er vi ei gruppe venner som består av både menn og kvinner.

Du kan si at dette har mye med kultur å gjøre også. Vi er altså vant til å omgås det motsatte kjønn naturlig fra tidlig av. Og naturligheten rundt dette fortsetter i voksen alder.

Selvsagt er det også risiko forbundet med vennskap med det motsatte kjønn i henhold til følelser o.l. Men det er vel alltid en risiko med alle vennskap, uansett kjønn, av forskjellig art?

Jeg har hatt kompiser som har vært forelsket i meg, hvor vi har ordnet opp, og de er nå lykkelige med en partner, og vi er fortsatt venner uten noen form for seksuell spenning. Jeg har hatt venniner som har stjålet ting av meg og løyet om meg bak min rygg, de er jeg ikke lenger venner med.

Sånn sett ser jeg at det altså er risiko forbundet med alle nye relasjoner, eller gamle relasjoner for den sakens skyld. Det er få mennesker man kan stole 100% på, og dette er ikke kjønnsrelatert. Derfor anser jeg også den lille gruppen av venner som særdeles viktige uansett hva slags kjønn de er, ettersom de har gjentatte ganger bevist at de faktisk er til å stole på 100%. Jeg vet at de f.eks aldri ville utgjort noen trussel i et eventuellt forhold.

Saken er også den at vennskapet og relasjonen i et forhold tar også tid for å bygge opp. Partner kan svikte, eller dø, og da er det også bra å vite at man har en gruppe venner til å stole på midt oppi det hele.

Det er ingen mennesker du kan stole på 100%. Kanskje med unntak av mora di.

Og du sier at du vet at de f.eks aldri ville utgjort noen trussel - ja, det kan godt hende det, men poenget er at det hjelper ikke en ny partner noe, ettersom han ikke er deg. Han vet ikke det du vet, akkurat som du ikke vet det han vet.

Det er ikke snakk om å avskrive alle tidligere venner/venninner. Det er snakk om å tilpasse sin omgang med hverandre slik at det ikke blir problemer av det.

[Steinar40]

Håper du aldri får deg dame, Steinar. For damens skyld, altså. Du er jo bare helt patetisk. Dust. Dessuten har jeg et bestemt inntrykk av at du kan være svært skadelig for de du er sammen med. Jeg håper derfor at kvinnestanden blir spart for deg.

Du bør heller skaffe deg betalt hushjelp som er ansatt på normale vilkår, og da en som du ikke finner seksuelt attraktiv, sånn at hun blir forskånet for seksuelle fremstøt fra deg. For å få dekket dine seksuelle behov, bør du skaffe deg en sånn der grotesk dukke. Hvis du unnlater å kjøpe en brukt en, unngår du jo dessuten at hun har en seksuell historie overhodet. Og så kan hun være akkurat så dydig som du vil! Når hun ikke er i bruk, kan du jo ikle henne pologenser, foldeskjørt og perlekjede.

Ser ikke poenget med å diskutere når du ikke klarer å holde deg saklig her. Vi er sikkert veldig ulike, og da er min erfaring at det er verdiløst og bortkastet tid å diskutere.