Ikke akseptert av svigers?

[Gjest Gjest]

Jeg har innsett at jeg bare må belage meg på å ikke være en ordentlig del av familien før jeg har ring på fingeren og har presset ut et lite blodig vesen som er genetisk i slekt med de.

Du kan nesten ikke regne med å være "en del av familien" når dere bare er kjærester som ikke en gang bor sammen.

Jeg tror de fleste foreldre opplever at barna deres har diverse kjærester opp gjennom tennårene og som unge voksne. At de velger å ikke innlemme alle fult ut i familien (hva man nå legger i det) ser jeg som helt naturlig.

Når barna får samboere/ektefeller, og særlig når man får mor/far til ens barnebarn blir det faktisk noe annet.

Og så er de det mer personlig kjemi, da. Det må det faktisk være lov å ha. Jeg har et godt forhold til min svigermor og et kjørlig forhold til min svigerfar (tror ikke han liker meg veldig godt, nei..). Men han forholder seg helt OK til meg som mor til hans barnebarn.

[Jens]

Ok, kanskje de virkelig ikke liker valget sønnen har gjort med deg. Det må du bare heve deg over. Du er sammen med sønnen ikke hele familien. Du kan ikke tvinge dem til å like deg, og jeg tror nok de merker hvor desp du er over å bli likt, noe som sikkert gjør at de liker deg enda mindre. Sorry, men dette er det jeg tror, og er lite du da kan gjøre med.

[Dolly-Betty]

Ok, kanskje de virkelig ikke liker valget sønnen har gjort med deg. Det må du bare heve deg over. Du er sammen med sønnen ikke hele familien. Du kan ikke tvinge dem til å like deg, og jeg tror nok de merker hvor desp du er over å bli likt, noe som sikkert gjør at de liker deg enda mindre. Sorry, men dette er det jeg tror, og er lite du da kan gjøre med.

Ærlig svar. Jeg viser ikke dem at jeg er desperat på at de skal like meg, men kan nok til tider vise/si det til kjæresten min... Han sier bare at jeg skal slappe av og at de helt sikkert liker meg da. Men det kan jo nok han si, som alltid blir spurt med i familieselskaper i min familie. Jeg var klar på det fra dag 1 at vi hører sammen om vi er "bare kjærester" og da skal han være med på alle sosiale lag som holdes i min familie dersom han selv ønsker, og det gjør han jo.

Hvis vi diskuterer hvor vi skal dra hen, eller ikke har noe planer, så foreslår han alltid å gå til noen av mine på besøk. Hans foreslår ikke sine... Jeg er så utrolig glad for at han har så fin tone med de.

Endret 14. april 2010 av Dolly-Betty

[Gjest gjest]

Ærlig svar. Jeg viser ikke dem at jeg er desperat på at de skal like meg, men kan nok til tider vise/si det til kjæresten min... Han sier bare at jeg skal slappe av og at de helt sikkert liker meg da.

Og fremdeles ikke "point taken" ???

[Dolly-Betty]

Du kan nesten ikke regne med å være "en del av familien" når dere bare er kjærester som ikke en gang bor sammen.

Jeg tror de fleste foreldre opplever at barna deres har diverse kjærester opp gjennom tennårene og som unge voksne. At de velger å ikke innlemme alle fult ut i familien (hva man nå legger i det) ser jeg som helt naturlig.

Når barna får samboere/ektefeller, og særlig når man får mor/far til ens barnebarn blir det faktisk noe annet.

Og så er de det mer personlig kjemi, da. Det må det faktisk være lov å ha. Jeg har et godt forhold til min svigermor og et kjørlig forhold til min svigerfar (tror ikke han liker meg veldig godt, nei..). Men han forholder seg helt OK til meg som mor til hans barnebarn.

Der ser du... Du har ikke noe spesielt greit forhold til svigerfar sier du? Det har vel lagt der langt tilbake i tid også? Fra da dere var kjærester.

Vi er ikke noe tenåringspar akkurat. Vi ble kjent det året jeg fylte 20, og har vært sammen 3 år. Han blir 30 om får dager.

Halvbroren hans på 17 år har hatt ei dame i et par mnd nå. Det kunne aldri falle meg inn at vi ikke i det minste skulle spørre henne til hans 30-års feiring.

Samtidig som vi har bestemt oss for å kjøpe hus sammen og gifte oss i løpet av året. Vi kan jo ikke la være å spørre ungdommene sine kjærester fordi de er tenåringer. Hva vinner man på å være sånn. Jeg liker å inkludere!

[Dolly-Betty]

Og fremdeles ikke "point taken" ???

Han ville jo aldri sagt noe annet... Han vet jo hvor såret jeg ville blitt Han sier det ikke akkurat med noe overbevisende stemme, og ser ikke en gang på meg...

[Gjest AnonymBruker]

Der ser du... Du har ikke noe spesielt greit forhold til svigerfar sier du? Det har vel lagt der langt tilbake i tid også? Fra da dere var kjærester.

Ja, og det er bare sånn det er. Tror ikke jeg ville ha det minste å vinne på å lage en stor sak ut av det. Så lenge han forholder seg helt "normalt" til meg -hva er egentlig problemet?

[Gjest gjest]

Han ville jo aldri sagt noe annet... Han vet jo hvor såret jeg ville blitt Han sier det ikke akkurat med noe overbevisende stemme, og ser ikke en gang på meg...

Du får ett svar fra din kjæreste; slapp av - de liker deg. Og hva gjør du???

Du konstruerer opp en "sannhet" i ditt hode ut av det blå. Stemmen er rar. Han møtte ikke blikket ditt akkurat da. Altså han ljuger for deg, i ditt hode.

Jeg synes han gav deg ett veldig fornuftig svar: Slapp av.

Det er DU som har problemer. Jeg tror ikke, ut fra alt du har skrevet i denne tråden, at noen andre har noe problem. Men problemet sitter i ditt hode og med din fantasi.

Ikke ETT sted i denne tråden er du villig til å se at kanskje du skal roe litt ned.....nei, for hele tiden så vokser problemstillingen i ditt hode. Hva vil du folk skal svare her? Hvor vil du med dette?

Du evner/vil jo ikke å se at du må slappe av og roe ned...... Du oppfører deg barnslig i denne setting du utbroderer - du later ikke til å være særlig realistisk. Trenger du bekreftelse på deg selv, så ikke regn med at din "svigerfamilie" er der for å gi deg det. Du må stå i deg selv og være trygg på deg selv. Din svigerfamilie har sikkert nok om ikke de skal "bygge" deg opp for din del.

[Dolly-Betty]

Jeg startet denne tråden (les gjerne første innlegg av meg) for å se om det er noen som kjenner seg igjen i mine erfaringer, og som deler mine tanker.

Det har dukket opp flere som har svart at de skjønner meg godt!

Men som sagt dette er på nettet, så dere kjenner jo ikke alle facts rundt meg og familien hans.

Jeg har siste året belaget meg på at jeg ikke inkluderes spesielt, men han sier at det nok forandrer seg når vi gifter oss... For da hører vi sammen. Mulig de rett og slett har en konservativ holdning til det å "bare være kjærester" som noen nevnte her.

Skjønner at dette kan være et sårt tema siden folk er ulike. Men nå er det meg. Jeg forventer å bli litt sett av foreldrene til han jeg har brukt 3 år av livet mitt til!

Uten at jeg har nevnt en ting, så har mormora hans nevnt en gang at jeg aldri må føle meg "dårligere" enn familien til faren hans selv om de kommer av veldig høytstående mennesker. "Stå for den du er, de er ikke noe bedre enn oss andre vanlige" sa hun... Og hennes datter var giftet inn i denne slekta tidligere... Det blir litt som Runa og Goggen i Cæsar Og Cæsar ja, det må jeg ikke fortelle svigers at vi ser på har min kjære en gang sagt... Fordi far ikke liker slikt. Jeg liker ikke å stille meg an. Spille en annen rolle for å være sånn som det passer andre. Jeg ser på Cæsar og Farmen, men er jeg lavmål for det om?

Endret 15. april 2010 av MissStiles

[Gjest AnonymBruker]

dette er en situasjon jeg ikke kjenner meg igjen i. foreldrene til de får kjørestene jeg har hatt har alltid vist interesse for å bli kjent med meg. det ser ikke ut til at det er tilfelle her. jeg tror du skal spørre kjæresten din om det er noen ubehageligheter mellom han og foreldrene. dersom det er sant at du nesten ikke har møtt dem, har de heller ikke rukket å få et godt inntrykk av deg og hvem du er. jeg tror ikke dette handler om deg, men om han.

[Dolly-Betty]

dette er en situasjon jeg ikke kjenner meg igjen i. foreldrene til de får kjørestene jeg har hatt har alltid vist interesse for å bli kjent med meg. det ser ikke ut til at det er tilfelle her. jeg tror du skal spørre kjæresten din om det er noen ubehageligheter mellom han og foreldrene. dersom det er sant at du nesten ikke har møtt dem, har de heller ikke rukket å få et godt inntrykk av deg og hvem du er. jeg tror ikke dette handler om deg, men om han.

Ja, jeg burde kanskje snakke ordentlig ut med han om det. Jeg er så utrolig glad i han. Vil ikke såre han på noen måte!

Han snakker ofte med min mor, og har sagt mange ganger at han er glad for at han føler seg verdsatt og akseptert av de. Jeg ser at han liker å få den bekreftelsen. Han er 6-7 år eldre enn meg.

[Amys]

Synes enkelte er her litt vrange mot TS (mystisk hvordan de som har de mest "ekstreme" meningene og flest utropstegn nesten alltid er gjester)...skjønner godt at du reagerer jeg..

Familien hans har kanskje en bestemt oppfatning av hva slags svigerdøttre de vil ha, og du passer ikke inn i glansbildet, det er ingenting du kan gjøre med det.

Hør på mormoren hans du, og vær deg selv Enten vil de alltid være som de er nå, eller de vil åpne seg opp når de blir ordentlig kjent med deg, uansett hva som skjer hjelper det ikke deg om du hele tiden stresser med at de skal like deg. Og dere trives i det minste hos din del av familien begge to

[Jade]

Når jeg leser de siste tingene du skriver her, så begynner jeg å skjønne deg (det med bursdagsselskapet osv)!

Kan det hende at kjæresten din vet mer enn han sier? Om hvorfor slike ting skjer? Ta en grundig snakk med han! (det har du sikkert allerede)

Men prøv å heve deg over det uansett. Vær glad for at du har en fin familie og en fin kjæreste. Gi blaffen i om svigersene liker deg eller ikke. Kanskje det går over etter hvert når de blir bedre kjent med deg (kanskje ikke...)? Uansett må du ikke la det "ødelegge" deg - lure på om hvorfor du ikke er god nok. Noen har bare ikke en god kjemi seg i mellom, og andre har "urimelige" krav til hvem som er god nok til omgangskretsen sin.

[Dolly-Betty]

Synes enkelte er her litt vrange mot TS (mystisk hvordan de som har de mest "ekstreme" meningene og flest utropstegn nesten alltid er gjester)...skjønner godt at du reagerer jeg..

Familien hans har kanskje en bestemt oppfatning av hva slags svigerdøttre de vil ha, og du passer ikke inn i glansbildet, det er ingenting du kan gjøre med det.

Hør på mormoren hans du, og vær deg selv Enten vil de alltid være som de er nå, eller de vil åpne seg opp når de blir ordentlig kjent med deg, uansett hva som skjer hjelper det ikke deg om du hele tiden stresser med at de skal like deg. Og dere trives i det minste hos din del av familien begge to

Takk for at ikke alle er så kyniske her! Jeg følte at dette begynte å bli et hjernevaskpropagandaforum for å bevise at jeg har liksom skal ha feil.

Jeg er ikke så svak at jeg går på den limpinnen...

Jeg kan ikke begripe hvordan noen ikke ville reagert på dette!

Det er ikke sånn at jeg ikke liker hele familien hans. Mormoren hans er jeg utrolig glad i!! Jeg føler at hun er så snill med meg at hun kunne vært min egen mormor

Det er ingenting jeg kan gjøre, det er helt sant. Jeg har prøvd å være hyggelige med de, men når kanksje ikke helt opp der. Jeg må bare ikke prøve å la det gå ut over forhold mitt til han. Vi har trossalt en 3 år lang historie sammen, og jeg har ikke lyst til at den skal slutte! :rødme:

[Dolly-Betty]

Når jeg leser de siste tingene du skriver her, så begynner jeg å skjønne deg (det med bursdagsselskapet osv)!

Kan det hende at kjæresten din vet mer enn han sier? Om hvorfor slike ting skjer? Ta en grundig snakk med han! (det har du sikkert allerede)

Men prøv å heve deg over det uansett. Vær glad for at du har en fin familie og en fin kjæreste. Gi blaffen i om svigersene liker deg eller ikke. Kanskje det går over etter hvert når de blir bedre kjent med deg (kanskje ikke...)? Uansett må du ikke la det "ødelegge" deg - lure på om hvorfor du ikke er god nok. Noen har bare ikke en god kjemi seg i mellom, og andre har "urimelige" krav til hvem som er god nok til omgangskretsen sin.

Takk! Min reaksjon bunner jo ikke kun i episoden forrige helg. Det var det jeg prøvde å poengtere her.

Jeg har funnet ut at jeg skal gi mer blaffen nå tror jeg! Drit i snobben!!! Jeg er meg, så får de være seg! Liker de meg ikke, så liker jeg ikke de heller! Så lenge HAN liker meg!!!

[Gjest gjest]

Drit i snobben!!! Liker de meg ikke, så liker jeg ikke de heller!

Jeg synes at det er ganske horribelt at du får ett slikt utgangspunkt til dine "svigerforeldre" ut fra det du har skrevet her inne.

Det forteller vel at du forstørrer alt de gjør og dreier det i negativ retning - slik at du kan ha ett hatforhold til dem - når du ikke får de bekreftelsene du trenger.

[Dolly-Betty]

Jeg synes at det er ganske horribelt at du får ett slikt utgangspunkt til dine "svigerforeldre" ut fra det du har skrevet her inne.

Det forteller vel at du forstørrer alt de gjør og dreier det i negativ retning - slik at du kan ha ett hatforhold til dem - når du ikke får de bekreftelsene du trenger.

Det jeg har skrevet her er bare toppen av kransekaka. Det ligger gjentatte lignende episoder bak!

[Dolly-Betty]

Synes enkelte er her litt vrange mot TS (mystisk hvordan de som har de mest "ekstreme" meningene og flest utropstegn nesten alltid er gjester)...

Ja, det merkelig....

[Gjest gjest]

Det jeg har skrevet her er bare toppen av kransekaka. Det ligger gjentatte lignende episoder bak!

Ikke overraskende. Jo mer du prater om dette, jo jævligere blir de og enda mer urettferdig behandlet blir du. I am not surpriced.

[Dolly-Betty]

Ikke overraskende. Jo mer du prater om dette, jo jævligere blir de og enda mer urettferdig behandlet blir du. I am not surpriced.

Jeg tror ikke meningen med å leve/ha det bra er å tie når man opplever ting som man ikke synes er greit...