Ikke akseptert av svigers?

[Dolly-Betty]

Javel. Hvis han er der så ofte så regner jeg med at han ikke får en formell invitasjon for hver gang, så hvorfor blir du ikke bare med? Hvis det er slik at du bare blir med om du blir spesielt invitert, så kan det godt hende de sitter der med inntrykk av at DU ikke liker de noe særlig.

Han går dit bare når jeg ikke er der. Han spør aldri om vi skal dra ut dit en tur, og når jeg spør så sier han at det kan vi... Men blir det noe...?!? Han sier at han heller vil dra til mine

[Dolly-Betty]

I motsettning til mange andre her tror jeg at jeg forstår problemet ditt..

Jeg skjønner at du synes dette er synd! Jeg har selv et godt forhold til foreldrene til kjæresten min og det setter jeg veldig pris på! (Vi har vært sammen snart 1 år).

Jeg har vel ikke noe tips å komme med, men jeg ser problemet og skjønner at du ønsker å ha et bedre forhold med de.. det er lett å sammenligne med broren til kjæresten din og hans følge..

Jeg synes du bør ta det opp med kjæresten din! Det er ikke noe negativt å ønske å ha et bedre forhold til svigeforeldrene sine.

Det er vel ikke akkurat slik at du ønsker å være sammen de hele tiden- men få en følelse av at du også er "akseptert"..

Når dere flytter sammen kan dere jo invitere dem til dere og diske opp meg litt mer enn et glass vann, så kanskje vi skjønner hvor hyggelig det er..

Lykke til hvertfall :-)

Takk for god forståelse. Nettopp det jeg også har tenkt! Om vi ikke er gift eller forlovet, så synes jeg at jeg etter 3 års kjæresterier burde bli satt mer pris på enn et dopapir...

Jeg vil så gjerne ha et godt forhold til, og bli kjent med de!

[Gjest annemette]

Vi hadde ikke fått noe "tid" for når det passet, og han ble oppringt kl 16 og fikk vite at vi ikke skulle spise der likevel. Derfor ankom vi kl 19 etter å selv måtte lage i stand noe å spise.

Jeg og min kjæreste kommer alltid rett før middag. Hvis det f.eks er middag kl 17 er vi der ca 1645. Vi pleier alltid å være der litt etterpå da. Normaltsett 2-3 timer.

Er skikkelig merkelig å avlyse en slik middag i siste liten, og ikke minst ganske frekt synes jeg!

[Dolly-Betty]

Jeg og min kjæreste kommer alltid rett før middag. Hvis det f.eks er middag kl 17 er vi der ca 1645. Vi pleier alltid å være der litt etterpå da. Normaltsett 2-3 timer.

Er skikkelig merkelig å avlyse en slik middag i siste liten, og ikke minst ganske frekt synes jeg!

De gangene jeg har vært med, har vi å vært der ca 3 timer. Det var vi denne ganga også. Jeg synes det er frekt å komme for lenge før man er spurt til middag eller mat pga da står man jo som oftest med rumpa i været og håret til alle kanter og lager mat. Har ikke tid til å prate så mye da!

Men de har det alltid slik at de spiser etter 18 en gang. En lørdag våren for et år siden (når broren og kjæresten hans var hjemme så ble vi spurt). Da spiste vi ikke middag før kl 21

[Gjest Jente27]

Jeg kan godt forstå TS jeg..

Da jeg ble sammen med nåværende samboer og forlovede var jeg nettopp fyllt 20. Han er yngst av en søskenflokk på 6 og mesteparten av hans eldre søsken er gift eller samboer og de fleste har barn. Vi ble sammen i april og jeg begynte å treffe søksnene hans senere på sommeren i juli.

Den yngste nevøen hans var i den alderen hvor de er ivrig opptatt med å lære å snakke. Rett over året gammel. Da jeg kom på besøk ble jeg presentert for den lille som "Tante ..X".

Mor til sambo har presentert meg som svigerdatteren sin etter det første halvåret/året vi var sammen. I starten var jeg "Frøkna til [navn på sambo]" og "Kjæresten til [navn på sambo]" men etter at vi flyttet sammen ble jeg oppgradert til svigerdatter. Jeg fikk personlige bursdagsgaver og sambo og jeg fikk julegaver sammen fra år 1 (vi planla da å flytte sammen).

Dersom jeg skulle blitt nedgradert fordi vi ikke var gift/hadde barn/jeg var mye yngre, så hadde det føltes litt sårt. Andre veien også. Om mine foreldre hadde åpenlyst foretrukket min søsters samboer over min, hadde det også vært sårt. Heldigvis så vet både mine og hans å ikke gjøre forskjell og gjør sitt beste på å få folk til å føle seg velkommen i familien.

Vet ikke hva jeg skal råde deg til, men som et lite håp: Kanskje det blir annerledes når dere flytter sammen...?

[Gjest AnonymBruker]

Hei TS. Hos meg får du 100% forståelse. Ser ut som om folk der ute har et mer avstandsforhold til sine foreldre/svigers og synes det er vanskelig å forstå deg og problemet ditt.

Sjønner ikke helt hva foreldrene til kjæresten din tenker på. Har du vært med han i 3 år er sjansen stor for at dere en gang vil flytte sammen etc. De tjener jo ingenting på å være så avvisende ovenfor deg..

Hadde mine svigerforeldre sagt "Kom til middag på lørdag hos oss" og så ringt på dagen på lørdag og sagt "Vi har spist middag vi, så dere må ordne dere noe mat selv. Ser dere senere!" Så hadde jeg blitt sykt fornærmet! En middagsinvitasjon kan vel ikke bare brytes sånn uten videre!? Ikke var det noen god grunn en gang. Hvis de ble sultne så kunne de tatt seg et lett måltid og likevel lagd middag senere!

At dere bare fikk et glass vann da dere kom.. Ja, det synes jeg også er veldig uhøflig. Men det er samtidig litt sånn typisk norsk og ikke by på mer. Selv om de sikkert har is i frysen, frukt i kjøleskapet, sjokolade & chips i skapet.. så er det vannet -eller nødigst brusen man blir tilbudt.. Rart det derre..

Og du nevnte at den ene broren fikk kjæreste samtidig, men at kun de ble bedd som par til feiring 2mndr senere..

Det synes jeg også var en merkelig forsjellsbehandling. Men sa ikke din kjæreste noe da? Eller synes han kanskje de ikke hadde noe å si? Kanskje den andre broren var flinkere til å "kjempe" for kjæresten sin..?

Jeg synes familien til kjæresten din behandler deg dårlig. Men kanhende føler de at de har en grunn? Kanskje kjæresten din bagatelliserer forholdet deres? Kanskje har de ikke oppfattet deg som "viktig". Eller kanskje de ikke føler at du gir så mye av deg selv og at det er vanskelig å prate med deg/bli kjent med deg?

Har du noen andre tanker om det, annet enn at du ikke tror de "liker" deg?

Jeg vet ikke hva slags gode råd jeg kan gi deg videre annet enn å ikke ta det for tungt. Kanskje ting ordner seg etterhvert? Trist & kjedelig er det nok, men ikke bruk for mye energi på det. Bruk heller tiden din på kjæresten & din egen familie.

[Gjest Mann32]

Jeg har vært sammen med min kjære i snart 3 år nå. Vi er begge i tjueårene. Vi har ikke vært samboere, men planlegger nå å kjøpe hus og flytte sammen nå i vår/sommer. Det har plaget meg er at han sjelden tar meg med til foreldrene. Foreldrene er skilt, så han har mange vi kan gå til. Jeg ønsker jo å bli kjent med de!!! Den eneste jeg kjenner ordentlig godt av familien hans er bestemora. Henne har vi besøkt ofte, og jeg føler meg alltid veldig velkommen! Jeg har lurt på hvorfor det er slik.

Jeg hadde ikke vært med til faren og hans nye familie siden romjula, når vi nå skulle komme til de til nå rett etter påske (etter at kjæresten min hadde spurt om vi kunne komme en tur). De hadde avtalt at vi skulle komme til middag. Noen timer før avtalen ringte de og sa at de allerede hadde spist, og om ikke vi kunne ordne noe selv før vi kom. Kjæresten min virket brydd da han sa det til meg. Han hadde ikke fått noe tid på seg, så det ble en kjøpepizza den lørdags ettermiddagen. Da vi kom ut dit litt senere var de så trøtt pga de hadde vært ute å rydda i hagen hele dagen... Fikk en glass med noe å drikke. Det ble ikke spandert en drue eller litt snacks i det minste...! Og jeg som tar med min kjære til mine veldig mye!!! Både til middag og kaker etc. Det gjør det ikke bedre at broren og hans gravide kone var med de på hytta i 4 dager i påska og ble vartet opp. Det har aldri jeg blitt spurt med på!

Mens vi var der satt faren hans og snakket om at de hadde fire hummer som lå igjen i sanketeina, og spurte fruen når de skulle be "klubben" på hummerkveld... Seriøst, jeg har ikke vært spurt med dit på 4 mnd, og vi får et glass med noe å drikke!!!! Jeg som har vært sammen med den eldste sønnen hans i snart 3 år!!!

Jeg er skuffet over familien hans. Synes det er synd at familien til han jeg elsker oppfører seg sånn. I og med at vi ikke bor i sammen, så besøker han de midt i uka når jeg ikke er sammen med han. Jeg lurer på hvordan det skal bli når jeg skal bo sammen med han...

Jeg er mann og ser litt problemstillingen her godt. Jeg har også det slik at mine foreldre behandler min kone nesten som luft, og har alltid gjort det.

For.eks kan vi reise hjem til dem på ferie for å tilbringe tid med dem, og de spør hele tiden om ikke vi skal komme hjem på ferie så fort det er en langhelg eller noe fri, men når vi kommer ser vi dem aldri for da er de opptatt med sitt på sin egen kant og om vi ønsker for.eks middag så må vi lage det selv og spise det ålene for de er ikke hjemme.

Samtidig snakker mine foreldre aldri til min kone, de snakker til meg nærmest som om hun ikke er der. Hos oss er det blitt slik at min kone sjeldenere og sjeldenere ønsker å bruke deler av ferien på reise hjem til hvor jeg kommer fra på besøk, og helst skulle hun sett at det tok slutt. Det eneste som fører til at vi fortsatt drar til hvor jeg kommer fra er øvrig familie og venner som vi har der.

Mine foreldre og jeg har heller ikke noe spesielt til felles, ei heller virker det som om de har noe intresse i om jeg i det hele tatt eksisterer så det er kanskje ikke rart at min bedre halvdel ikke virker særlig intressant for dem. Eneste gangene de ringer er når de vil ha meg til å ordne noe, eller for å gi beskjeder fra andre igjen. En gang tenkte jeg at eg skulle la være å ringe dem for å se om de ville ringe meg, det gjorde de ikke og det tok 2 måneder før jeg gav opp og ringte dem. Kan jo og nevne at de har vært her vi bor en gang, og det var i bryllupet og da fikk vi høre det i et halvt år med okk og mas om hvor mye styr det skulle da være for dem bare for et bryllup. Var visst ikke måte på hvor grusomt det skulle være å sette seg på et fly, komme til betalt kost og losji og være her nede kvelden før og på bryllupsdagen. Kan nevne at de gjorde ikke noe annet enn å møte opp delta som vanlige gjester og dra igjen, ikke noe intressert i å innvolvert på noen måte, holdt ikke engang en tale eller danset sammen etter oss. Den dag i dag sitter jeg igjen med inntrykket at jeg måtte tvinge dem til å i det hele tatt komme.

Jeg tror din kjæreste har noe av det samme forholdet som jeg har med min familie, det er han som opprettholder kontakten og de bryr seg nok strengt tatt ikke i det hele tatt hva han og du driver med.

Jeg er sikker på at din kjæreste er like flau som jeg er over at han har en så tafatt og lite inkluderende familie som jeg har.

Jeg kommer til mine svigerforeldre til alltid dekket bord og vi snakker sammen og koser oss, men opplever at når jeg kommer hjem til min egen familie så spør de meg om ikke jeg kan være så snill å ta drosje fra flyplassen fordi de holder på med noe eget den dagen(som hver dag), og da er det ikke jobb men hobbyer som de har utenfor huset, og vi kommer til tomt hus.

Når det nå er snakk om at vi skal få barn sammen trekker mine foreldre på skuldrene og sier at det skjer nok aldri, og det er kanskje til det beste, akkurat som da vi skulle gifte oss. De har ingen tro på at vi, eller noen av mine søsken klarer å gjøre noe særlig, og at det er et mirakel at vi i det hele tatt overlever uten støttekontakter. Dette til tross for at vi begge er utdannet med mastergrader, og har godt betalte jobber og aldri noen gang i løpet av studietid eller arbeid har spurt om eller fått noe økonomisk støtte, eller noe som helst form for hjelp hjemmenfra.

Mine svigerforeldre derimot syntes det er helt topp og gleder seg, og er stolte. Selv mine øvrige slektninger og familiemedlemer er stolte og syntes det er topp.

Jeg tror du må bare innse at det kommer til å være sånn og heller bare akseptere det og ikke forvente noe. Det er i alle fall det jeg og min kone gjør. Vi forventer ikke noe fra mine foreldre på noe slags måte, og det er eneste måten en kan forholde seg til dem på.

Ble litt langt dette, beklager det. Hadde visst litt for mye på hjerte om dette.

[Dolly-Betty]

Jeg fikk ikke vite det før vi møtte broren og kjæresten hans dagen etterpå og de fortalte om hvor fint det hadde vært i selskapet..!

Han burde jo ikke bagatellisere forholdet vårt etter alle disse årene. Vel, burde det jo være ganske alvorlig siden jeg var første jente han noen gang har hatt med til noen i familien, og han går rundt å forteller folk hva han drømmer om at vår fremtidige sønn skal hete!

Jeg tror kanskje de ikke liker meg fordi eldste sønn kunne funnet noe bedre! De har vært veldig opptatt av barnas yrkesvalg, og da faller nok jeg litt gjennom siden jeg kun er fagarbeider. Brorens kjære er ingeniør og skårer derfor høyere... De virker rett og slett litt konservative og spesielle. Jeg må ikke si til de at vi ser på Cæsar og Farmen og slikt for det synes de ikke noe om sier han. Rett og slett litt snobb, mens jeg er ei helt vanlig jente!

Endret 12. april 2010 av Dolly-Betty

[Rosalie]

Etter å ha lest hele tråden, høres det mer ut som om kjæresten din ikke tenker på å ta deg med, mens broren hans tar med sin kjæreste på de samme tingene. Så enten tenker ikke kjæresten din over å ta med deg i familieting ellers så ønsker han ikke at du skal være med. Det har ikke med foreldrene hans å gjøre, men han.

For øvrig var det vel dere selv som inviterte dere på middad, ikke de som inviterte dere?

Ellers høres det ut som sistebesøket var litt:

Sønn: "Skal dere noe spes på søndag? Vi kunne tenke oss å ta en tur"

Mor/far: "Nei, ingen store planer annet enn å fikse i hagen etter vinteren"

Sønn: "Da kan vi kanskje komme i middagstider, da?"

Mor/far: "Jo, det går sikkert greit"

Sønn: "OK"

Søndagen er der, og mor/far spiser middag tidligere enn vanlig, kanskje fordi de ble sultne av alt hagearbeidet. Så kommer de på at dere hadde invitert dere selv på middag. Noe de da måtte si ifra om at ikke ble noe av denne gangen.

Og at de snakker om hummerlag med vennegjengen sin foran dere er da vitterlig ikke ufint.

[Gjest Mann32]

Etter å ha lest hele tråden, høres det mer ut som om kjæresten din ikke tenker på å ta deg med, mens broren hans tar med sin kjæreste på de samme tingene. Så enten tenker ikke kjæresten din over å ta med deg i familieting ellers så ønsker han ikke at du skal være med. Det har ikke med foreldrene hans å gjøre, men han.

For øvrig var det vel dere selv som inviterte dere på middad, ikke de som inviterte dere?

Ellers høres det ut som sistebesøket var litt:

Sønn: "Skal dere noe spes på søndag? Vi kunne tenke oss å ta en tur"

Mor/far: "Nei, ingen store planer annet enn å fikse i hagen etter vinteren"

Sønn: "Da kan vi kanskje komme i middagstider, da?"

Mor/far: "Jo, det går sikkert greit"

Sønn: "OK"

Søndagen er der, og mor/far spiser middag tidligere enn vanlig, kanskje fordi de ble sultne av alt hagearbeidet. Så kommer de på at dere hadde invitert dere selv på middag. Noe de da måtte si ifra om at ikke ble noe av denne gangen.

Og at de snakker om hummerlag med vennegjengen sin foran dere er da vitterlig ikke ufint.

Om en aldri blir invitert så må en vel nesten invitere seg selv da om en ønsker å opprettholde en kontakt med familien, er du ikke enig? Eller bør TS og hennes kjæreste gjøre det slik at hans familie ikke har noe med TS å gjøre?

At TS henger seg opp i hva foreldrene til kjæresten snakker om kan jo rett og slett ha med å gjøre at når de forteller om sosiale lag de steller i stand, hva de gjør med andre, middager med andre osv så forteller det jo på en måte at "Joda, vi kan ha det veldig hyggelig vi sammen med andre, men ikke med deg".

[juliane]

Etter å ha lest hele tråden, høres det mer ut som om kjæresten din ikke tenker på å ta deg med, mens broren hans tar med sin kjæreste på de samme tingene. Så enten tenker ikke kjæresten din over å ta med deg i familieting ellers så ønsker han ikke at du skal være med. Det har ikke med foreldrene hans å gjøre, men han.

Helt enig med Wadjet, det er det inntrykket jeg sitter igjen med også. Syns du burde ta det opp med kjæresten din istedenfor å la frustrasjonen gå utover foreldrene hans. Selvfølgelig er det ikke naturlig å ha med kjæresten hver eneste gang man er hjemme en tur, men det burde være en selvfølgelighet for han å ta deg med av og til.

Dessuten syns jeg ikke det er så farlig å få servering eller ikke når man er hjemme hos sine egne foreldre, det er jo ikke akkurat noen formell anledning. (Syns middagsgreiene var rart, men tipper det var en misforståelse involvert.)

[Gjest Gyda]

Jeg tror heller ikke at du skal ta det personligt. Jeg tror ikke det er deg som person det er noe i veien med.

Ungene her har alle kjærester/samboere. Men det varierer veldigt hvor ofte og lenge de er hjemme. En av ungene er megasosial, og nesten aldri hjemme (faktisk den eneste av ungene som bor hjemme enda) Slik har det alltid vært, ikke noe galt med h*n, men er mye mer morsomt å være med andre eller alene. Slik har h*n alltid vært. Så kjærester til h*n har jeg egentlig aldri fått noe godt og nært forhold til. Det og at kjærestene til h*n alltid har vært av den litt mer stille, tilbaketrukne typen. Ikke noe galt med det Men det ikke lett å få god kontakt da.

Alle ungene vet at de er velkomne hjemme stort sett hele tiden, helgekvelder er det "åpent hus" med mat. Sjelden jeg BER de, det kommer innom når det passer, eller jeg sier at i morgen kveld kommer den eldste, yngste eller en av de andre hjem, kan ikke dere komme også? Så kommer de som vil

Jeg prøver å ha like god kontakt med alle, men noen får en en veldig god tone med. Andre tar det lang tid med. Og i mitt tilfelle her, er det ikke kjæresten men ungen som er "problemet" . Noe jeg syns er helt ok, ikke alle som synest det er like morsomt å være med foreldre/svigers mye.

Jeg tror at i ditt tilfelle så er det foreldrene og sønnen, og ikke deg som er "problemet". Og det er det kanskje ikke så mye du får gjort med.

[Dolly-Betty]

Takk for mange forståelsesfulle svar!

Jeg synes ikke det er så rart at vi drar på besøk til de sammen av og til. Og når jeg ikke hadde vært der siden romjula, så synes jeg det var på tide nå.

Siden de aldri tar initiativ til å spørre oss sammen, så spurte han tirsdagen i forveien om det passet på lørdag. Da fikk han greie på at de muligens dro på hytta om det ble fint vær. Dattera deres på 15 fikk imidlertid barnepassoppdrag den lørdagen, så det tvang foreldrene også til å bli hjemme, og de hadde sagt at vi måtte komme i kveldinga (etter kl 18 betyr det sier han...) å spise hos de. Få timer før vi skulle komme dit melder de avbud om å kan ordne noe mat pga de måtte spise med jenta på 15 før hun dro, og de var så sultne å sånt. Jeg synes ikke det er rart at jeg reagerer på det. Kunne de ikke spurt om vi også ville kommet der litt tidlig for å spise sammen med de?!? Man får en egen god tone og snakker god rundt et måltid mat. Noen av dere får si hva dere vil, men her jeg kommer fra får man ikke kommende svigerdatter på besøk etter ikke å ha sett henne på 3-4 mnd, og ikke har en fordøyende bit å by på. Det etter å ha brukt hele påska på hytta sammen med de to andre barna og deres nærmeste!

[Rosalie]

Skjønner godt at de valgte å spise sammen med det hjemmeboende barnet, jeg.

Ja, jeg er nok vrang i svarene mine her. Men jeg syns du syter for ingenting, og forventer altfor mye i forhold til hvordan forhold du skal ha til foreldrene til kjæresten din. Det virker som om dere bor ikke langt unna de, så hvorfor stikker ikke dere sammen på besøk til de oftere? Det er jo bare snakk om en halvtimes til times besøk på vanlig ettermiddag, hvor serveringen kanskje er en snau kopp kaffe.

Kjæresten din virker som en tafatt fyr i forhold til relasjonen mellom deg og foreldrene sine. Det er ikke foreldrene hans sin jobb å invitere deg på besøk. Det er hans jobb å ta deg med på besøk til de.

[Gjest AnonymBruker]

Synes du henger deg for mye opp i det jeg, hva med å slappe litt av rett å slett. Jeg får inntrykk av at svigerforeldrene er en plass der (som din kjæreste gjør) bare stikker innom og tar en prat. Men deg hørtes det ut som du forventer noe mer offisielt, at da må man forberede til besøk å diske opp noe.

Når jeg blir svigermor håper jeg selvfølgelig å bli en god svigermor, men jeg håper da at min svigerdatter er en type som bare glir inn og jeg ikke må stresse fordi hun er på besøk. Om du spør din kjæreste hva de gjør når han stikker innom 2 ganger i uka, så sitter de sikkert bare å prater litt, lufter verdensproblemer osv. Alså gjør ingenting. Prøv å bare være der du også, uten å forvente å bli disket opp du også :-)

[Dolly-Betty]

Skjønner godt at de valgte å spise sammen med det hjemmeboende barnet, jeg.

Ja, jeg er nok vrang i svarene mine her. Men jeg syns du syter for ingenting, og forventer altfor mye i forhold til hvordan forhold du skal ha til foreldrene til kjæresten din. Det virker som om dere bor ikke langt unna de, så hvorfor stikker ikke dere sammen på besøk til de oftere? Det er jo bare snakk om en halvtimes til times besøk på vanlig ettermiddag, hvor serveringen kanskje er en snau kopp kaffe.

Kjæresten din virker som en tafatt fyr i forhold til relasjonen mellom deg og foreldrene sine. Det er ikke foreldrene hans sin jobb å invitere deg på besøk. Det er hans jobb å ta deg med på besøk til de.

Jeg syter ikke for ingenting!!! Jeg er god nok i familien når jeg kan stille opp med noe. Når jeg kan lage kaker til konfirmasjon etc eller være med å fyre opp huset for de og lage middag til de når de har vært på fine dyre reiser og slikt med "lovechildet" de har sammen... Skjønner selvfølgelig at de alltid fortrekker "lovechildet" sitt! Min kjære minner de jo bare på ekskona/mammaen hans. Hun som ikke ville ha han da han var liten og foreldrene ble skilt, og derfor ble han boende hos faren...

Jeg må jo si at jeg har rotet meg bort i en veldig komplisert familie! Skal ikke være lett.

Jeg bor en time unna, så det er ikke så logisk for meg å bare svippe bort der for å treffe de en times tid midt i uka.

Endret 13. april 2010 av Dolly-Betty

[Dolly-Betty]

Skjønner godt at de valgte å spise sammen med det hjemmeboende barnet, jeg.

Ja, jeg er nok vrang i svarene mine her. Men jeg syns du syter for ingenting, og forventer altfor mye i forhold til hvordan forhold du skal ha til foreldrene til kjæresten din. Det virker som om dere bor ikke langt unna de, så hvorfor stikker ikke dere sammen på besøk til de oftere? Det er jo bare snakk om en halvtimes til times besøk på vanlig ettermiddag, hvor serveringen kanskje er en snau kopp kaffe.

Kjæresten din virker som en tafatt fyr i forhold til relasjonen mellom deg og foreldrene sine. Det er ikke foreldrene hans sin jobb å invitere deg på besøk. Det er hans jobb å ta deg med på besøk til de.

Jeg bor ca 1 time fra stedet der han og familien bor. Jeg har ikke hatt lyst til å flytte dit pga jeg føler meg lite velkommen i hans familie. Jeg er jo ikke med på noe kontakt med de. Hvordan i all verden skulle da blitt å flytte dit for godt?!? De er ikke gjestfrie! Føler bare jeg er i veien når jeg er med i grunn. Eller at de jobber med ting hvis vi kommer uanmeldt og at vi like så godt kunne gå når de ikke har noe tid til prat.

[Gjest gjest]

Jeg bor ca 1 time fra stedet der han og familien bor. Jeg har ikke hatt lyst til å flytte dit pga jeg føler meg lite velkommen i hans familie. Jeg er jo ikke med på noe kontakt med de. Hvordan i all verden skulle da blitt å flytte dit for godt?!? De er ikke gjestfrie! Føler bare jeg er i veien når jeg er med i grunn. Eller at de jobber med ting hvis vi kommer uanmeldt og at vi like så godt kunne gå når de ikke har noe tid til prat.

Herregud........her kokes det suppe så det holder :gjeiper:

Kanskje det ikke er de som er kompliserte - men du som kompliserer for egen del.

Skulle du ikke flytte fordi de ikke tilber deg som du ønsker å bli tilbedt? Hva slags argument er det???

Kommer du uanmeldt til noen så er det en risiko for at det ikke passer......helt naturlig.

[Dolly-Betty]

Herregud........her kokes det suppe så det holder :gjeiper:

Kanskje det ikke er de som er kompliserte - men du som kompliserer for egen del.

Skulle du ikke flytte fordi de ikke tilber deg som du ønsker å bli tilbedt? Hva slags argument er det???

Kommer du uanmeldt til noen så er det en risiko for at det ikke passer......helt naturlig.

Jeg trenger god kontakt med familie!!! Det har jeg med mine. Ser de så ofte jeg kan - både med og uten han.

Når ikke han kan vise at vi kan ha slik kontakt med hans familie med alle de forskjellige mennskene så blir jeg her jeg er til han vil komme å bo her.

Det betyr jo nødvendigvis ikke at man må flytte dit mannen er.

Endret 15. april 2010 av MissStiles

[Gjest gjest]

Jeg trenger god kontakt med familie!!! Det har jeg med mine. Ser de så ofte jeg kan - både med og uten han.

Når ikke han kan vise at vi kan ha slik kontakt med hans familie med alle de forskjellige mennskene så blir jeg her jeg er til han vil komme å bo her.

Det betyr jo nødvendigvis ikke at man må flytte dit mannen er.

Stilig!!! Så det er hans foreldres skyld at du ikke er flyttbar. Kult!!

Hva skal du med dem?

Endret 15. april 2010 av MissStiles