Er jeg urimelig overfor min mann?

[Harlekin]

ok, da stiller det seg annerledes.

Uansett synes jeg du skal la far få litt fred når han kommer fra jobb.

Husarbeidet kan jo vente en time eller to?

Dessuten skulle man jo tro far VILLE være sammen med sitt barn en time eller tre på kvelden - at ikke det ble sett på som en jobb...

Hun sier jo at han får både dusje og gjøre ting på dataen før han må trå til. Jeg synes ikke synd på ham.

[Top Gun]

Takk for svar, det gir selvsagt mening for meg at et barn trenger masse kjærlighet, men det jeg reagerer på er tanken om at det trenger konstant oppmerksomhet.

Fordi en baby har behov for trøst, og føle seg trygg. En baby som gråter har et behov, være det trøst, mat, ny bleie, nærhet. Eneste måten et spedbarn kan kommunisere på er gjennom gråt.

Det at spedbarnet kun kan kommunisere gjennom gråt, og at gråt er ille å høre på for lytter, leder en jo lett til å tenke at det faktisk er noe galt. Men er det alltid det? Trøst, mat, ny bleie og nærhet, greit nok det, men TS sier hun må bære ungen og at det ikke holder å sitte på fanget. Er ikke da gråten et uttrykk for at mamma ikke tilfredsstiller ethvert av ungens preferanser?

Hva om TS hadde tre unger av samme slaget? Ville da alle få problemer som eldre siden de da med nødvendighet ville opplevd litt alenetid i løpet av en dag?

Jeg skrev forøvrig ensomhet i en time, ikke grining. Uheldig kontekst. Derav avvenningen.

[Gjest AnonymBruker]

Her spør du hva som er rettferdig. Slik ser jeg det.

Far står vel opp ca kl 06.00 - du kl 8

Hvorfor skal du sove to timer ekstra?

Hva om du også sto opp kl 6, og gjorde unna husarbeidet?

Du rekker MYE før poden våkner og vil ha mat kl 8

Og: Rent taktisk burde du ikke kaste ungen på faren umiddelbart når han kommer fra jobb.

Det kan oppleves som veldig tungt.

Når far har vært hjemme en time eller to skulle man tro han hadde mer lyst på kvalitetstid sammen med sitt og ditt barn.

Dessuten blir det jo ikke lange tiden, siden det meste husarbeidet er gjort om morgenen...

Når man da står opp i 2-tida, igjen i 4/5-tida for å mate, og kanskje ikke sovner igjen, ser jeg ikke på det som så veldig urettferdig... Nå var det aldri snakk om å kaste ungen rett på pappaen så fort han kom inn døra, han fikk jo faktisk tid til å dusje, spise, og surre på dataen før han tok ungen. Dessuten får du det til å høres ut som en vanvittig belastning på faren, som faktisk må passe på ungen den lille tida du mener det vil ta å gjøre husarbeidet, før mor igjen må overta.

Hør på deg sjøl! Sånn jeg tolker det du skriver har ikke mor rett på noe fritid, mens far bare er hjelper mor sånn at ho kan jobbe enda litt til. I hvilket liv er det rettferdig...?? Ehh..?

Jeg mener far burde konfronteres, og at TS ikke kommer noen vei uten å si ifra. Trur dessverre ikke det finnes noen hemmelige trylledrikker el.l. som får han til å innse problemet helt av seg selv...

Jeg hadde ikke funnet meg i å være 'slaven' til noen, sjøl om det kan være vanskelig å si ifra..

Uansett, masse lykke til! Håper alt ordner seg for deg

[Harlekin]

Les her, Top Gun og andre interesserte: http://sovlillebaby.com/forskning.htm

Det er nok ikke dette du snakker om, men siden du spurte om dokumentasjon.

Endret 24. mars 2010 av Harlekin

[Darkannie]

Hva om TS hadde tre unger av samme slaget? Ville da alle få problemer som eldre siden de da med nødvendighet ville opplevd litt alenetid i løpet av en dag?

Har ei venninne som har 2 tette. De var begge bære-barn. Hun holdt på å gå på veggen.

[Jerle]

Herregud han sover jo til om med på annet rom for å slippe å bli vekket om natten. Greit det er vanskelig å gå på jobb etter lite søvn, men det er vanskelig å fungere hjemme også med lite søvn.

Nei mitt råd er å konfrontere mannen din med at det rett og slett blir for mye for deg. Han må hjelpe til, uten å klage over det. Det er ikke bare ditt barn.

Jeg har selv hatt et barn som gråt ekstremt mye, skulle bæres konstant og som aldri sov lenger enn 20-30 min sammenhengende(på dagtid). Hadde jeg ikke hatt en mann som hjalp til med alt annet enn amming, så hadde jeg blitt gal. Jeg gjorde hva jeg kunne for å skjerme han om natten, men det var ikke alltid mulig. Vi var to om å få barn, og to om å hjelpe hverandre for å få hverdagen til å gå rundt etter kontortid. Jobben vår var ikke akkurat over klokken 1600.

Og huset tok vi sammen, eller dvs den ene tok barna, den andre ryddet. Huset var aldri strøkent når mannen kom fra jobb, det var nedprioritert, for det var umulig.

Endret 24. mars 2010 av Jerle

[Mir]

Hvis det er det å bare sveipe over gulvet med støvsugeren, så kan jeg tenke meg at det ikke tar så veldig lang tid. Er det dette han synes er så viktig at blir gjort hver dag?

Bor i et 2-etasjes hus og har 2 katter, så det blir jo hår på gulv og trapper, men jeg støvsuger 2 ganger i uka, og tar en ekstra sjein hvis vi skal ha besøk eller slikt. Kan tenke meg det er noe lignende med en schäfer. Støvsugingen tar 5-10 min, så hvis han syns det er så lett unnagjort så kan han jo gjøre dette selv når han kommer hjem. Ikke akkurat fysisk krevende!

[Gjest WWW]

Jeg blir helt sikkert halshogd for mine meninger her, men det er jo ikke uvanlig her på KG. Men jeg skjønner ikke hvordan man ikke kan få gjort noe husarbeid fordi om man har en liten baby. For det første så går det an å støvsuge mens man bærer en baby. Og hvor mye husarbeid trenger man å gjøre med to voksne og en baby. Det kan vel ikke være nødvendig å ta full husvask hver dag.Litt ryddig, støvsuging, klesvask og matlaging burde være overkommelig. Helgevask kan vel taes i helgen, sammen med far.

Folk har jo flere unger, jobb og div., men får jo gjort unna husarbeidet. Dessuten så bør jo babyer ligge på golvet, øve seg på å snu seg fra side til side osv-. Å bli bært rundt hele tiden høres ikke greit ut. Har du prøvd speil mens han ligger på magen, leker rundt på et teppe, lekestativ over stolen, spilledåser?

Og ja, jeg har tre barn. De to eldste var to tette, der den yngste hadde kolikk. Så jeg har prøvd hvordan det er med "slitsomme"babyer.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg blir helt sikkert halshogd for mine meninger her, men det er jo ikke uvanlig her på KG. Men jeg skjønner ikke hvordan man ikke kan få gjort noe husarbeid fordi om man har en liten baby. For det første så går det an å støvsuge mens man bærer en baby. Og hvor mye husarbeid trenger man å gjøre med to voksne og en baby. Det kan vel ikke være nødvendig å ta full husvask hver dag.Litt ryddig, støvsuging, klesvask og matlaging burde være overkommelig. Helgevask kan vel taes i helgen, sammen med far.

Folk har jo flere unger, jobb og div., men får jo gjort unna husarbeidet. Dessuten så bør jo babyer ligge på golvet, øve seg på å snu seg fra side til side osv-. Å bli bært rundt hele tiden høres ikke greit ut. Har du prøvd speil mens han ligger på magen, leker rundt på et teppe, lekestativ over stolen, spilledåser?

Og ja, jeg har tre barn. De to eldste var to tette, der den yngste hadde kolikk. Så jeg har prøvd hvordan det er med "slitsomme"babyer.

Jeg tror også mye av dette handler om selvdisiplin. Hvis man rydder litt (bare bitte litt) ofte, så holder man huset tålig ryddig og greit.

Og det ER riktig som WWW skriver: det tar ikke mer enn 10-15 minutter å støvsuge kjapt over huset.

Hvis man lar det skure og gå, blir alt et ork. Her handler det om å ta ting underveis.

Jeg skjønner deg godt TS, og føler forsåvidt med deg i situasjonen, men det går faktisk an å rydde lett og gjøre enkelt husarbeid - selv med en meget krevende baby...eller to

[Harlekin]

Til dere to over: Foreldrepermisjon er faktisk ikke for at man skal få gjort husarbeid, men være sammen med barnet. Har man tid til overs, gjør man selvsagt mer husarbeid enn den som jobber ute, men at mannen skal forlange det, det er bare sløvt. Dessuten, barn er forskjellige, og selv om du/dere har hatt såkalte krevende barn, vet dere ikke hvordan TS har det. Uansett handler dette om at mannen stiller urimelige krav (i hvert fall synes jeg de er urimelige).

Forresten må man ofte ligge på gulvet sammen med barnet for at det skal ville ligge på magen og leke med leker når det er så ungt som TS' gutt. Ikke så lett å gjøre husarbeid da.

[Gjest Gjest]

Hvordan i alle dager skal man få fulgt opp barna sine senere, når man ikke engang klarer å gjøre enkelt husarbeid om man har en baby. Hva når nr to kommer. Barna blir nok mer krevende, selv om det blir på en anne måte. Trøst deg med at om noen år så er du i jobb, skal ha full fokus på en unge/unger som ikke klarer å aktivisere seg selv. Kjøre til aktiviteter hit og dit, og i tillegg husarbeid.

Og jeg synes det er en selvfølge at den som er hjemme gjør mest husarbeid. Bruk en halvtime daglig, så er huset greit. Større ting kan vel gjøres i felleskap på kveld/helg.Om noen ikke klarer å gjøre det lurer jeg på om vedkommende er direkte lat.

[Gjest regine ii]

Jeg er også av dem som ikke helt skjønner at babyen MÅ bæres hele tiden. Har aldri forstått dette med full underholdning hele tiden. En baby - også på 4 mnd, kan faktisk ligge litt alene uten å måtte ha oppmerksomhet hele tiden. Det kan faktisk være en sammenheng mellom barnets uro og det at mor hele tiden bærer og diller med han! Da min var liten var det flere ganger at jeg oppdaget at hvis jeg lot h*n i fred, ja da roet h*n seg..... Eller så får du gjøre som de gjør i Afrika - bære ungen på ryggen hele tiden.

Når det er sagt, så mener jeg og at far i dette tilfellet er urimelig. Selvsagt skal han også ta ansvar for barnet når han er hjemme! Og en del av husarbeidet (selv om jeg og mener at den som er mest hjemme naturlig tar mest). Og ikke bare for at mor skal få tatt unna husarbeidet?!?

Men dette er altså to forskjellige saker - det ene er hvordan la baby få litt fred, det andre er hvordan få til en god ansvarsfordeling mellom mor og far.

[Gjest Gjest]

Forresten må man ofte ligge på gulvet sammen med barnet for at det skal ville ligge på magen og leke med leker når det er så ungt som TS' gutt. Ikke så lett å gjøre husarbeid da.

Et lite flash-back, og litt off-topic, men jeg kom plutselig til å huske hvor mange timer jeg har tilbrakt på gulvet sammen med barna mine, mens jeg la sammen klær... det hadde jeg faktisk glemt.

Jeg er enig med regine, det er snakk om to adskilte saker her.

Det ene problemet er barnet som må bæres hele tiden, og det andre problemet er at far ikke bidrar hjemme.

Men selv om mor får litt tid for seg selv på dagtid, mener jeg ikke at hun skal gjøre alt i hjemmet, og med babyen, alene.

Jeg synes også at far er urimelig når han forventer et strøkent hus når han kommer hjem fra jobb, og ikke innser at han må bidra i hjemmet.

[Gjest blabla]

Jeg er også enig i at dette er to saker, som det bør jobbes med. Hvordan du skal "venne av" barnet med å ha 100% oppmerksomhet hele tiden, skal jeg ikke legg meg borti da jeg ikke har barn

Det andre er mannen som er urimelig. Det er jeg enig i at han er. Jeg opplever at TS her er redd for å si ifra da hun ikke vil starte en krangel. Av og til må man kjempe sine kamper, og om det så betyr at du må gå inn i en krangel med mannen din, så bør du kanskje bare innse at en krangel må det bli. Jeg opplever i allefall at de få gangene jeg har gått inn i en krangel med min bedre halvdel har han faktisk tatt det til etterretning, da han skjønner at dette er alvor siden jeg gidder å krangle om det. Jeg er normalt sett en fredelig person som ikke lager krangler med mindre jeg må.

Dersom mannen din er glad i deg er det ikke farlig å krangle. Det handler om å få han til å forstå. Det er ikke sikkert det blir en krangel utav det heller, men i allefall må du si fra hva du mener og tenker, og ikke gi deg når han sier at han er lei ungen eller ikke orker å ta husarbeid eller syns du skal ha et perfekt rent og ryddig hus når han kommer.

[Gjest AnonymBruker]

Dere som prater omå la babyen aktiivisere seg selv, og la det ligge på gulvet når det er 4 mnd...det finnes sikkert babyer som finner roen selv, men med mindre dere har hatt en baby som absolutt ikke liker å være alene, som griner heeeele tiden, vil bare bæres på, så vet dere ikke hva dere snakker om! Det er slitsomt, hævlig slitsomt! Og man kan ikke bare legge ned babyen og ignorere den! Går dårlig det! Og da kan jeg tenke meg at husarbeidet har kommet litt på bakplanet, noe som ofte eskalerer, og tilsutt sitter man der da, i et hus som ikke ser ut!!! Dere har hørt termen "barsel-hjem", ikke sant? Er en grunn til at det finnes et eget ord for å beskrive det! Og hvis man da har fått en baby som ikke vil ligge å pludre mens mor tar på forkleet og vasker og lager mat, så sliter man faktisk litt...dere får det til å høres så enkelt ut, at pytt det er da bare å gjøre ditt og gjøre datt, så er alle problemene løst! Tror nok det er litt mer komplisert enn som så! Selv har jeg hatt begge typer babyer. Min nummer 1 var en drøm! Så selv om jeg fikk faktisk gjort litt iløpet av dagen, gikk dagen rimelig fort for det innimellom mating og alt annet.

Derimot hadde min nummer 1 vært som nummer 2 tror jeg nesten ikke jeg hadde fått flere barn. Nummer 2 var så krevende at når jeg fikk avlastning på ettermiddag/kveld gikk jeg bare i dusjen og sto og gråt! Hvis jeg da i tillegg hadde fått slengt i trynet hvorfor huset ikke var skinnende rent, vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.

Tenk litt på det i forhold til TS's situasjon.

Til TS vil jeg si, snakk med din mann. Og husk at når babyen din blir større, blir ting så mye lettere. Bare ha det i mente!

Noen spør hvordan du skal takle hverdagen senere, men det kan jeg si, det er noe helt annet å skulle komme igjennom hverdagen med større barn, da går det nesten mer på logistikk enn noe annet, man sitter ikke å sliter med en hylende unge hele dagen uten at man har fått tatt seg en dusj eller en matbit.

[Gjest regine ii]

Merkelig hvor hårsåre noen blir når det påpekes at ingen babyer MÅ underholdes hele tiden.

På meg virker det som om det i dagens Norge er blitt slik at barn SKAL og MÅ underholdes/aktiviseres 24/7 fra de er nyfødte. Ja, man tar selvsagt opp et skrikende barn, man trøster og skifter og mater. MEN - også små, bittesmå, mennesker trenger litt ro. De trenger å ha det trygt og godt rundt seg, men ikke underholdning. Det er sikkert å banne i kirka - men jeg mener at hadde foreldrene latt ungene litt emr i fred, så ville flere unger også vært roligere..... Og nei - det betyr selvsagt IKKE at baby skal ligge alene på et annet rom, legg ungen der du er, så hører den deg og vet at han ikke er alene.

Det er litt samme greia som at søvn avler søvn, de fleste erfarer jo at å holde ungen oppe om kvelden funker dårlig dagen etter, de sover ikke dermed lengre.

En baby som er 4 mnd kan man også begynne med litt mer rutiner på enn de første par nyfødtmåndtene. Dette gjør som regel tilværelsen enklere også for barnet, og skaper den rammen av trygghet som ungen trenger for å få litt ro.

Jeg mener ikke at barnet skal aktivisere seg selv for at mor skal gjøre husarbeid, men for begges trivsel. Og er ungen helt "umulig" - ta den på ryggen, da kan mor gjøre andre ting og babyen får den nærheten den sikkert trenger (men uten å bli så voldsomt stimulert).

Fars holdning i denne situasjonen er fortsatt en annen sak - og som en annen sa, dette må ts ta opp med han, fordi det kommer ellers ikke til å funke.

[Gjest AnonymBruker]

Merkelig hvor hårsåre noen blir når det påpekes at ingen babyer MÅ underholdes hele tiden.

På meg virker det som om det i dagens Norge er blitt slik at barn SKAL og MÅ underholdes/aktiviseres 24/7 fra de er nyfødte. Ja, man tar selvsagt opp et skrikende barn, man trøster og skifter og mater. MEN - også små, bittesmå, mennesker trenger litt ro. De trenger å ha det trygt og godt rundt seg, men ikke underholdning. Det er sikkert å banne i kirka - men jeg mener at hadde foreldrene latt ungene litt emr i fred, så ville flere unger også vært roligere..... Og nei - det betyr selvsagt IKKE at baby skal ligge alene på et annet rom, legg ungen der du er, så hører den deg og vet at han ikke er alene.

Det er litt samme greia som at søvn avler søvn, de fleste erfarer jo at å holde ungen oppe om kvelden funker dårlig dagen etter, de sover ikke dermed lengre.

En baby som er 4 mnd kan man også begynne med litt mer rutiner på enn de første par nyfødtmåndtene. Dette gjør som regel tilværelsen enklere også for barnet, og skaper den rammen av trygghet som ungen trenger for å få litt ro.

Jeg mener ikke at barnet skal aktivisere seg selv for at mor skal gjøre husarbeid, men for begges trivsel. Og er ungen helt "umulig" - ta den på ryggen, da kan mor gjøre andre ting og babyen får den nærheten den sikkert trenger (men uten å bli så voldsomt stimulert).

Fars holdning i denne situasjonen er fortsatt en annen sak - og som en annen sa, dette må ts ta opp med han, fordi det kommer ellers ikke til å funke.

Og du har selv hatt et eller flere av disse ekstrem barna regner jeg med...

not.

[Gjest Gjest]

Og du har selv hatt et eller flere av disse ekstrem barna regner jeg med...

Så nå må man ha ekstreme barn for å kunne svare i denne tråden?

not.

[Gjest AnonymBruker]

Hvis man skal komme med utsagn om hvor "enkelt" det er, så ja.

[Gjest AnonymBruker]

Det blir som å fortelle naboen som har brekt foten at han kan jo bare hinke seg på fjelltur, går så bra så! For du kommer deg jo supert opp fjellet på to bein, da skal vel han enkelt kunne hinke med!