Er jeg urimelig overfor min mann?

[Gjest sandy]

Nå er det vel ingen her som forteller hvor enkelt det er. Poenget er vel heller at det går faktisk an å gjøre husarbeid selv om man har en baby.Det er vel helt vanlig å kombinere jobb, barn og hus. Det er litt av en omvelting å få barn, og det tar ofte litt tid å forstå og få til å gjøre vanlig ting. Men etterhvert lager man seg rutiner, og livet går sin gang.

[Harlekin]

Nå er det vel ingen her som forteller hvor enkelt det er. Poenget er vel heller at det går faktisk an å gjøre husarbeid selv om man har en baby.Det er vel helt vanlig å kombinere jobb, barn og hus. Det er litt av en omvelting å få barn, og det tar ofte litt tid å forstå og få til å gjøre vanlig ting. Men etterhvert lager man seg rutiner, og livet går sin gang.

Selvfølgelig går det an å gjøre husarbeid selv om man har ansvar for baby. Poenget er at mannen her krever at alt husarbeid skal være gjort før han kommer hjem, slik at han slipper å bli "belemret" med ungen når han kommer hjem (satt litt på spissen). Det mener jeg er urimelig, den som er hjemme med et lite barn skal ikke være den eneste som gjør husarbeid. 4 måneder er heller ikke veldig lang tid, det er ikke alltid så fort gjort å skape rutiner.

[Gjest Gjest]

Det blir som å fortelle naboen som har brekt foten at han kan jo bare hinke seg på fjelltur, går så bra så! For du kommer deg jo supert opp fjellet på to bein, da skal vel han enkelt kunne hinke med!

Det mange prøver å si, er at vi selv har "hinket opp på fjellet", og at det er tungt, men det går stort sett alltid bra etter å ha funnet løsninger som fungerer, men det tar tid!

Jeg har selv hatt barn som "måtte" bæres hele tiden, og som ikke sov mer enn 15-20 minutter om gangen.

Til slutt ble jeg desperat, jeg sov ikke, spiste ikke, jeg var utslitt!

Jeg bestemte meg for å gjøre det beste jeg kunne, og la barnet i vognen på stuen, satte på støvsugeren, og oppdaget til min store overraskelse at barnet sovnet. Han våknet med en gang jeg slo av støvsugeren, så jeg lot den stå på, og han sov i 2 timer sammenhengende (da slo jeg av støvsugeren)! (Jevn during var beroligende for ham)

Etter dette gikk det lettere. Skulle han sove, satte jeg på støvsugeren, satte ham så han hørte duringen fra fryseren, klippet gresset, eller sånne ting... (Samme prinsipp som støvsugeren)

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har selv hatt barn som "måtte" bæres hele tiden, og som ikke sov mer enn 15-20 minutter om gangen.

Til slutt ble jeg desperat, jeg sov ikke, spiste ikke, jeg var utslitt!

Ikke sant! Også legger du på at mannen din kommer hjem og forventer at huset skinner!

[Gjest Gjest]

Ikke sant! Også legger du på at mannen din kommer hjem og forventer at huset skinner!

Ja, og så...?

De aller fleste sier at mannen er urimelig, også jeg!

Men at det er så vanskelig for trådstarter å lage litt mat, spise, vaske seg, slappe av litt på sofaen osv, fordi barnet må bæres hele tiden, viser bare at hun ikke har funnet gode løsninger for seg selv og babyen på dagtid....ENNÅ.

[Gjest AnonymBruker]

Det virker jo som om mange tror at det å gå hjemme med baby er som en lang ferie.

Først skal man gjerne være våken halve natta. Babyen vil gjerne ha mat 2-3 ganger i løpet av en natt. Amming tar for 30 min - en time, om ikke lengre hos enkelte. Så skal gjerne baby skifte bleie i løpet av natta også, og det tar jo fort en time før man kan legge seg ned å sove. I tillegg så skal man jo få til å sovne igjen, og det går ofte ikke på et blunk det heller.

Så står man opp, baby skal ha morgenstell, morgenpupp, frokost skal spises. I tillegg til at mor får ordnet seg innimellom alt, så tar dette gjerne 1,5 - 2 timer. Se at man stod opp kl 8, nå er klokken blitt 10. Så skal man gjerne ut å trille en tur. Ikke en nødvendighet, men absolutt noe som er sunt for både mor og barn og som anbefales. Mor må også på butikken for å kjøpe middag og mat. Inkludert å skulle pakke alt man trenger med, kle på baby, kle på seg selv og gå en tur, tar for 1-2 timer, avhengig av hvor langt man går.

Nå er klokken blitt 12, og baby vil ha mat og ny bleie. Amming tar fort en time, avhengig av baby og om man får det til. Bleieskift tar kanskje ikke så lang tid, men søren, nå har babyen bæsjet utover hele ryggen og må skifte alle klærne og få et bad. Slikt skjer. Plutselig er det gått 3 kvarter, og klokken er blitt nærmere 2- halv 3.

Først nå kan mor legge baby på gulvet og gjøre husarbeid, før far kommer hjem om en times tid. Etter en halv time har mor fått kastet i seg en brødskive og fått tatt en LITEN pust i bakken. Så begynner baby å gråte, det er tid for å ammes igjen. Dette tar fort en time, og vips så er far hjemme og forventer middag på bordet, ryddet hus og rene klær.

Klart, tidrommene jeg kommer med er ikke eksakte, og klart, man kan sikkert få presset inn litt klesvask innimellom der også. MEN det mange ikke skjønner er at TING TAR TID med en baby. Det er ikke bare pludring og koseamming, og den halvtimen babyen aktiviserer seg selv kan mor endelig ta seg tid til å hive i seg mat. Far har jo også krav på en halvtimes pause på jobb. I tillegg har mor kun sovet halv natt, og det forventes at hun nå i tillegg skal gjøre husarbeid og der igjen lage middag, og såklart ta seg av babyen igjen når far er lei og synes den er irriterende.

Å ta vare på et barn er en heltidsjobb, og selv om noen har englebarn som kun ligger og pludrer for seg selv hele dagen, aldri driter oppover ryggen og aldri trenger å bæres - flott! Men de færreste babyer er slik..

[Gjest Gjest]

Ja, dersom alt skal gå i dette tempoet her, skjønner jeg at mor ikke får gjort noe. Men dette her hørtes fryktelig overdrevet ut.Å bruke et time på amming- da sliter du så med amminga at kanskje MMe er tingen. Du skifter heller ikke bleie på natt- bare om det er avf. Natt er natt, det er jo det babyen skal lære. Skal du komme med ekspempler så gjøre de realistiske, dette må jo være dagsrytmen til en komplett udugelig mor.

[Gjest TS]

Ja, dersom alt skal gå i dette tempoet her, skjønner jeg at mor ikke får gjort noe. Men dette her hørtes fryktelig overdrevet ut.Å bruke et time på amming- da sliter du så med amminga at kanskje MMe er tingen. Du skifter heller ikke bleie på natt- bare om det er avf. Natt er natt, det er jo det babyen skal lære. Skal du komme med ekspempler så gjøre de realistiske, dette må jo være dagsrytmen til en komplett udugelig mor.

Takk for den.

Men ja, natt ammingen tar tid. Og ja, vi har hatt litt problemer med ammingen. Får ikke ordentlig tak, litt puppe-nekt. Så ting tar tid. Gjør det meg til en udugelig mor, så er jeg vel det. Også liker jeg ikke at han ligger med full bleie om natta. Kan ikke være noe godt. Så skal han sovne etterpå og, og det er ikke alltid like lett. Så det tar enkelt en time hver gang om natta.

Hvis dette er å være en udugelig mor, så er det nok mange av dem der ute....

Uansett, håper å få litt mer orden på ting når vi får bedre rutiner, og at han sover litt mer i strekk. Krysser fingrene for at det blir bedre da, og at jeg får litt mer overskudd og ikke er så sliten hele tiden.

Også snakker jeg med min mann i går, og fikk luftet følelsene mine rundt alt dette. Så nå føler jeg at jeg har fått litt mer forståelse fra hans side.

[Harlekin]

Ja, dersom alt skal gå i dette tempoet her, skjønner jeg at mor ikke får gjort noe. Men dette her hørtes fryktelig overdrevet ut.Å bruke et time på amming- da sliter du så med amminga at kanskje MMe er tingen. Du skifter heller ikke bleie på natt- bare om det er avf. Natt er natt, det er jo det babyen skal lære. Skal du komme med ekspempler så gjøre de realistiske, dette må jo være dagsrytmen til en komplett udugelig mor.

Enig i at innlegget før var noe overdrevet, men det kan faktisk være slik for noen, og det er ikke til å stikke under et stol at TTT med baby, og det kan være mye slit. Amming kan ta opptil en time, faktisk, det betyr ikke at den ikke fungerer. Enig i at det vanligvis ikke er nødvendig å skifte bleie om natten, men noen ganger er det det. Så de som sliter er altså komplett udugelige mødre?

[Gjest sophie]

Dagene med en liten baby flyr avgåde. Før du vet ordet av det er mannen kommet hjem fra jobb og du står fortsatt i pysjen med sovehår.

[Gjest AnonymBruker]

Det virker jo som om mange tror at det å gå hjemme med baby er som en lang ferie.

Først skal man gjerne være våken halve natta. Babyen vil gjerne ha mat 2-3 ganger i løpet av en natt. Amming tar for 30 min - en time, om ikke lengre hos enkelte. Så skal gjerne baby skifte bleie i løpet av natta også, og det tar jo fort en time før man kan legge seg ned å sove. I tillegg så skal man jo få til å sovne igjen, og det går ofte ikke på et blunk det heller.

Så står man opp, baby skal ha morgenstell, morgenpupp, frokost skal spises. I tillegg til at mor får ordnet seg innimellom alt, så tar dette gjerne 1,5 - 2 timer. Se at man stod opp kl 8, nå er klokken blitt 10. Så skal man gjerne ut å trille en tur. Ikke en nødvendighet, men absolutt noe som er sunt for både mor og barn og som anbefales. Mor må også på butikken for å kjøpe middag og mat. Inkludert å skulle pakke alt man trenger med, kle på baby, kle på seg selv og gå en tur, tar for 1-2 timer, avhengig av hvor langt man går.

Nå er klokken blitt 12, og baby vil ha mat og ny bleie. Amming tar fort en time, avhengig av baby og om man får det til. Bleieskift tar kanskje ikke så lang tid, men søren, nå har babyen bæsjet utover hele ryggen og må skifte alle klærne og få et bad. Slikt skjer. Plutselig er det gått 3 kvarter, og klokken er blitt nærmere 2- halv 3.

Først nå kan mor legge baby på gulvet og gjøre husarbeid, før far kommer hjem om en times tid. Etter en halv time har mor fått kastet i seg en brødskive og fått tatt en LITEN pust i bakken. Så begynner baby å gråte, det er tid for å ammes igjen. Dette tar fort en time, og vips så er far hjemme og forventer middag på bordet, ryddet hus og rene klær.

Klart, tidrommene jeg kommer med er ikke eksakte, og klart, man kan sikkert få presset inn litt klesvask innimellom der også. MEN det mange ikke skjønner er at TING TAR TID med en baby. Det er ikke bare pludring og koseamming, og den halvtimen babyen aktiviserer seg selv kan mor endelig ta seg tid til å hive i seg mat. Far har jo også krav på en halvtimes pause på jobb. I tillegg har mor kun sovet halv natt, og det forventes at hun nå i tillegg skal gjøre husarbeid og der igjen lage middag, og såklart ta seg av babyen igjen når far er lei og synes den er irriterende.

Å ta vare på et barn er en heltidsjobb, og selv om noen har englebarn som kun ligger og pludrer for seg selv hele dagen, aldri driter oppover ryggen og aldri trenger å bæres - flott! Men de færreste babyer er slik..

Dette er uten tvil hverdagen for mange mødre. Det at noen synes det virker overdrevet og ekstremt viser jo bare faktisk hvor krevende en slik dag er.

[Gjest AnonymBruker]

Vi har en gutt på snart 4 måneder. Jeg er naturligvis nok hjemme i mamma-perm, pappa jobber fra 07-15.

Dagen begynner rundt 8, poden min våkner og vil ha mat. Deretter går det slag i slag, han er en ganske krevende gutt ved at han liker ikke å ligge alene, helst liker han heller ikke å sitte på fanget, jeg skal aller helst bære. Overalt. Innimellom bæring, mating og trøsting, sover han 20 minutters lurer, og da sniker jeg meg ofte til en rask dusj og en matbit. Noen ganger er jeg heldig, da sover han kanskje 1,5 time i strekk ute i vogna.

Pappa'n er hjemme fra jobb rundt 15.30-16.00. Jeg har til nå overlatt poden til han sånn at jeg kan få støvsuget, vasket gulv, støvsuget og ryddet.

Men nå har det seg sånn at pappan nå er blitt sur og mener jeg "dumper" ungen på han med engang han er kommet hjem fra jobb, og sier jeg burde hatt huset ferdig "shinet" iløpet av dagen!

Jeg skjønner ikke hvordan dette skal kunne gå til! Er ikke akkurat lett å støvsuge med en baby på armen, og de små stundene han sover føles det som om jeg må i turbofart få vasket meg selv og spist litt!!! Det finnes ikke tid til full husvask!!!!

Eller gjør det det? Er det jeg som gjør noe galt? Mannen mener tydeligvis det...

Nå skal det og sies at pappan ikke gjør en døyt av vasking, rydding eller noe som helst. Kommer til dekket bord. Virker nesten som han tror jeg driver dank om dagene og at han er den eneste som er slite fordi han har vært på jobb hele dagen...

Syns absolutt ikke at du er urimelig. Jeg foreslår at du lar mannen din være hjemme med barnet noen dager i strekk slik at han får oppleve din hverdag. Det kan hende at pipa får en annen lyd etter det.

[Gjest AnonymBruker]

Hva vi syntes er uvesentlig, du er like sliten uansett hva vi svarer.

Ta med gubben på helse stasjon dette handler om dere 3 ikke deg eller han.

Vi fikk oss en god våkn opp runde av en fantastisk helsesøster.

Begge to på godt og vondt.

Kona hadde sine forestillinger jeg mine, produkter av vår tid.

Min erfaring hvis begge lytter til hverandres greie med en ryddig helsesøster som tilhører og veileder.

Da kan du banne på at alle fremtidige kontroler blir en felles arena å se fram til, for en resurs sier jeg bare, nesten et savn med disse hyppige kontrollene gull for samlivet

[Gjest Koala]

Det er ikke fulltidbeskjeftigelse å passe et 4 måneder gammelt barn. Man klarer utmerket godt å få gjort mye ved siden av det. Barnet trenger noe oppmerksomhet i blant, men ikke hele tiden.

Særlig smart er det heller ikke å ta opp barnet hver gang det skriker. Da lærer barnet seg å skrike seg til oppmerksomhet. Ta gjerne opp barnet, men bare hvis det er et reellt behov.

[Gjest AnonymBruker]

Det er ikke fulltidbeskjeftigelse å passe et 4 måneder gammelt barn. Man klarer utmerket godt å få gjort mye ved siden av det. Barnet trenger noe oppmerksomhet i blant, men ikke hele tiden.

Særlig smart er det heller ikke å ta opp barnet hver gang det skriker. Da lærer barnet seg å skrike seg til oppmerksomhet. Ta gjerne opp barnet, men bare hvis det er et reellt behov.

Det er tydelig at du ikke har peiling i det hele tatt. Man lar ikke et 4 mnd gammelt spedbarn ligge og gråte!!!!!! Og de som har babyer som krever ekstra mye, sliter faktisk litt med å få ting gjort! Sånn er det bare! Dere som har bedagelige små søtinger som gjerne pludrer for seg selv, ja, dere kan sikkert få gjort unna en hel del. Men det er langt fra alle som har det sånn.

[Gjest AnonymBruker]

Klart, tidrommene jeg kommer med er ikke eksakte, og klart, man kan sikkert få presset inn litt klesvask innimellom der også. MEN det mange ikke skjønner er at TING TAR TID med en baby. Det er ikke bare pludring og koseamming, og den halvtimen babyen aktiviserer seg selv kan mor endelig ta seg tid til å hive i seg mat. Far har jo også krav på en halvtimes pause på jobb. I tillegg har mor kun sovet halv natt, og det forventes at hun nå i tillegg skal gjøre husarbeid og der igjen lage middag, og såklart ta seg av babyen igjen når far er lei og synes den er irriterende.

Å ta vare på et barn er en heltidsjobb, og selv om noen har englebarn som kun ligger og pludrer for seg selv hele dagen, aldri driter oppover ryggen og aldri trenger å bæres - flott! Men de færreste babyer er slik..

Ja, dersom alt skal gå i dette tempoet her, skjønner jeg at mor ikke får gjort noe. Men dette her hørtes fryktelig overdrevet ut.Å bruke et time på amming- da sliter du så med amminga at kanskje MMe er tingen. Du skifter heller ikke bleie på natt- bare om det er avf. Natt er natt, det er jo det babyen skal lære. Skal du komme med ekspempler så gjøre de realistiske, dette må jo være dagsrytmen til en komplett udugelig mor.

Jeg siterte to tilfeldige innlegg her nå, for å illustrere at her er det stort sett alt eller ingenting... en mellomting eksisterer ikke.

Enten har man en rolig unge som sover hele døgnet, eller så har man en som ikke gir deg et øyeblikks fred, en mellomting finnes tydeligvis ikke.

NOE klarer alle nybakte mødre å gjøre, uansett hvor urolig barnet er.

Jeg snakker da om å vaske seg, evt dusje, spise, lage middag, feie over kjøkkengulvet, og kanskje sette på en vaskemaskin eller to... på enkelte dager kanskje mor klarer å legge sammen litt klær også mens far er på jobb.

Mor skal ikke gjøre alt mens far er på jobb, og far er urimelig dersom han krever det, men NOE som ikke er babyrelatert, klarer alle å gjøre i løpet av dagen.

[Harlekin]

Det er ikke fulltidbeskjeftigelse å passe et 4 måneder gammelt barn. Man klarer utmerket godt å få gjort mye ved siden av det. Barnet trenger noe oppmerksomhet i blant, men ikke hele tiden.

Særlig smart er det heller ikke å ta opp barnet hver gang det skriker. Da lærer barnet seg å skrike seg til oppmerksomhet. Ta gjerne opp barnet, men bare hvis det er et reellt behov.

Dette er helt feil. Et 4 mnd gammelt barn lærer ikke å skrike seg til oppmerksomhet, det skriker når det har et reelt behov. Da skal foreldrene dekke det behovet, ikke overse det.

Et spedbarn trenger mer enn bare "noe oppmerksomhet i blant". Tror du har forvekslet med et større barn, jeg.

[Gjest Ejala]

Dette er helt feil. Et 4 mnd gammelt barn lærer ikke å skrike seg til oppmerksomhet, det skriker når det har et reelt behov. Da skal foreldrene dekke det behovet, ikke overse det.

Et spedbarn trenger mer enn bare "noe oppmerksomhet i blant". Tror du har forvekslet med et større barn, jeg.

Når er det egentlig de går fra å skrike ved reelle behov, til å skrike seg til oppmerksomhet? Der er sikkert individuelle forskjeller, men sånn ca? Og hører man alltid forskjell på "Jeg må ha mat/ny bleie/vite at mamma/pappa er her", og "Hallo! Hører dere meg nå da?!"?

[Gjest *Mim*]

Særlig smart er det heller ikke å ta opp barnet hver gang det skriker. Da lærer barnet seg å skrike seg til oppmerksomhet. Ta gjerne opp barnet, men bare hvis det er et reellt behov.

Hva er et reelt behov, mener du?

[Gjest AnonymBruker]

Når du er 4 mnd og skriker, er det alltid for reelle behov. Et så lite spedbarn gråter ikke bare for å gråte, skriker heller ikke for oppmerksomhet som det egentlig ikke trenger. Det behøver fremdeles masse kos og nærhet. Ignorerer du barnet da, lærer du det rett og slett at verden er ikke et trygt sted, jeg er ikke elsket.

Man kan snakke om å ikke gi etter for skriking når barnet begynner å nærme seg trassalderen. Da er vi inne på noe helt annet.