Er jeg urimelig overfor min mann?

[Gjest AnonymBruker]

Når du er 4 mnd og skriker, er det alltid for reelle behov. Et så lite spedbarn gråter ikke bare for å gråte, skriker heller ikke for oppmerksomhet som det egentlig ikke trenger. Det behøver fremdeles masse kos og nærhet. Ignorerer du barnet da, lærer du det rett og slett at verden er ikke et trygt sted, jeg er ikke elsket.

Man kan snakke om å ikke gi etter for skriking når barnet begynner å nærme seg trassalderen. Da er vi inne på noe helt annet.

[Ego]

Jeg klarer ikke lenger la være å svare..

Okei, min situasjon: Singel, barnløs og skal heller ikke ha barn. Noen gang. MEN, jeg klarer da for s***** likevel å forstå at livet med et barn kan være ekstremt krevende!

Det vil da vel også variere fra dag til dag hvordan barnet oppfører seg. Én dag er han kanskje rolig, og mamma får både vasket seg selv og gjort litt husarbeid, men så følger kanskje en "helvetesuke" etterpå. Jeg skjønner godt at det blir mye.

Man trenger tross alt litt overskudd også, uansett om man "bare skal feie over et gulv".

Inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest TSs hovedinnlegg, er at hun er i fare for å slite seg ut.

Mannen - barnets FAR - må på banen og hjelpe til!! Greit at mor kanskje får noen minutter "fri" fra barnet iløpet av dagen, men dere som kritiserer her kan da vel ikke seriøst mene at hun skal bruke alle sine ledige minutter på å stelle huset?

Hva skjedde med å slappe av (på samme måte som folk som er i jobb kan ta seg en fem-minutter til å strekke litt på kroppen), få i seg mat, gå på do.. Er dette rettigheter hun automatisk mister som mor?

Og, til deg TS: dette er en diskusjon (eventuelt krangel..) som du er nødt til å ta med din mann!! Om han har en anelse vett, så må han kunne ta seg sammen og forstå at ikke absolutt alt skal hvile på dine skuldre.

Ønsker deg lykke til

[thirteen]

Felles barn, felles ansvar. Blir han sint om du "dropper" barnet på han, så får han gjøre husarbeidet.

[Karry]

Det ER en overgang og tilvenning å få barn. Det innebærer at både mor og far gjør teite ting, sier teite ting, har ulike oppfatninger av virkeligheten. Osv.Det er jo en grunn til at det er når man får barn at utfordringene oppstår.

Du må rett og slett snakke med han, og jeg støtter de som sier her at du kan overlate barnet til far en dag. det går fint med flaske en dag hvis du får pumpet deg, hvis amming er et problem. Han har høyst sannsynlig ikke peil på din situasjon, ganske enkelt.

Og hverdagen for en mor med baby er krevende fordi man plutselig kreves eller må være tilgjengelig 24 timer i døgnet, Man blir konstant avbrutt av ytre krav. Det er jo ikke som å sitte på en jobb hvor man kan velge å lese en epost eller ta en telefon. ta lunsj med kollegaer og gå til og fra jobb. Alt går i ett. Og visst har man tid innimellom, men det er ikke alltid du vet om når det blir eller hvor lenge det varer. Resultatet er at noe som effektivt kunne tatt en halv time fort tar hele dagen isteden. Og man blir litt løpende rundt hele tiden med alle tenkelige småoppgaver og hensyn. Er til å bli gal av en stund. Og alt må times i 3 timers intervaller, og fritid blir nokså begrenset. og barna er veldig forskjellige, og som mor takler man også sitausjonen nokså ulikt både fra person til person og fra første fødsel til neste.

Da er det også helt nødvendig å ta det helt med ro innimellom på dagen. Hente deg inn, slappe av, lukke øynene, gå ut en tur. ikke være så effektiv.

Alt dette skjønner mannen lite av til å begynne med, og iallefall ikke av seg selv. Så vær tålmodig, men snakk med han.

[Gjest AnonymBruker]

Når du er 4 mnd og skriker, er det alltid for reelle behov.

Hæ, skal ikke barn få lov til å skrike litt heller nå, uten at mamma skal komme å klå og klappe på dem ?

Kanskje skriket er et rop om å få lov til å være litt i fred i blant

[Gjest AnonymBruker]

Det ER en overgang og tilvenning å få barn. Det innebærer at både mor og far gjør teite ting, sier teite ting, har ulike oppfatninger av virkeligheten. Osv.Det er jo en grunn til at det er når man får barn at utfordringene oppstår.

Du må rett og slett snakke med han, og jeg støtter de som sier her at du kan overlate barnet til far en dag. det går fint med flaske en dag hvis du får pumpet deg, hvis amming er et problem. Han har høyst sannsynlig ikke peil på din situasjon, ganske enkelt.

Og hverdagen for en mor med baby er krevende fordi man plutselig kreves eller må være tilgjengelig 24 timer i døgnet, Man blir konstant avbrutt av ytre krav. Det er jo ikke som å sitte på en jobb hvor man kan velge å lese en epost eller ta en telefon. ta lunsj med kollegaer og gå til og fra jobb. Alt går i ett. Og visst har man tid innimellom, men det er ikke alltid du vet om når det blir eller hvor lenge det varer. Resultatet er at noe som effektivt kunne tatt en halv time fort tar hele dagen isteden. Og man blir litt løpende rundt hele tiden med alle tenkelige småoppgaver og hensyn. Er til å bli gal av en stund. Og alt må times i 3 timers intervaller, og fritid blir nokså begrenset. og barna er veldig forskjellige, og som mor takler man også sitausjonen nokså ulikt både fra person til person og fra første fødsel til neste.

Da er det også helt nødvendig å ta det helt med ro innimellom på dagen. Hente deg inn, slappe av, lukke øynene, gå ut en tur. ikke være så effektiv.

Alt dette skjønner mannen lite av til å begynne med, og iallefall ikke av seg selv. Så vær tålmodig, men snakk med han.

Menn skjønner det aller meste, men de trenger jo ikke være enige med deg for det. Kanskje mannen din er uenig med deg fordi han har skjønt noe du ikke forstår.

Du trenger ellers ikke amme etter fylte 6 måneder. Det er ingen som har klart å påvise at melk fra flaske er mindreverdig for friske barn. Dermed blir også alt mye enklere for foreldrene. Hvis ikke amming gir mamma et trygghetsbehov da.

[Gjest AnonymBruker]

Ja, jeg synes du er litt urimelig overfor mannen. Hva er det med moderne mødre(fedre) nå som synes det er så utrolig slitsomt med egne barn, at de ikke klarer å passe ett eneste barn alene? Og hvorfor skal huset være i tipp topp stand når man har småbarn?

[Karry]

Menn skjønner det aller meste, men de trenger jo ikke være enige med deg for det. Kanskje mannen din er uenig med deg fordi han har skjønt noe du ikke forstår.

Du trenger ellers ikke amme etter fylte 6 måneder. Det er ingen som har klart å påvise at melk fra flaske er mindreverdig for friske barn. Dermed blir også alt mye enklere for foreldrene. Hvis ikke amming gir mamma et trygghetsbehov da.

[/quote

Nei vet du hva, er sterkt uenig med deg. Jeg tror ikke at det er vrang vilje, men nei, en mann som ikke har vært mer enn gjesteforeleser sammen med sitt eget barn skjønner faktisk ikke hvor slitsomt det KAN være. Faktisk ikke.

Og angående amminig så tror jeg de fleste her er kjent med det du påpeker ift fullamming og alder, men barnet her er faktisk 4 mnd og ikke 6.

[Karry]

Ja, jeg synes du er litt urimelig overfor mannen. Hva er det med moderne mødre(fedre) nå som synes det er så utrolig slitsomt med egne barn, at de ikke klarer å passe ett eneste barn alene? Og hvorfor skal huset være i tipp topp stand når man har småbarn?

Å du er så skjønn

[Gjest AnonymBruker]

Ja, jeg synes du er litt urimelig overfor mannen. Hva er det med moderne mødre(fedre) nå som synes det er så utrolig slitsomt med egne barn, at de ikke klarer å passe ett eneste barn alene?

Så du mener altså at TS er den eneste som skal ta seg av deres felles barn, at faren ikke trenger ta i guttungen engang fordi at "dette bør hun da klare alene"! ??

[Gjest Glør]

Har man ett så krevende barn må man bare gi avkall på å ha ett strøkent hus. En hund røyter heller ikke så mye at det er påkrevd med gulvvask hver dag. Kan strekke meg til at fem minutter med en fuktig mopp daglig går an, men støvsuging og full gulvvask kan dere feks gjøre i helgene, nå dere er to om barnet.

Du må nesten bare ta den krangelen, og forklare faren at du ikke får gjort disse tingene på dagtid, og da har han tre alternativer:

- Leve med ett litt rotete hus til barnet er blitt større.

- Vaske selv på ettermiddagen.

- Ta seg av barnet mens du vasker.

Ellers lurer jeg også litt på hvorfor en mann som ser på det å bruke tid med barnet sitt som ett så stort bry har valgt å få barn i det hele tatt, det normale er da å sette pris på å få litt tid med barnet sitt på kvelden, når man er borte hele dagen?