Hvorfor er man egentlig singel?

[Gjest Gjest]

Jeg er en voksen mann med en del år på nakken som plutselig fikk litt ufrivillig tid til å lese en god bok, og valget falt på den utmerkede romanen Jenny av vår nasjonalskatt Sigrid Undset. Her et lite utdrag fra boken:

Akk drømmen, drømmen.

Men om ditt barn hadde levd, så hadde han ikke blitt det du drømte, da du holdt ham i armene dine og du gav ham ditt bryst, Jenny. Noget godt og vakkert kunde han blitt - eller noget ondt og stygt - det eneste han ikke hadde blitt, det var det du drømte.

Ingen kvinne har født det barn hun drømte om da hun gikk svanger. Ingen kunstner har skapt det verk han så for seg i undfangelsens stund. Og vi lever sommer efter sommer, men ingen er den vi lengtet mot, da vi bøide oss og plukket de våte blomster under vårens stormbyger.

Og ingen kjærlighet blev slik som de drømte den, da de kysset hinannen første gang.

Er da kanskje grunnen til at man som godt voksen fortsatt er singel, at man er en drømmer som har mer eller mindre urealistiske krav? Eller er man redd for all usikkerheten, avhengighetene og muligheten til å mislykkes? I mitt tilfelle er det nok en kombinasjon av begge disse.

Forøvrig interessant at ikke heller Sigrid Undset klarte å bevare kjærligheten i sitt virkelige liv.

Jo sterkere kjærligheten brenner, desto fortere brenner den også ut tenker jeg ...

[Becka]

Jeg har nok bare urealistiske krav..

[Gjest Gjest]

Jeg tror det er lett å bli desillusjonert i vårt samfunn. Vi bombarderes med tullete idealer og forestillinger om hva som skal gjøre oss fornøyde. Bare se hvor mange kvinner som tror "drømmemannen" må være "høy og mørk" for at de skal bli lykkelige med han. Eller hvor mange menn som tror de kan være den dominerende part i forholdet og bli elsket for dette. Eller hvor mange som vektlegger inntekt i valg av partner. Eller hvor mange som tror det må smelle i fyrverkerier og falle roser fra himmelen hver eneste gang de snakker med sin kjære, hvis ikke er ikke følelsene ekte. Osv, osv, osv....

Det er utrolig mange urealistiske forestillinger ute å går.

Man må kvitte seg med sine overflatiske, meningsløse krav før man kan ha håp om å se andre mennesker for det de virkelig er og ha bedre muligheter til å finne en som virkelig passer for en selv.

Dessuten er vi nok ofte for late og egoistiske. Forhold må pleies og jobbes med dersom gnisten skal holdes ved like. Man må gi for å gå, og dette må være gjensidig.

Det finnes par som elsket hverandre livet ut, så det skal være mulig!

[Gjest Gjest_haha_*]

Jeg tror det er lett å bli desillusjonert i vårt samfunn. Vi bombarderes med tullete idealer og forestillinger om hva som skal gjøre oss fornøyde. Bare se hvor mange kvinner som tror "drømmemannen" må være "høy og mørk" for at de skal bli lykkelige med han. Eller hvor mange menn som tror de kan være den dominerende part i forholdet og bli elsket for dette. Eller hvor mange som vektlegger inntekt i valg av partner. Eller hvor mange som tror det må smelle i fyrverkerier og falle roser fra himmelen hver eneste gang de snakker med sin kjære, hvis ikke er ikke følelsene ekte. Osv, osv, osv....

Det er utrolig mange urealistiske forestillinger ute å går.

Man må kvitte seg med sine overflatiske, meningsløse krav før man kan ha håp om å se andre mennesker for det de virkelig er og ha bedre muligheter til å finne en som virkelig passer for en selv.

Dessuten er vi nok ofte for late og egoistiske. Forhold må pleies og jobbes med dersom gnisten skal holdes ved like. Man må gi for å gå, og dette må være gjensidig.

Det finnes par som elsket hverandre livet ut, så det skal være mulig!

Gi for å FÅ, mente jeg selvsagt.

[Tempus Fugit]

Jeg er singel fordi at:

1. Jeg tør ikke ta så veldig mye kontakt med jenter ute. Er som regel med masse venner på byen, og ofte ute å danser med venninner, men å ta kontakt med jenter så stopper det opp for meg.

2. Alle mine venner ser ut som bare har opptatte venninner enn så lenge, treffer ikke nye single og interessante jenter i sosiale settinger.

3. Nettdating er vanskelig, får dessverre sjeldent svar, også tar det ofte tid før noe mer skjer...

4. Jeg har krav, men ingen absolutte, men de er der!

[Gjest Gjest]

Jeg er singel fordi jeg ikke har lyst til å bli såret igjen. Vet det er en dårlig grunn, men det er no det.

Å fordi jeg har blitt så usikker at jeg dytter alle bort fra meg.

Men jeg tror også at folk har alt alt får høye idealer om hva et forhold skal inneholde.

[Cannavaro]

Man må kvitte seg med sine overflatiske, meningsløse krav før man kan ha håp om å se andre mennesker for det de virkelig er og ha bedre muligheter til å finne en som virkelig passer for en selv.

Bra skrevet syns jeg.

For min egen del så lever jeg som singel p.g.a livssituasjon. Akkurat nå prioriterer jeg meg selv og arbeidet mitt etter skilsmisse. Allikevel er man jo åpen for å treffe noen man vil tilbringe mye tid med.

Andre årsaker for å være singel er jo

-krav til partner (som nevnes over her)

-tidligere erfaringer

-eget ønske om realisering

-jobb,utdannelse,idrettskarriere,hobby

-eget ønske om selvstendighet,frihet

de fleste vil allikevel, på et eller annet stadium i livet, søke etter en partner når det ligger til rette for det tror jeg.

[Becka]

Jeg tror det er lett å bli desillusjonert i vårt samfunn. Vi bombarderes med tullete idealer og forestillinger om hva som skal gjøre oss fornøyde. Bare se hvor mange kvinner som tror "drømmemannen" må være "høy og mørk" for at de skal bli lykkelige med han. Eller hvor mange menn som tror de kan være den dominerende part i forholdet og bli elsket for dette. Eller hvor mange som vektlegger inntekt i valg av partner. Eller hvor mange som tror det må smelle i fyrverkerier og falle roser fra himmelen hver eneste gang de snakker med sin kjære, hvis ikke er ikke følelsene ekte. Osv, osv, osv....

Det er utrolig mange urealistiske forestillinger ute å går.

Man må kvitte seg med sine overflatiske, meningsløse krav før man kan ha håp om å se andre mennesker for det de virkelig er og ha bedre muligheter til å finne en som virkelig passer for en selv.

Dessuten er vi nok ofte for late og egoistiske. Forhold må pleies og jobbes med dersom gnisten skal holdes ved like. Man må gi for å gå, og dette må være gjensidig.

Det finnes par som elsket hverandre livet ut, så det skal være mulig!

Mye bra her. Men jeg er fullt klar over at mine krav, er nettopp som jeg sa, urealistiske. Og jeg er klar over mye av det du skriver her. Men hvordan kan man bare kvitte seg med de krava? Altså, egentlig er ikke krava mine at min drømmenmann skal være "sånn og sånn".. Men, jeg faller ikke så lett. Ikke nå lenger. Jeg har merket at jeg er blitt uendelig kresen. Jeg møter mange menn, men jeg opplever ingen interesse for dem! Det er jo ikke med vilje. For.eks, jeg snakker med en fyr, venninna mi kommer bort etterpå; " Jøss, men han var jo flott!" Og jeg har ikke tenkt slik på ham overhodet... Jeg er blitt sær og kresen.. Og, joda, jeg er klar over at jeg kanskje må åpne litt for muligheter her.. Men jeg vil jo føle noe! Det trenger ikke si pang! Men med de jeg har møtt de siste året, har jeg bare visst jeg ikke kommer til å bli tiltrukket heller. Så ofte har jeg bare avist det hele før det har begynt, for jeg kjenner meg selv...

Høres kanskje overfladisk ut. Jeg er egentlig ikke det, men jeg kan ikke noe for hva jeg føler...

[Gjest Gjest]

Jeg har nok litt urealistiske krav, i det at jeg er en drømmer som dyrker romantikk og har lyst å bli tatt med storm. Er det ikke noe storm så kjeder jeg meg fort.

Så jeg har problemer med å gå fra den forelskelsesrus-fasen over til noe mer stabilt. Jeg er klar over det og jobber med det, men det er veldig vanskelig!

[Rumohra]

Jeg tror det er fordi jeg ikke har funnet Han enda, håper ihvertfall det er sånn!

[Gjest Gjest_hmmm_*]

Fordi ingen har funnet denne diamanten av en dame enda

Neida, fordi jeg vet ærlig talt ikke om jeg har nok å tilby en partner, for meg virker det som man MÅ ha noen egenskaper/interesser som jeg ikke har. Derfor forblir jeg heller singel enn å skuffe noen ved å ikke svare opp til forventningene

[Gjest J]

Fordi ingen av de jeg har vært interessert i ville ha meg.

Og nå har jeg så mye å gjøre at jeg ikke har tid til å være noe annet enn singel. Og sånn kommer det til å fortsette...

[Gjest Gjest_Mann_*]

Fordi ingen av de jeg har vært interessert i ville ha meg.

Og nå har jeg så mye å gjøre at jeg ikke har tid til å være noe annet enn singel. Og sånn kommer det til å fortsette...

De du var interessert i men som ikke var interessert i deg drømte om noe bedre og lette videre og lot deg gå. Av de mennene som var interessert i deg mente du at du kunne få noe bedre og så lette du videre. Du bekrefter bare det som blir sagt ovenfor.

[Vanya]

Jeg var singel en periode fordi jeg digget friheten til å jobbe så mye jeg ønsket, uten å ha dårlig samvittighet. Har heldigvis funnet meg en ganske så ambisiøs fyr, så det funker bra foreløpig, men jeg må si at jeg savner å fokusere 100 prosent på jobb og studier.

[Gjest Carleigh-Ann]

Er singel fordi jeg ikke er så usikker på meg selv at jeg må ha en mann! Skjønner ikke hvorfor det er sånn press på å finne seg noen. Jeg har tidligere ramset opp fordeler ved å være singel: man slipper bl.a å få kjønssykdommer, man slipper løgner og utroskap. Jeg har blitt så kynisk at jeg nok aldri forelsker meg igjen. Og hvorfor sier så mange at man bir sær av å singel? Jeg skjønner ikke det.. Jeg er akkurat den samme nå som da jeg hadde kjæreste for et halvt år siden.

[Tempus Fugit]

Er singel fordi jeg ikke er så usikker på meg selv at jeg må ha en mann! Skjønner ikke hvorfor det er sånn press på å finne seg noen. Jeg har tidligere ramset opp fordeler ved å være singel: man slipper bl.a å få kjønssykdommer, man slipper løgner og utroskap. Jeg har blitt så kynisk at jeg nok aldri forelsker meg igjen. Og hvorfor sier så mange at man bir sær av å singel? Jeg skjønner ikke det.. Jeg er akkurat den samme nå som da jeg hadde kjæreste for et halvt år siden.

Er det ikke når man er singel at man har større sjanse for kjønnssykdommer...

Utroskap og løgner er noe jeg vil at selvfølgelig ikke skal være en del av ett forhold, og selv om jeg har brent meg en gang, så føler jeg at fordelene oppveier for de bakdelene som kan komme (og mer til).

[Gjest gjestdeluxe]

Og ingen kjærlighet blev slik som de drømte den, da de kysset hinannen første gang.

Er da kanskje grunnen til at man som godt voksen fortsatt er singel, at man er en drømmer som har mer eller mindre urealistiske krav? Eller er man redd for all usikkerheten, avhengighetene og muligheten til å mislykkes? I mitt tilfelle er det nok en kombinasjon av begge disse.

Jo sterkere kjærligheten brenner, desto fortere brenner den også ut tenker jeg ...

Spørsmålene:

ja. Det tror jeg..

Det siste du skriver:

det kommer an på når og hvor lenge den brenner "sterkere". Det er vel ikke akkurat skadelig at den brenner i perioder, eller?

Den kan jo ikke brenne sterkt hele tiden...

[Gjest Carleigh-Ann]

Er det ikke når man er singel at man har større sjanse for kjønnssykdommer...

Utroskap og løgner er noe jeg vil at selvfølgelig ikke skal være en del av ett forhold, og selv om jeg har brent meg en gang, så føler jeg at fordelene oppveier for de bakdelene som kan komme (og mer til).

Hvis man ikke har sex så får man ikke kjønnssykdommer. Og i et forhold er det 99% sjans for at mannen er utro og derfor høy risk for kjønnssykdommer. Har hørt om folk som er gift som har smitta konene sine med HIV etter turer til Thailand etc. Jeg skal holde beina lukket resten av livet!

[Tempus Fugit]

Hvis man ikke har sex så får man ikke kjønnssykdommer. Og i et forhold er det 99% sjans for at mannen er utro og derfor høy risk for kjønnssykdommer. Har hørt om folk som er gift som har smitta konene sine med HIV etter turer til Thailand etc. Jeg skal holde beina lukket resten av livet!

Tror nok 99% sjanse er litt for stort for at enn av partnerene er utro. Har sett mange forskjellige undersøkelser der det er store forskjeller.

[Suzy]

Jeg var singel sist fordi samboeren min viste seg å synes det var en god ide å ha minst to damer - en å bo med og en yngre å knulle på (og endel andre å forsøke å få knullet på) - noe jeg ikke var enig i.

Litt flåsete fremstilt, men jeg har stort sett vært singel fordi jeg har hatt uheldige forsøk på det motsatte, men ønsket har jammen vært å ikke være det.