Urimelig mot mine stebarn?

[Gjest Gjest_Ellen_*]

Jeg fikk mitt første barn for 2 uker siden sammen med verdens beste mann. Vi synes selvfølgelig det lille nurket er verdens fineste og er helt i lykkerus for tiden. Men er usikker omkring vårt samvær med mine stejenter.

Min sambo har to jenter fra et tidligere forhold, en på 8 og en på 3. Disse bor til daglig hos sin mor i samme by. De har standard samvær med far og er på besøk hos oss annenhver helg og hver onsdag. I tillegg er jentungen på 8 ganske ofte innom oss når det passer henne. Vi bor like ved skolen hennes så noen ganger kommer hun på døren hit etter skoletid og så kjører far henne hjem på kvelden.

Dette er i og for seg ok til vanlig, men etter at vår felles sønn ble født har jeg følt et behov for å få være sammen med med min mann og babyen alene også. Jeg føler det er viktig for oss å føle oss som en familie bare vi tre også, siden hans jenter ikke bor her fast. For meg er det å bli mor en helt ny opplevelse som jeg trenger å venne meg til, og har bruk for min manns støtte og hjelp så mye som mulig. Når hans jenter er her tar de selvsagt mye av tiden hans med tanke på leksehjelp, fritidsaktiviteter osv.

Min sambo har vist forståelse for at det jeg og vår sønn (og forsovet også han selv) har behov for akkurat nå er ro til å bli kjent med denne nye situasjonen og det å ha et lite barn sammen. Han har tatt opp med barnemor om vanlig samvær mellom jentene og oss kan utgå noen uker fremover. Dvs. at de selvsagt kan få komme over på besøk og se på babyen, men at de ikke er her helger og når de vil etter skoletid osv. Dette tok barnemor ille opp og mener vi er helt urimelige.

Noen tanker om dette? Kjenner jeg er sliten av dette, vil egentlig bare nyte denne første tiden sammen med min sønn. Er neimen ikke lett med denne dine/våre barn-situasjonen. Noen andre som har vært i lignende situasjon, hvordan løste du/dere dette?

Nybakt mamma

[Gjest CookieMonster]

Jeg synes du er skikkelig urimelig. Når du blir sammen med en mann med barn fra før av, må du jammen meg ta hensyn til disse også. At vanlig samvær skal utgå bare fordi du har blitt mamma skjønner jeg ikke.

[Modic]

Jeg skjønner tanken din - men samtidig mener jeg det blir urimelig overfor stebarna. De er like fullt din manns barn, på samme måte som den nye babyen.

Men kanskje dere kunne møtes "på halvveien"? F.eks. at de to eldste er hos dere annenhver helg, og to ettermiddager i uka? Da er det jo fastsatt og planlagt, og du får allikevel masse tid til å være alene med den nye, og venne deg til rollen som mor.

Som sagt: Jeg skjønner hva du mener, og at du har behov for tid alene, men det forandrer ikke det faktum at din mann har TRE barn, som alle har krav på samme omsorg og like mye tid fra ham.

Hilsen ei som er stemor til to.

[Gjest Gjest]

Jeg syns du er urimelig.

Dette er en ny situasjon for barna også...

Hvordan tror du at du hadde forholdt deg om det var dine egene barn?

Hadde du sendt dem til faren?

[Lapetos]

Jeg forstår godt situasjonen, men jeg synes faktisk det er litt urimelig. Synes ikke hans barn fra et tidligere forhold skal lide fordi dere har fått en ny unge - de har jo fått et nytt søsken. Ser du skriver at de selvsagt får komme på besøk og hilse på babyen, osv. Men jeg synes som sagt det er litt urimelig at de ikke får være der i helgene o.l som de er vant til. Det er ikke gøy å bli satt på sidelinjen, så jeg forstår godt at mor reagerer.

Når det er sagt er det så klart slitsomt å nettopp ha født, og fått en liten baby i hus. Men hans barn trenger oppmerksomhet de også. Samtidig må jo de bli kjent med sitt nye søsken.

Vanskelig, vanskelig.

Han skal jo ikke "bytte ut" sine døtre, fordi dere har fått et barn sammen. Det sender ikke riktige signal til dem.

[LilleBille]

Nå er ikke jeg i samme situasjon, og kan vel derfor ikke sette meg helt inn i den, men jeg må si at jeg forstår moren til stebarna veldig godt. Jeg synes du er urimelig.

Du ønsker å begrense besøk av stebarn - og gir dermed signaler om at de IKKE er en del av deres familie. Det at de har kunnet komme å gå uten å være begrenset av nøye avtalt samvær må jo være det beste for ungene som da fortsatt har tilgang til både mamma og pappa når de ønsker det - selv om foreldrene ikke bor sammen.

Og ikke minst - deres nye barn er broren til disse stebarna. FOrm meg høres det helt urimelig ut å begrense søskens mulighet til å være med i familien når de har fått en ny bror.

Husk at de signalene dere gir nå vil sette spor og kunne ødelegge forholdet til ungene for alltid.

[Draum]

Jeg føler det er viktig for oss å føle oss som en familie bare vi tre også

Men sånn er det jo ikke. De er jo i deres familie like mye som som sønnen deres. Husk at det er bare du som er blitt mamma for første gang, samboeren din er allerede pappa og hans barn kan ikke ekskluderes fra familien deres.

[Brunhilde]

Jeg syns du er veldig urimelig.

[Gjest Gjest-stemor]

Hei

Jeg er stemor til to barn. Da jeg og min mann fikk vår første baby var det litt vanskelig for meg noen ganger. Vi er ikke en familie på 3 (jeg mannen og babyen) stebarna er en del av familien også og de er hos oss annenhver uke. Den uka vi stebarna er hos mor nøt jeg med fred og ro, tid til søvn og hvile osv. Men nøt de ukene vi var stor familie og de store barna nøt og kunne dulle med bebyen!

Så ja jeg synes du er litt urimelig som vil bare vøre dere 3 og at dere skal få ro fra jentene noen uker. Jeg skjønner deg at du synes det kan bli tungt når jenta abre kommer innom dere nå og da når hun i prinsiooe ikke har samvær med dere. MEN at de ikke skal få komme hver onsdag og annenhver helg skjønner jeg ikke.

De jentene kan føle seg utvist fra dere og ikke ønsket og at dere bare bryr dere om babyen. Det er skumelt....

Snakk heller til jenta som kommer innom dere hele tiden at du er sliten og at du trenger hvile ect. Og at hun kanskje ikke trenger å komme innom alle de gangene hun gjør, sånn at dere får ladet opp batteriene til annenhver helg og onsdagene og kan konsentrere dere om jentene da!!

vil du ha flere barn? I såfall hvor skal du plassere den gutten du fikk nå når baby nr 2 kommer??? Siden du og mann og baby MÅ være alene? Bare et lite tankespill...

Jeg har hatt slike tanker som du har delt med oss her nå, men de måtte jeg bare fort vokse av meg og innse at jeg har tatt et valg med å finne meg mann med barn fra før. Jeg kan ikke skyve de barna bort. Vi er en stor familie og har fått en ny baby her, så han har to og vi har to sammen. Hans barn kommer innom her også uten om samværet, men dette er deres hjem og jeg må bare vite det i meg. jeg kan ikke jage hans barn ut bare fordi at akkurat nå vil jeg være alene. Føler man slike tanker, tror jeg at man har litt problemer med dine mine våre barn i utgangspunktet.

[Gjest Gjest]

Det som kjennetegner familie og gjør at barn føler seg ønsket og elsket er det å ALLTID være velkommen. Noen ganger passer det ikke, og noen ganger er det kanskje umulig å ta seg av sitt eget barn, da finner man andre løsninger eller skaffer barnevakt. Å nekte sine egne barn å komme på besøk fordi man trenger egentid med nye babyen er virkelig hjerterått. Det å ha fått en baby i hus er ingen gyldig grunn for å nekte datteren å komme på besøk. Dersom du trenger tid alene med babyen får du sende mannen din ut sammen med de største ungene så de kan finne på noe slik at du får hvile, men du kan ikke forvente egentid med mannen og barnet ditt, når mannen din har flere barn.

[LilleBille]

Og mener du virkelig at faren er villig til å frasi seg samvær med to av sine tre barn bare fordi han har fått en ny unge?

Da lurer jeg på hvor dypt farskjærligheten stikker.

Dette ville fått varselbjellene til å ringe høyt og tydelig hos meg - og jeg ville prøvd å se lenger enn min egen nese, og mitt egoistiske behov og prøvd å få ham til å forstå hva det vil si å være far. Jeg ville aldri hatt en mann som valgte vekk barna sine - selv om det etter sigende bare er for en stund.

[Gjest Gjest-stemor]

Jeg føler det er viktig for oss å føle oss som en familie bare vi tre også, siden hans jenter ikke bor her fast.

Noen tanker om dette? Kjenner jeg er sliten av dette, vil egentlig bare nyte denne første tiden sammen med min sønn. Er neimen ikke lett med denne dine/våre barn-situasjonen. Noen andre som har vært i lignende situasjon, hvordan løste du/dere dette?

Nybakt mamma

Du sier det er viktig å føle dere som familie på 3. VEL, beklager med dere er ikke en familie på 3 og det har du visst om siden før du fikk barn med ham. Dere var en familie på 4 og er nå en på 5. Har du spurt deg selv om hvordan du hadde syntes det var, om du hadde barn far før som plutselig ikke var velkommen til far fordi de hadde fått baby?

Som sagt i det andre svaret mitt så forstår jeg deg og har hjatt en del av de samme følelsene selv. MEN jeg måtte bare gi meg og innse at det er ikke bare meg og mannen og våre barn. Hans barn er familie også og veldig viktig å ikke tenke sånnt som de bor her jo ikke fast, de er bare på besøk ol. DE BOR JO HOS DERE NÅR DE ER DER OG ER FAMILIEN.

[Gjest gars]

jøss.....dette synes jeg er underlig.

at du FØLER det slik tror jeg er ganske naturlig. man vil vel alltid innerst inne at ens eget barn skal være den første osv...

men du ble altså sammen med en mann som hadde barn fra før, og da må du ta hele pakka.

men det at dere begge faktisk har den innstilling at hans barn skal nedprioriteres nå som et nytt barn er kommet, det er ikke bare urimelig - men egentlig ganske ufølsomt ovenfor de andre to barna.

og spesielt siden de er i en alder hvor de begge trenger mye oppmerksomhet.

det som er viktig her er barna - alle tre.

at en nyfødt baby fører til at den stjeler litt fokus når de er på besøk vil jo være naturlig.

du er nok litt bitt av eiersyken - som jeg tror absolutt alle kan bli.

hva du føler er en ting, men dere må altså bare ta dere sammen og innse at dere er i en situasjon hvor han faktisk har barn fra før av.

dette burde dere ha snakket mye om lenge før babyen var i tankene.

jeg hadde sikkert følt det på samme måte selv, at jeg egentlig ønsket å leve i denne lillen boblen med baby og mann - men du valgte selv denne løsningen.

du og han kunne valgt annerledes, det kunne ikke barna. ikke la det gå utover dem.

[Gjest Vilma]

Du får snu litt på situasjonen. Hvordan kommer du til å føle det den dagen har får et nytt barn med en ny kone, og det er din sønn han ikke vil se på noen uker?

[Gjest Gjest]

Ja, du er urimelig. Hvorfor vil du føle at dere skal føle dere som en familie på 3 når dere er en familie på 5? Jeg forstår at dette er en utfordring, men dette er ditt problem - ikke barnas. De skal ikke lide for at de har fått et nytt søsken.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk mitt første barn for 2 uker siden sammen med verdens beste mann. Vi synes selvfølgelig det lille nurket er verdens fineste og er helt i lykkerus for tiden. Men er usikker omkring vårt samvær med mine stejenter.

Min sambo har to jenter fra et tidligere forhold, en på 8 og en på 3. Disse bor til daglig hos sin mor i samme by. De har standard samvær med far og er på besøk hos oss annenhver helg og hver onsdag. I tillegg er jentungen på 8 ganske ofte innom oss når det passer henne. Vi bor like ved skolen hennes så noen ganger kommer hun på døren hit etter skoletid og så kjører far henne hjem på kvelden.

Dette er i og for seg ok til vanlig, men etter at vår felles sønn ble født har jeg følt et behov for å få være sammen med med min mann og babyen alene også. Jeg føler det er viktig for oss å føle oss som en familie bare vi tre også, siden hans jenter ikke bor her fast. For meg er det å bli mor en helt ny opplevelse som jeg trenger å venne meg til, og har bruk for min manns støtte og hjelp så mye som mulig. Når hans jenter er her tar de selvsagt mye av tiden hans med tanke på leksehjelp, fritidsaktiviteter osv.

Min sambo har vist forståelse for at det jeg og vår sønn (og forsovet også han selv) har behov for akkurat nå er ro til å bli kjent med denne nye situasjonen og det å ha et lite barn sammen. Han har tatt opp med barnemor om vanlig samvær mellom jentene og oss kan utgå noen uker fremover. Dvs. at de selvsagt kan få komme over på besøk og se på babyen, men at de ikke er her helger og når de vil etter skoletid osv. Dette tok barnemor ille opp og mener vi er helt urimelige.

Noen tanker om dette? Kjenner jeg er sliten av dette, vil egentlig bare nyte denne første tiden sammen med min sønn. Er neimen ikke lett med denne dine/våre barn-situasjonen. Noen andre som har vært i lignende situasjon, hvordan løste du/dere dette?

Nybakt mamma

Du er urimelig!!!!!!

Barna bør få komme til avtalt samvær, men å få slutt på at den eldste kommer når hun vil det kan og bør dere.

[Gjest eo]

Du blir alenemor før du har snudd deg rundt ts. Barnet du ammmer, blir boende hos sin far.

[Rosalie]

Du er urimelig!!!!!!

Barna bør få komme til avtalt samvær, men å få slutt på at den eldste kommer når hun vil det kan og bør dere.

Enig i denne. MEN siden eldstejenta er vant til å få være mye sammen med faren sin, bør ikke hennes samvær kuttes ned til minimum. Hun vil antagelig føle seg avvist av faren dersom dere gjør det. Men avtal faste tidspunkt hun kan komme på. F.eks. etter skolen tirsdag og torsdag. Far må også fortsette å følge opp fritidsaktivitetene han allerede følger opp av samme grunn.

[Rosenrød]

Du er urimelig.

[Alvina]

Ammetåka kan føre til mye rart, men det er lov å tenke og ikke bare føle. Dette er ditt barns søsken.