Vil kvinner med barn jobbe ?

[Gjest kvinfinn]

Lurer på om dere som har barn hadde sluttet i jobben deres , dersom det var mulig utifra et økonomisk ståsted , og vært hjemme med barna helt til de begynte på skolen ?

Hvis dere kunne velge helt fritt , hvor mye hadde dere jobbet når barna var så og så gamle ?

[Gjest Syrin_Ulven]

Nå har ikkje eg barn ennå, men eg har sagt i fra til sambo (og han syns det er greit og er enig) at om vi får barn vil eg være hjemmeværende så lenge som mulig, og heller eventuelt begynt i deltidsjobb/redusert stilling når barnet/barna var gamle nok til å gå på skole.

[Caramba]

Nei, det tror jeg hadde blit for langsomt for meg. Nå har jeg vært hjemme nesten ett år, først som sykemeldt så med babyene. Eldstemann er i bhg ca 6-7 timer hver dag. Han er 3 år og trives veldig godt. Jeg ville ikke tatt han ut derfra for å gått hjemme med meg og tvillingbabyer, det hadde ikke vært noe særlig for hverken ham eller oss.

Jeg synes barn har det fint i bhg og trenger å leke med andre barn. Her vi bor er det ingen barn hjemme på dagtid. Tvillingene skal begynne i bhg til høsten, når de er 15 mnd. Ser for meg at jeg kunne tenkt meg å vært hjemme med dem til de er 1 1/2 år hvis vi hadde råd, men det går ikke.

Jeg liker jobben min og sammen klarer jeg og min mann fint å kombinere jobb og barn. Mannen min har fleksible dager og sammen kan vi hente og levere slik at barna er i bhg fra ca 8.30 til 15.30, pluss- minus.

Må også tilføre at jeg har en jobb med en stor grad av selvbestemmelse. Jeg har fleksitid og mulighet for hjemmekontor, sjefen min har full forståelse for at jeg har barn og graden av tilretteleggelse er grei. Jeg har en veldig definert jobb og så lenge jeg utfører den så spiller det ingen rolle for min arbeidsgiver når eller hvor det skjer. Dermed kan jeg reise hjem tidlig og jobbe videre hjemme etter leggetid, feks. Prøver imidlertid å være effektiv når jeg er på jobb slik at det skal bli minst mulig overtid.

Hadde jobben vært ekstremt lite fleksibel, slik mange kvinneyrker er, så ville jeg kanskje ønsket å jobbet redusert, men nå tror jeg at jeg skal klare 100% når jeg skal ut i jobb igjen til høsten.

Endret 20. januar 2010 av Caramba

[boomerang]

Lurer på om dere som har barn hadde sluttet i jobben deres , dersom det var mulig utifra et økonomisk ståsted , og vært hjemme med barna helt til de begynte på skolen ?

Hvis dere kunne velge helt fritt , hvor mye hadde dere jobbet når barna var så og så gamle ?

Jeg var hjemme til ungen var to, og det var fint. Ettåringenes utbytte av barnehage er ikke så stor, så derfor gjorde vi det. Men da var jeg veldig klar for jobb og ungen veldig klar for barnehagen:) Så det ble vinn vinn, og pur glede ut av det. Men å gå hjemme med barn i mange år tror jeg hadde blitt feil for meg - OG for ungen. Ingen andre å leke med her, så da hadde det blitt kjedelig for alle tror jeg.

[Gjest Gjest]

Jeg kunne tenkt meg en 50% jobb. Barnet mitt skulle vært i barnehage - selvsagt - ingen andre barn er hjemme og barn må jo sosialiseres og lære, det gjør de best i barnehagen sånn som ting er i dag. Men kanskje kortere dager, spist frokost hjemme og hentet klokken 15 og ikke 16.

Selv kunne jeg jobbet noen timer hver dag, men ville hatt en dag fri i uken. Jeg ville brukt tiden til trening, organisasjonsarbeid som FAU el. Jeg ville selv ha tatt all husvask etc (har vaskehjelp) og jeg ville kunne brukt ettermiddagene på å lage lange middager med barnet, planlagt mer i forhold til alt dette (ja, jeg vet det finnes en "lag perfekte middager fra bunnen av på to minutter"-tråd) men jeg ville kost meg med det. Jeg ville brukt tiden på å flikket på klær isteden for bruk og kast, jeg ville satt opp lister der vi aldri har fått gjort det, jeg ville kunne gjort noe med haven... alt dette som jeg aldri får gjort fordi kveldene brukes til å trene og dyrke hobbyer halvveis.

Ja, jeg ville gjort det.

[Nadine]

Jeg tror jeg hadde kjedet meg veldig som hjemmeværende.

Vært hjemme i permisjon i litt over et halvt år nå, og starter å gå litt på veggen. Det er jo ingen i min vanlige vennekrets som er tilgjengelig på dagstid.

Det er jo selvsagt koselig å gå hjemme med barna sine, men det er deilig å kunne styre med noe annet også. Så jeg kommer absolutt til å jobbe.

[Gjest imli]

Eg er heime med ungane mine, og vil vere det så lenge som mogleg. Kanskje sende dei i barnehage året før skulen, men helst ikkje noko meir. Eg meiner ungar har det best heime, i alle fall før dei er 3-4 år. Eg har aldri gått i barnehage, kan ikkje si eg har tatt skade av det. Verkar som om mange meiner det er direkte farleg ikkje å sende ungane i barnehage no for tida. Eg trur barnehagekvardagen kan bli veldig stressande for små barn (har jobba i barnehage, så ja, eg veit litt om det).

Skulle gjerna ha jobba litt, så så snart minsten blir større, kjem eg til å ta ein kvelds-/helgejobb, både for å spe på økonomien (som jo er ganske trang) og for å komme meg litt ut. Eg vel i alle fall å vere heime med ungane mine, fordi eg trur det er best for dei

[Donpedro]

Å være hjemme på fulltid er alt for kjedelig for meg. Jeg egner meg ikke til å gå hjemme hele dagen og er ikke veldig link til å finne på ulike aktiviteter. Ikke e det andre her som er hjemme heller, så barna ville fått lite kontakt med andre barn. Gutten vår på 3 elsker barnehagen og roper "jejejeeeee!" hver gang vi kjører inn på barnehagens parkeringsplass, så jeg har lite dårlig samvittighet.

[Gjest Gjest_Tine_*]

Jeg ville aldri vært foruten jobben min, men skulle gjerne trappet ned til 80% stilling.

[Kosejenta]

Hadde jeg kunnet ville jeg absolutt jobbet, men ikke fulltid. For meg hadde en jobb med arbeidstid 9-14 eller 15 vært supert siden ungene er såpass små(4 1/2 og snart 6) Da hadde vi sluppet stresset om morgenen og ikke minst stress med å rekke hjem for å hente tidsnok...Har kjempe dårlig samvittighet fordi ungen er ofte de siste som blir hentet når jeg henter dem pga. lang reisevei.

Men økonomien tillater nok ikke det desverre

[Gjest mor/jobb]

Ja, jeg vil jobbe. Jeg jobbet i 11 år før jeg fikk barn og har stor glede av jobben min. Men jeg jobbet ikke like mye mens barna var små, jobbet redusert og hadde permisjon til de var to år. Barna begynte ikke i barnehage før de var tre, fra de var to til tre var de hos bestemor om dagen. I tillegg har barna en far som sluttet tidligere enn meg, jeg startet dagen senere sånn at vi fikk en rolig start på dagen. Har aldri stresset med levering og henting så vi har sluppet unna "tidsklemma".

De siste 8 årene har jeg jobbet heltid, og har videreutdannet meg og skiftet jobb. Jeg må ha både jobb og familieliv, da trives jeg best og da er jeg også best mor - en fornøyd mor med overskudd.

[Vera Vinge]

Jeg har ikke barn, men ut fra hva jeg føler nå, klarer jeg ikke å se for meg å gå hjemme med barn i flere år. Men jeg ser at det sikkert kunne vært fint å jobbe 80% mens barna er helt små.

[Gjest Gjest]

Sjølvsagt ville eg vore meir heime om eg hadde hatt økonomi til det. Har 4 små barn og har valgt å jobbe 60% i dag (til tross for svært dårlig økonomi), så det ville ikkje vore tvil i det heile tatt om eg ikkje måtte tenke på pengar...

Eg ville vore heime på fulltid til ungane var minst 2 år. Då ville eg hatt ca 60% barnehageplass men berre korte dager. (Dette fordi dei då kan gå i barnehagen litt oftare enn ved ein 40 eller 50% plass då er av erfaring veit at det kan vere litt tungt både med tilvenning og integrering i barnegruppa om barnet går veldig "sjeldan" i barnehagen. Stort sett er jo dei andre barna der på full tid). Ideelt sett ville eg då at barnet/barna skulle vere i barnehagen frå ca. 9 - 14 for å leike og lære. Eg kunne godt tenke med å jobbe desse tre dagane. Godt å få "bruke hodet", treffe kolleger og få nye impulser.

Når så ungane kom i skulealder, ville eg (i min drøymeverden) hatt korte arbeidsdagar 4 dagar pr veke og vert tilgjengeleg for dei når dei kom heim frå skulen. Dette vil eg ha fortsett med til dei var ferdig med ungdomskulen, av den enkle grunn at det er like viktig å vere tilgjengeleg og "årvåken" i tenåringsperioden som det er når barna er små. Det er store konsekvensar om ein ikkje då er "tilstede" i livene deira og kan korrigere om dei held på å trå feil.

No høyres det ut som eg har tenkt å la ungene gå i skjørta mine og kontrollere dei heile tida, men eg har tiltro til at dei som leser dette skjønner kva eg meiner når eg seier at eg vil vere tilstede i tenåringane sine liv. Det betyr ikkje at dei ikkje skal vere sjølvstendige og sleppe innblanding, men eg har ikkje tenkt å bli som ei bekjent som f.o.m. guttungen fylte 14 jobba meir eller mindre døgnet rundt, for då var ho ferdig med småbarnsperioden og guttungen trengte henne ikkje meir...

Når alt dette er sagt, ville eg ideelt sett at vi delte på tida heime, både eg og mannen. Mannen er så stor realist at for han er ikkje dette noko å tenke på, men skulle han deltatt i drøymeverda mi, ville han nok sagt vi kunne jobbe f.eks. 4 korte dagar kvar. Noko som ville utgjere det same i.f.t barna, men ville vore bedre då ungane ville hatt både far og mor meir heime.

[Gjest Gjest]

Om jeg overhode ikke hadde behøvd å tenke økonomi, ville jeg jobbet 80% og hatt hjemmeværende mann. Jeg blir lett litt "daff" av slikt, han er superflink og engasjert og finner på masse fantasifullt og flott med ungene. (F.eks. tur til fjelle med mat over bål i selvlaget gapahuk). Flinke, flinke mannen min

[Suzy]

Jeg har jobbet fullt hele tiden etter at jeg fikk barn og det er jeg glad for. Jeg hadde kjedet livet av meg om jeg hadde måtte være hjemme, rett og slett.

[Gjest Gjest]

Hvis jeg hadde hatt barn, ville jeg nok kjedet meg med å være hjemmeværende, men hadde nok gått ned til ca 60% stilling. Samme hadde jeg forventet at manne min gjorde

[Gjest Gjest_Ellinor_*]

Den dagen jeg får barn, vil jeg jobbe redusert etter permisjonen

Jeg er lærer, så kan styre mye selv; noe tid er bundet til skolen, men mye kan (må) gjøres på kveldstid også. Hadde man fått til redusert stilling uten at det ble redusert lønn men 100% jobb (lett for å bli det i skolen), ville jeg fortsatt som lærer. Uansett er det jo supergreit å jobbe i skolen, for da har man ferie når ungene har ferie.

Helst ville jeg vært hjemme til barna var 2, men tipper det blir vanskelig pga økonomien - OM vi klarer å få til tette barn.

Her er ikke mannen og jeg helt enige nemlig: Jeg vil heller snu på krona når barna er små, og slippe tidsklemma (utrolig hvor billig man kan leve om man har tid til å planlegge hverdagen!) - men mannen ønsker bedre økonomi enn som så. Så vi møtes på halvveien her.

Har jobbet i barnehage, og vet at dagen kan bli veldig stressende for barna. Ønsker å ha mulighet til korte dager og mer hjemmetid!

[Mohini]

Jeg har vært hjemme i nesten 2 år nå og jeg holder på å bli sprø av det.

For meg hadde det vært perfekt å jobbe 4 dager i uka, da hadde jeg fått det jeg har behov for og barnet mitt kunne vært i barnehage og lekt med andre barn, så hadde vi kunne hatt en fridag hjemme sammen.

[Gjest Lille Py]

Lurer på om dere som har barn hadde sluttet i jobben deres

Utrolig hvor mange som ikke har egen erfaring som uttalte seg her....

Jeg jobbet fra ungene var ca 15mnd, men kun 50%. Dette fordi jeg er så heldig å ha en mann som tjener så bra at vi klarte oss. Nå som alle 3 går på skolen komme rjeg til å gå opp til 80%.

Kunne aldri tenkt meg å slutte helt og bare gå hjemme. Hadde blitt gal.

[Vera Vinge]

Jeg har ikke barn, men ut fra hva jeg føler nå, klarer jeg ikke å se for meg å gå hjemme med barn i flere år. Men jeg ser at det sikkert kunne vært fint å jobbe 80% mens barna er helt små.

Jeg vil bare legge til mitt eget innlegg at jeg ikke nødvendigvis planlegger å jobbe redusert når jeg får barn, men at jeg ser det fine med å ha en dag hjemme med barna når de går i barnehage. Og at jeg like gjerne kunne ønske at mannen min jobbet redusert som at jeg gjorde det. Evt. som noen jeg vet om, hvor begge jobber 80%, men det er klart det avhenger av hva man får til med arbeidsgiver i tillegg til at det da begynner å merkes godt i lønningsposen (men det igjen avhenger selvsagt av hvordan man bor og hvordan man disponerer penger ellers - jeg ser absolutt poenget med at tid er mer dyrebart enn materielle ting når barna er små).