*Enigma*s algoritmer 2

[*Enigma*]

Ok, nå føler jeg meg litt slem, og at jeg begynner å bli gammel.

Jeg sitter i styret i gården. Over meg bor en noe yngre fyr som i begynnelsen gjorde om leiligheten til en partybule de luxe. Etter mye klager har han roet seg noe, men bråket kom opp på styremøtet i dag, og han måtte rett og slett stå skolerett for styret. Dette var egentlig ikke etter ønske fra oss som bor i gården, men fra faren hans som sitter i styret, men ikke bor her og som i og for seg ikke aner noe om hvorvidt hans sønn bråker eller ikke, annet enn at han har fått skriftlige klager fra andre i gården.

En ting er at jeg føler meg slem siden vi drar opp dette nå, for det bedret seg faktisk betraktelig etter at jeg var der og snakket med dem sist gang. Da tok jeg det dagen derpå, og ga dem en skikkelig leksjon. Etter dette har det faktisk roet seg, men i helga var det på'n igjen. En helt annen ting er at når du sitter der og får høre klagene, og vi påpeker hva vi vil han skal skjerpe seg på, så sitter han der og bortforklarer og oppfører seg som en liten drittunge. Jammen!!! Jeg HAR jo skjerpa meg da, jeg KOMMER til å ha flere fester, det ER ikke MEG som oppfører meg sånn ...

Ok, ikke sitt og si beklager, MEN ... Dessuten: har du fest, så har du faktisk ansvaret for at gjestene dine oppfører seg, og når gjestene dine hyler og skriker og omtrent raserer trappegangen på vei ut, så er det kanskje på tide å oppdra vennene dine, uansett hvor ukult det er. Du er 26, ikke 18.

Jeg kjenner jeg irriterer meg mer og mer over den typen oppførsel. Vi har dem på jobb også. Jeg har null tålmodighet med disse som sitter og mottar saker, som gir blaffen i jobbinstruksen og hva de har fått beskjed om at de skal gjøre og sjekke, for deretter å motsi oss som forteller dem at de ikke har gjort en bra nok jobb. Det er så ufattelig dårlige unnskyldninger og bortforklaringer, og jeg kan ikke fatte hvorfor man ikke bare kan si: Beklager, jeg skal skjerpe meg, og faktisk ta det til seg!?

Føler jeg høres litt ut som foreldrene mine nå, men alvorlig talt, er du over 18 så klarer du å ta til deg kritikk, si beklager, suck it up og skjerpe deg! Det er faktisk en del av det å bli voksen.

Herregud, skulle ikke tro jeg var 32. Er det forresten bare meg som lærte som barn at man hopper ikke inne? Jeg bodde i enebolig, så vi hadde ingen under oss engang, her høres det jo ut som om de voksne guttene er i ferd med å hoppe ned på huet mitt ...

Endret 2. juli 2013 av *Enigma*

[Wolfmoon]

Du er ikke den eneste, Enigma. Vi begynner nok rett og slett å bli for gamle

[Nique]

Det er godt det ikke er bare meg.

[*Enigma*]

Du er ikke den eneste, Enigma. Vi begynner nok rett og slett å bli for gamle

Det er godt det ikke er bare meg.

Godt å høre! Jeg liker ikke føle meg gammel!

Forrige helg var jeg på hyttetur. Hytta vår er hytte, ikke hus nr. 2. Vi snakker hytte på høyfjellet, null strøm, ikke innlagt vann, kompostdo og den eneste luksusen består av en gasskomfyr og propanovn. Overraskende nok holdt jeg faktisk ut hele helga med mora mi, søstera mi og niesen min. DET hadde jeg ikke trodd på forhånd. Jeg går i utgangspunktet ikke så godt overens med verken mora mi eller søstera mi, men at niesen min var der hadde nok mye å si.

Utrolig koselig å få ordentlig god kontakt med henne, når det er masse andre voksne til stede + andre barn så er det begrenset hvor mye kontakt man får, men denne helga hadde hun 3 voksne mennesker helt for seg selv og kunne få deres fulle oppmerksomhet så det utnyttet hun til fulle.

Ellers er jeg stressa og irritabel om dagen. Intervjuet jeg egentlig skulle hatt 2. juli har blitt utsatt på ubestemt tid uten at jeg har fått vite hvorfor, Var på et annet intervju i går, for et selskap jeg er usikker på om jeg egentlig ønsker å jobbe for. Jeg er i tillegg veldig usikker på kjemien med han som intervjuet meg, han blir jo min sjef, og da er det viktig at man går godt overens. På intervjuet var det også tydelig at han forsøkte å "skremme" meg, muligens for å se hvor motivert jeg egentlig er. Jeg er veldig avslappet i forhold til akkurat den jobben, om jeg ikke får et tilbud derfra er det på ingen måte verdens undergang, nettopp fordi jeg er veldig usikker på firmaet og sjefen. Samtidig ville det vært en utrolig fin mulighet til å lære en hel masse som jeg virkelig ønsker å lære meg. Sånn situasjonen er nå, har jeg et sterkt behov for å komme meg vekk, dessverre. Jeg trives ikke, og jeg føler at jeg ikke gjør en god jobb heller og det er ikke noen god følelse.

Sånn sett passer det dårlig at spøkelser fra fortiden dukker opp. Jeg vet ikke hva de vil, eller hvorfor de dukker opp NÅ. Jeg trenger ikke sånne forstyrrelser akkurat nå, jeg trenger ikke usikkerheten som følger med. Jeg har ikke overskudd til å gruble nå, men jeg klarer jo ikke la være.

[Bokalven]

For å kommentere det der med intelligent kjæreste (siden jeg er her litt sjelden), så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke skal kunne sette det høyt på lista. Hvis man ikke kan snakke med hverandre på samme nivå, da tror jeg et forhold kjapt vil gå i dass... Da hjelper det ikke om kjæresten er aldri så snill.

En annen ting - hva er greia med at det skal være så ille å reise alene? Jeg reiser masse alene, og synes det er kjempedeilig.

Ellers håper jeg det ordner seg med 2. gangsintervjuet. Det kan jo være noe så banalt som at en av de viktige personene som skulle være med er sjuk eller noe...

[*Enigma*]

For å kommentere det der med intelligent kjæreste (siden jeg er her litt sjelden), så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke skal kunne sette det høyt på lista. Hvis man ikke kan snakke med hverandre på samme nivå, da tror jeg et forhold kjapt vil gå i dass... Da hjelper det ikke om kjæresten er aldri så snill.

En annen ting - hva er greia med at det skal være så ille å reise alene? Jeg reiser masse alene, og synes det er kjempedeilig.

Ellers håper jeg det ordner seg med 2. gangsintervjuet. Det kan jo være noe så banalt som at en av de viktige personene som skulle være med er sjuk eller noe...

Ikke sant, jeg vet av erfaring at forholdet går rett i dass hvis vi ikke kan snakke sammen på samme nivå. Om en person gir blanke faen i politikk, historie, nyheter etc. vel da har vi lite å snakke om, og veldig lite til felles hvis vi skal på ferie. Jeg vet hva jeg vil ha, det vet definitivt ikke venninnene mine, og siden de har totalt forskjellig preferanser når det gjelder menn så blir det litt kræsj. Jeg er ikke interessert i å få hjelp, jeg trenger ikke hjelp og jeg vil heller ikke ha en mann i livet mitt på det nåværende tidspunkt. Man skulle tro det var mulig å skjønne det, men jeg gjorde det veldig klart for 5 dager siden og det er sikkert 10. gang på kort tid jeg har sagt at "NEI, VI SKAL IKKE FINNE EN MANN TIL MEG, JEG VIL IKKE HA EN MANN NÅ, SLUTT Å MASE SÅNN!", og likevel klarer venninna mi å mase om nøyaktig det samme en gang til. Vi må finne en mann til deg i Dublin.

Når det gjelder 2.gangsintervjuet så er det bare én person som skal intervjue meg, og det ble utsatt for 2 uker siden, uten noen ordentlig info om hvorfor, og da jeg spurte etter mer info om når så fikk jeg beskjed om at det finnes ingen planer for når dette ev. skal gjennomføres, og det er det jeg reagerer på. En liten utsettelse er ikke noe stress, men at de ikke kan si noe som helst om når dette kan gjøres, synes jeg er ganske dårlig.

Jeg elsker også å reise aleine, jeg kan i og for seg skjønne at folk tror de vil kjede seg når de reiser aleine, men nå tror jeg venninna mi som skal være med til Dublin er litt ... uselvstendig kanskje? Jeg får ikke følelsen av at hun ikke er så vant med å ordne opp, eller ta styringa når hun er på reise. Jeg fikk nok av å være barnepike for første samboeren min, men nå føler jeg litt at jeg er barnepike igjen ...

Endret 15. juli 2013 av *Enigma*

[*Enigma*]

Deppa og frustrert og har mest lyst til å grave meg ned. Jeg trenger en skikkelig opptur nå ...

[Wolfmoon]

Hvordan går det med deg, Enigma?

[*Enigma*]

Hvordan går det med deg, Enigma?

Det går opp og ned. Jeg er frustrert over problemer i vennekretsen og jeg trives ikke spesielt godt på jobb. Heldigvis er jeg inne i en jobbsøkeprosess/intervjuprosess og krysser alt som krysses kan for at jeg får et tilbud nå. Ikke slik å forstå at jeg vil ta hva som helst bare for å slippe unna jobb, jeg har jo en jobb så jeg sikter fortsatt høyt og vil ha noe bedre. Uansett er jeg veldig klar for å skifte beite og aller helst vil jeg finne noe nytt før firmaet mitt flytter til nyttår. Ønsker ikke henge med på flyttelasset med det det innebærer av reisevei etc.

[Wolfmoon]

Krysser fingrene for at det blir noe bra ut av det!

[Wolfmoon]

Krysser fingrene for at det blir noe bra ut av det!

[Wolfmoon]

Blæh, ustabilt nett på banen altså Beklager dobbelposting!

[*Enigma*]

Skummelt med sånne mennesker man har sånn kjemi med, og selv om man i det daglige ikke reflekterer over følelsene, så ligger de der og ulmer og blusser opp igjen når man treffes. Så hvorfor er det sånn at det ikke kan bli noe mer?

[*Enigma*]

Holy fuckings shit! I dag var det kvartalsmøte på jobb, og ca hver gang det er fellesmøte, noe som ikke alltid skjer hvert kvartal, så kalles det fram medarbeidere som eksempel til etterfølgelse og som gis en påskjønnelse for job well done! Av alle mennesker i bedriften ble jeg i kveld hentet fram, totalt unexpected. Med min rett fram, ærlige og direkte oppførsel så hadde jeg aldri trodd jeg skulle bli hentet fram. Fikk totalt hakaslepp og med gratulasjonene og kommentarene: det er VIRKELIG fortjent av flere kollegaer så ble jeg ufattelig glad og ikke minst overrasket og rørt. Dessuten, en påskjønnelse av typen visagavekort tas godt i mot!

[Nique]

Så gøy :-D

Gratulerer så mye.

Med tanke på arbeidssituasjonen din, så er det særdeles velfortjent

[Wolfmoon]

Gratulerer! Jeg er også sikker på at det er velfortjent

[Wolfmoon]

Godt nytt år, Enigma! Håper du hadde en flott kveld, og at 2014 blir bra

[*Enigma*]

Godt nytt år, Enigma! Håper du hadde en flott kveld, og at 2014 blir bra

Riktig Godt nytt år til alle sammen! Dette året SKAL bli bra, kanskje på tide å begynne å skrive litt igjen her?

[Wolfmoon]

Jeg synes absolutt du skal begynne å skrive igjen her inne, jeg føler meg uoppdatert

Endret 1. januar 2014 av Wolfmoon

[*Enigma*]

Jeg synes absolutt du skal begynne å skrive igjen her inne, jeg føler meg uoppdatert

Hehe, hovedgrunnen til at jeg har logga så lite her er at det skjer så lite i livet mitt for tida. Det er i grunnen nesten litt trist at det eneste jeg har å skrive om er teite kollegaer og en bil som gjør livet mitt surt for meg.

Nyttårsaften ble feiret med 3 venner, først med middag på Big Horn og deretter nyttårsfest på Stratos. Middagen var hyggelig, siden det faktisk var mulig å prate med hverandre, det ble etterhvert umulig på Stratos siden jeg totalt mistet stemmen hver gang jeg forsøkte å si noe. Ellers føler jeg ene venninna mi i blant virker litt desperat, og hun maste i overkant mye om jeg ikke hadde funnet noen interessante, kjekke menn på Stratos. Vi stod stort sett stille ved et bord, de fleste av gutta så ut som de hadde dame, jeg vil si at det er mye viktigere hva en fyr faktisk har i huet enn hvordan han ser ut, og man kan ikke se utenpå om en fyr er intelligent, og jeg gidder heller ikke stå og scanne et lokale for kjekke fyrer for så desperat er jeg faktisk ikke.

Ikke synes jeg drita fulle gutter/mannfolk som snubler rundt er så inmari sjarmerende at det gjør noe heller. Oh, well.

Jeg lurer på om fyren jeg flørta litt med, og faktisk gjorde et seriøst forsøk på å date i fjor ikke har skjønt greia. Jeg trodde jeg hadde gjort det klart at jeg ikke var interessert i mer enn vennskap? Han har tatt en del kontakt på fb, og vi har prata litt, fyren er jo i og for seg hyggelig selv om han ikke er så interessant. Jeg har ikke tenkt noe særlig over det, vi har bare prata om hverdagslige ting, men i dag ville han ha meg på besøk for å ligge på sofaen og se film sammen ... Jeg takka pent nei, men er litt usikker på om jeg bør tolke det som at han fortsatt er interessert eller om han bare ville ha en "kompis" å se film med.