Man har kun det ene liv

[zubimaru]

godt nytt år til deg og snupp :D

Heisann! Hvordan ble starten på det nye året for deg?

Btw, visste ikke at du spiller wow! /bow

Ja, det er gøy med nytt hjem. Ja, jeg har også nylig flytta fra ekssamboer. Ønsker deg et GODT NYTT ÅR!

Ikke for å være sleip, men det er godt å høre at jeg ikke er aleine!

Nei hva gir du meg.. Første gang jeg har fått til multisitering!

Så artig!

Jeg sitter i mitt nye hjem, skulle egentlig (HELT egentlig) skru opp hyller og sysle med ting og tang, men så snart jeg fikk slått på pc'n for å ha musikk, så måtte jeg jo bare sjekke innom her.. Og selvfølgelig ble jeg jo sittende. Er det ikke typisk? Her valser jeg inn med DEN holdninga om å få ting på stell siden jeg alikevel ikke er trøtt, også blir jeg pinadø sittende.

Hoff.. :gjeiper:

Gikk meg en tur for ikke så veldig lenge siden. "Besøkte" han på jobb på en uteplass. Først ville han bare gi klem, men når jeg skulle gå så fikk jeg kyss (på hans initiativ).

Han skulle til en kompis etter jobb, og han skulle kanskje stikke innom her etter det. Ellers skulle vi treffes i morgen. Har så lyst å snakke ut om ting, men han vil at ting skal roe seg ned først. Det har forsåvidt vært mye i d siste. Er jo på en måte enig i det han sier, men på den andre siden så savner jeg han jo så inni hampen masse! Selv om ting har vært dårlige mellom oss lenge. Man vet ikke hva man har før det er borte. Håper han skal innse det etter hvert! Eller kanskje ikke? Kanskje jeg finner ut at jeg har det mye bedre uten han?

HYLLENE MÅ OPP!

[Gjest Nanette]

Flere som er våkne i natten/tidlige morgen ja! KG og internett er avhengighetsskapende da, man blir bare sittende for å sjekke ditt og datt. Kanskje du får truffet han og pratet ut litt? Håper det.

[Gjest Purple Haze]

Godt nyttår til deg

Håper alt ordner seg akkurat slik du ønsker det

[Gjest soffy]

Godt nyttår :D

Nå er jeg spent på om han kom innom deg i natt. Jeg skjønner at du vil snakke ut med han nå. jeg ville også snakke ut med EN GANG etter bruddet. Men det beste er nok å vente til ting har roet seg ja.

Har du fått opp hyllene?

[zubimaru]

Flere som er våkne i natten/tidlige morgen ja! KG og internett er avhengighetsskapende da, man blir bare sittende for å sjekke ditt og datt. Kanskje du får truffet han og pratet ut litt? Håper det.

Haha ja, avhengighetsskapende er det definitivt! "Nei nå må jeg gå. Oj, må bare lese dette først"..

Godt nyttår til deg

Håper alt ordner seg akkurat slik du ønsker det

Hei Purple! Så koselig at du kom på besøk.

Jeg håper også at alt ordner seg, men problemet er bare hvordan ønsker jeg egentlig at ting skal være? Følelsene er jo oppe og nede annenhvert minutt her.

Godt nyttår :D

Nå er jeg spent på om han kom innom deg i natt. Jeg skjønner at du vil snakke ut med han nå. jeg ville også snakke ut med EN GANG etter bruddet. Men det beste er nok å vente til ting har roet seg ja.

Har du fått opp hyllene?

Han kom! Sa han gikk hjem etter jobb, og så kom han hit. Greit nok det.

Vi prata ikke noe om "det", bare ble enige om at vi skulle ta det ved en senere anledning. Hvilket er bra! Fordi følelsene er kaos for tida. Vil jeg? Vil han? Skal vi prøve? Skal jeg drite i det? Er det verdt det? Kan det gå bra? Blir vi lykkelige? Blaaargh.. :gjeiper:

Men når han skulle gå så ga jeg han ett blikk som han kjenner så alt for godt. Jeg har tante rød på besøk, så det var han som fikk DEN.. Det rare var at det ikke var så mye, og dette kommenterte jeg. "Ja, det har vært mye stress, så jeg var nødt til å ta ta saken i egne hender." lol..

Men ihvertfall så skal vi ta oss en prat etter hvert. Jeg tror (akkurat nå) at han ikke har noen andre, for da hadde jeg nok visst om det. Vi bor på en liten plass, så sånne ting holdes ikke hemmelig, hvis det var godt nok forklart. Følelsene mine gir meg heller ingen dårlige vibber når jeg tenker den veien, hvilket de bruker å gjøre hvis det er noe muffins.

Det var de hyllene ja! Ehhh, nei, de kom ikke opp.

Etter at han var gått, så kjente jeg at jeg var så trøtt, så det eneste fornuftige jeg gjorde i går var å re opp senga slik at jeg kunne sove.

Gidder ikke stresse meg selv lenger, blir jo bare oppgitt over alt jeg ikke klarer å få til!

De hyllene er ikke lette å få opp, det er sånne man skal gli på plass på to sånne pinner, ish. Men plasseringa, hvor nært der, hvor høyt, skal jeg ha to over hverandre? GAH! Mamma er flink på sånt, så jeg må vel hale a med meg inn hit i dag for å sparke meg selv i stumpen!

Klærne til jenta mi er i alle fall på plass der de skal være, har sortert gardiner, duker, sengeklær, laken. Man har jo så mye sånt, hvor skal jeg ha alt?

Nå skal jeg gå en tur bort til mamma, ta meg en kopp kaffe og få meg litt mat. Spiser jo ingenting i disse dager..

[zubimaru]

Nå er hyllene på plass, både i stua og på kjøkkenet!

Huset begynner å komme på stell, eeeendelig! Har vært her mye i dag, så har fått gjort en masse.

Mangler bare å få bilder opp på veggene, så kan jeg føle meg hjemme.

Nå slapper jeg litt av på sofakanten. Prøver å finne ut hvor jeg skal henge hva, men det er ikke enkelt. Masse å velge imellom!

Han har enda ikke vært her, men det gjør meg ikke så mye. Hører på musikk, tenker så lite som mulig.

Det som skjer det skjer!

Pokker, jeg vil slå meg til ro med en mann for resten av livet, jeg ønsker meg flere barn, og hvis det ikke skjer med denne fyren så skjer det nok aldri.

Men det er vel slik man tenker når ting er som de er. Sukk..

Støvsuge!

[Gjest Nanette]

Så flink du er som henger opp hyller og sånt selv, mine ligger på gulvet enda og venter på en handyman!

Joooda, skjer det ikke med denne mannen så skjer det med en annen som er god og snill. Du er så ung, bare 25 år! Du begynner sikkert å få det koselig i huset nå.

Endret 2. januar 2010 av Nanette

[zubimaru]

Så flink du er som henger opp hyller og sånt selv, mine ligger på gulvet enda og venter på en handyman!

Hehe, min handyman ble mamma.. Hun er flink med sånt, og vi fikk gjort det kjapt når vi først kom i gang!

Har fått opp bildene, og huset er nær å bli ferdig. Mangler bare tv-kanaler!

Endret 2. januar 2010 av zubimaru

[zubimaru]

I dag fikk jeg meg enda en knekk.

Var ute sammen med jenta mi, kjøpte henne en ting på lekebutikken siden hun hadde vært så flink å hjelpe til i huset.

Skulle se etter post på vår gamle adresse etterpå, og hvem møter jeg der? Ja, selvfølgelig.

Han var veldig unnvikende, hadde det travelt med å komme seg videre.

Sa han fikk sønnen sin på besøk i går, og at det var derfor han ikke kunne komme til meg. Er det SÅ vanskelig å sende en melding for å si det da? Satt oppe til kl. 07 i håp om at han skulle komme.

Jeg er så dum.

Hadde et bord i bilen som han skulle ha. Men han kunne ikke sitte på når jeg tilbød ham skyss. Tror ikke han ville snakke med jenta mi, han er vel ikke sikker på hva verken han eller hun vil si.

I alle fall så kjørte jeg hjem til han med bordet, og ventet til han kom, så jeg kunne dra hjem.

Prøvde å bli enige om når vi kunne møtes for å ta oss en prat, han spurte om det passet i kveld, men det gjør ikke det, da jeg skal drikke, og gudene må vite hva jeg kan lire av meg da.

Han sa da at jeg måtte bare drikke så mye jeg ville, det ble sikkert masse mannfolk ute i kveld. Javel? tenkte jeg.

"Hvordan kan du si noe sånt? Bare fordi at du har funnet deg noen andre betyr det ikke at jeg gjør det samme."

"Ja, hvis du sier det, så er det vel sant da."

...

Han har siden dag en etter utflyttinga sagt at han ikke er den eneste mannen i verden, og at det sikkert finnes en annen en der ute som kommer til å gjøre meg glad oftere enn han.

Han er så dum! JEG er så dum! Hvorfor kan jeg ikke kontrollere snakketøyet mitt bare jeg ser ham??? Er det så ille å bare si hadet og dra sin vei? Neida, jeg må prate og gjøre ting værre enn de er, fordi hjertet mitt ikke lider nok fra før, og det trenger man jo! Hærrejemini altså! Blir så irritert på meg selv!

Da vi kom hjem begynte jeg å gråte. Jenta mi trakk seg tilbake til rommet sitt. Det fikk meg ikke til å føle meg noe bedre. Når det værste var over, gikk jeg opp å tok meg en prat med henne.

Prøvde å forklare henne at mamma og han nok ikke blir kjærester mer. Hvorfor? spurte hun. Har aldri hatt en sånn prat med henne før, så jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle si, men det ble "fordi han ikke er glad i mamma mer". Hvorfor? igjen. "Fordi han har funnet noen andre å være glad i. Det samme skjedde jo med mamma og pappa da du var liten, pappa fant noen andre å være glad i, og det gjorde jo mamma også etter hvert."

Jeg skulle jo aldri ha sagt det. Jeg vet jo ikke sikkert at han har noen andre, men det var liksom "letteste" måten å forklare det på. Det er ihvertfall sannhet i at han ikke er glad i meg mer.

Jeg er så dum. Føler meg som verdens mest tåpelige person.

Hvorfor blir jeg så skuffet over meg selv bare fordi det er slutt med en mann som i grunn ikke er bra for meg?

Er det bare min feil at ting ble som de ble?

Føler at jeg kan sitte her å skrive til det blir natt, og enda ha mer på hjertet. Det tar jo aldri slutt.

Endret 2. januar 2010 av zubimaru

[Teriyaki]

Hei du! Nå har jeg lest dagboken din

Det skal bli fint å følge med her, siden du er i litt av samme situasjonen som meg.

Må bare gi deg en stooor

Det må være vanskelig om dagen. Har han gitt hint om at han har funnet noen andre? Du vet vi jenter spekulerer så mye, at det er ikke alltid det vi tenker, er sannheten. Spør han rett ut. Spør han om han vil satse på forholdet, eller om han begynner å tenke tanken på å komme seg videre, evt. allerede har det. Du kan ikke gå rundt og ikke vite. Dere har vært sammen såpass lenge at jeg synes ikke du skal være NOE redd for å spørre han om ting du er usikker på.

Det var kanskje ikke den helt rette måten å legge det fram på til jenta di, men slikt kan være vanskelig, og det er lett å være etterpåklok. Uansett så er hun stor nok til at hun har merket at ting ikke har vært helt som de skal, som du har sagt, så det kan godt være hun skjønner litt mer enn det virker som. Hvis det viser seg at dere forblir sammen, og at han ikke er blitt glad i noen andre, så får du ta deg tid til å tenke over hvordan du skal legge det fram på til henne. Hun vil bare at mamma skal være lykkelig hun, og det er det som teller til syvende og sist.

Sikker på at det er deg du er skuffet over da? Kan det ikke være at du bare er skuffet over hele situasjonen? I alle fall så trenger du ikke å være noe skuffet over deg selv! Og det er IKKE bare din feil at det ble som det ble. I noen tilfeller er det av og til den ene parten, men i slike brudd som dette, så er det begge. Men inntrykket mitt herifra er i alle fall du har gått inn i rollen som konfliktløser, den som føyer seg og gang på gang blir skuffet, mens han har gått inn i rollen som den som blir misfornøyd med tilværelsen, blir fort usikker på ting, og som pusher grensen lenger og lenger. Akkurat som meg og min kar vet du. Så sånn sett drister jeg meg nesten til å si at selv om du sikkert ikke er skyldfri, så veier det tyngst på hans skulder. I alle fall sånn jeg ser på min egen situasjon.

Hadde du bodd i Bodø så skulle vi tatt oss en kafetur Jeg synes i alle fall det er kjempefint å snakke med noen når man er i en sånn situasjon, og det jeg sliter med, er at mine veninner kan ikke helt forstå det jeg går gjennom.

Endret 2. januar 2010 av Teriyaki

[zubimaru]

Hei du! Nå har jeg lest dagboken din

Det skal bli fint å følge med her, siden du er i litt av samme situasjonen som meg.

Må bare gi deg en stooor

Det må være vanskelig om dagen. Har han gitt hint om at han har funnet noen andre? Du vet vi jenter spekulerer så mye, at det er ikke alltid det vi tenker, er sannheten. Spør han rett ut. Spør han om han vil satse på forholdet, eller om han begynner å tenke tanken på å komme seg videre, evt. allerede har det. Du kan ikke gå rundt og ikke vite. Dere har vært sammen såpass lenge at jeg synes ikke du skal være NOE redd for å spørre han om ting du er usikker på.

Det var kanskje ikke den helt rette måten å legge det fram på til jenta di, men slikt kan være vanskelig, og det er lett å være etterpåklok. Uansett så er hun stor nok til at hun har merket at ting ikke har vært helt som de skal, som du har sagt, så det kan godt være hun skjønner litt mer enn det virker som. Hvis det viser seg at dere forblir sammen, og at han ikke er blitt glad i noen andre, så får du ta deg tid til å tenke over hvordan du skal legge det fram på til henne. Hun vil bare at mamma skal være lykkelig hun, og det er det som teller til syvende og sist.

Sikker på at det er deg du er skuffet over da? Kan det ikke være at du bare er skuffet over hele situasjonen? I alle fall så trenger du ikke å være noe skuffet over deg selv! Og det er IKKE bare din feil at det ble som det ble. I noen tilfeller er det av og til den ene parten, men i slike brudd som dette, så er det begge. Men inntrykket mitt herifra er i alle fall du har gått inn i rollen som konfliktløser, den som føyer seg og gang på gang blir skuffet, mens han har gått inn i rollen som den som blir misfornøyd med tilværelsen, blir fort usikker på ting, og som pusher grensen lenger og lenger. Akkurat som meg og min kar vet du. Så sånn sett drister jeg meg nesten til å si at selv om du sikkert ikke er skyldfri, så veier det tyngst på hans skulder. I alle fall sånn jeg ser på min egen situasjon.

Hadde du bodd i Bodø så skulle vi tatt oss en kafetur Jeg synes i alle fall det er kjempefint å snakke med noen når man er i en sånn situasjon, og det jeg sliter med, er at mine veninner kan ikke helt forstå det jeg går gjennom.

Takk for et veldig bra svar Teriyaki!

Ja, det ER lett å være etterpåklok, men i dette tilfellet så skulle jeg jo aldri i verden ha snakket med henne om dette når jeg var så opprørt og trist. Det er bare så leit, hun sier hele tiden "nå skal vi hjem til dere", hun sier aldri oss. Det tar sikkert en stund for henne å venne seg til det, men det gjør alt litt mer vanskelig, siden jeg til stadighet blir påminnet om at han og jeg ikke bor sammen mer.

Om han har noen andre eller ikke, så er det mange forskjellige ting som er vanskelige å forklare for hans del.

Feks, i dag når jeg traff han hadde han glitter i ansiktet. Han sa han hadde ikke dusjet på to dager, og at det var mange på jobben hans som ønsket han godt nytt år når han var der.

Han har også vært veldig hemmelighetsfull mht mobilen sin, og slik har det aldri vært før. Det er jo noe å lure på når han tar den med seg på do.

Åsså dette med at han oppfordrer meg til å treffe andre mannfolk. Det har han gjort siden vi flyttet fra hverandre.

Hvorfor skulle han si noe sånt når han sier at han elsker meg?

Ser det ut som jeg har lyst til at han skal finne seg noen andre? Nei, det er ikke til å bli klok av.

Ringte han i ettermiddag, og sa han skulle bare drite i det jeg sa da vi møttes tidligere på dagen. "Hva da drite i?" Sa jeg ikke skulle sagt det jeg sa, om at han sikkert har noen andre, og at det er derfor han vil gi oss opp så lett.

Vi er enige om å møtes i morgen for å ta oss en prat. Hvor lenge denne praten kommer til å vare aner jeg ikke, men jeg krever svar. På alt. Har han noen andre, ok, men faen ikke lyv om det.

Uten å være bitter og sint, så kan jeg lett si at han er en vanskelig person å leve sammen med. Han stenger seg inne, vil ikke snakke om ting som sliter på oss, er veldig hemmelighetsfull (ikke bare med mobilen), altfor stolt til å kunne be om hjelp selv når man vet at han trenger det.

Kontrollerende, sjalu. Han likte ikke at jeg snakket med moren min om problemene våre, selv om det hjalp meg å få ut ting. Generelt en negativ person i grunn.

Det motsatte av meg selv. Motsetninger tiltrekker hverandre, HA!

Familien har ikke vært noe annet enn god mot han, tatt han imot som en sønn og bror, og vist at de er glade i han. Likevel var en av tingene han sa da han skulle flytte at han måtte komme seg bort fra vår verden.

Han føler at han må gi noe tilbake hvis moren eller faren min gjør noe for han, og det er ikke alltid han har mulighet til å gi noe tilbake. Derfor endte han opp med å ikke besøke dem på 2 måneder (vi bodde 10 minutter fra dem), og hvis jeg spurte hvorfor han ikke ville bli med, så ble han irritert. Fatte og begripe hva som skjer inni hodet hans noen ganger.

Jeg var til tider nødt til å velge hvem jeg ville være sammen med, og sånt sliter, ikke bare på helsa, men også iht mitt forhold til både samboer og foreldre. Vil jo være sammen med dem alle, men hvis den ene ikke vil, så går det dårlig. Man vet jo selv hvordan det er hvis man blir med på noe man i grunn ikke har lyst til. Æsj, det er så tungt å tenke på.

Nyttårsaften kom foreldrene mine hjem, mamma kjørte, men pappa var på en god snurr. Han begynte selvfølgelig å diskutere mitt forhold, og sa han hadde gjort opp sin mening om han, og ville ikke at han skulle komme til meg i det hele tatt. Hvis vi ville møtes, så måtte det bli hos han, og ikke her. Bor jeg her må jeg følge deres regler, selv om jeg leier ett eget hus. Jeg skjønner jo at de er frustrerte, de har jo sett hvordan han har behandlet meg opp gjennom tidene.

Men til tross for alt dette så elsker jeg han så uhyggelig masse. Datteren min er også veldig glad i han, og blir bare mer å mer knyttet til mamma's kjæreste.

Det er så mange ting som står på spill. Ikke bare vårt forhold, men også våre barns. Vi får ta det i morgen.

Fikk just ei melding fra han, gratis inngang på uteplassen han jobber på, fordi der er ikke folk. Sa jo til han at jeg skulle drikke. Holder på med min andre øl, men er ikke sikker på om jeg kommer til å gå ut. Vil ikke møte han før i morgen. Er så redd for å drikke for mye, eller si noe dumt. Du vet hvordan det er heh.

nei gud å grøten så mye jeg skriver!

ØL ØL Å MEIRE ØL! NU SKA Æ SJÆNK MÆ!

[Teriyaki]

Vanskelig å vurdere om han har noen andre ut i fra det du sier..Det er jo sånt som kan være mistenksomt, men samtidig, det er jo vanlig å få nyttårsklemmer og sånt av de på jobb. Det jeg reagerer mest på er hvorfor han maser sånn om at du skal finne deg en annen. Får liksom litt følelsen av at han sier det for å døyve sin egen samvittighet. Samtidig kan det jo hende at han egentlig sliter veldig mye med denne fraflyttingen, og at han har innsett at han ikke har behandlet deg rett, derfor synes han du fortjener noe bedre. Men det blir kanskje litt naivt å tenke sånn. Vet ikke jeg, blir jo egentlig bare spekulasjoner, så der tror jeg egentlig du bare skal spørre han rett ut i morgen om hva han mener når han sier sånt.

Min kjære er heller ikke så glad i å møte familien. Jeg har skilte foreldre da, og det er ikke så gøy å se at han direkte favoriserer faren min forran moren min, men sånn generelt er det ytterst sjeldent. Kanskje tre ganger i året eller noe sånt. Må liksom tvinge han til det. Mens hans familie ser jeg støtt og stadig Ikke lett å forstå seg på disse mannfolka.

Han høres ikke spesielt lett ut å leve med, men må igjen si at jeg kjenner meg igjen i forhold til min egen kar. Dvs. han er ikke spesielt kontrollerende, men tenker på dette med kommunikasjonen dere i mellom, som ligner en del på den vi har hos oss.

Det er ubehagelig når familie begynner å si at han ikke er velkommen, at de ikke liker vedkommende lenger osv. Tro meg, min egen mor har sagt at hun ikke liker han lenger, og min stefar har holdt en laaaang tale om at jeg ikke må la meg behandles sånn og sånn, at jeg fortjener det og det. Men selv om du kanskje blir litt skuffet av at de sier sånn, så er det jo egentlig kun fordi de er glade i deg, og bekymret. De vil bare ditt beste, selv om det av og til kan føles som om de er litt i mot deg.

Klart du elsker han! Tipper kjemien og alt det der over linja er intens, og selv om dere har hatt/har deres problemer, så veier kjærligheten til han eksremt sterkt. Han har sine gode sider, og han er helt sikkert en god gutt innerst inne, men problemet er vel kanskje det at han er forvirret, ser mest seg selv i forholdet og kanskje en anelse umoden. Skal ikke si for mye sånn og sånn, men snakker bare ut i fra hvordan ting er i mitt eget forhold.

Føler jeg kan relatere til så mye her.

Håper du har det koselig på byen, men husk å ikke drikk for mye, du er sårbar nå, så da kan alkohol gjøre ting verre. Hvis du føler de dystre tankene komme snikende, så foreslår jeg at du enten rister de helt bort dersom du klarer, hvis ikke er det kanskje best å dra hjem, og finne senga.

Og for å svare på den siste uttalelsen din;

KOS DÆ ME SJÆNKINGA OG DANS TIL DU DÆTT PÅ GOLVE!

Nattinatt.

Endret 2. januar 2010 av Teriyaki

[Crow Jane]

Hei hei :-)

Leste dagboken din og hadde lyst til å gi deg en skikkelig god

Skjønner at du har det tøft nå og håper du får svar på alle spørsmålene dine. Du er heldig som har både mor, far, søster og datter rundt deg. I mitt samlivsbrudd ble jeg sittende igjen helt alene - og da tenker man lett for mye. Så BRUK de menneskene du har rundt deg (og her) - alltid godt å få tømt seg litt. Vi jenter har så lett for å spinne ting ut av proporsjoner i hodet.

Lykke til videre med alt sammen - skal følge med ;-)

[zubimaru]

Så koselig at du stakk innom Crow Jane!

Skal besvare postene ordentlig senere, eller kanskje i morgen når jeg er edru. Litt tipsy, 3 øl, wooo! Har ikke drukket "ordentlig" på evigheter, blir fort sånn da. :gjeiper:

Bare kjapt til Teriyaki: Nei, skal ikke gjøre noe dumt i kveld. Kjenner jeg at følelsen av bølger blir værende, så flyter jeg hjem fortere enn noen kan si superfantafenomenalistisk! (Det er mitt ord, jeg fant det opp!) :rødme:

[Crow Jane]

... fortere enn noen kan si superfantafenomenalistisk! (Det er mitt ord, jeg fant det opp!) :rødme:

... farlig likt "Superoptikjempefantafenomenalistisk" som i Norge tilskrives ROlf Just Nilsen, men som egentlig kommer fra Mary Poppins.

Dagens lille fakta... :gjeiper:

[zubimaru]

Ehehe, ok da, det er kanskje ikke heeelt mitt ord.

Kom meg hjem til senga mi kl. 09:00 i morges. Har sovet helt til nå. Var litt våken tidligere for å hjelpe lillejenta med å finne en film. Det er godt å ha foreldre som kan passe på henne når jeg trenger litt ensomhet (eller søvn).

Ble værende på fest hos en kompis av HAN, han er en koselig kar, og hadde mange koselige kompiser. Heh. Før dere spør; Nei, det skjedde ikke noe med noen. Men jeg hadde det utrolig gøy! Dansa, lo og snakka med folk som om jeg aldri skulle ha gjort det før!

Men jeg kjenner det i dag, hallo fyllesyke! Vann i glasset, og paracet til hodet. Urg. Det er nok derfor jeg ikke drikker ofte, hater å være fyllesyk.

Har sendt noen meldinger med han i dag. Vi skal treffes senere hos meg. Ingen av oss skal på jobb før på tirsdag. Jenta mi begynner skolen tirsdag også. Hun er så vrangsøvd! Kan få henne i seng 8, men hun kan komme ned å være tørst, sulten eller må tisse helt til kl. 11. Jaja, sånn er det med denne høytiden.

Kan ikke skryte av at jeg har vært våken så inni granskauen tidlig heller da. I morgen skal jeg prøve å komme meg opp i rimelig tid. Jobb-modus!

Det er veldig mye følelser ute å går mellom oss. Han sier at denne situasjonen ikke er lett for han heller, men han viser det ikke i det hele tatt. Han er akkurat som før, bare mer unnvikende og lukket. Akkurat som om det er kun jeg som sliter, har det vondt og bare vil forsvinne i ett sort hull til alt er over.

Fikk snakka litt om dette med kompisen hans i går, han er på en måte i samme situasjon. Hun han har barn sammen med vil prøve på nytt, men imens det har vært slutt så har han klart å gjøre ei anna gravid. Heh, litt værre spør du meg, men sa han måtte bare legge alle kortene på bordet. Spøkelser kan være noe av det værste i et forhold.

Jeg er veldig heldig som har en så god familie rett i nærheten. Bare det å sitte å se på tv sammen med dem kan gjøre meg glad. Er jo ikke vant med å sitte alene.

Men samtidig er det jo litt trist når de begynner å snakke dritt om han, selv om jeg vet at de kun vil det beste for meg, og at de er glade i meg. Jeg er enig, jeg vil ha det bra. Må bare finne ut om jeg får det bra sammen med han, eller uten.

Gleder meg til å få snakka om ting, høre hva han vil eller ikke vil. Hjertet mitt er så trist uten han. Selv om jenta mi får det til å smile, så er det ikke på samme måte.

Nei, nå må jeg roe meg litt ned. Skal sette på True Blood og legge meg på sofaen under ett pledd, med vannglasset i armkroken.

Takk for at dere gir deres synspunkter på ting, jeg setter pris på det. Får meg til å tenke i nye baner.

[Teriyaki]

Sove SÅ lenge?? Hehe, det hadde jeg aldri klart, selv om jeg hadde vært oppe såpass lenge. Men bra du koste deg da!

Er spent på hvordan samtalen med han kommer til å gå. Håper han har fått tenkt litt skikkleig, og kan komme med noen skikkelige svar!

Men det må jeg si..Litt av en situasjon han kompisen din er i..Så blir vel spørsmålet da om hans forrige kone fortsatt vil starte på nytt dersom hun vet at han venter barn med ei dame han har hatt etter det ble slutt. Heldigvis er ikke DIN situasjon såpass innviklet, selv om den allerede er innviklet nok.

Kos deg med vannglasset!

[zubimaru]

Dette gikk ikke så bra.

Vi snakka normalt i begynnelsen, men så kom han inn på dette at jeg var ute i går, og at det beviser at jeg ser på meg selv som singel etc. Da ble jeg irritert, og sakligheten forsvant. Sa han hadde alltid regna med at jeg kom til å flytte inn ved siden av foreldrene mine, fordi han mener de skal kontrollere meg, men slik er det ikke. Han er ganske paranoid, han vil ikke at vi skal ha sex så lenge han ikke vet hva han vil, for han er redd jeg skal bli gravid. Hallo, jeg har spiral, det er ikke bare å trekke den ut! Han sa han skulle ha seg en prat med han kompisen som jeg var på fest hos i går. Han ville finne ut om jeg hadde vært snill pike, om oppførselen min hadde vært god. Sa han skulle ta en avgjørelse etter den praten, så hvis kompisen hans forteller sannheten, så er jeg ikke singel. Men, jeg vet hvordan folk kan være, og hvis han kompisen lyver å sier at jeg rota med noen, så blir jeg singel.

Jeg kan ikke tro at han skal la en så stor avgjørelse hvile på hva kompisen hans sier. Jeg er helt fortvila. Hodet verker, og kinnene mine er våte. Jeg er sliten, men ikke fordi jeg var på fest i går. Det er fordi jeg er lei av å ikke vite. Jeg vil så gjerne at vi skal få det til, men det har jo ingenting å si når alt er opp til han å avgjøre.

Jeg vet jo at dersom det blir slutt, så kommer jeg til å bli kvitt hjertesorgen etter hvert. Men jeg vil ikke at det skal ta slutt. Jeg blir så lei meg når jeg tenker på at han sikkert finner seg noen nye kjapt, imens jeg sitter hjemme å har det helt jævlig.

[Gjest Nanette]

Makan til fyr! Unnskyld meg, men det der hadde ikke jeg godtatt. At han skal stole mer på en kompis enn hva du sier og gjør! Hva hvis kompisen ikke er til å stole på da. Nei, det er kanskje bedre uten om ting er på den måten. Han virker urettferdig, veldig urettferdig. Og jeg syns ikke det er en fin måte å behandle deg på. Huff, virker ikke som du har så mye å si i det forholdet. Det er jo ikke bare han, men du også som må ta avgjørelser angående forholdet. Men der virker det som at han mener at det er han selv som skal bestemme begge deres skjebne. Menn altså...

[zubimaru]

Makan til fyr! Unnskyld meg, men det der hadde ikke jeg godtatt. At han skal stole mer på en kompis enn hva du sier og gjør! Hva hvis kompisen ikke er til å stole på da. Nei, det er kanskje bedre uten om ting er på den måten. Han virker urettferdig, veldig urettferdig. Og jeg syns ikke det er en fin måte å behandle deg på. Huff, virker ikke som du har så mye å si i det forholdet. Det er jo ikke bare han, men du også som må ta avgjørelser angående forholdet. Men der virker det som at han mener at det er han selv som skal bestemme begge deres skjebne. Menn altså...

Det er vanskelig ja, men det er jo han som er usikker, ikke jeg. Hvis han føler at han må snakke med de jeg har vært på fest med for å finne ut vi har en framtid sammen eller ikke, værsågod! Jeg har ikke gjort noe galt, men jeg er alikevel bekymret for hva den kompisen hans kan finne på å si. Men det er slitsomt, at alt skal ligge på han. Jeg har ingenting jeg skulle ha sagt!

Nei, må slutte å tenke så masse på det. Heller ta ting som de kommer. Er selvfølgelig forberedt på at det blir ett brudd, og at jeg må belage meg på å bli singel.

I alle fall så har jeg datteren min, uansett. Hun drar ikke fra meg med det første! Vi sitter å ser Snehvit og de syv dvergene. Kjøpte den på lørdag, så i dag sitter vi på sofaen sammen å koser oss før skole og jobb begynner som normalt i morgen.

Gleder meg til jeg har fått snakket med han, og fått ting overstått. Er så utrolig nervepirrende å gå rundt å ikke vite.