Har du lyst på styreplass?

[Larsern]

Lite nyansert dette innlegget, etter min mening. Har du hørt om glasstaket? Kvinner som vil opp og frem kommer ofte til et punkt som heter 'glasstaket', ofte usynlig for menn. Men det er der. Og vil du komme på toppen, må du også ofre noe. Reise fra møte til møte med fly, det ene hotellromovernattingen etter den andre, osv, er noe kvinner også kan gjøre. Det har sin pris. Ønsker de ikke den galloppen, så helt greit for meg. Men det går, for den som ønsker og vil. Også for kvinner som vil dit.

Kvinner som kommer dit, har ofte arbeidet dobbelt så hardt som menn, nettopp for å bevise at hun duger. Det stilles hele tiden en viss mistillitt til kvinner. (Her generaliserer jeg veldig) Og er en kvinne søt og sexy, så vet jo alle at ferdigheter og forretningsmessig teft står i andre rekke, iallefall i synsfeltet for menn. (Også for å generalisere).

Hva er så flott der 'oppe' på toppen? Verden trenger mennesker både kvinner og menn i alle sjikt og nivåer. Flere 'topper' trekker seg tilbake og søker skogens ro med vedhugging og stillhet etter lengre tid i 'suset i tretoppene'.

Ja, du generaliserer veldig her.

Hvis man ser på typiske styremedlemmer i større bedrifter, så er det ganske riktig at disse ikke er søte, sexy kvinner. En del er faktisk kvinner, men de færreste matcher beskrivelsen du gir. Kanskje vi bør sørge for å kvotere inn de som er søte/sexy istedet?

Det typiske styremedlem/leder i store bedrifter er vanligvis en mann i godt voksen alder, gjerne med økonomisk/administrativ utdannelse + faglig tyngde og erfaring innen yrket. Når andelen menn i bedriften, samt kjønnsfordelingen i utdanningsretninger innen de årskullene som styremedlemmer ofte tilhører, er så skjeve (i menns favør), så er det naturlig at dette gjenspeiles i styret. Ikke glem at de fleste mannlige styremedlemmer/ledere også har jobbet seg opp for sin plass i bedriften.

[Gjest yeah right]

Ja, du generaliserer veldig her.

Ikke glem at de fleste mannlige styremedlemmer/ledere også har jobbet seg opp for sin plass i bedriften.

Du generaliserer også veldig. Hvordan kan du vite at de fleste mannlige styremedlemmer og ledere har "jobbet seg opp"? Har de underveis i denne "jobbingen" ikke hatt andre forutsetninger enn kvinner som også har forsøkt å jobbe seg opp? Menn får selvsagt drahjelp i kraft av at de er menn. Det er ingen bragd i seg selv å være mann. De som rekrutterere til lederverv har lenge stort sett kun vært menn, og de er selvsagt ikke fritatt fra hangen til homososial reproduksjon (tendensen til å velge de som er like en selv).

[Larsern]

Du generaliserer også veldig. Hvordan kan du vite at de fleste mannlige styremedlemmer og ledere har "jobbet seg opp"? Har de underveis i denne "jobbingen" ikke hatt andre forutsetninger enn kvinner som også har forsøkt å jobbe seg opp? Menn får selvsagt drahjelp i kraft av at de er menn. Det er ingen bragd i seg selv å være mann. De som rekrutterere til lederverv har lenge stort sett kun vært menn, og de er selvsagt ikke fritatt fra hangen til homososial reproduksjon (tendensen til å velge de som er like en selv).

Vel, jeg kan ikke vite det. Jeg kan vel heller ikke vite at lederstillinger velges ut fra ansiennitet eller egnethet, utdannelse og lederegenskaper, det er ingen regler som eksplisitt bestemmer dette. I bedrifter hvor menn utgjør det absolutte flertallet av de ansatte så tilsier all logikk at dette derimot bør gjenspeiles i ledelsen.

Endret 29. desember 2009 av Larsern

[Gjest Gjest]

Jeg synes kvotering er riktig. Folk som ikke er selvstendige og ikke klarer å få de beste jobbene på egenhånd må såklart hjelpes inn med loven i hånd slik at bedrifter blir tvunget til å hjelpe disse.

Veldig positivt.

[Gjest Gjest]

Vel, jeg kan ikke vite det. Jeg kan vel heller ikke vite at lederstillinger velges ut fra ansiennitet eller egnethet, utdannelse og lederegenskaper, det er ingen regler som eksplisitt bestemmer dette.

Likevel forutsetter du altså at menn har "jobbet seg" opp og frem til lederstillinger og styreverv. Hva legger du i å skulle "jobbe seg" til disse posisjonene?

I bedrifter hvor menn utgjør det absolutte flertallet av de ansatte så tilsier all logikk at dette derimot bør gjenspeiles i ledelsen.

Hvorfor det? Når ble kjønn et kriterie for lederskap?

[Larsern]

Likevel forutsetter du altså at menn har "jobbet seg" opp og frem til lederstillinger og styreverv. Hva legger du i å skulle "jobbe seg" til disse posisjonene?

Jeg sier at de som har avansert til lederstillinger eller styreposisjoner som oftest har gjort det pga erfaring/ansiennitet og personlige egenskaper, på tvers av kjønn. I en bedrift hvor hovedtyngden av de ansatte er menn, så vil en potensiell leder/styrekandidat, med bakgrunn i de nevnte kriteriene ha størst sannsynlighet for å befinne seg i nettopp denne gruppen.

Hvorfor det? Når ble kjønn et kriterie for lederskap?

Kjønn, (å være mann eller kvinne), er p.t. ikke et kriterie for lederskap, men det er i ferd med å bli det.

[Gjest Gjest]

Når ble kjønn et kriterie for lederskap?

- når kvinner ble kvotert inn i ledelse.

[Gjest Gjest]

Likevel forutsetter du altså at menn har "jobbet seg" opp og frem til lederstillinger og styreverv. Hva legger du i å skulle "jobbe seg" til disse posisjonene?

Hvorfor det? Når ble kjønn et kriterie for lederskap?

Det skulle ikke ha vert det, men når en bedrift har 80-90% maannlige annsatte og kvinneandelen i styret og ledelsen skal være minst 40% så er det ekstremt urettferdig ovenfor mennene som prøver og jobbe seg opp i systemet!

Det blir som å ha 20-40 kvinner som kunkurrerer om 20 lederplasser og 180 menn som konkurrerer om 30. Hvor mye lettere er det ikke da og jobbe seg opp som kvinne enn det er som mann, i tilegg til hvor mye lettere det er å bli sett som kvinne i en slik bedrift allerede siden slike bedrifter fra før av veldig gjerne vil ta godt vare på kvinnene sine.

Og denne "lettheten" med å jobbe seg opp i system gjenspeiles når topplederstillingene skal fordeles, mennene som ligger i toppsjiktet har måttet jobbe mye hardere (som alltid) og har derfor skjerpet konkurranseinstinktene sine kraftig

[Gjest Gjest]

Jeg hadde vært særs flau om jeg var en av de 40% kvoterte kvinnene!

Snakk om å komme inn på særskilt grunnlag.

Kvalifikasjon: kjønn.

[Gjest BI-stud. freshman]

Det skulle ikke ha vert det, men når en bedrift har 80-90% maannlige annsatte og kvinneandelen i styret og ledelsen skal være minst 40% så er det ekstremt urettferdig ovenfor mennene som prøver og jobbe seg opp i systemet!

Det blir som å ha 20-40 kvinner som kunkurrerer om 20 lederplasser og 180 menn som konkurrerer om 30.

Er enig i innlegget og poenget ditt!

En liten avsporing: hvordan kommer en fram til regnestykkene dine, altså framgangsmåten?

[Gjest Gjest]

Er enig i innlegget og poenget ditt!

En liten avsporing: hvordan kommer en fram til regnestykkene dine, altså framgangsmåten?

Jeg snakker utifra slik jeg har fått det forklart av folk som vet dette bedre enn meg. Antallet ansatte og lederplasser er fiksjon men dette er noe som kan skje, og skjer enkelte steder. Og som kan gå begge veier

Så regnestykket er "made up on the spot" for å illustrere ett spesifikt poeng.

For min del er det mer bekymrende at 1500 bedrifter blir tvunger til å sparke menn for å direkte sette inn kvinner i løpet av ett alt for kort tidsrom noe som gjør at mange inkompetente vil komme inn i styrerommene.

Kvotering skaper negative holdninger og er grunnleggende urettferdig.

[Larsern]

Er enig i innlegget og poenget ditt!

En liten avsporing: hvordan kommer en fram til regnestykkene dine, altså framgangsmåten?

Jeg tipper slik:

Totalt 200 ansatte, 90% menn => 180menn/20kvinner. (160/40 for 80% menn).

Styreandel: 25% = 50stk (utrolig mange, men dog).

40% av 50 = 20, altså maks skjevfordeling 20/30.

Lite matematikk på BI?

Endret 29. desember 2009 av Larsern

[Gjest Gjest]

Jeg tipper slik:

Totalt 200 ansatte, 90% menn => 180menn/20kvinner. (160/40 for 80% menn).

Styreandel: 25% = 50stk (utrolig mange, men dog).

40% av 50 = 20, altså maks skjevfordeling 20/30.

Lite matematikk på BI?

Ahh, hvis det var det han spurte om er det helt rett

[Gjest BI-stud. freshman]

Jeg tipper slik:

Totalt 200 ansatte, 90% menn => 180menn/20kvinner. (160/40 for 80% menn).

Styreandel: 25% = 50stk (utrolig mange, men dog).

40% av 50 = 20, altså maks skjevfordeling 20/30.

Lite matematikk på BI?

Det her var hva jeg mente ja...tenkte da på hvordan du kommer fram til at 90% av 200 er 180 menn og 20 kvinner?

[Cata]

Siden du selv er kvinne og generaliserer om at mange kvinner er slik og slik, er det sikkert hold i at kvinner er sine egne verste fiender :gjeiper:

Et spørsmål til deg: hvorfor er det en myte at menn velger menn, men en sannhet at mange kvinner ikke har en interesse av å sitte i styrer?

Jeg generaliserer på lik linje med dem som hevder at menn velger menn.

Men jeg kan godt begrunne min antakelse noe bedre. Hva slags mennesker sitter som oftest i styrer? Slik jeg oppfatter det så er majoriteten menn med høyere teknisk og/eller økonomisk utdannelse. Inntil ganske nylig, la oss si inntil de siste 10 årene, så har det vært en overvekt av menn innen tekniske studieretninger. En indikasjon på dette får vi av tallene for menn og kvinner ved NTNU i hhv 1998 og 2008 i denne tabellen. I 1998 var det 45% kvinner ved NTNU. Men i denne statistikken betraktes hele NTNU under ett, så spesifikke tall for tekniske fag fremgår ikke. Vi vet likevel at "gamle" NTH utgjør en god del av NTNU så kvinner var neppe overrepresentert i den tekniske delen av universitetet. Ser vi på tilsvarende tall for Handelshøyskolen (samme tabell) utgjorde kvinner ca 33% av studentmassen i 1998.

Av de kvinner og menn som ville rangere høyt som kandidater for styreverv i dagens bedrifter så er altså kvinneandelen etter endt utdanning merkbart lavere enn for menn. Av disse kvinnene kan vi regne med at en god del har vært hjemmeværende med små barn et eller flere år etter endt utdanning, noe som trolig vil begrense ønsket om og muligheten til å inneha styreverv for mange.

[Gjest Gjest]

Jeg generaliserer på lik linje med dem som hevder at menn velger menn.

Men jeg kan godt begrunne min antakelse noe bedre. Hva slags mennesker sitter som oftest i styrer? Slik jeg oppfatter det så er majoriteten menn med høyere teknisk og/eller økonomisk utdannelse. Inntil ganske nylig, la oss si inntil de siste 10 årene, så har det vært en overvekt av menn innen tekniske studieretninger. En indikasjon på dette får vi av tallene for menn og kvinner ved NTNU i hhv 1998 og 2008 i denne tabellen. I 1998 var det 45% kvinner ved NTNU. Men i denne statistikken betraktes hele NTNU under ett, så spesifikke tall for tekniske fag fremgår ikke. Vi vet likevel at "gamle" NTH utgjør en god del av NTNU så kvinner var neppe overrepresentert i den tekniske delen av universitetet. Ser vi på tilsvarende tall for Handelshøyskolen (samme tabell) utgjorde kvinner ca 33% av studentmassen i 1998.

Av de kvinner og menn som ville rangere høyt som kandidater for styreverv i dagens bedrifter så er altså kvinneandelen etter endt utdanning merkbart lavere enn for menn. Av disse kvinnene kan vi regne med at en god del har vært hjemmeværende med små barn et eller flere år etter endt utdanning, noe som trolig vil begrense ønsket om og muligheten til å inneha styreverv for mange.

Og jo færre arbeidende kvinner det er jo lettere er det for de gjenværende å få gode stillinger med kjønnskvotering. Menn derimot har skjelden muligheten til å være hjemmeværende flere år på rad

[vidvandre]

Jeg mener en kvotering også vil virke inn på snittalderen i styrene, drive den nedover og få frem yngre mennesker.

Bra/dårlig?

Jeg mener det øverste sjikt av næringslivet har godt av en aldersreform, altfor mange eldre som sitter med makt.

[Cata]

Menn derimot har skjelden muligheten til å være hjemmeværende flere år på rad

Muligens litt OT, men hvorfor har de ikke det? De velger å ikke gjøre det, og det er noe helt annet enn å ikke ha muligheten. OK, siden mange kvinner har dårligere betalte jobber enn sine menn så ville det nok hatt negative konsekvenser for familieøkonomien hos en god del, men mange familier har også to inntekter som er såpass like at det burde være mulig å klare seg uavhengig om det er han eller hun som velger å være hjemme med barna en periode.

Hvis flere menn hadde valgt å tilbringe mer tid som "bleieskiftarbeidere" og hjemmearbeidende så hadde jo også flere kvinner hatt større muligheter til både høyere stillinger i næringslivet og styreverv - og det helt uten kvotering .

[BrentOrange]

Ja, du generaliserer veldig her.

Hvis man ser på typiske styremedlemmer i større bedrifter, så er det ganske riktig at disse ikke er søte, sexy kvinner. En del er faktisk kvinner, men de færreste matcher beskrivelsen du gir. Kanskje vi bør sørge for å kvotere inn de som er søte/sexy istedet?

Det typiske styremedlem/leder i store bedrifter er vanligvis en mann i godt voksen alder, gjerne med økonomisk/administrativ utdannelse + faglig tyngde og erfaring innen yrket. Når andelen menn i bedriften, samt kjønnsfordelingen i utdanningsretninger innen de årskullene som styremedlemmer ofte tilhører, er så skjeve (i menns favør), så er det naturlig at dette gjenspeiles i styret. Ikke glem at de fleste mannlige styremedlemmer/ledere også har jobbet seg opp for sin plass i bedriften.

Jeg generaliserte.

Nå er det en viss forskjell på å være leder i en bedrift og være styremedlem i et styre, to forskjellige roller. (Det ene utelukker jo såklart ikke det andre) I kommunale eide selskaper, aksjeselskap eller IKS sitter det ofte politikere, som ikke nødvendigvis har den kompetansen bedriften eller et styre trenger, slik du skisserer. Mange av disse politikerne meler sin egen kake, eller sine kaker innen politikken, tar beslutninger og vedtar saker ut i fra hvorvidt det er valgår eller ei, og tenker på popularitet, og er plutselig også 'eiere' (for sine kommuner) i styrerommet. Eierskapet skal utføres av representantskap (IKS) eller generalforsamling (AS). Mange hatter, mange å ta hensyn til, og bedriften er ikke tjent med det.

Litt på siden av tråden kanskje ... i og med at det er kvinner inn i styret det begynte med. Men gjerne med kvinner, OG profesjonelle styremedlemmer. Ut fra mitt ståsted.

[BrentOrange]

Og jo færre arbeidende kvinner det er jo lettere er det for de gjenværende å få gode stillinger med kjønnskvotering. Menn derimot har skjelden muligheten til å være hjemmeværende flere år på rad

Tull. Klart de har mulighet, hvis de ønsker. Om det er økonomisk, karriæremessig, eller sosialt akseptert av andre, er noe helt annet.