Mye lyd, men lite action...

[Sommersol]

Uff idag er jeg trett.. Det tar på og være først på fest for så å gå hjem å være nyforelsket:) Blir ikke mye søvn av slikt.

Tror jeg har sovet i to timer i natt, sover så fryktelig dårlig når jeg har drukket alkohol, spesielt i kombinasjon med at d nesten blir morgen før jeg sovner.

Prøvde og legge meg i ettermiddag, men fikk ikke sove. Og nå er jeg på vei ut på fest igjen. Tror neppe jeg vil være den store partymakeren idag, men det gjør ingenting:) Jeg trenger ikke alltid være den som gjør festen. Har ambisjoner om en tidlig kveld, men vi er ganske få så jeg kan ikke gå hjem for tidlig, det vil bli dumt for de andre.

Har hatt familie på besøk idag. Tantebarn og søsken på vafler og is, veldig koselig, men jeg undrer meg på hvorfor det alltid er jeg som må tromme sammen til slike lag. Hadde vært kos og av og til bare kunne forlate kaoset når en var lei. Men jeg liker å stelle i stand, og jeg håper jo at det merkes på trivselen og at det er derfor det ofte blir hos meg vi samles.

Jeg merket meg ett litt "usjarmerende" trekk hos HAM igår. Han har litt tendeser til sjalusi, ikke mye men litt. Men jeg synes hovedproblemet er at han ikke vil innrømme det. Jeg er ikke veldig happy for sjalusi, synes ikke det har noen verdens ting med å, som mange hevder, være glad i å gjøre. Men det er en følelse de fleste ikke kan hjelpe for og kanskje ikke selv liker heller. Derfor synes jeg det er viktig at vi snakker om det, men det er jo litt vanskelig når det ikke engang kan innrømmes.

Det går seg vel kanskje til. Det var første festen vi var på etter at vi bestemte oss for å prøve oss sammen. Vi opptrådde ikke som ett par, men det var på en tilstelning der vi har felles interesser. Men siden det var første gang, blir det kanskje bedre.

Nå blir jeg plukket opp og er forventet råklar til jentefest. Jeg kunne vel heller tenkt meg ham og en film i sofaen, men d får blir ei annen helg:)

[Sommersol]

Nå er han endelig flyttet. Har iallefall fått ett sted som står til kravene frem til jul.

Den andre parten har fått den tiden som trengs, og det har hjulpet. Akkurat nå er jeg veldig glad for at vi har ventet så lenge og tatt så mange hensyn som vi har gjort. Det er fremdeles en vei og gå, mye praktisk han må ornde, som jeg vet han er dårlig på og som jeg vet hun er enda verre på, men han er iallefall flyttet.

Vi ligger fremdeles lavt i terrenget. Nå er hovedfokuset på barna hans, men vi trenger ikke være såååå bekymret lenger.

Igår var jeg på jentefest. Var ikke råklar og det er nok ett par stykker som var ganske skuffa over meg. Men jeg kjenner at det bryr jeg meg lite om. Jeg er alltid med, og gir alltid mye av meg selv. Igår var jeg ikke helt i form, litt preget av dagen før, veldig trett, og forelsket. Så jeg gikk kl 12.00 til ham som bare bor ett steinkast fra der vi var. Det ble litt snakk og spørsmål, for de fleste skjønte at jeg ikke skulle hjem, eller iallefall ikke spasere hjem, så de skjønte at det var noe på gang. Jeg smilte bare lurt og lot dem lure.

Gikk jo da på besøk til ham. Han hadde minstebarnet hos seg, som sov. Veldig flott leilighet, som ivaretar alle hensyn vi ønsker å ta.

Det ble litt spesielt, for det var første gang jeg besøkte ham i det hele tatt, og egentlig skulle vi vel ønske vi hadde hele kvelden, var alene og hadde hele natta forran oss. Men vi gjorde mye ut av det lille vi hadde, og jeg tok taxi hjem i halv 4 tiden i natt. Det var den 3. taxituren denne helga, jeg som ikke liker taxi i det hele tatt;)

Har vært ei sosial helg, men har ingen planer idag. Synes ofte det er godt med en dag uten planer, men da har kvelden en tendens til å bli litt lang. Tror jeg skal være litt flink og gå på ett par venninnebesøk.

Har blitt litt lite av det i det siste, så jeg får prøve og gjøre det litt godt igjen. På en annen side har jeg plenty av ting og ta meg til i heimen, men det er ikke favoritten min, så kjenner jeg meg selv rett, finner jeg på noe annet for å slippe.

I morgen skal jeg på jobbreis til en annen kant av landet. Jeg liker ikke de dagsturene for jeg blir fryktelig trett av dem. Tidlig opp og sent hjemme. Pleier å sette pris på ett avbrekk i arbeidsuka, men denne uka passet det veldig dårlig, for jeg har det veldig travelt, og da betyr det at jeg må jobbe ekstra de dagene jeg har igjen av uka..

Han er så snill og skal fikse bilen min. Jeg setter den på flyplassen i morgen, han henter den, fikser og setter tilbake. Og det beste av alt, det betyr at jeg får se ham idag også, for han må komme og hente nøkkelen min:)

Kjenner jeg fremdeles er litt trett. Senga eller kaffe? det er spørsmålet idag..:)

[Sommersol]

Det ble kaffe og frk effektiv gitt. Har fått gjort mer idag enn jeg har på ei hel uke. Gikk en tur me ei venninne, det må kunne betegnes som både trim og sosialt, så da jeg kom jeg fyrte jeg igang musikken og satte igang. Så nå er hele hovedetasjen pen og ren (noenlunde iallefall). Til og med dusjen har jeg skurt. Og det var ikke en dag for tidlig. Fy søren så skittent og grisete det kan bli av bare såpe og andre ting som liksom skal gjøre oss rene..

Nå har jeg satt på middagen. Er helt ekstremt, totalt og fullstendig blakk, og det er en uke til lønn, så da må vi spise av fryseren, og det er ikke like dumt å måtte av og til.

Økonomien min er vel kanskje ett eget kapittel for tiden. Skakkjørte litt i ferien, så kom alle utgiftene på eldste. Vel og merke får h*n stipend, men det er delt opp, så det holdt ikke til at h*n trengte. Det merkes. I tillegg driver jeg og sparer til en større ferie til neste år. Den eneste safe måten for meg og spare på, er å trekke meg selv ekstra i skatt. Men nå kjenner jeg at jeg kanskje trekker litt vel mye, men samtidig er jeg nødt til det hvis vi skal komme oss på tur. Å enda har jeg minus fra denne ferien. Huff...

Jeg skulle så gjerne ha fornyet garderoben litt. Men på den annen side er jeg så mange kilo ekstra nå, at jeg ikke har lyst på noen ting..

Men ellers går det bra

[Sommersol]

Uff nå er det skikkelig høst. Har hatt en fin september værmessig, men nå har høsten satt inn. Vært på to og enhalv fotballkamp idag, og var stivfrossen etterpå. Måtte rett i dusjen, men er fremdeles kald på føttene, og jeg som ikke får besøk engang idag..

Ting har løsnet veldig, men vi ligger fremdeles veldig lavt i terrenget når det gjelder omverdenen og hans barn. Mine barn er råklar, og kjenner ham veldig godt, så her legger vi ikke sjul på noe. Merker det er vanskelig og skilles om kvelden når han ikke har barna. Kan han ikke like godt bare overnatte her? Men jeg vil ikke at det skal bli umerkelig innflyting når han ikke har barna. At vi plutselig står der og er samboere annehver uke, uten at vi helt vet hvordan det skjedde. Jeg vil at vi skal være kjærester en stund, før vi tar en avgjørelse og bestemmer oss for om vi vil bo sammen.

Det er travelt og være forelsket og itillegg skulle styre hverdagen. Mest av alt går det utover søvnen. Vi bruker stort sett tiden sammen hos meg, og der er barna våkne omtrent til voksen leggetid. Så når vi først legger oss, er det mye som skal gjøres, og da blir det seine natta før det blir soving

Skulle legge meg tidlig idag, men måtte se Greys. Så begynte jeg og se Privat praksis og klarte ikke stoppe, selv om jeg tar det opp. Så da ble det seint i kveld også. Og i morgen er det besøk igjen. Kanskje vi bare får gå å legge oss før barna.

[Sommersol]

Uff og nå er usikkerheten her igjen.. Ingen kan si at dette har gått strake veien

Hun lager ett sant helvete, og han sliter med og kutte. Jeg får siste pri, og ingenting annet er riktig. For dette må bare ta den tiden det tar. Men hjelp så frustrernde det er for meg.

Og når jeg da i tillegg omtrent ikke har sett ham hele uka, kommer den ekle usikkerheten snikende. Har sendt ham to mld til nå, som han ikke har svart på. Sender snart en tredje om at jeg ikke legger meg før han svarer, og at han da er ansvarlig for nattesøvnen min.

Som om ikke en x i oppløsning er nok, har han ei mor som sliter og er alene for øyeblikket... Hva den mannen må tåle. Og jeg begynner å bli så lei. Lei av å være så usikker. Holder han ut dette presset? Synes han jeg er bryet verd? Vurderer han å gå tilbake pga barna? Han har sagt hardnakket nei nå i flere mnd, men presset har aldri vært så stort som nå. For nå ser xen alvoret, og setter inn tungskytset..

Har iallefall fått trent idag. Hatt en jævlig dag på jobb, og får en likedan i morgen. Har en absolutt deadline som jeg sliter med å holde i morgen. Hvis konsentrasjonen er like dårlig som idag sliter jeg kraftig. Og konsetrasjonen har alt med ham å gjøre. Han sliter nå, jeg er redd jeg taper

Det vil være verre for meg å takle det, enn bruddet på forholdet som hadde vart i neste 20 år... Håper og håper, men har dårlig tro for øyeblikket

[Sommersol]

Herregud hvor fjortis går det an å bli? Jeg gikk i mi egen felle...igjen..

Han sier det igjen og igjen, men likevel er jeg til tider usikker. Att han gidder. Men det gjør han altså. Merker jo at det er spesielt hvis jeg ikke har sett ham på noen dager at jeg blir usikker. Men så snart han dukker opp, blir alt bra igjen.

Xen kan ha all verdens tungskyts sier han, han er ferdig. Har det tøft og alt det der, men er ferdig, og var det før jeg kom inn i bildet.

Han kom svarte etter en stund. Hadde da i tillegg til alt annet fått sykdom i familien, men dukket opp seeeeiiiint på kvelden eller det var vel natt, og var veldig fortvila på mine vegne. Var veldig godt og våkne opp idag i samme seng, jeg trengte det.

Så det resulterte i at jeg har hatt enorm energi idag, og holder deadlinen med god margin...

Det innlegget jeg skrev igår var patetisk. Jeg var rett og slett patetisk. Tenkte jeg skulle slette det, men lar det ligge til meg selv. Det er derfor jeg skriver her, for å kunne gå tilbake og se hvordan denne prossessen har vært..

Men den kan vel kort beskrives som mye ups and downs.. Men idag er det up, fredag og snart helg.

Barna hans hadde ytret ønske om å få være sammen med ham en dag i helga. Det var han veldig glad for. Vi hadde engentlig sett for oss ei helg alene, men tar hensyn til barn. Jeg skal uansett ut med damene på jobben idag. Ikke overveldende glad for det, men jeg vet at det blir kjempekoslig..

Så har vi jo forhåpentligvis hele morgendagen da

[Sommersol]

Det ble en koselig kveld med damene på jobben.

Lørdag formiddag fikk jeg besøk, og han var litt vaktmester for meg. Liker ikke det så veldig godt, for er ikke derfor jeg vil han skal komme. Men denne gangen var det noe han hadde lovet å gjør for minste..

Jeg på dugnad på ettermiddagen og på kvelden var det jentekveld hos en venninne. Det var så koselig. Jeg kjørte men det la ingen demper for meg. Flere kjekke jenter jeg ikke har sett eller hatt så mye med på mange år, men alle har en historie sammen, og lever litt like liv nå. Veldig inspirerende og høre på hvordan de andre tenker om å ha kommet dit vi har kommet nå, og hvordan de tenker om det de har gjort med livene sine til nå..

Han var på fotballkamp med gutta. Det var flere der som ikke visst at han var flyttet ut, og hele kvelden endte med en diskusjon om samliv. Vi hadde en avtale om og avslutte på vært vårt sted i 10 tiden, men klokken ble over 1 i natt før vi møttes hos ham. Men jeg er veldig glad han ble der, og merket at det hadde inspirert ham.

Våknet i samme seng i dag, og det er så nyt. Stå opp sammen og nyte dagens første kaffekopp sammen... Så får han en mld, og jeg må fyke ut dørene fort og brutalt... Ingen barn denne gang, men likevel så mange hensyn og ta.. Men vi tjener nok på det i lengden så da får det være trøsten.

Tur med venninne i øsepøs regn idag. Skikkelig øsepøs og vi ble søkkvåte, men deilig også da. Nå er jeg trett, lat og kjeder meg. Burde rydde og vaske litt, men gidder ikke.

Endret 21. september 2010 av Sommersol

[Sommersol]

And here we go again.. Lite livstegn igår, ingen forløpig idag, og jeg er på tuppa igjen.

Jeg vet han kjenner pittelitt tvil. Føler seg dratt mellom flere steder, vet egentlig hva han vil, men det han vil blir vanskelig. Jeg har bedt ham kjenne på tvilen og ta mer hensyn til den enn til meg, og det gjør det hele så vanskelig. Jeg klarer ikke slappe av, og med en gang det blir lite kontakt, blir jeg på tuppa.

Nå har jeg bestemt meg for og ikke ta noe kontakt i det hele tatt. La ham få fred, la ham tenke. Kjenner jeg forbereder meg på det verste, men kjenner samtidig at jeg har veldig godt av dette, jeg kjenner at jeg lever på ett vis...

Aldri så galt at det ikke er godt for noe, og det som ikke dreper meg gjør meg sterkere er mantraene mine om dagen.

Nå vet jeg jo innerst inne at jeg antakelig maler fanden på veggen, men det får være, jeg klarer ikke ignorere spirene av tvil som hele tiden vokser frem. Nå jeg tar en titt på meg selv utenfra, ser tankene mine ut som en 16 årings, men jeg er faktisk nærmere 40 enn 30

Idag er det shopping. Har jo ikke klær for jeg har lagt på meg igjen. Kan ikke gå slik, og orker ikke nye slanking (som mislykkes igjen) Så iallefall ei ny bukse må kjøpes inn.

Minsten må med, trengs ett par ting der også. Men lommeboken er ikke akkurat stappfull:(

Så er det rett på fotballkamp. Sosialt og gøy det, og jeg slipper iallfall å sitte hjemme og glo i veggen og synes synd på meg selv.

Sliter med å være sosial for tiden. Syter med og omgås folk som ikke vet, for hodet mitt er bare fylt av ham, og jeg har ikke så mye annet og snakke med dem om, føler jeg. Jeg er også livredd for å røpe meg.

Vil heller ikke omgås dem som vet for mye, for jeg føler jeg sliter dem ut. Klarer ikke se annet enn meg selv for tiden, og er veldig ensspora. Vet selv hvor slitsomme slike mennesker er. Øsnker ikke å være slik..

Er invitert til ei venninne som vet ikveld. Vet ikke om jeg orker å gå. En del av meg vil gå, en annen del av meg vil være hjemme tilfelle han kommer.. Den første delen ønsker også at han kommer, men at jeg bare svarer at jeg ikke er hjemme... Barnslige barnslige jente

[Sommersol]

Et døgn uten kontakt.. Har vel knappest skjedd før.

Han sendt siste mailen på mandag ettermiddag, men den var av slaget som ikke trenger svar. Tonen var lys og lett sist vi kommuniserte, likevel er jeg svart inni.

Jeg ser at dette blir for mye for ham, og at det antakelig går utover meg.

Gikk til ei venninne som vet igår. Ei som faktisk kjenner begge sider av saken(e). Hun påpekte at jeg snakket som om det allerede var over. Jeg føler det slik akkurat nå. Men det verste av alt er jo at kanskje kanskje sitter han hjemme og tror at jeg bare lar ham i fred, og at for ham er alt som det var og han bare jobber seg igjennom ting.. Tviler på det da, men det har jeg jo gjort før.

Jeg ser at han tviler veldig. Det er barna som gjør at han tviler, og det er kanskje verre enn alt. Synes det er rart at han trodde det skulle bli enkelt, jeg visste bedre. Jeg sliter også med og være samtalepartner for tvilen hans, for da føler jeg at jeg selger meg selv. Jeg er over og forbi det stadiet han og de rundt ham er i, og vet at det går over, men når jeg sier det hørres det ut som om jeg maler rosenrødt.

Jeg er dønn ærlig med ham, det gjør det verre for ham.

Dette gjør vondt, men det som gjør vondest er å ikke vite. Men kanskje vet jeg. For det siste som ble uttalt var: Det er deg jeg vil ha, deg og alt som følger med...

Hvorfor er jeg da så urolig????

Får vel gå på jobb, blir en laaaaang dag hvis jeg ikke hører noe.

[Sommersol]

Historien gjentar seg. Jeg bekymrer meg ugrunnet. Eller det er ikke helt ugrunnet, for magefølelsen min er ikke helt god, og det har alt for ofte rett.

Men han er ett spørsmålstegn når jeg forteller. Vi skiltes jo med godord og kyss??? Hva skjer??

Det er bare den usikkerheten min, og han er så presset for tiden at han ikke helt klarer å gi meg det jeg trenger.

Jeg tok kontakt igår formiddag. Klarte ikke å sitte og vente. Han hadde akkurat tenkt å sende en mail sa han... Tja...

Ble mailing hele dagen, jeg var sur. Han merket nok det, og jeg vet at det irriterer ham, men når han ikke snakker blir det slik. Han må snakke når han føler for det sier han. Ikke vant til så mye kommunikasjon om slike ting, kommer fra et forhold der det omtrent var ikke eksisterende.

Han kom igår... Seint.. Måtte "passe" barna hjemme hos xen til hun kom fra jobb. Skulle så tidlig på jobb idag at han ikke kunne ha dem hos seg. Ble over hos meg istede

Ble ikke mye søvn på oss i natt heller, spesielt ikke han. Sovnet i 2 tiden, han opp igjen 05.30.. Men det var på hans initiativ. Jeg føler jeg presser for mye, så har trukket meg tilbake på den fronten. Foreslår ingenting.

Han kommer idag også, eller det er iallefall planen. Han er dårlig på planer. Har så mye og forholde seg til at mye går skeis for tiden. Men i utgangspunktet kommer han og hjelper meg med noe i kveld. Så blir det nok mange dager uten, han skal ha barna i helgen, og da blir det vanskelig. Lettere med mine...

Fikk da trent igår, og det var aldeles nydelig. Må prioritere det mer for kroppen min er avhengig av det. Skal en tur idag også er planen, og på et arrangement med to timer trening i morgen. Det skulle vel hjelpe litt på det tenker jeg.. Kostholdet orker jeg ikke tenke på engang

Får vel prøve å jobbe litt. Det er en ulempe med en jobb hvor en er lenket til PCen når en har sovet litt lite. Øynene blir ganske fort tunge. Kanskje arkivere litt heller?

[Sommersol]

Idag har jeg fått gjort så mye på jobb. Det er alltid en deilig følelse, føler meg så flink. Liker nok litt for godt å føle meg flink. Har noke fått en stor porsjon av flink pike syndromet.

Laget fajitas sammen med eldste til middag idag. Det er så koselig når h*n gidder det, stå side om side og kutte opp og småprate.

God stemning rundt bordet også. Minste og eldste kommuniserer godt når de har dagen begge to. Tente lys og hadde forholdsvis god tid, det hjelper på stemningen.

Så kjøre eldste til møtested for fotballkamp. Laaaang kjøretur idag, så minibuss er blitt leid og vi slipper å kjøre. Barna, eller de er vel strengt tatt ungdommer, synes det er sosialt og gøy:)

Nå har jeg tatt noen minutter sofatjeneste. Skal snart reise meg og rydde opp etter middagen, før jeg går på trening. Tror jeg skal ta en time med pilatis også idag. Tror kanskje ryggen å skuldrene mine kunne hatt godt av det.

Trening burde være på blå resept, det hjelper mot det meste..

Ikke hørt noe fra Ham idag, men kjenner at det gjør ingenting. Rart hvordan den mannen kan få meg til å føle. Så sikker og happy når vi er sammen og en stund etterpå. Så usikker og lei når det går en stund mellom hver gang jeg ser ham..

Men må nok gi ham tid. Han vil gjøre dette riktig, men jeg er en smule utålmodig, har ventet så lenge

Fant et sitat som jeg føler beskriver livet mitt for tiden :

" Life can be like a roller coaster...

And just when you think you've had enough,

and your ready to get off the ride and take the calm, easy merry-go round...

You change your mind, throw you hands in the air

and ride the roller coaster all over again.

That's exhilaration...that's living a bit on the edge...that's being ALIVE."

Jeg tenker at nå har jeg fått nok, jeg orker ikke mer, vil ha det roligere. Men det blir for kjedelig, vil ha litt fart på det fordi om det kanskje kan bli litt mye. Så jeg kaster meg på en runde til, med hendene i været.. Jeg kjenner at jeg lever..

[Sommersol]

Så er vi tilbake på toppen igjen. Livet er lyst og lett, solen skinner fra solfri himmel og det er fredag.

Han kom igår, fikset det han skulle fikse, ble lenge, ville egentlig ikke gå, men hadde ikke valg.

Han kommer igjen ikveld sier han, tiden vil vise. Jeg føler han er på vei tilbake. Det har vært en prosess for ham også, og jeg har vel kanskje ikke hatt den største forståelsen for det. Jeg har tenkt at det er han som vil ut, og har ønsket det lenge. Men det er jo vanskelig likevel..

Men nå tror jeg det begynner og gå seg til. Han virker iallefall lettere. Jeg merker han ønsker mer av meg, ønsker mer kommunikasjon, slik vi hadde da vi bare var venner. Merker at han ønsker og tilbringe tid sammen med meg og trives med det. Da blir jeg roligere. Var skrekkelig bekymret en stund. Tenker at det nok kommer nedturer igjen om ikke så veldig lenge, men får ta det når det kommer. Må nok bli flinkere å ta ting litt slik som de kommer. Alt kan (dessverre?) ikke planlegges..

Invitert på ny fest i kveld. Men tror ikke at jeg går. Skal ha ei laaang treningsøkt, så hjem og lage noe godt til barna og meg, så tror jeg det blir rødvin og senkveld og forhåpentligvis besøk, med påfølgende overnatting.. Håpe håpe..

[Sommersol]

Han kom, ble litt anderledes enn vi hadde planlagt, men ble veldig fint. Han sa alt jeg ville høre pluss litt til. Han presenterte meg stolt til andre som jeg trodde han syntes det var veldig viktig og vente med, og han var veldig ærlig og snakkesalig.

Somme tider trenger det ikke være så dumt og ha litt alkohol innabords

Har vært og gått laaang tur idag. Venninne og jeg kjørte til ett turområde ett lite stykke herfra, veldig deilig i det flotte været.

Men har vært veldig veldig trett idag. Sovna faktisk når jeg så Norge-Danmark og det pleier ikke jeg å gå glipp av.

Barnevakt ikveld. Tante sitt gull sover på sofaen nå, 5 år og synes det er helt fantastisk å være hos tante, og være våken til han bare legger hodet bakover ett sted og sovner.

Nå sitter jeg bare her og venter på at jeg kan gå og legge meg. Eldste er selvfølgelig ute idag. H*n pleier som regel være hjemme lørdagskveldene, men idag skulle di samles i en kjeller. Vet at det ikke skjer noe tull der, men føler jeg bør være våken til h*n kommer. Men tror jammen ikke jeg klarer det... :søvn: :søvn:

[Sommersol]

Fine fine dagen, og det ble den helt uten livstegn fra Ham..

Kjenner det irriterer meg litt at han ikke kan sende en liten SMS eller noe, men vet han har fylt opp. Jeg MÅ innfinne meg med at han har så mye på tapeten og i hode sitt at jeg ikke alltid er fremst i prioriteringsrekka hans. Men det er jo (nesten) han for meg... D blir nok bra til slutt tenker jeg nå.

Har vært en aldeles nydelig høstdag. Jeg har fått gjort veldig mye på uterommet mitt, og det trengtes. Men nå sitter jeg igjen med 4 sekker hageavfall som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal bli kvitt. Og 4 sekker er fra en eiendom nesten uten hage... Jeg lar det stå til i morgen iallefall...

Har også hatt det veldig sosialt på terrassen idag. Besøk av hele familien. Tantebarn, søsken og svigersøsken. Alle mann alle. Koselig, men det var ikke veldig lenge. Kanskje derfor det ble så koselig.

i kveld gikk jeg meg en tur alene. Fine høstkvelden, men plutselig var det blitt mørkt, så jeg må visst begynne å ta med meg refleksen..

Ny arbeidsuke, og travel uke på ettermiddag/kveld. Bli nok lite tid til Ham, men det får være. Merker at hvis jeg klarer å være litt sosial, tenker jeg ikke så mye på Ham. Men jeg sliter med å være sosial. MEn denne uken er det to sammenkomster som jeg er tvunget til å gå på, og som jeg vet at jeg vil trives i.

Så er det forhåpentligvis barnefri helg for oss begge, håper vi kan bruke litt tid sammen da..

Endret 27. september 2010 av Sommersol

[Sommersol]

For ett flott høstvær vi har for tiden. Jeg var lei lei lei på jobb igår, og bestemte meg for å ta en spontan ferie. Har ett par ting på tapetet i morgen ett par timer og samme torsdag, men ellers tar jeg ferie. Har hatt veldig lite ferie i sommer, så må få tatt ut litt nå i høst.

Tenkte jeg skulle ta fri i høstferien til barna, men det passer litt dårlig i forhold til ett par tidsfrister. Og da jeg foreslo det for barna, ville de heller at jeg skulle ta fri når de var på skolen, så kunne de komme hjem til veldig hjemmelaget middag. Så idag sto hjemmelaget fiskegrateng på ønskelista.

Nå står den i ovnen og godgjør seg, og jeg skal kjøre avgårde med hageavfallet mitt..

Fikk besøk igår, og har ligget tett tett inntil i hele natt :rødme: Trist da han måtte gå på jobb, jeg sto opp, lagde frokost og niste til barna og la meg igjen. Sov helt til litt over ti, husker ikke sist det skjedde. Deilig..

Føler meg tryggere og trygger på Ham nå. Skal på en "terapitime" med xen sin neste uke, og tror det kan bli spikeren i kista. Jeg må slutte å bry meg, og synes at ting blir gjort galt. for nå går det kraftig på frem og han viser tydelig hva han ønsker, og er tydelig også der det slites..

Det ordner seg for kjekke jenter har jeg lest. Men nå må det jobbes litt

[Sommersol]

Hva jeg har fått gjort idag.. Ryddet hagen, og til og med kjørt avfallet på avfallsplassen, laget god hjemmelaget middag til barna, vasket tøy, trent, sett fotballkamp, og jammen fikk jeg ikke Greys med meg også

Var gøy, eldste vant over topplaget. Det er alltid ekstra gøy og slå dem

Imorgen har jeg date med ei god venninne, men først skal jeg noen timer på jobb. Har ett par ærend i nærmeste by, og vi tar lunsj og pittelitt shopping med det samme.

Nå sitter jeg og venter på om Han kanskje kommer. Sier han har lyst men vet ikke om han kan. Det er da jeg blir usikker.. Hvorfor kan han ikke det? Blablabla tankene begynner og spinne, så helt sikker er jeg ikke.

Han har sett kamp sammen med kompiser, uvanlig at de er så seine alle skal jo på jobb i morgen. blablabla. Sitter nå ei stund til jeg, tilfelle liksom. Og antakelig kommer han, og antakelig våkner jeg med ett stort smil om munnen i morgen, og det er samme visa om igjen..

[Sommersol]

Å idag er jeg rastløs og usikker igjen.. Har nesten ikke sett ham hele uka. Han kom ikke på tirsdag heller, det ble for seint

Kjente jeg ble skuffa over det, men usikkerheten kom ikke i samme grad som den pleier. Så var jeg på vift både onsdag og torsdag. Så torsdag altså igår, endte det med at jeg gikk til ham etter veninnetreffet. Følte litt at jeg presset meg inn, eller iallefall framprovoserte forslaget som kom fra ham. Men han var jo oppriktig glad for å se meg. Hadde noen fine timer sammen, men klokka ble jo nesten 3 om natta før jeg kom meg hjem..

Så har jeg barnefri i helgen, men det har visst ikke han. Jeg har spurt forsiktig ganske mange ganger hva han skal i helgen, uten å få ett skikkelig svar, eller når jeg tenker meg om ikke svar i det hele tatt. Så får jeg en mail om at han har barn i helga. Vet ikke helt med ikveld, men melder meg senere.

Jeg blir så usikker av slikt. Når vi er sammen finnes det ikke tvil i min sjel om hva han vil. Men så snart vi er borte fra hverandre sniker tvilen seg inn, og det er faktisk hans feil. Han er ikke flink til å informere meg, og heller ikke flink til å gi meg den bekreftelsen jeg trenger.

Det går litt på at jeg ikke føler han tilstreber tid nok sammen med meg lenger. Han strekker seg ikke så langt som han gjorde før, for å få ett par timer sammen. Han virker ikke som om han ønsker det like sterkt som før.

Men når hjernen min tenker rasjonelt, vet jeg jo at det er fordi han blir strukket i alle retninger for tiden, og har for første gang i sitt liv, påstår han, ett behov for av og til være alene. Da tar jeg meg samtidig i å tenke at han bruker veldig mye tid sammen med kamerater for tiden, men det ønsker jeg jo også, og jeg vet at det er ett pustehull for ham..

Men det er så slitsomt å ha det slik som dette, men det rareste av alt er at han ikke helt skjønner hvorfor jeg tenker slik. Han har jo sagt og bekreftet gang på gang hva han vil, men for meg tar ting for lang tid...

Har tatt ut litt ferie denne uka. Har vært deilig. Jeg er i utgangspuktet veldig dårlig på å ha fri når jeg ikke har noen planer, men denne gang var det deilig, helt til idag. Nå er jeg rastløs og kjede vettet av meg. Men det er nok ikke ferien sin skyld alene....

[Sommersol]

Stillstand... Ikke sett ham eller snakket skikkelig med ham på en uke. Bare kjapt torsdags natt og da var det heller lite snakking. Men masse SMS kommunikasjon igår. Jeg føler han er på vei bort, men han sier ingenting som indikerer det. Kanskje han bare trenger tid? Jeg skal iallefall ikke mase, han skal få den tiden han trenger.

Jeg sender aldri første SMS (men alltid siste )

Men denne helga har vært fin. Skikkelig singel uten barn helg igjen. Med masse venninner, kafèbesøk, lunsjing, vin og en liten bytur.. Kose kose...

Idag er jeg invitert til ei nabodame. Hun vil samle damene i gata. Egentlig liker jeg slikt veldig godt, men vet ikke helt hva jeg gjør hvis jeg må velge bort HAM... Det er bare så irriterende at han er så sein med å gi beskjed om planene sine...

Men nå må jeg hente noen barn. Alltid på farten, aldri i ro. Men liker det slikt.

Jeg vet det vil gå bra. Kanskje går det ikke bra med OSS, men jeg vet at det kommer til å gå bra med meg uansett, fordi jeg har så mange flotte folk rundt meg, og fordi jeg fortjener det :)

[Sommersol]

Her sitter jeg, nydusjet, nysminket og egentlig helt klar til å gå på jobb. Men det er en time for

tidlig

Var på besøk hos nabodame, sammen med de andre nabodamene igår, var kjempekos. Men så fikk jeg mld av Ham da. Ville komme til meg Jeg fikk litt av begge deler, så jeg gikk hjem halv 11 og da kom han. Det betyr jo at det ble veldig seint. Han sov her (de få timene vi sov), og da måtte jeg stille klokka en halv time tidligere enn vanlig. I det jeg gjør det, har jeg nok vært borti noe. For klokka ringer, vi karrer oss opp, han kjører hjem for å dusje og jeg går i dusjen her. Føner, sminker, kler meg og er helt klar. Flere ganger titter jeg ut vinduet og lurer på om naboen har forsovet seg. Når jeg er helt klar, er jeg sikkert på at noe er klart, for resten av verden sover. Jeg titter på en annen klokke enn på soverommet, og ganske riktig. DA er klokken 06.30 èn time mindre enn jeg trodde... :skratte: Så da sitter jeg her da, som om vi ikke fikk lite nok søvn fra før :lur:

Alt forresten ok, som jeg trodde. Hadde hatt timen han hadde lovet igår. Var positivt overrasket, og mente det kunne hjelpe på vei. Så han sa ja til en time til. Fint at han kom og fortalte, for da kunne jeg spørre direkte, og fikk svar. Ingenting er forandret :)

Jeg visste jo igrunnen det, og jeg kommer til å tvile igjen. Det er litt på grunn av at det skjer så lite, så jeg føler ikke det er over enda.

Nå får jeg vel gå å lage litt frokost. Dette kommer til å bli en laaaaang trett dag :søvn: :søvn:

[Sommersol]

Og over er det enda ikke. Men nå er jeg i førersetet. Jeg orker ikke dette lenger, så nå har jeg kuttet kontakten og bedt ham ta kontakt når han har bestemt seg for å gjøre noe med situasjonen. Jeg kjenner det er helt ok. Trist, men ok. Vet enda ikke hva utfallet blir, men har vel en magefølelse på at det ikke går vår vei, og forbereder meg på det, for magefølelsen min har vist meg riktig ganske mange ganger tidligere.

Trist, men omstendighetene har ødelagt noe på veien...

Så nå prøver jeg og vri tankegangen igjen. Jeg vil finne tilbake til det livet jeg trivdes så godt i. Jeg merker at det nok ikke blir veldig vanskelig, for jeg var ikke veldig klar til å mikse to familier.

Så nå får jeg prøve å legge dette bort, og la dette igjen bli en dagbok for jojoen og trimminga hennes. Idag har kostholdet vært veldig ok. Det er høstferie for barna, og det gir meg mye tid på ettermiddagene.

Men idag var det fotballkamp, med påfølgende tur sammen med venninne. Så hjem til kyllingen som godgjorde seg i ovenen. Litt deilig meg høst også. Nå er det Greys og masse lys