Mye lyd, men lite action...

[lilljan]

Jeg beundrer alenemødre. Jaggu er det hardt noen ganger med to tette og jeg føler noen ganger at jeg ikke strekker til. Da er det iallefall godt å ha en mann å dele bekymringene med eller overlate ansvaret til mens man tar seg en tur i skogen og har "barnefri"

Jeg har en singel tante gjennom mange år. Hun er morsom, pen og smart og jeg er sikker på at mennene vil stå i kø... Så det er ikke mer enn ett blikk i hennes retning og jeg prøver å koble henne med den mannen.

[Sommersol]

Nå er jo mine MYYYYE eldre enn dine lilljan, så det er jo mye mindre arbeid med mine, men dessto(heter det det??) mer ansvar og avgjørelser å ta.

Jeg kan fint ta meg en tur i skogen alene. Det trenger ikke avtales med dem engang. Jeg bare roper at jeg går å hvor lenge jeg blir borte. Men det er så mange store avgjørelse å ta alene, så mange grenser å sette og ikke minst så mange bekymringer en sitter med alene. Det blir en fryktlig sliten av til tider.

Har hatt ei ok helg. Men er fremdeles fjortis i toppen, og det ikke i så veldig positiv forstand.

Vi har roet kontakten litt nå, og frem til jeg kommer fra ferie. Det vil gjøre alt så mye lettere etterpå. Men vi klarer ikke helt. Men liten kontakt gjør meg så usikker. Jeg har absolutt ingen grunn til å være usikker på ham, men kan ikke hjelpe for det.

Så smeller han til og gir meg en erklæring som gjør at jeg skjemmes langt inn i margen, og takker for at jeg ikke har sagt noe til ham om usikkerheten min.

Fikk noen timer sammen igår. Det er så godt å ha litt tid sammen bare oss to. Ønsket at vi kunne få det idag også, men det gikk ikke helt.

Så sender han en melding der han sier at han har lyst å gå sammen med meg til pappa før jeg reiser, for å hilse på ham, og for å si at han lover å være snill med meg..

Jeg smelter

Pappa var forøvrig veldig mye bedre idag, håper det varer.

Var på terrassen hos ei venninne i går kveld. Drakk ei flaske rosèvin og koste oss. Da jeg skulle hjem traff jeg på en "kompis". Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle ham egentlig. For meg er han vel en ungdomsforelskelse, jeg tror han er litt forelska nå. Vi har veldig god tone, men stort sett bare når han har inntatt alkohol. Vi slo følge hjem og snakket masse. Han har så mye han vil si, men får seg ikke til å si det.

Da jeg kom hjem fikk jeg SMS av han, om jeg sov. Jeg var feig og lot være å svare. Orket ikke å avvise ham. Liker ham så godt og har litt vondt av hvordan han sliter med kjærlighetslivet sitt..

Har vel ikke spist ett eneste måltid hjemme denne helgen. Har absolutt ikke råd til det, men lukket øynene og ble med. Idag var det thaimat. Ordentlig thaimat. Jeg synes thaimat så ofte er frityrstektegreier, men her var woker og andre diverse godsaker som ikke hadde sett en frityr. Deilig

[Sommersol]

Ferie

Har vært så flink å pliktoppfyllende at jeg ble ferdig èn dag før tiden og kan derfor ta ferie fra idag. Vi reiser i morgen kveld til sol og kanskje litt i overkant varme i 14 dager. Men det gjør ingenting.

Nå venter jeg på HAM, tidlig besøk idag og jeg har laget mat til ham for første gang. Vi har liksom ikke fått gjort noen vanlige kjæresteting sammen. Vi har bare måtte kaste oss rundt når det har passet å være sammen en liten stund.

Har vel spist ute en gang, men det er det. Men nå skal jeg forsvinne herfra i 2 uker, så håper vi ting har gått seg til og roet seg til jeg kommer tilbake, og da kan vi så smått begynne å være offentlige kjærester. Gleder meg som en fjortis til det.

Jeg har igrunnen ikke hatt særlig tid eller energi til å tenke på å glede meg til denne turen. Har vel helst tenkt at jeg ikke har lyst å reise, for jeg vil være sammen med HAM. Men nå gleder jeg meg virkelig. Eneste jeg foreløpig har pakket er solkrem og masse bøker. Jeg må ha meg en tur på bokhandelen i morgen og kjøpe noen flere pocketbøker...

[Sommersol]

Startet pakking, hatt besøk, og fått påfyll av litt love

Jeg blir, som jeg har sagt 1000 ganger, så usikkert av og til. Usikker på om han virkelig vil, om han treger, om han syns det blir for mye styr osv osv osv..

Akkurat da slår han liksom til og kommer med noen kommentarer som slår beina under meg og all tvil forsvinner som dugg for solen.

Men nå gleder jeg meg virkelig til å reise. Selv om jeg faktisk sikkert er 5 kg større enn jeg var da jeg bestemte meg for å slanke meg til denne turen. Jeg må finne en permanent løsning på dette som jeg snart kaller seriøst vektproblem. Men det får bli etter ferien.

Jeg har veldig lite klær som sitter pent nå, så jeg får bare ta det jeg har med, så får jeg heller vaske der nede. Og jeg nekter å la dette ødelegge ferien min.

JEG SKAL IKKE LAGE MIDDAG PÅ 2 UKER

[Sommersol]

Da var ferien over, og litt.. Vi hadde det helt topp. Det meste ble enda bedre enn forventet, men nå skal det sies at jeg hadde lagt forventningene veldig lavt.

Hotellrommet var lite, og det er ganske klausdrofobisk og tilbringe 14 dager der sammen med to andre mennesker og 3 kofferter. Selv om de to andre er de du elsker høyere enn himmelen. Men det gikk overraskende bra.

Jeg kjenner at det er slitsomt og være alene med barn på feire. Jeg var jo ikke alene, det var to voksne til med, men jeg hadde ansvaret alene. Det har jeg jo hjemme også, men det blir litt på en annen måte.

Vi fikk nok både sol, sjø, shopping, vin, mat osv osv. Alt som hører en sydentur til, og jeg lengtet mindre hjem enn forventet.

Kom hjem til en veldig hyggelig happening, som endte i at jeg måtte utsette meg for en veldig vanskelig situasjon. Men omgjengelig som jeg er (like iallefall å tro det) gikk dette over all forventning.

Alenehelg for første gang på veldig mange uker, og det er godt. Hadde koselig samvær på terrassen igår, men noen flasker vin, masse lys og faktisk litt sommerstemning. Det er første gang iår.

Ikveld blir det litt "påtvungen" festivitas. Blir sikkert gøy, men har veldig lite lyst

Kjærligheten blomstrer, men ikke helt som forventet enda, så jeg orker ikke tenke eller skrive noe om det før tidligest onsdag. TTT tingtartid

[Sommersol]

Må bare skrive pittelitt selv om det er ett stykke til onsdag.

Da er det tatt ett veldig stort steg. Ett steg som gjør at vi kan være sammen myyye mer, og når vi selv ønsker det. Og det er selvfølgelig snakk om flytting. Han flytter ikke til meg, men nærmere meg

Har ikke bodd veldig langt unna nå heller, men har vært endel forhold som har gjort at vi ikke alltid kan bestemme ting selv.

Så nå har jeg hatt litt besøk, og det trengte jeg veldig. Gleder meg veldig til jeg kan lese denne dagboka om igjen, og kanskje trekke på smilebåndet av alle bekymringene. Og denne helga har ikke vært noe unntak.

Før avgjørelsen ble tatt, sent i ettermiddag, kjente jeg at situasjonen påvirker meg så mye at jeg ikke orker å omgås andre mennesker. Orker ikke snakke om andre ting, samtidig som jeg ikke kan snakke om DET jeg ønsker. Slitsomt..

Så dette har vært sommeren for undertrykt forelskelse, lengsel, jeg borte, han borte, enda mer lengsel, usikkerhet, hemlighetskremmeri og berg og dalbane. Men jeg velger meg august, da skal alt bli så bra. Og i september skal vi få en hel uke sammen, alene.

Det skjer lite i livet mitt ellers. Jeg går tur og går tur. Trener lite, fordi jeg sitter hjemme og venter. Venter på om han kanskje får en time til over som kan bli min. Men jeg går tur, og spiser og spiser og spiser litt til Tragiske menneske..

I helgen var det fest, og det ble gøy. Hadde null forventninger, så da kan det jo bare bli bedre enn forventet. Fin form på søndagen, men presterte å røyke temmelig mye, og som den xrøyker jeg er, er ikke det særlig bra. Jeg kjente det godt på søndagen også, fristet vel ikke akkurat med røyk da, heldigvis.

I morgen er jeg invitert på terrasseparty. Det er for dem som enda har ferie, men jeg går likevel. Tåler en støyt jeg, og det er veldig ok mennesker, så jeg tenker jeg tar meg kraftig sammen og går.

Ellers har jeg veldig lite oppe i hodet mitt, det er stort sett fylt med HAM...

[Sommersol]

Huff å huff idag føler jeg meg på bunn. Ikke får jeg sove heller. Idag føler jeg at jeg har åpnet ett hjerte som med vilje var lukket for en periode (mitt eget), men nå treger jeg. Jeg treger fordi det er så mange hindringer, så mange heftelser, så mange tanker og har gjort meg mye vondt.

Jeg har det mye verre nå enn i den opprivende og plutselige skillsmissen jeg var oppe i. Men det var vel kanskje fordi at den situasjonen kunne jeg ta kontroll over, det kan jeg ikke nå.

Han står midt i en prosess, jeg har bedt ham holde avstand til den er over. Jeg vil ikke involveres, men det klarer jeg jo selvfølgelig ikke. Jeg vil vite, vite hva som skjer, hvorfor det går så langsomt, alle årsakene osv osv.

Jeg tror ikke han skjønner hvor deep jeg sitter i det. Har smset hver kveld hele uka. Fine smser, men akkurat nå hjelper ikke det. Jeg sendte en sms for en liten time siden, som svar på en annen, og den var et rop om oppmerksomhet. Et rop på bekreftelse om at alt er ok, alt kommer til å bli bra. Men jeg fikk ikke svar. Så nå sitter jeg her da...

Men hvis jeg tar meg bryet med og lese i denne boka, vil jeg se at jeg har vært i denne situasjoene mange ganger før i denne perioden.

Jeg sier til meg selv at jeg må ha forståelse, for barna, for xen for alt og alle. Men jeg trenger jammen litt forståelse selv også. Jeg tenger alltid at han har det verre enn meg, men det vet jeg ikke alltid. Han står midt oppi, jeg sitter utenfor og venter..

Det var han som satte oss i denne situasjonen. Jeg vet jo at it takes two to tango, og kan gjerne dele skylden, men det var ikke jeg som startet.

Jeg er lei idag, lei av å vente, lei av å lure, lei av sms lei av alt.

Jeg har sagt ja til å gå ut av singeltilværelsen min for ham, men har likevel måttet face verden veldig forelsket og så godt som muligt prøve å få folk til å tro at jeg fremdeles var godt fornøyd med tilværelsen min..

En kan si at det er min egen skyld, jeg gikk inn i dette med åpne øyne. Sa ja til en som ikke var helt ute av det han allerede hadde. Prosessen var igang, men ikke på langt nær nok til at det skøyt fart. Jada men vi har holdt svinestien vår nokså ren. Jeg tror de fleste ville la oss gå ganske så fri om de visste.

Nå er jeg lei, men likevel deeply madly in love.. Jeg har ventet på å startet mitt nye liv med ham. Han er mannen jeg vil dele livet med. Han har det meste jeg burde se etter, og ikke minst respekterer jeg ham veldig høyt på mange områder. Men akkurat nå er jeg veldig veldig sint på ham. Så sint at jeg ikke får sove.

Jeg hater å ikke få sove.

På jobb er det kaos, så jeg må nok avgårde en tur i morgen og jobbe meg inn litt. Men kanskje like greit og jobbe, der har jeg iallefall kontroll.

Jaja vi får håpe at d blir likar i mårra...

(satser på at jeg fikk skrevet noe av det av meg nå)

[Sommersol]

Ble ei ganske søvnløs natt ja..

Men idag er alt så meget bedre. Har klaget min nød, fått full forståelse og full action, så idag er jeg på topp igjen..

Men denne prosessen anbefales absolutt ingen, den berg og dalbane feelingen unner jeg ikke min verste fiende.

Fått jobbet masse idag, litt jobb, mye frivillig som trengtes for å få skuldrene noenlunde på riktg sted.

Så en tur med minste og handle litt til skolestart. Nå kjenner jeg at nattens tankevirksomhet begynner og kjennes på kroppen. Men brygget meg en stor kopp sterk kaffe, så kommer det seg nok. For soving er det ikke tid til, her må det ryddes. Har ikke gjort særlig på mange mange dager..

Er invitert på fest idag (igjen), men har takket nei. Litt dårlig samvittighet, fordi det er en kjær og nær slektning som skal ha en minifeiring, men jeg orker ikke, og må bare innse at jeg ikke kan få med meg alt.

Har barna hjemme også, og da går jeg (stort sett) ikke ut i helgen.

Når det gjelder mat og trening er det helt grusomt. Har lagt på meg de 3-5 kg som jeg mistrives så veldig med. Hvorfor gjør jeg det??? Spiser som en gris, labber ett par turer i uka, men gidder ikke ta tak noe sted.

Hvorfor kan ikke jeg være slik at jeg ikke klarer mat når jeg sliter. Nei jeg er nok en trøstespiser, og en gledesspiser og og og... rett og slett ett matvrak

Huff vurderer og gå til legen å få tabletter.. igjen.. Men det er så stort nederlag. Har gjort det to ganger før, og gått ned, men går jo nesten rett opp igjen. Men kanskje tredje gang gjelder det???? Da får jeg iallefall litt hjelp til å gå ned. Holde meg der må jeg klare selv. Og det er ikke akkurat slik at jeg ikke vet hvordan. Tror nok snart jeg kan ta en master i kosthold. Men det hjelper jo lite når en ikke klarer å sette det ut i praksis..

Triste greier....

[Sommersol]

Har det ganske bra om dagen. Ting går seg til, og jeg roer meg ned. Alt er fremdeles ikke helt på plass, så vi får ikke helt all den tid vi ønsker sammen, men det kommer seg.

I helga får vi mer tid sammen, enn jeg tror vi har hatt tilsammen hele tiden. Uten barn vel og merke Gleder oss og kan ikke helt tro at det er sant. Sitter bare og venter på at noe skal komme i veien.

Ellers merkes det at hverdagen er på plass, skolemat, fotballtreninger, lekser, og ikke minst bokbind. Jeg kan ikke skjønne at i dagens samfunn, der vi sender folk til månen, så må vi stå i timesvis og legge gråpapir på barnas bøker

Imorgen skal jeg bare jobbe til 12, får ny Mac og kjæresten kommer. Kan det bli bedre. Jo, jeg skal ha lunsj med verdens beste venninne.. Jeg er heldig..

[lilljan]

Håper helgen din blir fin og at ingenting kommer i veien.

[Sommersol]

På stedet hvil.... Men er veldig rolig og trygg nå. Det går seg til og ordner seg...

Jeg har altså total angst for å være sulten. Idag ble det ikke tid til middag før trening, og da blir jeg helt stressa for at jeg skal bli sulten. Ble først irritert på meg selv, men det er jo en grunn til det. For når jeg blir for sulten, spiser jeg bare dritt. Det ønsker jeg jo egentlig ikke, men det er jo ikke farlig og være sulten. Men jeg blir altså både sulten og svak. Er nok ikke alene om det, men jeg er nok litt ekstrem.

Men har iallefall trent idag, og trente på mandag. Er veldig fornøyd med det, for denne tiden på året er ekstremt travel. Foreldremøter, oppstart på alle fritidsaktiviteter, bokbind osv osv. Men jeg kjenner jeg trives i det tempoet, da er jeg i mitt ess. Kostholdet er vel også på stedet hvil, men da er det iallefall ikke på vei opp.

Hadde ei helt ekstremt travel helg. Er veldig stolt av meg selv, at jeg håndterte alt det jeg gjorde. Fikk til og med skviset inn en fest, og besøk på nattestid.

Eldstebarnet mitt begynte på videregående i høst. Det har fått meg til å tenke på meg selv som voksen. Jeg merker at jeg tar voksne hensyn til barna mine. Hensyn jeg egentlig synes er litt teite, men som jeg gjør fordi jeg er voksen. Som jeg ikke tror jeg hadde gjort for bare ett par år siden, men som nå er naturlige. Det er bare små ting i hverdagen. Ting jeg justerer meg på av hensyn til barna, eller av hensyn til at barna mine ikke lenger er barn, men ungdommer. Ungdommer som til tider er litt flau over mor. Selv om mine er veldig lite flaue over meg, ser jeg at de synes jeg er ei teit mor av og til. Selv om jeg er den kule sporty moren blant venner, så synes mine jeg til tider er teit. Og jeg tar hensyn til det... Usikker på om jeg liker det, men det gjør meg faktisk ingenting og bli voksen. Og det er vel noe av det mest voksne av alt..

Nei nå må jeg ha mat, kjenner en antydning til sult, og da blir alt så usammenhengende

[Sommersol]

Ny leilighetsjakt. Ingenting går vår vei.

Idag har jeg surfet etter ny jobb. Har vært lei ei stund nå, men pleier ofte det på denne tiden av året. Fant faktisk tre akutelle jobber, men det blir nok ingenting. Jeg har det for godt der jeg er. Tjener for godt og har for kort avstand. Veldig få som kan matche det er jeg redd.

Men jeg trives, så det er ikke verdens undergang. Dessuten er det veldig slitsomt og bytte jobb, og det vet jeg ikke om jeg orker akkurat nå.

Han driver og sender meg hustegninger. Bare på gøy, for å illustrere hva vi må ha for våre behov. Det er ikke småtterier gitt. Det har (selvfølgelig i tillegg til alt annet) fått meg til å tenke litt på dette med mine og dine barn. Hvis det blir oss to, blir det aldri noe vårt barn, det er vi veldig enige om. Men vi har 4 barn som skal fungere bra. Det er selvfølgelig en stor utfordring. I tillegg kommer xer og xers nye partnere.. Uff mye og holde styr på og mange og forholde seg til. Spesielt for barna. Leste itillegg en tråd om akkurat dette, og det var rett og slett deprimerende lesning.

Det trøstende elementet er at jeg har vært der selv. Jeg er ett skillsmissebarn og vet hvordan det fungere. Nå er selvfølgelig alle forskjellige og takler ting forskjellig, men når jeg ser tilbake, har jeg ikke hatt det så galt. Det får være trøsten...

Nå har jeg, som vanlig, spist altfor mye til middag. Men skal ut på tur med venninne snart. Blir bra det, men hun vet, og jeg må svare for nok en utsettelse. Begynner og bli slitsomt. Men idag er det nytt håp. Etter kl 20.00 vet vi mer...

[Sommersol]

Nå er det lys i tunnelen, det ser ut så leilighetsjakten kan være over. Jeg måtte engasjere meg, for nå gidder jeg ikke vente lenger, og når jeg satte inn noen gir ekstra, løste det seg. Forhåpenligvis

Vi var sammen igår kveld. Iallefall i samme rom, satt på hver vår kant av rommet men dog. Han ble med hjem og vi fikk noen timer sammen i mørket. Bare være nær og snakke sammen uten at det er en risk for at noen stormer rommet. Et barn eller noen andre som ikke bør høre. Vi lever med den over oss hele tiden. Det vil vi nok gjøre i fortsettelsen også, men da kan vi velge selv når vi vil hva vi vil.

Fotballkamp igår, både for eldste og landslaget. Av 20 stk som var samlet var jeg eneste dame. Jeg tar meg i å lure om det er noe menn setter pris på, eller om det er en arena de ønsker for seg selv?

Jeg vet at mange menn bruker det som sitt eget område, men HAN liker veldig godt at jeg deler den interessen (ikke i samme grad som han men..)

Han setter pris på at vi kan se en kamp sammen, men har nok sine arenaer når det gjelder fotball, som han vil ha for seg selv. Og det synes jeg er positivt for jeg mener menn er altfor lite flinke til å være sosiale og ha venner utover dama sine...

Idag skal vi til nærmeste storby på konsert. Jeg og barna. Vi gleder oss stort. For oss er det ei ganske stor stjerne som entrer scenen. Eldste er litt negativ for h*n vil kjøre hjem etter konserten for da får h*n sove lenger i morgen. Dårlig argument hos denne mammaen. Jeg orker ikke kjøre to timer hjem etter konserten, så det blir overnatting uansett.

Ble veldig seint i natt, med lovnad om at det var siste gang han må snike seg ut. Men nå har jeg drukket ei halv kanne kaffe, så nå er det på tide å komme igang med dagen og komme seg avgårde

[lilljan]

Så frustrerende at dere må fremdeles holde dere skjult. Er det forhold som ikke er avsluttet eller er det for å skåne barna? Jeg er sikker på at dere har gode grunner og du virker så omtenksom! Har du/dere funnet en leilighet? Spennende!

[Sommersol]

Ja det er frustrerende lilljan. Forholdet er over, men det er ett ferskt brudd. Det har også vært veldig mye uro, og flytting frem og tilbake av ulike årsaker. Han tar hensyn og tar hensyn, og jeg synes at det skal en gjøre. Men somme tider blir jeg frustrert og har lyst at han bare skal "gi faen i alt" Men det klarer han ikke, og det er jo den siden av han jeg liker aller best, den at han har slik omsorg for dem rundt seg som han bryr seg om. Alt dette er jo i bunn og grunn av hensyn til barna, mest hans, så årsaken er jo en kombinasjon.

Men nå har han fått den leiligheten og skal flytte på onsdag eller torsdag. Men jeg har mistet nesten all tro, og tror det ikke før jeg får se det. Det har jo vært avtalt før, men så skjer det ting. Men nå er han er det nå sier han..

Var på konsert igår, var magisk.. Jeg så ikke så mye på konserten, men bare det og se de tindrende øynene til barna mine, var inngangspengene vel verdt...

Fikk besøkt masse familie idag, og det er jo alltid koselig.

Trøtt idag, har ikke grunn til det for har sovet mye, men er man trett så er man trett...

Får være flink og legge meg tidlig idag...

[lilljan]

Vi får satse på at tingene snart kommer på avstand for dere, slik at dere virkelig kan nyte hverandre

[Sommersol]

Ja vi får satse på det, og som han sier (og har sagt i mange mnd nå); d ordner seg

Nå ser det ut som om det løsner. Det var dialog igår som tyder på at ting snart normaliserer seg.. Man vil jo gjerne ta så mye hensyn som mulig, men av og til tror jeg at man kan forstå ting ihjel, og da kan det være likegreit og bare skjære igjennom. Det ser det ut som om blir gjort nå..

Idag er jeg forkjølet, lat og matvrak. Måtte ut å handle litt nesespray på jobb, for jeg var spons tett. Endte opp med en diger pose smågodt. Har ikke spist opp hele enda, men ganske mye er fortært. Tragisk.

Som om ikke det er nok, så kommer jeg hjem til tomt hus. Eldste er reist og yngste gått på trening. Ligger lapp om at h*n har lagt seg toast og forventer ingen middag idag. Da ender jeg i ei skål med potetgull. Fra fredag, så det smakte ikke godt engang. At jeg gidder..

Skal nå uansett ut å gå tur idag, så jeg får iallefall beveget det store legemet Tenkte jeg skulle ta ei ganske hard treningsøkt, men jeg er såpass forkjølet at jeg lar det være med den turen.

Eldste er reist på tur med skolen. Skal være borte til onsdag. Det skal bli litt deilig, for h*n er skikkelig ungdom for tiden. Alt er galt, sur og grinete og veldig egoistisk. Minste gledet seg til å være alene hjemme med mamma og å få litt fred fra hakkingen h*n blir utsatt for fra eldste.

Veldig slitsom periode å være alene med omsorgen i. Jeg kjenner at lunta mi er kort, og jeg har ingen som kan overta når jeg kjenner at jeg snart går over streken og oppfører meg like dumt som h*n. Trett i hodet vær kveld jeg legger meg...

[Sommersol]

Ohhh som jeg hater å være forkjølet. Tror jeg er verre enn en forkjølet mann. Er veldig sjelden syk eller slakk, er overbevist om at det har med store mengder hvitløk i hverdagsmaten. Men nå er jeg altså snufsete og sytete, spesielt på kveldstid og morgenen.

Idag var det fotballkamp med minste, de tapte, og det er visst verdens undergang for tiden. Men så koste vi oss med litt digg og landskamp i kveld, og når den endte med seier var visst alt glemt.

Travel dag på jobben idag også. Det blåser opp til en diskusjon om lønn på huset. Jeg synes fokuset er helt feil, alle går og sammenligner seg med alle. Det blir feil etter mitt syn. Det er selvfølgelig være endel kriterier som ligger til grunn for å sette den lønna som er satt, så når alle argumenter er basert på hva andre tjener, mener jeg det blir feil. Og særlig når de en sammenligner seg med ikke engang har like arbeidsoppgaver og ansvarsområder. Jeg er ikke direkte part i saken(e) men har delvis personalansvar for den som har hovedfokuset for tiden. Jeg er veldig glad for at jeg ikke har mer personalansvar enn det jeg egentlig har.

Har ikke hørt ett kvekk fra eldste. Tror kanskje ikke de har mobildekning, uvant og ikke ha kontakt på så lang tid.

Skal arrangere fest på fredag, er ikke veldig mange som har sagt de kommer, og jeg er i tvil om hvor mange vi skal lage denne festen for. Er liksom ikke alle jeg kjenner heller, og er ikke privat med alle. Men det blir sikkert bra, så jeg tror vi kjører igang. Skal også på klubbfest på lørdag, så det ser ut som om det blir ei heftig helg. Så får inderlig håpe formen stiger til dess. Kjedelig og arrangere ein fest når en er dett i desen

[lilljan]

Heldige deg som får feste. Det er noe jeg er skikkelig lysten på for tiden. Jeg merker at jeg har fått to tette og dermed har vært lenge uten en skikkelig fest. Trøsten min er at jeg fikk noen år med masse festing før jeg ble gravid (var 25 år, da) så jeg har iallefall opplevd noe

Kos deg med festforbredelser og fest

[Sommersol]

Din tid kommer snart igjen, og da er det enda kjekkere enn før du ble gravid

Idag har jeg vært ei skikkelig hurpe på jobb. Nå gikk jeg hjem, for jeg måtte skåne omverdenen min for meg selv. Jeg er forkjølet, slakk og veldig trett. Itillegg er det onsdag som er verste dagen i uka synes jeg.

Jeg svarte en kollega veldig ufint idag, og hørte selv hvor bitchy jeg var, men gadd verken moderer meg eller be om unnskyldning. Jeg må nok ta en prat med henne i morgen...

Sov så veldig dårlig i natt, våknet av at jeg var tett og fikk ikke sove igjen. Det er nok det som er grunnen;)

Jeg er til vanlig en veldig direkte person, som har en direkte måte og snakke på, som folk nok kan reagere på hvis de ikke kjenner meg og er litt sarte. Når jeg i tillegg høres sur ut kan det nok bli i overkant. Det var ikke vondt ment det jeg sa, og det var heller ikke noe ufint i budskapet, men det var måten budskapet kom ut på som ikke var særlig hyggelig. Jeg liker ikke å være slik, kan ikke fordra når andre lar sitt dårlige humør gå utover andre. Det er igrunne sjelden jeg gjør det.

Husker at xen irriterte seg over det. Jeg kunne være pottesur på ham, og la ham få vite det veldig tydelig. Men hvis det kom noen andre inn døra, var jeg bli som ei sol igjen. Men jeg svarte alltid at det var jo ikke dem jeg var sur på. Det burde jeg tenkt idag også. Det var ikke kollegaen min sin skyld at jeg var slakk og hadde sovet dårlig...

Idag må jeg også ta konsekvensen av at jeg har vært lat og ikke gjort jobben min. Må servere kaffe og vafler til en hel gjeng selv, fordi jeg har glemt å få noen andre til å gjøre det. Det er en jobb som vanligvis går på rundgang, men nå må jeg gjøre det helt selv. Huske og fikse folk til dette neste uke..

Det betyr jo da at jeg ikke får trent idag heller, og at da den chipsen og dippen jeg nettopp har stappet i meg nå, etter at jeg gikk hjem fra jobb, blir liggende rett på magen. Da kan jeg bare ha det så godt..