Mye lyd, men lite action...

[Sommersol]

For en lang dag. Er ikke veldig glad i onsdager, men favoritttreninga mi onsdag ettermiddag pleier å redde dagen. Men idag var det vikarinstruktør som jeg ikke er så glad i, så jeg lot være å gå. Gikk lang tur med venninne heller, men blir ikke helt det samme som den gode treninga på onsdagen.

Foreldresamtale med minste idag. Det var bare positivt. H@n har vært litt umotivert det siste året, men i høst har det skjedd en forandring. Jeg er heldig og har veldig skoleflinke barn, de tar ting enkelt, men de bruker vel ikke all verdens energi i det. Men flinke er dem

Var forespeilet overnattingsbesøk i dag, men det ble avlyst. Kjenner jeg reagerer som ett barn som ikke får det som er blitt forespeilt. Jeg blir furten, og jeg gir beskjed. Vet at jeg da legger stein til byrden, men jeg har ikke tenkt og sitte stilt på sidelinjen i ei evighet lenger.

Nå får det skje, ellers er jeg bort i en fei.... Tror jeg...

Og jeg har enda ikke meket meg til å kjøpe kalendere Håpløst tilfelle

Trett idag også, snart køye når jeg likevel må legge meg aleine

[Sommersol]

Ikke bare en lang dag igår, hele uka har vart forever. Har skjedd så mye, tenker så mye, tviler så mye, lengter så mye at alt blir bare pyton.

Jeg sover som en stein, utenom den natta jeg ikke sov i det hele tatt, men likevel er jeg så trett så trett.

Julegaveshopping med venninne idag. Gidder ikke gi livstegn til ham. Jeg vet at han skal på kurs, men han er på jobb nå.

Akkurat nå føler jeg at jeg er satt tilbake til begynnelsen av hele greia. Det har vært slik engang før

Den største ulempen er at dette suger meg for all energi. Alt er ett ork, men jeg må sysselsette meg selv for ikke å gå på veggene, men jeg har jo ikke energi til noe. Minste klaget idag. Det var ikke pyntet nok til jul. Jeg orker ikke dra det frem. Ingenting er avklart når det gjelder den julen. Xen forholder seg taus, barna vil egentlig ha endring, men gjør ingenting med det, og jeg har ikke lyst til nok engang være den som tar tak. Driter i det, det er bare en kveld, i overlever det uansett hvordan det blir både jeg barna og xen...

Ser frem til ettermiddagen da, middag ute idag tror jeg. Iallefall kaffe og venninne på kafè. Har ikke så mange gaver igjen, heldigvis, for jeg har ikke så mye penger igjen heller

[fairygirl]

"verdens verste mor" er du ikke!

Bare en mamma med eget liv, forelsket, og som knapt har sovet pga tummelumskheter

Godt at ting går framover - sommersol

[Sommersol]

Tusen takk fairygirl, jeg skal prøve å tenke slik selv.

Har iallefall kjøpt kalender til dem nå, og litt annet for å bøte på samvittigheten min.

Er veldig sliten for tiden. Var koselig shoppingtur med venninne, men fikk ikke gjort så veldig mye selv. For sliten til å tenke. Men var godt selskap for venninna mi, og det holder det. Hun er så god atte

Koselig med middag på kafè, laaaang middag med kaffe etterpå, å masse prat. Heldigvis ikke så mye prat om min situasjon. Er så trett og lei av å diskutere det. Eller jeg vil gjerne snakke om Ham, men det blir bare om hvordan situasjonen er, og det er jeg møkklei av å svare på...

Men så ikveld fikk jeg besøk Skummelt hva det gjør med meg. Han var bare full fart innom, en pitteliten time, for han har barna. Men det gjør godt. Det gjør godt at han prioriterer meg, og at han ser at jeg trenger det. Han var også veldig positiv. Mener at ting går på frem. Så selv om jeg føler at vi er litt på stedet hvil, har det skjedd ting som gjør at vi slipper ta så veldig mange hensyn i fremtiden. Skal bli deilig, bare ett par skritt igjen nå.

Men jeg vet at det nok kommer minst èn nedtur til.. Det store punktumet må liksom settes, og jeg vet at det blir tøft...

Er fremdeles veldig trett. Skjønner liksom ikke helt hvorfor. Trenger vanligvis ganske lite søvn, men nå føler jeg at jeg kunne sovet døgnet rundt. Kom jo veldig skjevt ut i starten på uka, men det burde da ikke henge slik igjen.

Så var det xen da... Jeg blir helt matt av den fyren. Hvordan går det an å endre seg så mye?????

[Sommersol]

Idag har jeg ikke vært så veldig sliten.. Fått gjort endel på jobb til og med

Etter jobb var det direkte avgårde for å hente eldstes PC. Det betydde litt tid i kø, og da litt kvalitetstid med eldste i bilen

Så var det hjem og lage litt mat. Fikk ett hærlig livstegn fra Ham, og bad ham dermed på litt mat. Så da fikk jeg jammen besøk i kveld også. Da vi hadde spist, forsvant begge barna avgårde, og vi hadde en halv time alene før minste hans skulle hentes. Det er ikke ofte vi har 30 min alene for tiden.. Vi nyttet tiden godt kan en si

Men er alltid like trist når han må gå. Og han må alltid gå for tiden. Alltid noen som venter, og om det ikke er noen som venter, har jeg planer som gjør at han ikke kan komme i det hele tatt. Men vi ser lyset nå, snart kan vi bestemme selv... Det står mest på barna nå.. Hans barn...

Nå begynner jeg og bli trett. Eldste er ute i kveld. Jeg sliter med å sitte oppe så lenge for tiden. Eldste er ikke veldig ofte ute, så jeg føler ikke at jeg kreve en tidlig kveld bare fordi jeg er trett.

Får sende en mld å be om å komme inn til meg når h@n kommer hjem.

Imorgen er det håndball hele dagen. Gleder meg til det. Har planer om litt pynting også. Så får jeg besøk på kvelden. Men han skal i 40 årsdag først. Da blir det seint og jeg blir vel sittende og vente. Liker ikke, men han har ventet mye mye mer på meg...

Tror jeg må legge meg jeg altså.

[Sommersol]

Gikk og la meg og sovnet som en stein. Hørte ikke at eldste kom, og sov ikke dårligere av den grunn. Jeg bør være happy for det, men jeg føler det nesten som et nederlag. I omgangskretsen min snakkes det så mye om dette for tiden. Om å følge opp ungdommene, om å sitte oppe om nettene.

Min ungdom har startet på videregående går ikke så mye ut. H@n sitter stort sett hjemme sammen med meg eller har venner på besøk i kjelleren. Merker at når h@n er hos faren er h@n oftere ute, men da på overnattingsbesøk.

Siden h@n er så mye hjemme, har jeg ikke gjort meg opp noen veldige meninger om hvordan dette skal takles. Gir ikke hjemmetider, vil helst at de skal kjenne på det selv. Nå snakker vi ungdom som sitter hjemme hos hverandre. De reker ikke ute eller i sentrum.

H@n skulle på jobb idag, så jeg satte min lit til at h@n selv kjente på når det burde være hjemme- og leggetid.

Kl 7 får jeg en sms om at h@n er kvalm og dårlig. Jeg blir jo selvfølgelig veldig mistenksom. Jeg presser og presser om å gå på jobb, men h@n orker ikke og ringer selv sjefen. Ser nå at h@n nok ikke er i slag og at det nok ikke har noe med noe inntak av alkohol og gjøre.

H@n sier selv at h@n var hjemme rundt 1, jeg har ikke så veldig mange andre valg enn å tro på det. Men tror jeg skal teste neste gang, og kreve visitt inne hos meg hvis jeg har lagt meg...

Og det er i slike (og ett par andre for tiden) tilfeller jeg synes det er fryktlig slitsomt å være alene med barn

Da vi spiste sammen igår; eldste, Ham og meg kom dette med at eldste skulle ut opp. Da han var gått startet vi en diskusjon om ungdom og alkohol. Vi har nok litt forskjellig oppfatning der, men han ser iallefall poenget mitt..

Jeg mener at sålenge det er 18 års aldersgrense for alkohol, har jeg 0 tolleranse for det inntil de er 18 år. Jeg godtar ikke drikking før det. Jeg er ikke dum, og har definitivt vært en villstyring av en kalv selv, men mener det er viktig og ikke godta noe som er ulovlig etter norsk lov.

Jeg er fullstendig klar over at mine barn vil kunne smake alkohol før den tid, men jeg mener at når jeg ikke aksepterer det, vil de måtte moderere seg. Slik tenkte iallefall jeg hjemme. Min mor godtok ikke at jeg drakk, og det endte med at jeg drakk lite, for jeg måtte jo hjem.

Det at jeg drakk moderat gjorde at jeg lærte meg og håndtere alkohol i moderate mengder, og at jeg ikke mistet kontrollen.

Jeg tror nok at min mor flere ganger merket at jeg hadde drukket litt, men det var så lite at hun nok valgte å overse det så lenge jeg holdt meg til reglene om inntider etc. Så hun lot seg nok lure litt..

Han mener det er viktig og la barna vite at de alltid kan komme hjem om de trenger hjelp eller det går galt. Og at hvis en viser for tydlig at en er imot drikking før fylte 18 år, ikke klarer å oppnå dette, og at de drikker likevel og kan komme opp i trøbbel da...

Ufullstendig tenking dette, og jeg merker at uansett om Han nok vil være en støtte, ja en stor støtte for meg i fremtiden også på slike ting, blir han aldri faren til barna og den støtten det ville være og være sammen om dette med VÅRE barn...

Jaja nå skal jeg nyte lørdagen. Masse gøy håndball, litt julepynting og kanskje litt baking. Må iallefall kle meg, var oppe 06.30. Betyr det at jeg begynner å blir voksen monn tro?

[Sommersol]

Veldig gøy dag :) Favorittsporten min, mine barn, andres barn, andre voksne og masse seiere

Han var også tilstede ett par tidspunkt. Synes det er litt vanskelig og forholde meg til ham i offentligheten når det enda ikke er helt oss der ute. Har bare så lyst til å ta i han, men jeg tør nesten ikke se på han. Så det er slik at vi står og lengter etter hverandre, men tør ikke se på den som snakkert engang Tragisk..

På denne tiden av året kjenner jeg at det er veldig slitsomt å være alene om alt. Vi er ute på noe hele halve dagen, og når vi kommer hjem er det ikke gjort en ting, og jeg må alene håntere alt det forefallende. Itillegg til alt det som uansett MÅ gjøres i ett hjem, kommer jo alt det andre som desember drar med seg. Pynting, baking, julegavekjøp, juleborder, juleverksted osv osv osv. Alt dette skal jeg alene håndtere i tillegg til alt det andre.

Har siden sist helt hatt intensjoner om å henge opp julegardinene, de har fremdeles ikke sett et strykejern. Og bare ikke tro at lista mi er høy. Den er så lav som den overhodet kan bli. Og si heller ikke at det ikke er viktig, for barna mine synes det er viktig. De er ikke veldig glade i å være med på å utføre det, men vil gjerne ha julepyntet hus og julekaker. Selv om de ser hvordan jeg står på og sier lite..

Idag er en slik dag jeg blir matt av slike ting. Jeg har vært på farten hele dagen. Gitt av meg selv. Kommer hjem sliten og sulten og ser alt jeg burde gjøre.. Er møkklei burde burde. Og snart er det januar, da blir det enda verre med mye jobb.

Men nå skal jeg snart se landskamp på TV, så kommer ei venninne til meg en liten tur, så håper jeg at den overnattingsgjesten som har lovd å komme etter en 40 årsdag, kommer...

Hvis ikke blir jeg sur

[Sommersol]

Ikke vant til å dele seng... så veldig veldig trett... men veldig veldig verdt det.

Første "offentlige opptreden" som kjærester... veldig veldig skummelt.... men veldig veldig verdt det.

Et sant helvete en liten stund nå.... litt paranoid.... men veldig veldig verdt det.

:rødme: :rødme: :rødme: :rødme:

[fairygirl]

[Sommersol]

Takk for god klem fairygirl, gir deg en tilbake jeg

Her skjer igrunnen ikke så mye. Alle har det veldig travelt og dagene bare forsvinner utav hendene våre føler jeg.

Har ikke sett Ham siden mandagmorgen, men har hatt mye kontakt og det er godt. Kontakten er av ett helt annet kaliber også nå merker jeg. Vi har mye lettere for å forholde oss til hverandre enn tidligere. Det har nok med at jeg føler meg mye tryggere, ja nesten trygg, og han har en god del mindre hensyn og ta. Det føles veldig veldig bra. Ringvirkningene har heller ikke blitt så store som vi fryktet, foreløpig

Jeg bare digger desember altså. Da er det alltid håndball EM/VM og det er virkelig kvalitetstid med barna mine. Da gjør vi alt vi kan for å være hjemme sammen og se kampene. Iår er det jo helt perfekt for det er på hjemmebane og i en tid der vi har startet og roe oss ned for kvelden.

Så da er det deilige kvelder med håndball på TV, masse talgelys, mandariner og bare kos

Veldig fin tradisjon. Og i kveld kommer Han og er sammen med oss om dette.

Men desember er også travel, særlig på jobb. Masse som skal være i mål før årsskiftet. Liker å ha det travelt, får mer gjort da, men av og til bare sviktet konsentrasjonene uansett hvor mye press jeg har og hvor mye jeg vil

Men jula kan igrunne bare komme. Har bakt litt, og har ikke tenkt og bake mer. De fleste gavene er i boks og det er bare litt pynting som gjenstår.

Men så er det xen da Ville gjerne skrevet en hel haug om akkurat det, men ble plutselig fryktlig redd for å blir gjenkjent..

[Sommersol]

Det burde være en menneskerett og ha kroppskontakt med jevne mellomrom. Og da teller ikke klem fra barna sine eller ei god venninne. Ei heller sex (selv om det heller ikke er å forakte)

Nei skikkelig hud mot hud kroppskontakt, ligge tett tett inntil å bare kjenne varmen fra hverandre gjør underverker for ei sjel.

Det gjør selvfølgelig ingenting at den en får kroppskontakt fra er den beste, deiligste, hårete mannen en kjenner

Ja jeg har hatt besøk i natt. Hvis jeg noen gang er i tvil om hva han føler for meg, så forsvinner den når jeg kryper inntil ham, eller når vi skal sove. Da vil han ha meg tett tett inntil seg og pinnholde på meg. Da merker jeg hva jeg betyr for ham. Jeg merker det selvfølgelig ellers også, men da merker jeg det ordløse som ofte setter dypere spor

Han skal på julebord idag, jeg skal på jente"fest". Jeg vet at han gjerne ville hatt meg med på julebord, men han har ikke tord be meg velge. Jeg merker det på ham, men vil egentlig ikke hjelpe ham. Han må venne seg til at jeg er tilsnakkende, og at jeg faktisk tør si nei hvis det er det jeg ønsker. Han trår så forsiktig, syns han har gjort så mye vondt. Men han vender tilbake sakte men sikkert. Den jeg kjenner så godt å ha så fin dialog med.

Jeg har lyst på kroppskontakt i kveld også. Han kommer nok senere enn meg, og er nok mer beruset enn meg. Jeg sender en mld i kveld, og innviterer ham under dyna mi

Nå MÅ jeg seriøst jobbe. Har en deadline som er ganske tight, men sliter med konsentrasjonen og motivasjonen. Jeg jobber best under press, men nå er jeg under press og jobber nesten ikke i det hele tatt

Ikke har jeg fått pynta særlig til jul heller, det er jo så mye annet. Men jeg er veldig godt i rute med gavene, det er da noe.

Igår besøkte jeg en venninne i nabobyen. Vi ruslet en tur på ett julemarked som var satt opp der. Det var helt magisk. Skikkelig god gammeldags julestemning. Kaldt vær, snø, julelys, julmusikk, boder og julelukter O lykke

Men nå MÅ jeg jobbe...

[Sommersol]

Det er jammen ikke langt i mellom himmel og helvete hos meg for tiden. Trodde jeg var ganske trygg å sikker på dette nå, men den gang ei. Det har ikke skjedd noen verdens ting, men likevel har jeg en uggen feeling

Skjønner igrunnen ikke hvorfor.

Vi våknet opp sammen igår morges, han gikk på jobb og det samme gjorde etterhver jeg. Sendte ham en litt morsom mail med ønske om ett hyggelig julebord, fikk en fredagsmail uten annet enn god helg på tilbake... Greit nok.

På ettermiddagen kjenner jeg at jeg trenger litt kontakt, og sender en SMS om at nå har også jeg åpnet vinen og er klar til jentelag, og sier samtidig at han vet hvor han finner meg hvis han vil under en varm dyne.

Får svar mange timer etterpå, om maten å showet og at han får se når tid han kommer hjem. Jeg svarer ikke før etter enda noen timer og får kun ett kort svar.

Jeg blir selvfølgelig småfull, og sender en SMS kl 03.00 som sier; nå er jeg hjemme, full, trett og litt sutrete. Natta..

Har ikke hørt ett ord siden... Å det irriterer fettet av meg..

Blablablablablabla dette er ikke likt meg, jeg trenger vanligvis ikke så mye kontakt og bekreftelse, og det driver meg til vanvidd..

Dette er mye blabla og svada, men vil så gjerne ha noe å titte tilbake på senere, uansett hvordan dette ender. Har så mange tanker jeg aldri har hatt før, og vil gjerne prøve å huske hvordan jeg oppførte meg

Jeg tror nok at hovedproblemet mitt er at han gir så lite beskjed, og at jeg føler jeg har mye større behov for å være sammen med ham enn han har med meg. Jeg ville gått å lagt meg hos ham, uansett når jeg kom hjem, så kunne vi om ikke annet hatt noen timer på morgenen. Men det at han ikke gjør det, behøver ikke bety at han ikke vil være sammen med meg. Han vil kanskje bare ha dagen derpå i sin egen seng, men han forteller meg ikke det.

Å idag aner jeg ingenting. Jeg vet ikke om han har barn eller har planer. Han opererer 100% etter innfallsmetoden for tiden, og tar alt ettersom det faller i hodet på ham. Slik kan ikke jeg ha det.

Jeg har ikke lyst til å være alene ikveld. Men har aller mest lyst til å være sammen med ham. Men hvis han har barn eller andre planer har jeg lyst til å finne på noe sammen med en venninne. Men vil ikke planlegge med henne... Bare i tilfelle han vil finne på noe, men ikke faen om jeg spør...

Å sånn går nu dagan. Er det mulig liksom.. Dette er ikke meg.

Meg vil vanligvis være; send en melding og spør da vel. Det er jo ingenting å lure på det vel. Enten det eller gi f... i ham å bare avtal med noen andre.

Meg nå er mer slik: Men jeg vil ikke presse ham, vil ikke at han skal måtte si nei igjen, for det er alltid han som må det. Jeg vet ikke om jeg gidder få flere nei heller. Dessuten var det jeg som sendte den siste mld og han har ikke svart. Å jeg har jo 1000 ganger mer lyst til å være sammen med ham enn venninna, så kanskje jeg har så lyst til å være sammen med ham at det er verdt å sitte aleine hvis det ikke blir...

Herregud.. blablablablabla

[Sommersol]

Å det verste er jo det kun er litt manglende info og ingen kontakt på.. ja si 15 timer som er grunnen til feelingen..

Det var ikke mye til grunn. Jeg har bøtter av grunner til good feeling, men hvor er den liksom???

[fairygirl]

Er du usikker fordi du oppfører deg annerledes enn du vanligvis ville ha gjort?

Er det noe med ham som gjør at du ikke tør/klarer å være den du gjenkjenner i deg sjøl?

Eller er situasjonen noe som egentlig er ulikt deg, slik at du holder igjen?

Reagerer han på en måte du ikke liker dersom du er mer åpen og rett på?

Jeg spør jeg, men forventer ikke at du nødvendigvis svarer, Sommersol. - akkurat nå minner du meg om hvordan jeg var i forhold til en jeg var vannvittig glad i ... og da dumpet disse spørsmålene i mitt hode. Kanskje er de til nytte for deg, men sannsynligvis har du vel tenkt dem sjøl allerede ...

Håper du får roen i deg igjen og har en kjempefin helg, uansett!

[Tornerosa]

Kjenner meg veldig igjen.

[Sommersol]

Takk for klemmer, og innspill

Jeg har tenkt endel på hvorfor jeg er så usikker, for jeg har ikke noen veldig åpenbare grunner.

Men jeg har aldri følt slik jeg gjør for denne mannen før. Det i seg selv er jo skummelt nok. Det gjør nok også til at jeg oppfører meg annerledes, ikke enn jeg vanligvis ville gjort, men enn jeg hadde trodd om meg selv.

Men jeg oppfører meg ikke annerledes enn vanlig når vi er sammen. Tror jeg iallefall. Han burde i så tilfelle reagert han også, for jeg har kjent ham lenge uten disse følelsene.

Men det er ting rundt oss som heller ikke går helt slik vi har tenkt, som nok gjør meg usikker. Ting jeg ikke rår over, og ikke kan påvirke i det hele tatt...

Å han reagerer nok ikke helt slik jeg ønsker når jeg er åpen og ærlig. Men det tror jeg har med at han ikke ser hvor sårbar jeg egentlig er uansett hvor ærlig jeg prøver å være. Til det kjenner han den jeg trodde jeg var for godt..

I tillegg kommer tvilen og alle tankene om hvordan dette skal ende når det hele på ett eller annet tidspunkt skal "formaliseres"

Går barna mine sammen med hans? Hvor skal vi bo? Xer og Yer opp og i mente. Vil jeg takle barna hans? Vil han takle barna mine? Vil barna takle oss? Orker jeg dette i det hele tatt. Har jeg det bedre alene?

Det siste spørsmålet er jeg nå overbevist om svaret på. Og det er NEI. Jeg trives ikke best alene, og det er han jeg vil ha. Det skremmer også vettet av meg, for jeg trivdes jo så godt alene...

Blablabla..

Men lørdagen ble fin da. Vi hadde hele kvelden og natta sammen Og da er alt ok. Jeg føler meg trygg og har det veldig bra sammen med ham.

Søndagen ble helt topp. Tur med verdens beste turvenninne, masse masse masse håndball sammen med barna mine. Alt var ikke like bra, men gøy likevel. Pluss masse fine mld fra Ham på kvelden. Meldinger som i "gamle dager". Flørtete og søte.. Å da er jeg solgt med en gang

Idag skal jeg bake litt tenkte jeg. Har det litt bedre nå enn på fredag iallefall

[fairygirl]

Godt å lese hvor reflektert du er

Du skrev:

"Har jeg det bedre alene? Det siste spørsmålet er jeg nå overbevist om svaret på. Og det er NEI. Jeg trives ikke best alene, og det er han jeg vil ha. Det skremmer også vettet av meg, for jeg trivdes jo så godt alene..."

Da har du nok gått gjennom den berømte døra, eller portalen, om du vil.

Jeg har nesten alltid trivdes best alene, men da jeg forelsket meg sist forsvant min trygge "har-det-best-alene" base. Og da ble resten egentlig greit; det var bare å hoppe i det med begge beina og se hvor det tok meg...

Etter fire år sammen (giftet oss iår) er vi like forelska... mer forelska! Erkjennelsen av at dette er mannen jeg ville leve med, gjorde det "lett" å bare stå i det når ting ikke var så enkelt.OG han stod i det på sin måte. Å *vite* hva jeg ville/hva vi ville, gjorde hele forskjellen. Så det var godt å lese at du er trygg på ham slik.

Så ønsker jeg dere begge lykke til med prosessen videre

[Sommersol]

Reflektert ja... Ikke rart en blir det, tenker jo ikke på annet Stakkars omgivelsen mine, de må være møkkleie..

Jeg er trygg på at jeg vil ha ham, jeg er også veldig trygg på at han vil ha meg, men det har vært så mange hindringer for ham at det alltid er en liten del av meg som er redd for at han gir opp.

Men med den lange kronglete veien vi har gått; kommer vi til mål må det jo bare være meant to be

Det med å slutte å trives best alene ser jeg litt på som ett tohodet troll. Det jeg tenker mest på er hva om vi ikke får dette til, og jeg skal gå tilbake til tilværelsen som singel og ikke trives. Det må være helt pyton. Jeg merker jo det nå. Men det er sikkert verre nå, når jeg må opptre som singel i visse sammenhenger, også er jeg egentig ikke det...

Men jeg vet jeg er sterk og har stått oppreist i stormer før, så jeg skal nok klare noen til..

Bra dag idag. Fikk gjort en hel haug på jobb, og gikk hjem til vanlig tid. Banket sammen en forholdsvis sunn middag til minste og meg, fått handlet, baket, ryddet og kost meg litt alene hjemme.

Fått litt mail av ham idag, regner ikke med at han kommer i kveld for det er storkamp på TV på en kanal jeg ikke har.

Han har den heller ikke, og jeg tar meg alltid i å lure på hvor han ser den. Pleier å samles noen kompiser og se, men av og til går ikke det. Da kjører han til xen og ser den i kjelleren der. Jeg synes det er flott at han kan gjøre det, men kjenner ett stikk likevel. Det liker jeg dårlig, for jeg er vanligvis ikke sjalu, og er heller ikke det på henne. Problemet ligger nok i at han ikke forteller dette til meg. Han lyver selvfølgelig ikke hvis jeg spør, men sier det aldri uten direkte oppfordring.

Det gjør meg mistenksom, selv om jeg vet at han nok lar være å fortelle det for å skåne meg. Har bedt ham slutte med å skåne meg, for den skåninga er helt misforstått. Og han har bedt meg slutte bekymre meg, for den bekymringa er helt unødvending.. :filer:

Jaja Lisbeth Salander og tidlig under dyna i kveld, så vet jeg iallefall at han kommer i morgen

[Sommersol]

Det snør det snør :snø: Jeg liker snø, men for ett føre det er ut. Lurer litt på om dekkene mine ikke er helt gode. Men de ble jo nettopp EU-godkjent på bilen så da skal det vel være ok?

Krig med eldste idag. H@n er skikkelig ungdom om dagen. Svarer halvfrekt, alltid provosert på meg, gjør ikke noenting uten oppfordring, og når jeg ber eller oppfordrer så er det surmuling og uvilje.

Idag var det avslutning på skolen i finklær. Jeg tilbød meg å kjøre, hente og å stryke tøyet hvis h@n måket innkjørselen for meg. Neida, det var stress å kaldt å jeg vet ikke hva. Da bestemte jeg meg for å bli like vanskelig. Og det skal ikke bare gjelde idag. H@n ordnet skyss selv, men ti minutt før avreise skar det seg, og det var da jeg eksploderte. Husk at det er du som er avhengig av meg og ikke omvendt formelig brølte jeg. Veldig modent og pedagogisk gjort altså. Jeg lekset også opp alt jeg gjorde uten at noen andre i hele verden hjalp meg. Alle klærne som blir vasket, alle måltidene som blir laget, alle kjøreturene som blir foretatt, all ryddingen og vaskingen osv osv

Alt er sant og jeg er møkka lei, men det finnes sikkert bedre måter å få frem akkurat det budskapet på :oppgitt:

Men det ser ut som om det iallefall stakk litt, for jeg ble lovet både måking og husvask i morgen for da har h@n juleferie.

Så jeg endte med å kjøre, men stakkars hvis det ikke er måket og vasket når jeg kommer hjem i morgen

Fikk besøk igår. Men måtte nesten be om det direkte. Lurer litt på hvorfor det ofte er så vanskelig. JEg vet at han trenger søvn, og det blir det jo litt lite av når han sover her

Men det er jo også en direkte konsekvens av at vi sees så lite. Vi har så mye vi skal gjøre når vi først møtes

Jeg har lyst til å spørre, for jeg er faktisk også redd for at han tror jeg synes det blir for mye, men det gjør jeg jo absolutt ikke.

Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal spørre. Hvorfor kommer du så sjelden? Får meg ikke helt til å spørre så direkte. Hva er svaret på det liksom?..

Huff alt en skal tenke på og bekymre seg for Men er iallefall mye mye lettere i forhold til han, iallefall akkurat nå.

Men ikke akkurat lettere på vekta... Den maten og trimmen er visst satt helt i skyggen. Jaja snart januar og da er jeg god på å ta av, for da bare jobber jeg...

Vente til januar

[Sommersol]

Var på julekonsert igår, og det var nesten magisk. Fantastisk kirke og fantastisk kor. Jeg kjente julestemningen seg rolig på og roen senket seg i hele kroppen min. Det var rett og slett halvannen time mentalhygiene.

Var også veldig gøy og kunne invitere med meg 4 venninner på gratisbilletter. De var også meget godt fornøyde alle sammen

Tidlig oppe idag. Kjørte eldste på jobb, og nå nyter jeg lørdagskaffen og ser nyhetsmorgen. Blir mye håndball idag også. Minste skal spille en viktig og spennende kamp, og etterpå er det selvfølgelig Norge-Danmark. Gleder meg men gruer meg litt også, alltid så veldig spennende de kampene.

Men det betyr mange blanke timer forran meg i formiddag. Uvant kost. Burde kjørt til nermeste senter og kjøpt de to siste gavene, men det gidder jeg rett og slett ikke idag, alt for mye folk.

Kjenner jeg er litt uggen også, folk spyr rundt meg og jeg hater den syken. Ingen i vårt hus enda, men Han har fått det på begge sine, og jeg har jo delt litt med ham

Finne mer kaffe jeg