Mye lyd, men lite action...

[Sommersol]

Ikke veldig trofast dagbokskriver. Turbulente tider, men bare oppe i hodet mitt. Jeg har sagt ja til å gi opp singellivet mitt. Til å prøve ett seriøst forhold, til noe som vi fra dag èn satser på skal vare... Men jeg kan ikke fortelle til noen... Ikke enda.. Må ta hensyn, hensyn til alle andre utenom meg selv. Derfor veldig turbulent oppe i hodet mitt nå, å der må det befinne seg en stund til..

Og akkurat idag er jeg lei. Lei av å bli avspist med smuler, lei av å vente, lei av å lengte. Jeg er ego, veldig ego. Det er mange i denne situasjonen som har det MYE verre enn meg. Men akkurat nå bryr jeg meg katten om akkurat det.

Jeg vil ha mer. Jeg vil ha han. Vi har stått side om side idag i timevis. Uten å kunne vise, prøve å skjule. Hjerteklapp når hender tilfeldig møtes..

Nå ønsker jeg ikke være alene lenger. Så kjapt kan det endres, og jeg kjenner alt blir tungt. Hva skal vi spise i kveld? Bare jeg og barna?? Jeg gidder ikke lage noe, de vil jo ikke ha noe av det jeg har lyst på likevel.. Jeg er sur... Jeg er kjempeego. Jeg vet at det kommer bedre tider, for andre kommer veldig vanskelige tider. Det plager meg til vanlig, men idag synes jeg bare synd på meg selv. Jeg vil at mai skal være over...NÅ.. Jeg vil ha NÅ..

Jeg har gått fra å være veldig singel, til å være; ok vi gifter oss i morgen.. Jeg har strittet imot i 8 mnd. Når jeg lot demningen briste ble det flom... Flom er vanskelig, flom er kaos..

Får vel finne på noe for å forkorte kvelden.. Gå meg en lang tur tror jeg, bare meg og Ipoden. I morgen venter nye 4 timer sammen. Nære men veldig fjerne. Stjålene blikk og lengsel. Men det er best slik. Blir mer riktig.. Etterpå... Men idag klarer jeg ikke tenke på det. Jeg vil NÅ...

[Sommersol]

Og mens jeg er inne på klaging. Er så inderlig lei av å få vet ikke til svar. Barna har ikke andre svar for tiden. Spesielt når det gjelder mat. De vet hva de ikke vil ha, men aldri noe forslag om hva de vil ha. Og jeg gidder egentlig ikke lage mat. Er fullstendig blakk, og fullstendig feit. Første to ukene etter at jeg hadde bestemt meg for å satse, var jeg så nervøs, spent, forelsket, forvirret, kalldethvaduvil at jeg nesten ikke spiste. Nå er jeg i et annet stadie i både den månedlige sykulusen og opp i hode, så nå spiser jeg alt jeg kommer over. Også er jeg matlei. Lei av alt, og da betyr det at jeg bare spiser dritt. Jeg går så lenge mellom hvert måltid at jeg er helt utsultet når jeg først spiser, at jeg ikke tar meg tid til å lage noe som helst, og da blir det fastfood Fastfood er ikke særlig bra for hverken meg eller lommeboka.

Så nå sitter jeg her med tom lommebok og har lyst til å kjøre å kjøpe Thaimat til kvelds Håper barna sier de ikke har lyst på det. Veldig lite sansynlig da men...

Jeg er normalt ett veldig positivt menneske, men idag er alt galt. Klør i halsen og hoster gjør jeg også.. Skriver som ei geit gjør jeg og...

[Sommersol]

Litt bedre idag, fått masse gode meldinger.. Helt rart hvor fjortis en blir i hodet. Jeg tenker at han har ombestemt seg, at det blir for mye for han osv osv. Så møtes vi (blandt folk) og jeg ser at det har han ikke. Han har det mye verre enn meg. Han lever i en boble, som innad er sprukket, men som holdes uttad i tre uker til. Jeg må tross alt bare vente.

Men når en som voksen dame (må vel bare innse at jeg er det nå) blir forelsket igjen og ikke har vært det siden en var 21 eller noe slik, er det ikke bare bare å ikke vise det til omverdenen..

Faktisk setter dette meg helt ut. Jeg taklet en knalltøff skilsmisse bedre

Dette klarer jeg ikke engang få ut av hodet når jeg trener...

Har hatt fritidsaktiviteter hele helgen. Uteaktivitet, som har resultert i fin vårrødme i kinnene og faktisk t-skjorteskille på armene. Deilig.

Kort uke denne uka. Men tror jeg må på jobb fredagen. Skal ha mye fri denne mnd, skal på tur utenom alle de røde dagene.

Har fått gått endel også denne helga, så treningsmessig er jeg som vanlig fornøyd, maten derimot. Ikke ekstremt, men nok til at jeg blir litt deppa. Blir ikke den fasongen jeg håpet på tur i sommer

[Sommersol]

Vår tralala vår... Jeg liker den sanger så godt. Og de siste tre dagene har det vært vår hos oss. Til og med pittelitt varme.. Ting intensiveres her, sikkert både pga våren og av at nå er det ikke lenge igjen. Det har resultert i ett par ting vi hadde bestemt oss for å ikke gjøre. Hemmelige møter.. Det er deilig å møtes, men ikke i hemmelighet. Jeg kunne aldri vært noens elskerinne, tenker jeg, men de siste tre åra har lært meg å aldri si aldri..

Jeg har tråkket over noen grenser og revet noen gjerder. Ting jeg ALDRI hadde trodd at jeg kunne gjøre er gjort. Hendelser har gitt meg meninger jeg ALDRI i trodde jeg kunne inneha. Jeg har vært i situasjoner jeg ALDRI trodde jeg noensinne ville komme i, og det tror jeg for den del ingen andre som kjenner meg hadde trodd heller.

Jeg føler at de siste tre åra av livet mitt har lært meg mer enn alt det andre tilsammen. For all del, jeg har hatt et godt liv, et veldig godt liv. Kanskje for godt. Jeg har ballast fra barndommen som nok har gjort at jeg tåler mye, men alt i alt har jeg hatt et voksenliv som ikke har gitt meg mye å bryne meg på. Det har de siste tre åra av livet mitt gitt meg. Jeg har lært meg selv og kjenne. Og jeg liker meg selv. Selvfølgelig ikke alle sidene av meg, men de må være der også.

Jeg har fått satt ting i perspektiv, og er blitt mer rund i kantene. Jeg har lært at en må gå mange mil i andres sko for å forstå deres situasjon. Og får å kunne dømme noens valg. Til syvende og sist tror jeg alle handler i den tro at den avgjørelsen som tas er den beste.

Jeg har gjort ting jeg er stolt av, og ting jeg er mindre stolt av. Og jeg har gjort ting jeg ikke forteller til en levende sjel. Men jeg angrer ingenting. Hadde jeg fått valget igjen ville jeg gjort alt om igjen..

Nå er jeg inne i en fase der jeg må velge. Skal jeg gi opp det livet jeg lever? Jeg er deeply madly in love, men er det nok? Han er tryggheten selv, han vil gi meg alt jeg trenger. Men er det trygghet jeg vil ha? Trenger jeg noen som gir meg det? Ja jeg tror det nå, jeg er klar for å ankre opp på ny. Men vi har mange mange mil å gå før vi kommer dit. Masse vondt å vanskelig, og vi må prøve å holde lav profil... Ikke lett..

Men idag her jeg fått litt av han, sola skinner, jeg har energi, fest til kvelden (hvis jeg gidder) og bunaden passer Jeg går å vasker videre jeg

[Sommersol]

Har vært på "date" idag. Måtte snike oss litt, men fikk spist litt tapas, fletta litt fingrer og snakket litt under 4 øyne. I morgen er første dato nådd, da er det to uker til neste dato, og da kommer raset.

Jeg vet at dette kommer til å ta en helt annen vending enn det vi velger å tro. Vi er alt for godtroende, men det er likegreit. Vi tror at vi kan holde lav profil også i fortsettelsen, men det kommer ikke til å skje. Vi kommer ikke til å klare det, og velge det bort, men det er et valg vi tar...

Så i morgen bli har borte en stund, blir tøft, men også litt deilig. Deilig fordi da slipper vi den konstante fristelsen. Jeg får også forkortet ventetiden med to turer jeg skal på i ventetiden:) Gleder meg til det.

Å være forelsket er kjempedeilig, spennende og drittskummelt...

Var på fest både fredag og lørdag denne helga. Begge helgene fikk jeg masse fine komplimenter. Men jeg klarte ikke ta dem. Er det liksom gitt at alle single er på jakt hele tiden?? Begge gikk på at det var rart at jeg fremdeles var alene, som var både så søt, hyggelig osv osv... Jeg vet at det kun var ment som komplimenter, men klarer ikke la være å tenke som så at de tror jeg prøver, men ingen vil ha meg.

Jeg har valgt å være singel nå i tre år. Har hatt flere "friere" men ingen som har trigget meg i det hele tatt, og det er et valg jeg har tatt. Nå folk da synes det er rart jeg er alene, tror de ikke på at det er noe jeg har valgt.

Forstå ikke at jeg gidder irritere meg over det, men det gjør jeg altså. Og jeg gav avsenderne klar beskjed om hva jeg mente også

17.mai ble en fin, rar og travel dag. Bedre enn forventet, men med andre utfordringer enn forventet...

[Sommersol]

Da var han reist.. Helt fullstendig borte i to uker, jeg kan ikke kontakte. Han kan kontakte jeg kan svare. Rart. Meldte han ombord i flyet, tungt hjerte da han måtte slå av tlf.

Ikke veldig lei meg, men utålmodig. Heldigvis mye og se frem til de neste to ukene, men det kommer likevel til å bli lenge.

Til helgen skal jeg i et jubileum. Kjenner nesten ingen og er nok yngstemann og halvparten så gammel som nestemann. Trenger på at jeg sa ja, men vet det kommer til å bli ok. Og jeg kommer meg bort litt. Overnatter til søndag, så hjem igjen for å slå ihjel en helligdag på mandag. Så er det jobb på tirsdag og avgårde til det stor utland på onsdag.

Gleder meg jo selvfølgelig veldig, men jeg vet at lengselen kommer til å dominere gleden. Det skal iallefall bli mye vin

Barna mine er så kranglevorne for tiden. Særlig eldste. Minste prøver det beste å være venner men eldste bare terger, er sur og avvisende. Trøttende. Jeg kjenner på at det er tøft og være alene med barn i denne alderen, og faren er totalt fraværende. Eller han har dem litt annenhver helg, men tar på ingen måte noe ansvar. Han har til og med prestert å legge ferien sin til de ukene jeg har barna med meg på ferie. En feire som ble informert om i november i fjor. Er det mulig??? Da har du ett sterkt ønske om å være sammen med barna dine.. Oppgitt.. Men jeg vet at denne ferien blir fin uansett. Vi skal bli kjent alle sammen, rolig, forsiktig og forhåpentligvis med et felles ønske.

Trett idag, har trent og vært flink med kosten. Slankende og være forelsket i skjul, sliter ikke så mye med maten for tiden.. Heldigvis..

I morgen er det møte med gjengen som skal på tur. Men først maratonettermiddag med ørten møter. Gleder seg ikke

[Sommersol]

Gryyyytidlig oppe. Betyr det at jeg begynner å bli gammel? Når jeg våkner 45 minutter før klokka skal ringe, og er lys våken har en vel sovet nok?

Jeg vil gjerne tidlig opp om morgenen jeg, for jeg har alltid hatt et syn om at A-mennesker har mer energi og får gjort mer enn B-mennesker. Men jeg er samtidig så glad i kvelden. Og når en står opp kvart over 6 blir en dessverre trett på kvelden.

Men har fått gjort mye allerede. Er jo grenser for hva en kan styre med kl 06.30 og barna fremdeles sover. Tror jeg hadde fått noen sinte reaksjoner hvis jeg hadde begynt med støvsuging da. Men jeg har da fått vasket noe tøy, lagt sammen noe tøy og vasket litt rolig på badet:)

Kunne godt tenkt meg å ha fri fra jobb idag. Men det går selvfølgelig ikke. Jeg skal bare på jobb èn dag neste uke. Og skal ha endel fri uken etter også.

I forhold til kjærligheten har jeg bestemt meg for å være ultrasupermegapositiv på at disse ukene kommer til å gå altfor fort. Tenk nå har det jo egentlig gått èn dag. For dagen igår var egentlig en dag av 14 Da er vi jo allerede godt igang med dag nr to

[Sommersol]

Idag er jeg jammen lei på jobb. Har bøttevis med arbeid som ligger, men gidder ikke.. Orker ikke, har ikke arbeidslyst..

Har ikke fått mld idag, det gjør at jeg er urolig i kroppen. Gosj for en virkning den mannen har på meg. Og jeg vet at jeg har den samme på han, men at han akkurat nå i to uker må moderere seg. Og jeg kan ikke sende først..

Grillings med barna idag. Jeg har hypersosiale barn, heldigvis. Men av og til kan det bli litt strevsomt. De mener at vi kan ikke grille bare oss, vi må alltid ha full terrasse og masse gjester hvis vi skal grill. Ikke bare hvis vi skal grille, men hvis vi har alle typer middag som vanligvis blir laget i store gryter. Da vil de gjerne at vi inviterer hele familien på middag. Og det gjør vi ofte. Det er bare det at resten av familien ikke er like flinke og invitere, og det blir veldig ofte til at alle alltid spiser hos oss. Det er ikke alltid jeg gidder det.

Reiser i morgen.. Har ingenting å ha på meg som vanlig. Har en ok sort kjole, men ingenting og ha over. Kjøpte meg et perlesmykke i en tøff farge, som vil være fint til, men har ingen fine jakker å ha over.

Off kjenner at jeg er negativ idag. Har lyst at mai skal være over, og at alt skal være falt på plass. Jeg er lei av å lengte.. Det verste er at jeg vet at bare jeg hadde fått èn mld så faller jeg til ro igjen. Vet at jeg antakelig får en i kveld, gleder meg til det. Tror jeg må ha meg en lang tur med Ipoden min idag. Hadde hatt lyst til å trene også, men må bruke litt tid på barna min..

[Sommersol]

2.pinsedag.. snart halveis.. Håper de dagene har tenkt å gå litt fortere enn tiden siden onsdag har gått..

Dette er ei pine, og det vet jeg at det er for han også. Det at han sliter, gjør at jeg mottar meldinger som nok har en helt annen mening enn jeg legger i dem... For meg gjør det bare vondt, fryktelig vondt.

Tenker tanker han ikke har tenkt før.. For ham en prosess, for meg et spørsmål om det er kommet tvil. Jeg vet at det ikke er det. Han sier det selv også, det er fordi det nærmer ser. Vi har vel alle vært der at vi har gledet oss voldsomt til noe, så når det nærmer seg blir det kanskje litt skummelt.

Jeg må prøve å legge de negative tankene fra meg, og heller prøve å gjøre disse dagene korte. Men det er ikke enkelt. Jeg sier det igjen, en heftig vanskelig skilsmisse er ingenting mot dette

Var på kort tur i helgen. Familiejubileum langt ute, var helt ok, men fikk ikke tiden til å gå særlig fortere. Kjolen var vellykka så for en gangs skyld følte jeg meg noenlunde vel. Det er da noe.

Skal på tur igjen denne uka. Mange dager med venninner, burde gledet meg noe veldig, men det gjør jeg dessverre ikke. Jeg må jo være helt ødelagt oppe i hodet. Dette er jo slikt en gleder seg veldig til..

Jeg kjenner jeg har kort lunte. Igår var det helt ekstremt, var trett i tillegg. Det resulterte i at jeg var kort med barna, irritabel og sur. Også jeg som hadde vært borte halve helga jeg har sammen med dem. Men er tappet for energi for tiden, og jeg trives ikke i tilværelsen min.

Jeg skjønner ikke dem som kan holde på slik i år ut og år inn. Vi diskterte det siste gangen vi møttes. Det må være fordi det bare er spenningen som tiltrekker. Kan ikke være mye følelser inne i bildet.

Jeg gleder meg til det som skal komme, samtidig som jeg er skrekkslagen for å gi opp den tilværelsen jeg lever i nå. Det kan nok høres ut som om jeg altfor tidlig foregriper begivenhetene, men jeg tror jeg vet hvordan dette kommer til å bli. Hvis jeg tar feil tror jeg at vi oppdager det veldig tidlig...

Så da setter jeg meg ned og venter på at tiden skal gå...

[Sommersol]

Ny melding mottatt, oppløftende og humøret mitt blir stigende med en gang

Jeg hører på lydbok. Har aldri gjort det før. Fikk to av onkel igår. Er avslappende, men tankene mine flyr så lett avsted, og før jeg vet ordet av det har jeg hørt ett helt kapittel uten egentlig å ha hørt det. Men jeg skal høre denne ferdig, og øve meg på å konsentrere meg fullt og helt om èn ting. Ikke veldig god på det. Boka heter forresten Miraklene i Santo Fico, virker god

[Sommersol]

Det er så vanskelig å pakke. Jeg vet alltid at jeg har pakket for mye, men så klarer jeg ikke la noe ligge igjen. Kofferten er allerede full, og jeg har jo tenkt å shoppe. Iallefall litt. Men har tatt en litt liten koffert og får heller kjøpe meg en ny hvis jeg får problemer.

Nå er det en uke siden vi møttes sist. Og i morgen har han vært borte i ei uke, og det er bare ei igjen. Kjenner det begynner å bli lettere. Da begynner jeg jo selvfølgelig å lure; kjølner det hos meg blablabla... Det er så slitsomt å være så dum i hodet, og samtidig vite om det

Jeg kjenner jeg gleder meg mer idag. Hatt en fin dag på jobben. Alltid bra med en siste dag før ferien i ny og ne, får ryddet opp en hel haug da:) Og fått masse kjekke meldinger, så da blir livet bare lyst og lett. Dette skal bli bra.

Har vært på fotballkamp idag. Minsten sitt lag, det ble tap igjen og barna var sure. Synes det begynner å bli kjedelig, er så seriøst. Kjenner jeg er lei etter en omgang, og de er ikke veldig store enda.. Men det blir sikkert gøy igjen

Nå skal vi ha god middag jeg og de gode barna mine. Sein middag slik at vi kan spise sammen alle tre, før jeg reiser og er borte i 5 dager. De skal til faren på fredag. Skal bli deilig med tid til bare meg over litt lenger tid. Joda, kjenner jeg gleder meg nå

[Sommersol]

Burde lagt meg for lenge siden, blir hentet i taxi 05.00 i morgen tidlig. Har ikke pakket helt ferdig heller. Jeg hater å pakke. Vil helst ha alt med meg, men minst mulig. Jeg har jo ikke en kropp som kan tres oppi det øye liker, og det krever planlegging. Ikke har jeg veldig mye klær heller, så når jeg skal pakke til 5 dager blir det liksom å ta med alt som er brukende...føler jeg.

Ikke vet jeg hvor vi skal heller, så jeg vet ikke hvordan vær det er meldt. Eller snakket med den ene reiselederen og hun mente at det kunne hende vi ville få bruk for en regnsjakke. Men vi ble enige om at vi ikke gadd dra det med oss. Vi får kjøpe oss en paraply, eller søke ly ett sted de har vin

Så er det selvfølgelig sko. Hvor mye sko skal en gidde og drasse på? Jeg tar kun med meg et par, for jeg har planer om å handle meg minst et par til. Det trenger jeg.

Sitter og hører på en sang som han "gav" til meg. Om du vil ha meg heter den, og er så fin. Den sier veldig mye om hvordan han har hatt det de siste 8 mnd. Og bare at han har hørt etter denne teksten, og "gir" den til meg (lar meg vite) gjør meg mo.

Bør vel legge meg. Tenker å stå opp rett over 4, det er jo ikke veldig lenge til. Og når vi kommer hjem er det bare 3 hele dager igjen. Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg..

God tur til meg :)

[Sommersol]

Å for en fin tur :tommelsmil:

5 dager med rolig shopping, sightseeing, byvandring, spising, rosèvin, hvitvin, drinker, venninneprat, latterkrampe x 15 osv osv osv. Fantastisk by, sammen med fantastiske folk. Bare gå i rolig tempo, kikke på bygninger, snuse inn fremmed lukt ingen burde ting som henger over en. Fantastisk..

Og i morgen kommer han. Da kan vi begynne.. Eller det er mye som gjenstår, men da starter iallefall prosessen. I morgen kveld. Å som jeg gleder meg :hjerter: Og det gjør han også. Bomber meg med meldinger for tiden. Lengter og savner, og nå er det bare litt skjuling igjen. Til helga kanskje

Sitter og ser på Kristian Ødegaard og Dag Otto Lauritzen, for noen morsomme typer. Jeg har ikke sett dem så mye tidligere, men har hørt om programmet. Tenkte jeg måtte se idag siden jeg nå engang var hjemme i den tiden, og det er gøy.

Nå er det tre uker med hardkjør igjen, så er det ferie. Jeg skal ikke ha ferie før i juli, men det blir ferie når barna får fri. Da er det ingen lekser, ingen fritidsaktiviteter men heller lange ettermiddager med forhåpentligvis fint vær.

Har hatt søster og barn på grillings idag. Koselig, men jeg vet ikke om det er verdt det. Den grillinga er nå så som så. Ganske usunt. Stinker og oser ut hele nabolaget. Skal ha som mål og ha mindre grillmat i sommer. Heller ta middagen ut på terrassen..

[Sommersol]

Jeg har tenkt litt på dette med kosthold... igjen...

Det er igrunnen ikke snopet som er min verste fiende. Det er mat, og da spesielt middag, og tidsklemma som er min last.

Jeg elsker alt mat, men best av alt det fete. Oster, dressinger, sauser osv osv. Jeg er veldig glad i grønnsaker også, men de toppes ofte med ett eller annet fett. Tidsklemma gjør også at jeg nedprioriterer tid til å lage mat fra bunnen. Jeg skal ikke si jeg ikke har tid, for jeg mener at alt er en prioritering, og jeg nedprioriterer tydligvis det. Det er ikke bare matlagingen, men handling i forkant, finne ut hva vi skal ha som også barna liker osv osv

Dette gjør meg feit. Jeg er så lei av å være feit. Så klarer jeg å leve "sunt" i ett par uker, så er det på an igjen..

Men jeg har iallefall fått HAM hjem igjen. Men jeg får ikke så mye glede av ham enda, fikk litt igår, men fremdeles i skjul, men i helga :) Hvis alt går etter planen da.

Har kun vært på jobb i to timer idag. Har vært og gjort meg enda striere. "Onde" tunger vil ha det til at det skal godt gjøres men jeg har gjort det idag i overført betydning.

Har også vært på en utrolig spennende fotballkamp, der eldste sitt lag dro iland seieren på overtid. Spennende..

Jeg er så glad for at jeg har barn som ønsker å ha meg med på ting. Idag kjørte jeg til kamp med bilen full av barn på eldstes alder. Og de er så åpne. Forteller meg både det ene og det andre. Slike anledninger er unike muligheter til å bli kjent med barnas venner

[Sommersol]

Sur.. Få livstegn igår, og jeg bli i tvil umiddelbart. Akkurat nå føler jeg at forholdet er ujevnt. At jeg vil mye mer enn han. Men det stemmer jo ikke i det hele tatt. Han ofrer MYE mer enn meg. Han har MYE mer å tape enn meg. Bare han gjør det. Det er det som plager meg nå. Får han det gjort?

Hode mitt er stilt inn på han... Hele tiden. Når jeg begynner å innbille meg at hans ikke er like innstilt på meg blir jeg bekymra, sur og lei meg. Men det jeg "glemmer" er at han har jo så mye og ta tak i. Igår kveld var det f.eks bare et døgn siden han landet. Da handde han tilbrakt 3 av de timene sammen med meg til tross for.. I tillegg tilbake på jobb etter to uker borte. Jeg vet jo hvordan det funker. Så jobbrelatert happening igår kveld...

Men jeg kunne vel fått en bitteliten SMS vel?

Eller i det minste en mail, umiddelbart etter ankomst på jobb idag. Jeg kommer til å være sur, ukonsentret og nervøs helt til jeg får livstegn. Og jeg kommer ikke til å gi livstegn.

Jeg vet at jeg burde ha større forståelse for situasjonen hans. Gitt han den tiden han trengte, betingelsesløst, men syns jeg har venta lenge nok.

Det var han som fikk meg inn i denne situasjonen, jeg hadde låst igjen, både for ham og andre, han lirka opp vranglåsen og nå får han jammen stå for det.

Og innerst inne vet jeg at han gjør det...

[Sommersol]

Melding mottatt, men ikke helt overbevist..

Kommer i kveld, og det er jeg jo forsovidt fornøyd med. Men det var egentlig i kveld det skulle skje, men det blir utsatt..Igjen..

Kommer til å si hva jeg synes, selv om han ikke kan noe for at det blir utsatt.

Kjenner tålmodigheten er ganske tynnslitt...

At jeg kunne la meg lokke inn i noe slikt.

Satser på at humøret er mange ganger bedre etter besøket

[Sommersol]

Jada jeg visste det. Humøret på topp etter besøket. Frykt helt ubegrunnet, men det visst jeg vel egentlig. Veldig pent og pyntelig besøk. I vær vår sofa, man har da ungdommer i hus må vite, nesten hele kvelden. Men bare nesten... :rødme:

Idag må det skje. Han kjenner at ting tilspisser seg og selv om det også idag skulle dukke opp ting som gjør at det ikke passer (det vil det vel aldri gjøre), må det tvinges frem idag..

Det er mye vondt og vanskelig som venter, men resultatet blir bra, det er jeg overbevist om.

Ble hjemme i helga. Hadde planer om å reise bort, men ble borte for å få litt tid sammen med HAM viss jeg er heldig. Men også for å få litt tid hjemme. Men her hjemme skjer ting denne helga, og jeg har visst klart å pådra meg en fest denne helga også.

Jeg er så veldig heldig at jeg så mange gode venner, som hele tiden vil ha meg med på gøye ting. Og jeg føler meg så heldig, at jeg ikke får meg helt til å si nei. Gøy, litt slitsomt og veldig dyrt.

Date med lillesøster og tantebarn i formiddag. Bytur i finværet og vinden. Blir kos...

Spent på hva som har skjedd til i morgen...

[Sommersol]

Ikke så veldig vellykka fest igår. Vertinna gikk på en smell, og da ble jeg gående litt alene. Traff jo veldig mange kjente, men roet meg liksom ikke helt. Musikken fikk jeg ikke med meg i det hele tatt, men det var visst ikke noe å rope hurra for heller.

Fremdeles litt negativ. Han startet prosessen igår kveld. Jeg kjenner jeg er utålmodig, og synes han går for forsiktig frem. Jeg føler også at han tviler, men spurte ham rett ut på fredag og han sier nei. Innerst inne vet jeg at det er mye som står på spill for ham, og at dette er alvorlige saker som han må få bruke tid på. Men jeg er ego, og vil ha nå....

Var sammen en liten stund idag, i all offentlighet. Fikk snakket litt da de andre gikk, men ikke så mye som jeg skulle ønske.

Neste helg har jeg ikke barn, da får jeg håpe vi kan få litt tid sammen. Selv om vi nok må vende oss til at det blir dårlig med heltalenetid..

[Sommersol]

Sitter forresten på den deilige terrassen min. Ikke ett vindpust i kroken min, men rund hjørne neste uler vinden. Leser god bok og har neste ikke gjort en ting denne helga. Deilig det også.

Jeg tenker og analyserer så veldig mye. Blir så sliten av det. Det bruker opp hele hodet mitt. Jeg klarer ikke tenke på noe annet enn analysering opp og i mente. Hvis jeg skal sende en tekstmelding så tenker jeg igjennom innholdet 100 ganger. Hvis jeg mottar en analyserer jeg den også 100 ganger. Ligger det noe mellom linjene her? Jeg veier hvert ord jeg seier på gullvekt. Livrett for å si noe galt. Livredd for å presse. Det ender med at jeg egentlig sier masse dumt og veldig mye svada. Ting som ikke er likt meg å si. Så analyserer jeg samtalen. Ble han irritert, sa jeg noe feil? Kritiserte jeg for mye? Det er slitsomt å være forelsket ut å få leve det ut, og samtidig være sjelesørger og skulder å gråte på til samme person.

Jeg kjenner at dette har gjort noe med følelsene mine, men jeg håper det bedrer seg når forholdene bedrer seg. Og ikke minst at det ikke er veldig lenge til.

[Sommersol]

NÅ skjer det ting... Igår sank det omsider inn..

Føler meg lettet idag, men samtidig litt lei. Lei for det som blir ødelagt, og akkurat nå føle jeg ikke at det kan veie opp mot det som skal bygges. Men det gjør det om litt, det skal gjøre det om litt.

De dumme tankene er litt færre idag, og plager litt mindre. Vil gjerne være der og trøste, men merker at jeg sliter med å finne de riktige ordene. Er så redd for å være for egoistisk, se mest min egen sak og min vinning.

Hadde besøk av ei kjempegod venninne igår. Det er ikke så ofte hun kommer til meg, jeg er oftere hos henne. Hun er en tidligere kollega av meg, som jeg fikk veldig god kontakt med. Hun er endel år eldre enn meg, men vi har mange av de samme erfaringene.

Ellers tror jeg dette må være tidenes sovehelg. Jeg gikk og la meg forholdsvis tidlig på lørdag, selv om jeg var på fest. Sov veldig lenge til meg å være. Fortsatte med slumring nesten hele dagen på terrassen og gikk og la meg kl 23.00 for så å sove helt til klokka ringte kl 07.00

Mest overrasket over at jeg sovnet etter å ha sovet på terrassen, jeg pleier ikke få til det. Så da trengte jeg nok å ta igjen litt søvn.

Minsten kom hjem fra sin første tur alene uten mor, og hadde hatt det helt topp. Ikke det at jeg var så veldig i tvil om det.