Barn og julegaver

[Anaconda]

Det jeg synes er ganske groteskt er at voksne folk i 20 årene forventer gaver til 2-3000 hos foreldrene sine.

En ting er å få dyre gaver mens man enda bor hjemme og det er foreldrenes ansvar å kjøpe inn de store tingene, men å forvente det samme etter at man skal begynne å ta vare på seg selv synes jeg er hårreisende. Hva hente med å være glad for det man fikk?

Helt enig!

Men det er forskjell på å få og forvente å få!

(Hvis pappa er millionær er det jo ikke allverden, egentlig...)

Endret 30. november 2009 av Anaconda

[Arkana]

Jeg ser ikke helt problemet med at noen gir gaver til barna sine for 2-3-4-5000. At man får dyre gaver betyr ikke at man er bortskjemt, det betyr ikke at man får alt man peker på ellers i året, og det betyr ikke at julen kun er materialistisk og at man ikke setter pris på alt det andre den inneholder. Verden er ikke så svart-hvit.

[Scheherazade]

Jeg ser ikke helt problemet med at noen gir gaver til barna sine for 2-3-4-5000. At man får dyre gaver betyr ikke at man er bortskjemt, det betyr ikke at man får alt man peker på ellers i året, og det betyr ikke at julen kun er materialistisk og at man ikke setter pris på alt det andre den inneholder. Verden er ikke så svart-hvit.

Litt enig i denne! Vi ville ikke gitt så dyre gaver, men hva andre gjør er vel litt opp til dem? Vet jo ingenting om hvordan ståa er resten av året fordi. Og jeg vil heller ha dyrere kvalitetsleker enn billig plast.

Vi bruker forøvrig 900 til vår ett-åring, en Wheelybug.

[Nigo-san]

Det jeg synes er ganske groteskt er at voksne folk i 20 årene forventer gaver til 2-3000 hos foreldrene sine.

Husk at en del i 20-åra er studenter med dårlig råd. Da er det veldig ålreit å få ting til jul som man ikke ville tatt seg råd til ellers.

... og i tillegg er gjerne også foreldrene i en helt annen økonomisk situasjon enn de var da barna var små. Lang ansennitet på jobben, nesten nedbetalt bolig, og ikke står de for den daglige "driften" av barna. Jeg fikk sponset alt fra pc til ferier av mine foreldre da jeg var fattig student (og attpåtil alenemor), og det kommer jeg helt sikkert til å gjøre for mine egne også. Nyttige julegaver, som sofa, kamera, dyrere klær osv kommer godt med når man lever på studentbudsjett!

Jeg ser ikke helt problemet med at noen gir gaver til barna sine for 2-3-4-5000. At man får dyre gaver betyr ikke at man er bortskjemt, det betyr ikke at man får alt man peker på ellers i året, og det betyr ikke at julen kun er materialistisk og at man ikke setter pris på alt det andre den inneholder. Verden er ikke så svart-hvit.

Nei, men jeg kan ikke helt se at å gi et lite barn gaver til 4-5000 kroner oppmuntrer til det motsatte heller...? Mulig jeg har veldig lave tanker om mine egne barn, men jeg tenker at dersom jeg lærer dem opp til å forvente gull og grønne skoger hver jul og bursdag, og gjerne litt innimellom også, så følger bortskjemtheten med på lasset som en bivirkning.

[Gjest Vilma]

... og i tillegg er gjerne også foreldrene i en helt annen økonomisk situasjon enn de var da barna var små. Lang ansennitet på jobben, nesten nedbetalt bolig, og ikke står de for den daglige "driften" av barna. Jeg fikk sponset alt fra pc til ferier av mine foreldre da jeg var fattig student (og attpåtil alenemor), og det kommer jeg helt sikkert til å gjøre for mine egne også. Nyttige julegaver, som sofa, kamera, dyrere klær osv kommer godt med når man lever på studentbudsjett!

Dersom du forventet å få alt dette synes jeg det er kvalmt. Uansett hvor god råd foreldrene dine hadde.

Jeg synes det må være flott om foreldre ønsker å gi barna slike dyre gaver, men den dagen frøkna på 23 forventer det mener jeg at noe er riv ruskende galt.

[Nigo-san]

Dersom du forventet å få alt dette synes jeg det er kvalmt. Uansett hvor god råd foreldrene dine hadde.

Jeg synes det må være flott om foreldre ønsker å gi barna slike dyre gaver, men den dagen frøkna på 23 forventer det mener jeg at noe er riv ruskende galt.

Jeg tror vel at både frøkner og herremenn forventer det de har grunn til å tro at de får, verken mer eller mindre. Og jeg vil fremdeles hevde at jeg som forelder gleder meg til å gi de dyrere gavene nettopp når barna er store nok til å skjønne hva de får og hva det koster. Den dagen de har egen jobb, inntekt og familie kan de selvsagt ikke forvente på samme måten, men jeg har i alle fall lyst til å gi barna gaver når de trenger det mest. Ikke når de har lyst på mest mulig plastdingser og Bakugan, eller når de er 40 og jeg føler at jeg "må" gi dem ett eller annet og derfor kjøper enda et nytt sengesett og en ny vase som de helst skulle sluppet

Men det er jo en litt annen diskusjon- gaver til "voksne" barn. Mine to eldste barn ønsker seg i år: iPod touch, iPhone, Nintendo DS, nytt sjakkbrett, Twister, fotballspill, treningstøy, bøker bøker bøker, pepperkaker (med tilhørende trussel: "Får jeg ikke gir jeg deg tannkrem til julegave neste år!"), kortstokk, VIF-plakater, sjiraff (??!?), Guinness rekordbok, kokebok, Krusedull-Kim, treningsopphold i syden, nytt pennal, plakater med rare dyr, og penger til å kjøpe julegaver neste år.

De får bittelitt av dette, og så får de også noe helt annet som jeg vet de trenger eller som er morsomt. Og det beste av alt er at jeg vet de blir glade uansett

[Gjest Gjest]

Er det virkelig så mange som går rundt og forlanger julegaver i flere tusenkroners klassen da?

Hvis foreldrene mener at en treåring "må" ha en Playstation, så er det jo heller foreldrene som er bortskjemte på materielle ting. T. ex så ønsker sønnen min seg "en pakke tyggis" til jul(han er tre). Det skal han nok få, men vi kommer og til å kjøpe ham en trehjulsykkel. Gjør det ham bortskjemt og forlangende?

Det å ønske seg er ikke det samme som å kreve.

[Alison]

Jeg ser ikke helt problemet med at noen gir gaver til barna sine for 2-3-4-5000. At man får dyre gaver betyr ikke at man er bortskjemt, det betyr ikke at man får alt man peker på ellers i året, og det betyr ikke at julen kun er materialistisk og at man ikke setter pris på alt det andre den inneholder. Verden er ikke så svart-hvit.

Enig i dette.

Jeg er blandt de som tidligere i tråden har skrevet at hvert av barna får gaver til en verdi på 2-3000,- fra oss foreldere. Ser at en del mener dette er veldig mye. Selvfølgelig er det mye penger, men det betyr ikke at ungene er hverken bortskjemte eller krever mye. De er vant til å spare til mobil, spill, filmer og lignende selv. Klær og sportsutstyr får de ved behov. Vi har ikke stor familie og ungene får derfor ikke mengder med gaver utenom det de får av oss foreldre. Ungenes besteforeldre, tanter og onkler gir som regel klær eller penger.

Ungene fikk rimeligere gaver da de var mindre. Det er en ganske stor forskjell på å kjøpe leker for 3000,- til en 3-åring eller å kjøpe f.eks. en mobil, i-pod, kamera eller lignende til en tenåring. Hos oss merker jeg at gavene blir færre, men også dyrere etter hvert som ungene blir eldre.

I steden for å bli sjokkert over hvor mye enkelte foreldre bruker på gaver til barne hadde det vært interessant å vite omtrent hvor mye ungene får gaver for totalt. Det er slett ikke sikkert at de ungene som får gaver for noen tusen av sine foreldre får så mye utenom. På den andre siden kan de barna som får "små" gaver av sine foreldre kanskje få mer gaver totalt sett.

Hver enkelt må selv finne ut hvor mye de har råd til å bruke på gaver. Det virker dessverre som det nærmest har blitt en konkurranse som å gi eller få flest og dyrest gaver. Da kan det kanskje være greit å stoppe opp litt og tenke på hva julen egentlig står for.

[Gjest Gjest]

Men dere som gir barna deres gaver til 500, eller enda mindre en det. Er det små bran skjønner jeg det jo, men til renåringer, hva kjøper dere da? Da må det jo bli kjøpt veldig mye utenom jul? Får de alt fra klær, penger, kamera, mobil, pc osv sånn "når som helst?"

Jeg skrev lengre opp i tråden at jeg synes 500 var lite, men jeg hadde jo aldri i verden fått noe slikt på en helt vanlig hverdag. Det var utelukket å gi oss noe som helst dyrt utover bursdag og jul. Og jeg jobbet for pengene. Enda ble jeg kalt bortskjemt lenger opp her, men vet ikke hvem som er bortskjemt jeg, meg eller unga deres...

[Gjest Gjest]

Jeg er voksen, men får likevel dyre gaver. Jeg blir glad uansett, men jeg vet at foreldrene mine kjøper dyre ting uansett, så da kan jeg like gjerne ønske meg noe dyrt. Jeg MÅ ikke ha en ting til 10 000kr, men når pappa har lyst til å gi meg noe til den summer så vil jeg ikke nekte han den gleden. Jeg tror mange foreldre synes det er stas i gi barna dyre gaver (dersom de har råd til det). Det å være bortsett handler ikke bare om hva man får i kroner og øre, jeg synes det er verre med foreldre som alltid ofrer seg for barna, uten å få noe takknemlighet tilbake.

[Gjest imli]

Men dere som gir barna deres gaver til 500, eller enda mindre en det. Er det små bran skjønner jeg det jo, men til renåringer, hva kjøper dere da? Da må det jo bli kjøpt veldig mye utenom jul? Får de alt fra klær, penger, kamera, mobil, pc osv sånn "når som helst?"

Jeg skrev lengre opp i tråden at jeg synes 500 var lite, men jeg hadde jo aldri i verden fått noe slikt på en helt vanlig hverdag. Det var utelukket å gi oss noe som helst dyrt utover bursdag og jul. Og jeg jobbet for pengene. Enda ble jeg kalt bortskjemt lenger opp her, men vet ikke hvem som er bortskjemt jeg, meg eller unga deres...

Jeg er en av dem som gir for under 500 kr til barna mine, men de er begge under 2 år

Når de blir eldre, blir nok summen høyere. Uten at jeg mener kamera, pc og mobiltelefon er noe unger "trenger"... I alle fall ikke før de er godt oppi tenårene. Og så går det jo an for dem å spare til det selv også

Jeg kjøpte i alle fall mobiltelefon o.l selv da jeg bodde hjemme, for mine egne penger jeg hadde spart fra pengegaver eller etterhvert jobbet for.

[Caramba]

Jeg fikk dyre gaver avc foreldrene mine da jeg var i 18-25-årsalederen og var fattig student... Fikk mange fine ting som jeg virkelig trengte. De hadde god økonomi og nesten ikke gjeld. Nå er de pensjonister og vi har mye bedre råd, så jeg gir dem litt fine gaver, mens jeg ber dem ikke gi så mye nå lenger.

[Gjest Gjest_Tusse_*]

Er det rart dete r mange kravstore unger her i verden sier nå jeg.....

Hos oss får ungene ALLTID noe de ønsker seg, men er det dyre ting spleises det, eller de må legge til resten selv..... Det ligger vel på mellom 500-1000,- (de er 8 og 9 1/2) Ønskelista i år er full av dyre ting, men det blir i såfall spleising med besteforeldre, og da blir det ikke noen gaver utenom. Barna mine har lært å sette pris på det de får.

Har en nevø som forventer at han skal få dyre og mange ting hvert år...noe han å får, men han tar ikke vare på tingene, fordi det er jo bare å ønske seg ny til bursdag/neste jul hvis de går i stykker..(han er 11 år)

[Gjest annemor30]

her brukes det 10000 på 4 barn. vi har kjøpt kvalitets produkter og ting de MÅ ha nå..

[Gjest Miam]

Synes det er litt trist at man strør om seg med så dyre og mange gaver til småunger og "teens" som bare vil ha fordi alle andre har, eller fordi andre synes det er tøft, og da må MÅ man ha det samme. Vi er bare to søsken i min familie, og vi har alltid hatt alt vi trenger, men ting som er dyre eller "unødvendige" har vi alltid måtte spare til selv (jeg er 21 forresten). Min store skrekk er at mine fremtidige barn skal bli kravstore og utakknemmelige drittunger som ikke får alt de peker på! Et eksempel: Mitt 12 år gamle søskenbarn fikk dyr laptop til bursdagen i år. Da forventer søsteren på 10 at hun også skal få dette. Også vil lillebroren på 9 ha! Hvor skal det stoppe da? De vil jo bare kreve større og flottere gaver etter dette. Hvordan skal man toppe en laptop liksom? Skikkelig trasig... PCen var superpopulær den. De første ukene... Unger trenger ikke dyre mobiler, playstations og pcer! Herregud som jeg hater at verden har blitt sånn som dette.

Jeg synes forøvrig at 500 er helt i orden til barn. De aner ikke hva 500 kr er i verdi uansett. Når det gjelder tenåringer og folk i 20åra er 1000-2000 kjempegreier! Får jo masse flotte ting for disse prisene. Og det GÅR jo også an å handle på salg Nei, takke meg til bortskjemte drittunger som får alt de peker på, og mere til!

[Gjest Gjest_hei_*]

Tjaaa, jenta vår på 11 får et nytt teppe på rommet sitt. Huset er ganske gulvkaldt så hun trenger et skikkelig teppe. Teppet koster full pris 1.700,- (ullteppe). Får heldigvis 30 % rabatt, men er jo ganske dyrt likevel. I tillegg får hun en leke til 300,- og nye uteklær. Det trenger hun uansett. Vil ikke akkurat si hun er bortskjemt. Får ellers i året lite av det hun ønsker seg. Blir stort sett gaver til jul og bursdager.

[Gjest Gjest]

Synes det er litt trist at man strør om seg med så dyre og mange gaver til småunger og "teens" som bare vil ha fordi alle andre har, eller fordi andre synes det er tøft, og da må MÅ man ha det samme. Vi er bare to søsken i min familie, og vi har alltid hatt alt vi trenger, men ting som er dyre eller "unødvendige" har vi alltid måtte spare til selv (jeg er 21 forresten). Min store skrekk er at mine fremtidige barn skal bli kravstore og utakknemmelige drittunger som ikke får alt de peker på! Et eksempel: Mitt 12 år gamle søskenbarn fikk dyr laptop til bursdagen i år. Da forventer søsteren på 10 at hun også skal få dette. Også vil lillebroren på 9 ha! Hvor skal det stoppe da? De vil jo bare kreve større og flottere gaver etter dette. Hvordan skal man toppe en laptop liksom? Skikkelig trasig... PCen var superpopulær den. De første ukene... Unger trenger ikke dyre mobiler, playstations og pcer! Herregud som jeg hater at verden har blitt sånn som dette.

Jeg synes forøvrig at 500 er helt i orden til barn. De aner ikke hva 500 kr er i verdi uansett. Når det gjelder tenåringer og folk i 20åra er 1000-2000 kjempegreier! Får jo masse flotte ting for disse prisene. Og det GÅR jo også an å handle på salg Nei, takke meg til bortskjemte drittunger som får alt de peker på, og mere til!

Jeg er en av de som har skrevet i tråden at jeg synes 500 er lite, og er vant til å få store ting til jul eller bursdag. Når man er 12 år er det da rimelig greit å ha sin egen pc, da jeg gikk på ungdomsskolen måtte vi bruke pc daglig, alt av innleveringer og leksearbeid ble gjort på pc, og veldig greit med laptop man kan ta med når man skal jobbe gruppearbeid borte hos noen.

Det året jeg fikk PC til bursdag, fikk jeg den fordi jeg trengte den, hadde aldri i livet fått denne på en vanlig hverdag. Men forventet jo overhodet ikke noe som var dyrere neste gang. Om ungene forventer seg at det skal toppes for hver jul, så er det vel heller foreldra som har gitt de forhåpninger på en eller annen måte? Fantes ikke laptoper til 5000 da jeg fikk min, den kostet vel i underkant av 10,000. Mener å huske at det året fikk jeg nytt snowboard til jul, det kostet vel 4000. Trengte nytt fordi jeg hadde vokst enormt iløpet av et par år. Men ble jo ikke skuffet fordi jeg da fikk en billigere gave enn jeg hadde fått til bursdag samme år?

Hos oss var det aldersgrense, når jeg var 13 fikk jeg mobil, og søstern min måtte også vente til hun var 13 før hun fikk, hun fikk ikke bare fordi jeg fikk det. Og om jeg har en fungerende mobil ville jeg ikke fått en ny bare fordi jeg ville ha en bedre modell, da fikk jeg heller noe annet jeg hadde mer bruk for.

Det går faktisk an å være konsekvent og sette litt grenser selv om man gir barna ordentlige gaver.

Lurer fortsatt på i hvilke sammenhenger barna til 500 kr gjengen får pc (som er nødvendig i skolesammenheng nå til dags!), mobil, snowboard og annet sportsutstyr, kamera, sykkel, dyrere klær som vinterjakker, osv. Siden dere bruker 500 på julegave må jo mye av dette da bli gitt utenom?

Vil faktisk tørre å påstå at barn som får dette i hytt og pine vil være mer bortskjemt, enn meg som fikk dette kun til jul og bursdag fordi det bare er i denne sammenhengen man kan få gaver.

[Gjest Gjest]

Jeg er en av dem som gir for under 500 kr til barna mine, men de er begge under 2 år

Når de blir eldre, blir nok summen høyere. Uten at jeg mener kamera, pc og mobiltelefon er noe unger "trenger"... I alle fall ikke før de er godt oppi tenårene. Og så går det jo an for dem å spare til det selv også

Jeg kjøpte i alle fall mobiltelefon o.l selv da jeg bodde hjemme, for mine egne penger jeg hadde spart fra pengegaver eller etterhvert jobbet for.

For små barn er det jo greit, har blitt fortalt om den julen da jeg var liten og synes pappesken var mer morro en leken den kom i liksom...

Men når barna kommer opp i tenåringsalder er det en del ting som mobil og pc som de MÅ ha, og da synes jeg det er merkelig at de bare skal få det helt uten videre. Og så blir jeg kalt bortskjemt fordi jeg fikk disse tingene kun til jul.

Er vanskelig å få jobb før man er 16, og jeg fikk lite penger i gave og utenom som kunne spares. Fikk månedslønn, men denne måtte jeg bruke på busskort og alt jeg trengte av klær osv. Fikk så og si aldri da noe utover dette utenom til jul og bursdag.

[Gjest Miam]

Jeg er en av de som har skrevet i tråden at jeg synes 500 er lite, og er vant til å få store ting til jul eller bursdag. Når man er 12 år er det da rimelig greit å ha sin egen pc, da jeg gikk på ungdomsskolen måtte vi bruke pc daglig, alt av innleveringer og leksearbeid ble gjort på pc, og veldig greit med laptop man kan ta med når man skal jobbe gruppearbeid borte hos noen.

Det året jeg fikk PC til bursdag, fikk jeg den fordi jeg trengte den, hadde aldri i livet fått denne på en vanlig hverdag. Men forventet jo overhodet ikke noe som var dyrere neste gang. Om ungene forventer seg at det skal toppes for hver jul, så er det vel heller foreldra som har gitt de forhåpninger på en eller annen måte? Fantes ikke laptoper til 5000 da jeg fikk min, den kostet vel i underkant av 10,000. Mener å huske at det året fikk jeg nytt snowboard til jul, det kostet vel 4000. Trengte nytt fordi jeg hadde vokst enormt iløpet av et par år. Men ble jo ikke skuffet fordi jeg da fikk en billigere gave enn jeg hadde fått til bursdag samme år?

Hos oss var det aldersgrense, når jeg var 13 fikk jeg mobil, og søstern min måtte også vente til hun var 13 før hun fikk, hun fikk ikke bare fordi jeg fikk det. Og om jeg har en fungerende mobil ville jeg ikke fått en ny bare fordi jeg ville ha en bedre modell, da fikk jeg heller noe annet jeg hadde mer bruk for.

Det går faktisk an å være konsekvent og sette litt grenser selv om man gir barna ordentlige gaver.

Lurer fortsatt på i hvilke sammenhenger barna til 500 kr gjengen får pc (som er nødvendig i skolesammenheng nå til dags!), mobil, snowboard og annet sportsutstyr, kamera, sykkel, dyrere klær som vinterjakker, osv. Siden dere bruker 500 på julegave må jo mye av dette da bli gitt utenom?

Vil faktisk tørre å påstå at barn som får dette i hytt og pine vil være mer bortskjemt, enn meg som fikk dette kun til jul og bursdag fordi det bare er i denne sammenhengen man kan få gaver.

PC er da for søren ikke nødvendig i skolearbeid når du går i syvende klasse på barneskolen! Hvor i alledager har du dette fra?! Søskenbarnet mitt fikk fordi hun har mast om dette, og det eneste den blir brukt til er msn og nettby. Og foreldrene gir fordi de synes at ja, huff, dette må hun jo få, for da får hun jentungen status i klassen sin etc. At du påstår at en syvendeklassing TRENGER PC, er bare helt bak mål spør du meg. De har masse PCer på skolen, og leksene består jo ikke akkurat av å skrive lange essays og artikler, som folk flest bruker PCer til i skolesammenheng. Kjenner jeg blir skikkelig provosert av at du sier dette!

Ja, det er fint at du får dyre og fine ting til bursdag og jul og ikke resten av året, men det er da ikke nødvendig å gi så dyre teknoting til barn! De trenger det jo ikke! De fleste hjem i Norge i dag har uansett en eller flere PCer, og jeg ser virkelig ikke et poeng i at en 11-12 åring skal ha en egen. Forøvrig har søsteren på 10 også hatt flere NYE mobiler, men hun mister de, og brukte de heller ikke noe særlig. Nå har endelig moren tatt til vett, og sagt at vil hun ha ny mobil må hun kjøpe den selv. Har hun gjort dette? Nei. En 10-11åring bruker jo nesten ikke mobil, i allefall ikke når de bor slik som vi gjør: alle vennenne bor innen 5 minutt fra hverandre, og likeså med all familie. Men men, jeg er i allefall glad for at dette kan jeg bestemme helt selv, når det gjelder mine egne, fremtidige unger! Så får andre bare styre på så mye de orker...

[Gjest Gjest]

PC er da for søren ikke nødvendig i skolearbeid når du går i syvende klasse på barneskolen! Hvor i alledager har du dette fra?! Søskenbarnet mitt fikk fordi hun har mast om dette, og det eneste den blir brukt til er msn og nettby. Og foreldrene gir fordi de synes at ja, huff, dette må hun jo få, for da får hun jentungen status i klassen sin etc. At du påstår at en syvendeklassing TRENGER PC, er bare helt bak mål spør du meg. De har masse PCer på skolen, og leksene består jo ikke akkurat av å skrive lange essays og artikler, som folk flest bruker PCer til i skolesammenheng. Kjenner jeg blir skikkelig provosert av at du sier dette!

Ja, det er fint at du får dyre og fine ting til bursdag og jul og ikke resten av året, men det er da ikke nødvendig å gi så dyre teknoting til barn! De trenger det jo ikke! De fleste hjem i Norge i dag har uansett en eller flere PCer, og jeg ser virkelig ikke et poeng i at en 11-12 åring skal ha en egen. Forøvrig har søsteren på 10 også hatt flere NYE mobiler, men hun mister de, og brukte de heller ikke noe særlig. Nå har endelig moren tatt til vett, og sagt at vil hun ha ny mobil må hun kjøpe den selv. Har hun gjort dette? Nei. En 10-11åring bruker jo nesten ikke mobil, i allefall ikke når de bor slik som vi gjør: alle vennenne bor innen 5 minutt fra hverandre, og likeså med all familie. Men men, jeg er i allefall glad for at dette kan jeg bestemme helt selv, når det gjelder mine egne, fremtidige unger! Så får andre bare styre på så mye de orker...

Det året jeg begynte på ungdomsskolen (er ikke såå mange år siden) fikk vi beskjed om at omtrent alt av arbeidet kom til å bli gjort, og levert på pc. De tok også opp på første foreldremøtet at det var nødvendig med pc tilgang og internett for alle. Så kanskje ikke i syvende klasse, men i åttende er det faktisk helt nødvendig, ja.

Jeg tok skolen veldig seriøst helt fra ungdomsskolen av, og hadde blitt rimelig desperat om jeg hadde måtte dele pc med søsken som også skulle jobbe med skolearbeid, foreldre som skulle betale regninger, osv.

Jeg har aldri fått pc fordi det er "status", men fordi det har vært et reellt behov. Skolene har ikke åpne datarom utenom undervisningstiden, så man kan ikke sitte på en pc der utover ettermiddagen.

Det at ingen har lært søstern din å ta vare på ting hun får, er da ingen unnskyldning for at ingen andre skal få lov til å få ordentlige ting vel? Dyre julegaver er ikke synonymt med at man automatisk roter bort alt man får skjønner du.

Vet om mange 10-11 åringer som har mobil. Man er vel 10 år når SFO tilbudet opphører, og mange barn er da alene noen timer før foreldrene kommer hjem, og kan være veldig greit å ha mulighet til å ringe uansett hvor man er. Ringe hjem hvis noe skjer mens man er borte som på trening, og lignende.