Barseltid med stebarn

[Gjest La bamba]

Hei! Her i huset kommer snart første fellesbarn,og mammaen er ganske spent på hvordan det vil arte seg siden vi har pappaen sine særkulls her i vanlig samvær i tillegg.

Saken er at yngstemann har et dårlig søvnmønster,våkner ofte på natta og kommer inn til oss.

I tillegg er barnet veldig krevende på oppmerksomhet og tyr hyppig til sutring og gråt .Hvordan dette skal kombineres m en liten baby i den krevende barselfasen,lurer jeg på.

Dere andre stemødre i barseltid;hadde dere stebarna hos dere som vanlig i denne tiden,el.fikk dere litt mer tid alene,til amming og stell gikk seg til? Må innrømme at jeg kvir meg til våkenetter m baby samt stebarn som hyler og kommer inn på rommet midt på. natta.I tillegg er tv høyt på fra tidlig morgen til rett før leggetid for dem.Er det normalt m baby i tilstøtende rom? Kan jeg nekte?

[Gjest Gjest]

Hva gjør du når du får neste barn? Sender bort din førstefødte?

Jeg bare spør fordi jeg selv hadde en som krevde ganske mye av meg når jeg fikk min andre, men jeg måtte jo ta meg av begge to.

Far er alle barnas far, og kan ikke skyve de førstefødte unna mener jeg, selv om dere nå får felles barn. Det er også oppskriften på å virkelig få et dårlig forhold mellom dere og barna, og mellom søsken.

Hvis jeg nå skulle hatt et nytt barn med min samboer så ville jeg ikke sendt mine unger fra før vekk, og jeg ville tatt i mot hans barn på samme måte som før - gjerne mer.

Når det gjelder tv så er det dere som voksne som bestemmer både volumsnivå og hvor/når den skal stå på. Men det er faktisk normalt å fortsette å leve selv om man får babyer i huset.

[Gjest Gjest]

Vel, det er jo ikke bare dine barn det her, og dine våkenetter. Babyen er jo mest opphengt i deg siden du har maten, så kan pappan håndtere det andre barnet. Han kan jo bruke denne tiden på å jobbe på søvnmønsteren til gutten, det høres ut som det burde bli gjort for lenge siden.

TVen kan du skru ned lyden på / skru av. Deres hus, deres regler, og ingen dør av å ikke ha TVen surrende og gående til en hver tid.

[Gjest Gjest]

Hva gjør du når du får neste barn? Sender bort din førstefødte?

Jeg bare spør fordi jeg selv hadde en som krevde ganske mye av meg når jeg fikk min andre, men jeg måtte jo ta meg av begge to.

Du skjønner vel at det kan ligge en kime til konflikt i slike situasjoner? - , en nybakt mor er ikke nødvendigvis like forståelsesfull mot stebarn som mot egne, eldre barn, hun er i hvertfall ikke i posisjon til å gjøre så mye med situasjonen.

Jeg har vært der selv. Med baby i huset trenger man ro og søvn, deretter mat og andre ting. Far må hjelpe de eldre barna å tilpasse seg, mens du får ro med babyen. Tro meg, dette kommer til å gå helt fint, hvis du bare prater med mannen din og blir enig om enkle regler, og glem ikke at babyen er de eldste barna sin lille bror eller søster, de må inkluderes på sin måte. Det er det beste også for deg, at dere alle er lagspillere på samme lag

TV: kjøp hodetelefoner..

Rom: lurt å ha et stille rom/soverom, hvor de eldste ikke får lov å herje/være, hvor du og babyen kan hvile.

[Gjest La bamba]

Til gjest som svarte først:

Greit nok,det du sier, men hvordan taklet du ditt krevende, biologiske?barn og ville du gjort det samme kontra et stebarn? Ja, far må nok ta sin tørn her, men det er jeg som mister melka og får fødselsdepresjon i verste fall.og jeg har ingen 2.gangserfaring verken m baby el.storesøskenet. Kvir meg for å gå rett inn i det mønsteret som er hjemme med en baby nå.

[Gjest salma]

Far bør steppe inn og ta seg av sine eldre barn, så nybakt mor får slappe av med barnet.

Det er ingen løsning å nekte vanlig samvær, for far har ansvar for sine eldre barn og takler han ikke flere barn så må han faktisk la være å få flere.

Skjønner godt at det er verre å være stemor enn biologisk mor til de eldre barna. En biologisk mor kan glefse så mye hun vil når de bråker for mye, og kan jage dem ut for å leke med god samvittighet, mens en stemor kanskje tenker mer over hva hun kan tillate seg. Så da blir det ekstra viktig at far er seg sitt ansvar bevisst.

[Gjest imli]

Far bør steppe inn og ta seg av sine eldre barn, så nybakt mor får slappe av med barnet.

Det er ingen løsning å nekte vanlig samvær, for far har ansvar for sine eldre barn og takler han ikke flere barn så må han faktisk la være å få flere.

Skjønner godt at det er verre å være stemor enn biologisk mor til de eldre barna. En biologisk mor kan glefse så mye hun vil når de bråker for mye, og kan jage dem ut for å leke med god samvittighet, mens en stemor kanskje tenker mer over hva hun kan tillate seg. Så da blir det ekstra viktig at far er seg sitt ansvar bevisst.

Enig i dette. Viktig at far tar seg av nattevandreren sin, og mor konsenterer seg om babyen.

Vi har to barn, og det hender jo ganske ofte at eldstemann på 1,5 våkner om natta. Da er det mannens ansvar, mens yngstemann er mitt ansvar siden jeg ammer.

[Caramba]

Sånn er det her også. Pappaen tar seg av det store barnet om natten, mens jeg styrer med tvillingene. Her må faren ta ansvar.

Men så har man også et ansvar ovenfor sine stebarn, selv om man får en felles baby, da. Jeg har en vennine som håndterer sitt bonusbarn veldig fint, selv om de nå har fått felles baby. Hun stiller opp for farens barn også.

[Gjest Gjest]

Skjønner det er noe galt med meg siden jeg ikke ser på det som en sykdom at jeg får nytt barn. Verken første eller andre gang. Det virker som om enkelte trenger skjermes fra verden i flere måneder av diverse grunnner.

Tenker dere over at babyen skal bli en del av en eksisterende familie? Faktisk så er det en familie med barn i utgangspunktet her, stebarna er også barn. Og det burde man vel tatt med i betraktningen før man ble gravid. Det er verken barnas eller barnas mor sin oppgave å passe på at stemor pakkes i bomull.

Synes i det hele tatt tanken på at samvær ikke skal gå som normalt er motbydelig.

[Gjest Gjest]

Dette er vel ikke noe annerledes enn for de som får barn nr. 2 (eller fler..). Om det er eget barn eller stebarn har vel ingenting å si når problemet er at barnet er krevende, sutrende, trenger mye oppmerksomhet eller har dårlig søvnmønster. Det er som regel litt "slitsomt" å skulle ta seg av eldre barn i tillegg til et nyfødt barn for de fleste, selv om det er egne barn.

Dette burde du virkelig ha tenkt på før du fikk en mann med barn fra før, eller før du valgte å få flere barn. Hadde du trodd at særkullsbarnet bare ville "forsvinne" når du skulle få egne barn??

Utrolig umodent innlegg, spør du meg!

[Gjest Gjest]

Til gjest som svarte først:

Greit nok,det du sier, men hvordan taklet du ditt krevende, biologiske?barn og ville du gjort det samme kontra et stebarn? Ja, far må nok ta sin tørn her, men det er jeg som mister melka og får fødselsdepresjon i verste fall.og jeg har ingen 2.gangserfaring verken m baby el.storesøskenet. Kvir meg for å gå rett inn i det mønsteret som er hjemme med en baby nå.

Jeg er ikke første gjest, men ønsker gjerne å kommentere likevel.

Har man gått inn i et forhold der far har barn fra før, så bør man ha tenkt litt igjennom hva man har "kastet" seg ut i, synes jeg.

Om man VIL gjøre det samme for et stebarn kontra eget barn?? Kan man velge det, mener du?? Mener du at barnet skal kastes ut da, eller mener du at barnet selv skal klare å forstå hvordan det bør oppføre seg??

Mister melka og får fødselsdepresjon?? Er det større mulighet for det med et krevende stebarn kontra et krevende biologisk barn mener du? (Her aner jeg at du har svartmalt situasjonen allerede, tross manglende erfaring på området, som du selv sier. Det er faktisk helt naturlig å få et barn, det er ikke en sykdom eller noe... Millioner har gjort det før deg. Og ja, det er ikke barne pludring og blonder, men ganske slitsomt også, men det visste du vel?)

Og de fleste som får barn med 1 søsken hjemme (uansett biologisk eller ikke) har ikke erfaring med nyfødt barn og eldre barn ilag. Også dette har millioner gjort før deg.

Mønsteret hjemme burde du ha tenkt på før. Enten latt være å få barn, eller forandret mønsteret til slik du må ha det. Men kanskje lettere å kaste ut første ungen heller..?

Stakkars far, tenker han kommer til å få bryne seg. Makan til sutring!

[Gjest La bamba]

Oi, her var mange viderekomne! Joda,klart jeg burde tenkt på dette før.Men nå har jeg tatt en alvorlig prat m faren og lagt vår plan for å greie dette sammen, enda vi ikke vil ha noen avlastning av noen i denne tiden og svangerskapet har vært sykdomspreget.Far er inforstått med at han må ta sin tørn her,på annen måte enn vanlig.Det har vært mye styr til nå.Og jeg tror nok helt riktig at mange såkalte 2.kvinner ikke vet hvordan dette vil arte seg på forhånd,for det utløser så mange nye følelser.Om det er sutrete å erkjenne dette faktum,så får jeg ta den støyten.Å bli babymor m stebarn rundt burde kanskje vært kurs i? For det er ingen situasjon der alle de 'rette' følelsene kommer helt av seg selv for liten el stor.Noe vi kanskje bør erkjenne i stedet for å bli lynsjet?Selv føler jeg en avmaktfølelse i mitt eget hjem,og syns det er vanskelig å sette foten ned,og endre dårlige rutiner.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Oi, her var mange viderekomne! Joda,klart jeg burde tenkt på dette før.Men nå har jeg tatt en alvorlig prat m faren og lagt vår plan for å greie dette sammen, enda vi ikke vil ha noen avlastning av noen i denne tiden og svangerskapet har vært sykdomspreget.Far er inforstått med at han må ta sin tørn her,på annen måte enn vanlig.Det har vært mye styr til nå.Og jeg tror nok helt riktig at mange såkalte 2.kvinner ikke vet hvordan dette vil arte seg på forhånd,for det utløser så mange nye følelser.Om det er sutrete å erkjenne dette faktum,så får jeg ta den støyten.Å bli babymor m stebarn rundt burde kanskje vært kurs i? For det er ingen situasjon der alle de 'rette' følelsene kommer helt av seg selv for liten el stor.Noe vi kanskje bør erkjenne i stedet for å bli lynsjet?Selv føler jeg en avmaktfølelse i mitt eget hjem,og syns det er vanskelig å sette foten ned,og endre dårlige rutiner.

Jeg er enig med gjest over som sier at dette burde du tenkt på før. Husk du er den voksne i denne situasjonen. Du/dere har skapt denne situasjonen. Du må ta kontroll og ha kontroll fordi du er den voksne personen.

Å forespeile seg å miste melk/fødselsdepresjon osv....da står du ikke i situasjonen du selv har skapt og hvor du er den voksne.

Avmaktfølelse i eget hjem?? Homemade-følelse. Hold deg for god til slik "krisemaksimering" og problemstillinger - stå i situasjonen du er i og som du har skapt som en voksen. du har ingen vei tilbake - du må takle det. Se etter løsninger ikke problemer.

[Gjest La bamba]

Ver dere tvilere sikre på dette;

Når jeg friskner til, senere, vil det bli andre boller her i huset! Jeg skal som dere sier ta det voksengrep jeg ikke har maktet ta på en lang stund.Det skal bli et felles hjem med nye regler her, ikke et foreldet museum av misforståtte oppfatninger av hvordan takle de 'stakkars' barna.Med 3 barn i ulike aldre og 2 voksne, blir det nye rutiner.Det blir sundt.Men jeg er ikke der akkurat NÅ.

Er det andre kvinner her som kan fortelle litt om sin erfaring m stebarn i barseltiden, eller er dette et hellig tabu?

[leirbål]

Oi, her var mange viderekomne! Joda,klart jeg burde tenkt på dette før.Men nå har jeg tatt en alvorlig prat m faren og lagt vår plan for å greie dette sammen, enda vi ikke vil ha noen avlastning av noen i denne tiden og svangerskapet har vært sykdomspreget.Far er inforstått med at han må ta sin tørn her,på annen måte enn vanlig.Det har vært mye styr til nå.Og jeg tror nok helt riktig at mange såkalte 2.kvinner ikke vet hvordan dette vil arte seg på forhånd,for det utløser så mange nye følelser.Om det er sutrete å erkjenne dette faktum,så får jeg ta den støyten.Å bli babymor m stebarn rundt burde kanskje vært kurs i? For det er ingen situasjon der alle de 'rette' følelsene kommer helt av seg selv for liten el stor.Noe vi kanskje bør erkjenne i stedet for å bli lynsjet?Selv føler jeg en avmaktfølelse i mitt eget hjem,og syns det er vanskelig å sette foten ned,og endre dårlige rutiner.

Jeg skal ikke skjenne på deg for jeg husker godt hvordan det var å være gravid, hormonell og usikker. Det var vondt.

Hvor lenge er det til termin? Kan far begynne å snu enkelte mønstre allerede nå?

Han kan følge eldstebarnet sin tilbake til sengen hver gang h*n står opp for å ligge hos dere. Det er en svært god måte å få barnet til å bli i egen seng.

Men han bør også engasjere seg mere i barnet sitt enn det høres ut som han gjør nå. Hvis tven står på hele tiden barnet er våkent høres det ikke ut som om han aktiviserer barnet.

Snakk med ham og få ham til å ta med barnet ut på en aktivitet hver dag. Gjerne bare de to.

Da er sjansen svært stor for at h*n ikke vil være så klengete og krevende etter noen slike helger.

Får h*n bli ordentlig sliten hver dag av å ha lekt ute sover h*n nok bedre også.

Når det gjelder tven er det dere voksne som bestemmer. Avtal med far hvilke timer det er greit at tven står på. Og hvilket lydvlum som er maks.

La far håndheve det. Det er hans barn, og hormonell som du er nå er du nok ikke så rolig som du bør være overfor barnet.

Du kjenner på en avmaktsfølelse i forhold til barnet. Hvorfor? Har dere nettopp flyttet sammen? Eller insisterer far på at det kun er han som setter grenser i huset deres?

Hvis det er noe som plager deg, eller du ønsker-ta det opp med faren til barnet og be han ordne det.

Du skriver at du ikke har hatt avlastning enda. Fra hva? Hvis jeg forstår det rett er dere to voksne, og ett barn. En har vært en del syk i det siste, men da er det jo en voksen igjen til å være med barnet.

Og annenhver helg er jo ikke særlig mye.

Det finnes kurs for nybakte foreldre. Og de er nok ikke uvante med problemstillingen mine, dine og våre barn på de kursene heller.

Ta kontakt med familievernkontoret i kommunen din. De kan nok tipse deg.

Dere kan jo vurdere å gå dit noen timer og få litt tips også.

Men det er en veldig veldig viktig ting i denne saken du ikke må glemme. Det er at eldstebarnet er et uskyldig barn som elsker og trenger pappaen sin like mye som før. H*n skal få et søsken hos dere for første gang. At h*n reagerer på en "feil" og slitsom måte er ikke unormalt.

Og akkurat som du ønsker at faren til babyen aldri skal si til babyen deres at: jeg vet at du elsker og trenger meg, men nå har jeg fått et nytt barn så da kan jeg ikke gi deg det på lenge. Derfor kan du ikke komme så ofte som før. Fordi barnet vil kun høre: jeg er byttet ut. Pappa er ikke glad i meg mere. Og det er min skyld.

Utsett ikke barnet for det! Vær så snill.

Ellers tror jeg nok ikke du hverken får svangerskapsdepresjon eller mister melken av et krevende stebarn som av og til er der.

Et godt tips er å minne deg selv om: ikke bry deg. La faren ordne opp. Pust dypt og slapp av. Si dette til deg selv når det røyner på. Og minn faren på det om han glemmer det.

Dette kommer til å gå veldig bra, det er jeg sikker på.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du har fått litt mye pes her. Du skal få lov til å føle det du føler om en situasjon du ikke vet hvordan blir. Det er rett og slett veldig viktig at dine bekymringer om fremtiden kommer frem før den nye babyen kommer. Det er slike uoppklarte bekymringer og misoppfattende forventninger som kan føre til svangerskaps/fødselsdepresjoner, så det beste er å være så forberedt som mulig på hvordan ting blir. Du skal også vite at det er helt umulig for deg som førstegangsmor å vite hvordan det vil bli å være mor til din egen baby.

Synes du har fått noen gode innspill på å rydde opp i både søvnrutiner og TV titting nå før babyen kommer. Planlegg sammen hvordan familien skal fungere og snakk med barna om dette.

Jeg har det litt som deg bare litt motsatt ettersom jeg venter nr to med en mann som venter sin første. Jeg har tenkt på hvordan det vil bli lenge før ble gravid, men det er likevel mange følelser som dukker opp nå under graviditeten, som kan gjøre meg både bekymret og maktesløs til tider. Jeg snakker med jordmor om disse følelsene, kanskje du burde gjøre det samme?

[Gjest La bamba]

Takk for positive innspill til Leirbål!

Jada, jeg er nok hormonell og i tillegg 100 % ufør for tiden.Vil kanskje trenge avlastning,ja. Avmakten gjelder at jeg føler jeg ikke kan irettesette/samhandle alene med barna ennå, men heller ikke kan rømme litt vekk fra det jeg ikke liker.Jeg er mye inne, og derfor må far gjøre mye jeg elles ville gjort.

Men jeg håper det går seg til,selv m nyfødt i huset.

[Gjest Been there]

Hei T.S!

Jeg forstår godt dine tanker rundt dette. Å være stemor er ikke helt det samme som å være heltids mor på flere områder. Jeg tror man er litt mer på tå-hev som stemor. Da vi fikk nummer to, skal jeg innrømme at jeg var et troll til tider i starten. Det var tøft å håndtere en toråing med trass og en nyfødt baby. Men siden toåringen tross alt var min og vet at jeg har betingelsesløs kjærlighet til seg, klarte vi alltid å hente oss inn igjen. Et stebarn vet ikke nødvendigvis dette, og stemor kan fort få et stempel som slem. Dermed kan den negative spiralen være i gang.

Samtlige venninner av meg som har fått barn med menn med barn fra før, har opplevd konflikter i etterkant. Det er noe som forandrer seg den dagen man får sitt eget barn. Mange av dem har gått fra å være supre stemødre til å bli småsjalu, grinete "troll" som irriterer seg over stebarna. Et kurs for stefamilier hadde nok vært på sin plass.

Ønsker deg lykke til! Vær bevisst på en del ting, så skal dette nok gå bra!

[Gjest Gjest]

Oi, her var mange viderekomne! Joda,klart jeg burde tenkt på dette før.Men nå har jeg tatt en alvorlig prat m faren og lagt vår plan for å greie dette sammen, enda vi ikke vil ha noen avlastning av noen i denne tiden og svangerskapet har vært sykdomspreget.Far er inforstått med at han må ta sin tørn her,på annen måte enn vanlig.Det har vært mye styr til nå.Og jeg tror nok helt riktig at mange såkalte 2.kvinner ikke vet hvordan dette vil arte seg på forhånd,for det utløser så mange nye følelser.Om det er sutrete å erkjenne dette faktum,så får jeg ta den støyten.Å bli babymor m stebarn rundt burde kanskje vært kurs i? For det er ingen situasjon der alle de 'rette' følelsene kommer helt av seg selv for liten el stor.Noe vi kanskje bør erkjenne i stedet for å bli lynsjet?Selv føler jeg en avmaktfølelse i mitt eget hjem,og syns det er vanskelig å sette foten ned,og endre dårlige rutiner.

Enig med deg, er også stemor, har også kjent på disse følesene. Men vi har fått 3 barn sammen siden da, og det har gått utrolig bra. Så ikke gi opp, ta en dag om gangen. Plutselig er babyen 1 år og alt er blitt mye bedre:)

[Gjest Gjest]

Er det andre kvinner her som kan fortelle litt om sin erfaring m stebarn i barseltiden, eller er dette et hellig tabu?

he he, den var god..

Ja, det er nok et tabu, lurer på hvorfor egentlig..