Skilte foreldre krever dobbelt konferansetime

[Gjest Gjest]

Jeg sitter med hovedomsorgen og ser dette fra en helt annen side enn at samværsforelder blir nektet å være med på "hovedtimen".

Ble skilt da minste gikk i barnehagen, og fra den dagen har ikke faren brydd seg om info fra verken skole eller barnehage. All info jeg ga ham gikk rett i søpla. Derfor gadd jeg ikke mer, og ga beskjed om at han da fikk søke informasjon selv. Brukte 1-2 timer hver uke for å sende ham info. Ga beskjed til skole og barnehage at han kom til å ta kontakt for å få informasjon.

Og så gikk det 6 år før han i det hele tatt viste seg på skole eller barnehage. Da dukket han plutselig opp på skolen og ville ha all informasjon om hverdagen til det ene (!) barnet. Og det er selvfølgelig ikke det barnet som krever ekstra, og som det er mange møter ang.

Og det var det han har bedt om av info, og det er nå snart et år siden. Ikke spør han meg og ikke spør han skolen. Er ikke interessert i å få informasjon fra meg i det hele tatt.

[Gjest Gjest]

Jeg ville hatt store problemer med å gjennomføre en konferansetime med barnas far tilstede. Ikke noe vold inne i bildet. Forholdet mellom oss er rett og slett så anstrengt, at jeg er veldig usikker på hvordan jeg ville taklet det. Ja, det er synd på barna. Vi prøver å skåne dem for at vi har et så betent forhold. Det hadde hjulpet oss, og dermed barna, at vi kunne få hver vår konferansetime.

Vi prøver, men vi er også mennesker, mennesker med en historie sammen.

Det er andres dyrebare tid (lærer og de andre elevene) dere tuller bort ved at dere ikke kan samarbeide.

Den beste måen å skåne barna på må vel være at dere voksne klarer å forholde dere til hverandre på et anstendig vis.

[Gjest Gjest]

Det er andres dyrebare tid (lærer og de andre elevene) dere tuller bort ved at dere ikke kan samarbeide.

Den beste måen å skåne barna på må vel være at dere voksne klarer å forholde dere til hverandre på et anstendig vis.

Er det noen her som motsier det siste? Som gjesten over skriver, man er bare mennesker, og av og til går menneskelige relasjoner helt i stå. Ikke døm andre.

Som lærer føler jeg meg ganske sikker på at om det åpnes for muligheten til doble konferansetimer, blir ikke dette et utbredt fenomen. Jeg bor i en stor by.

[Gjest Gjest]

Skal samværsforeldre være med å snakke med legen når barna er syke også? Dersom læreren ikke har tid til å ha to konferansetimer må det være bedre om den som har hovedomsorgen får denne tiden dersom den ikke ønsker å ha samværsforeldre til stede.

Vi møtte opp begge to så lenge vi bodde i samme by og samarbeider bra - men har stor forståelse for at hverken lærer, elev eller foreldre er tjent med at "alle" er der dersom det er store konflikter.

[Gjest Gjest]

Skal samværsforeldre være med å snakke med legen når barna er syke også?

Kanskje løsningen er at de skilte foreldrene får dobbelt legetime?

[Gjest Gjest]

Kanskje løsningen er at de skilte foreldrene får dobbelt legetime?

Tøys. Du trenger ikke være ironisk. En ordinær legetime, eller udramatiske besøk på legevakta, er det selvfølgelig den forelderen som har barnet i sin omsorg på det aktuelle tidspunktet som tar seg av. Dersom det skulle være noe virkelig alvorlig, om det skulle stå om livet, tror jeg at også foreldre med et svært vanskelig forhold kan greie å oppholde seg i samme rom.

Dette er da dessuten ikke sammenlignbart med konferansetimer på skolen.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Det er andres dyrebare tid (lærer og de andre elevene) dere tuller bort ved at dere ikke kan samarbeide.

Den beste måen å skåne barna på må vel være at dere voksne klarer å forholde dere til hverandre på et anstendig vis.

Du vet ikke mye om hva du prater om.

Det skal to til å samarbeide. Ved skilsmisser så sitter det ganske ofte igjen en bitter part. Ofte kan løsningen på en minst mulig konfliktfyllt vei være å holde avstand til hatet og bitterheten. Dette er for å skåne barna for stadige konflikter og ubehageligheter og skjerme tilværelsen.

Og greier du å snu ett menneske som er fyllt av hat og bitterhet - noen mennesker greier ikke å komme videre - likefullt så sitter det barn og en annen voksen som må takle dette. Og da er den mest skånsomme måten og holde avstand for å ha ro i hverdagen.

Og det er for at barna skal ha en mest rolig livssituasjon.

[Far til 2]

Med to samtaler, så er faren for at foreldrene får ulik informasjon stor.

Noe kan sies/nevnes i en bisetning til den ene forelderen, mens det ikke blir nevnt til den andre.

Dette kan også skape store problemer.

Jeg jobber i bhg da, ikke skole, men problematikken er like stor hos oss som på skolen.

Vi nekter to samtaler (så lenge det ikke er noen tungtveiende grunn, f.eks besøksforbud, el.l ovenfor den andre forelderen) på grunn av dette.

Begge foreldrene har rett til å få vite det samme

Hos oss ble dette løst ved at jeg ble valgt inn i foreldreutvalg og styret i barnehagen. Mye småprat på møter, og samtaler når jeg leverte/hentet ga meg stort sett den informasjonen jeg ønsket .

[Gjest Fredagsgjest]

Jeg er i akkurat denne situasjonen.

Jeg syns generelt at vi skal bli flinkere til å ikke "prate for høyt i ting vi ikke står i selv".

Jeg er enig at det er trist for barna at foreldrene ikke kan samarbeide..

Jeg er enig i mye av det flere av dere skriver..

Men, skilsmisser er nådeløse.

Det er så mye følelser og ta hensyn til..

X og jeg prater greit NÅR barna er i nærheten.. Men, siden jeg har truffet en ny mann, og alt min x klarer å si til meg når vi prater og ungene ikke er i nærheten er skjellsord og dritt.. blir det vanskelig å smile og være hyggelig tilbake.

Igjen, han behersker seg når barna er der..

Jeg har truffet den nye i etterkant av bruddet.. men det var mye såre følelser her i forkant og under bruddet..

Mange år og mye greier..

Han er nok ikke like ferdig som meg.. (kanskje??)og oppfører seg vel som en litt furten guttunge.

Han spurte faktisk lærer om en ekstra konferansetime.. Jeg syns det var TEIT.. men jeg kunne ikke gjøre annet enn bare "sitte å se på det"..

Neste konferansetime håper jeg vi kan ta sammen.. men jeg håper også lærer er forståelsesfull i en overgansfase.

[Far til 2]

Hva er hensikten med en konferansetime?

Hensikten med en konferansetime er å tilrettelegge for barnet i hverdagen - er vi enige om det?

Hensikten med en konferansetime er ikke å ha rettferdighet mellom foreldre - er vi enige om det?

Så må man tenke - hvordan skal man på best mulig måte få tilrettelagt og ha dialog om hverdagen til barnet?

Hva er vitsen med en konferansetime hvor omsorgsforeldren ikke kan ha en fri dialog med lærer om hverdagen fordi det er en samværsforeldre tilstede?

Dette handler ikke bare om fysisk vold - det handler i like stor grad om hvordan ha en mest mulig konfliktfri hverdag for barnet.

De fleste samværsordninger idag medfører 35-40% samvær.

Mener du at denne andelen er av så liten betydning i hverdagen at det er uviktig ?

En samværsforelder uten tilbakemelding fra skole/barnehage vil ikke være klar over hvilke problemer/styrker barnet har. Det er i slike tilfeller vanskelig å hjelpe til med lekser eller støtte barnet på andre måter. En bostedsforelder som fratar barnet retten til slik støtte 40% av tiden er neppe fokusert på barnets beste.

Da jeg overtok omsorgen valgte jeg en helt annen fremgangsmåte ved å involvere samværsforelder mest mulig. Når det kom anklager valgte jeg å ikke kommentere det. Jeg forstår at dette kan være vanskelig for en del bostedsforeldre, men for mange vil det være mulig å bli enig om å unngå kritikk under selve møtet.

Da jeg endelig fikk være med på møter ble jeg kritisert av ex'en for at "jeg spurte om så mye". Men slik blir det når en ikke får noen tilbakemelding. Lærer bare "lo" og syntes det tydligvis var positivt med en forelder som var involvert (men jeg begrenset meg på neste møte )

Jeg tror de fleste samværsforeldre, både mødre og fedre, er godt egnet til daglig omsorg. De er også godt egnet som en forelder og støtte for barnet med de positive og negative sider de fleste av oss har. Men bostedsforelder må i større grad akseptere at samværsforelder vil være en del av "barnets" liv resten av levetiden. For å ha mulighet til å være en støtte person må derfor samværsforelder involveres i alle deler av barnets liv.

Å antyde at bostedsforelder er beste egnet eller den viktigste personen blir helt feil ettersom vi vet at fordeling av bosted/samvær er ganske tilfeldig og at det ikke finnes noen som helst vurdering av foreldrenes evner som bosted/samværsforelder eller støttefunksjon for barnet når foreldrene presses til en skjevdeling av disse rollene. Og selv under rettsaker vil det være vanskelig å definere foreldrenes egenskap som støtteperson for barnet.

Jeg er klar over at mange mødre her inne vil definere seg selv som den viktigste, men jeg vet også at det heldigvis er mange mødre ser på far som like viktig. Jeg håper flere bostedsforeldre vil vurdere samværsforelder som en likeverdig støtte i barnets liv.

[Gjest Gjest]

Jeg er klar over at mange mødre her inne vil definere seg selv som den viktigste, men jeg vet også at det heldigvis er mange mødre ser på far som like viktig. Jeg håper flere bostedsforeldre vil vurdere samværsforelder som en likeverdig støtte i barnets liv.

Ikke gjør dette til en diskusjon om mødre som anser seg selv som viktigere enn faren. De finnes sikkert. Men det finnes nok langt flere kvinner som av hele sitt hjerte skulle ønske at faren var like viktig for barnet som de selv er...

Jeg synes det er prisverdig (egentlig en selvfølgelig, kanskje?) at den av foreldrene som har minst (og til og med lite) samvær med barnet sitt også ønsker å følge opp gjennom å delta på konferanser. Lett å si at foreldrene SKAL takle en konferansetime sammen, men virkeligheten er ikke alltid slik. Jeg kan ikke tenke meg at kontaktlærer til niåringen min skulle satt seg på bakbena dersom én eller to av hennes elever skulle bety en dobbelttime.

[Far til 2]

Jeg sitter med hovedomsorgen og ser dette fra en helt annen side enn at samværsforelder blir nektet å være med på "hovedtimen".

Ble skilt da minste gikk i barnehagen, og fra den dagen har ikke faren brydd seg om info fra verken skole eller barnehage. All info jeg ga ham gikk rett i søpla. Derfor gadd jeg ikke mer, og ga beskjed om at han da fikk søke informasjon selv. Brukte 1-2 timer hver uke for å sende ham info. Ga beskjed til skole og barnehage at han kom til å ta kontakt for å få informasjon.

Og så gikk det 6 år før han i det hele tatt viste seg på skole eller barnehage. Da dukket han plutselig opp på skolen og ville ha all informasjon om hverdagen til det ene (!) barnet. Og det er selvfølgelig ikke det barnet som krever ekstra, og som det er mange møter ang.

Og det var det han har bedt om av info, og det er nå snart et år siden. Ikke spør han meg og ikke spør han skolen. Er ikke interessert i å få informasjon fra meg i det hele tatt.

Jeg mener dette er typisk for samværsforeldre som ved bruddet føler seg fratatt enhver mulighet til å påvirke barnet/situasjonen.

Slik myndighetene har valgt å legge til rette for samvær/omsorg er den ene personen i realiteten blitt umyndiggjort i mange tilfeller (ihvertfall føles det sånn for mange samværsforeldre). Dette er med på å skape enda mer konflikter enn det ellers ville vært med 2 likeverdige foreldre. Resultatet er dessverre at noen samværsforeldre trekker seg helt bort.

[Far til 2]

Skal samværsforeldre være med å snakke med legen når barna er syke også?

...

...

For bare noen år siden var det slik at samværsforeldre ikke kunne ta med egne barn til legen for "inngrep". Et eksempel som ble slått stort opp i avisene for noen år siden var en far som tok med barnet til lege for å gipse et armbrudd (eller var det benbrudd ?) Mor var på ferie i utlandet om jeg husker rett, og det endte med at det måtte sendes en faks fra syden om at mor aksepterte gipsen.

Dette viser litt av de "rettighetene" samværsforelder har hatt. Riktignok er dette bedret nå, men fortsatt henger det mye igjen.

Og jeg tror ALLE er enig i at eksempelet over viser at ikke alle regler er til barnets beste.

[Far til 2]

Du vet ikke mye om hva du prater om.

Det skal to til å samarbeide. Ved skilsmisser så sitter det ganske ofte igjen en bitter part. Ofte kan løsningen på en minst mulig konfliktfyllt vei være å holde avstand til hatet og bitterheten. Dette er for å skåne barna for stadige konflikter og ubehageligheter og skjerme tilværelsen.

Og greier du å snu ett menneske som er fyllt av hat og bitterhet - noen mennesker greier ikke å komme videre - likefullt så sitter det barn og en annen voksen som må takle dette. Og da er den mest skånsomme måten og holde avstand for å ha ro i hverdagen.

Og det er for at barna skal ha en mest rolig livssituasjon.

Det er riktig. Men det kan like ofte være bostedsforelder som er bitter som at det er samværsforelder. Derfor kan en ikke definere samværsforeldre som "den umulige part".

Spørsmålet er da om det er riktig å frata barnet muligheten til å ha med samværsforelder. Min erfaring er at lærere er forsiktige med kritikken (jeg tror vi foreldre ofte er MYE strengere). Lærere er ofte også flinkere til å trekke frem de positive sidene som et eksempel på hvordan andre problemer kan løses. Jeg tror de fleste barn gjerne vil at samværsforelder også skal få med seg de positive tilbakemeldingene som nesten altid kommer i større eller mindre grad. Dette er ikke mulig uten å høre hva lærer har å si.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Far til 2.

Igjen lager du dette til en rettighet som samværsforeldre kjemper for. Jeg gidder ikke å diskutere med deg om omsorgshavende/samværsforeldres rettigheter. Du skjønner og ser kun dine egne tanker om det. Jeg kommer ikke til å kommentere dine innlegg ytterligere da de fortsatt går i samme sirkel som de har gjort de siste 5 årene i forskjellige forum.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Ikke gjør dette til en diskusjon om mødre som anser seg selv som viktigere enn faren. De finnes sikkert. Men det finnes nok langt flere kvinner som av hele sitt hjerte skulle ønske at faren var like viktig for barnet som de selv er...

Jeg synes det er prisverdig (egentlig en selvfølgelig, kanskje?) at den av foreldrene som har minst (og til og med lite) samvær med barnet sitt også ønsker å følge opp gjennom å delta på konferanser. Lett å si at foreldrene SKAL takle en konferansetime sammen, men virkeligheten er ikke alltid slik. Jeg kan ikke tenke meg at kontaktlærer til niåringen min skulle satt seg på bakbena dersom én eller to av hennes elever skulle bety en dobbelttime.

En samværsforeldre har rett på informasjon.

En samværsforeldre kan jo bare ta en telefon til kontaktlærer og få informasjon. Det er ikke slik at de nektes informasjon.

[Gjest Gjest]

Jeg mener dette er typisk for samværsforeldre som ved bruddet føler seg fratatt enhver mulighet til å påvirke barnet/situasjonen.

Slik myndighetene har valgt å legge til rette for samvær/omsorg er den ene personen i realiteten blitt umyndiggjort i mange tilfeller (ihvertfall føles det sånn for mange samværsforeldre). Dette er med på å skape enda mer konflikter enn det ellers ville vært med 2 likeverdige foreldre. Resultatet er dessverre at noen samværsforeldre trekker seg helt bort.

Nå prater du igjen mot bedre vitende. Dette er en samværforelder som ved brudd hadde tilbud om 50/50, til og med dele leilighet. For barnas beste - uansett mine egne følelser. Men selv om vår mekler var enig i at 50/50 kunnne fungere greit hos oss, så vill ehan ikke ha mer enn 20 % samvær. Og det er ikke samfunnet eller min skyld, men hans egen.

De siste årene har han også flyttet langt unna slik at han aldri aldri er med på noen ting i hverdagen.

Det er fars valg, ingen andres.

[Gjest Gjest]

En samværsforeldre har rett på informasjon.

En samværsforeldre kan jo bare ta en telefon til kontaktlærer og få informasjon. Det er ikke slik at de nektes informasjon.

Det var meg du siterte.

Hvor sier jeg at samværsforelder ikke har rett på informasjon? Du misforstod poenget mitt. Jeg sa at det er prisverdig at samværsforeldre står på og insisterer på informasjon, også om det er i form av doble kontakttimer.

[Gjest Gjest]

Far til to

Jeg er også utrolig lei av at du vinkler alle temaer du blander deg inn i til å handle om hvor grusomt det er for samværsforeldre! Det er faktsik veldig mange menn som fortsatt velger dette - og til og med flytter til andre endnen av landet! Det er regelen mer enn unntakt i min omgangskrets - og jeg bor ikke på landet!

At det skulle være et problem at enkelte par i perioder ikke kan gå på samme konferansetime - det er vel ikke akkurat det værste med den situasjonene- og kan umulig løses ved å presse dem sammen foran lærer og elev!

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Det var meg du siterte.

Hvor sier jeg at samværsforelder ikke har rett på informasjon? Du misforstod poenget mitt. Jeg sa at det er prisverdig at samværsforeldre står på og insisterer på informasjon, også om det er i form av doble kontakttimer.

Det er greit det. Poenget mitt var bare at samværsforeldren får informasjon. Selv om dette ikke blir satt opp noen time til det