Skilte foreldre krever dobbelt konferansetime

[Gjest Gjest]

Hvis samværs foreldre ikke vil/blir nektet å være med på konferansetime og læreren ikke kan ha to konferansetimer - så kan vel hun/han møte på foreldremøtene/ringe lærer/ be om å få info skriftelig etter konferansen?

Det er jo så mye en samværsforeldre ikke får ta del i - så skjønner ikke at en liten konferansetime skal bli noen big deal?

[Gjest Gjest_troll_*]

Dere burde ikke hatt barn, og barna dere har burde blitt satt i fosterhjem. fy og skam dere, som ikke kan samarbeide.

Livet er ikke for nybegynnere, men barna deres er nybegynnere.

Håper dere tar til vettet.

[Gjest Gjest]

Dere burde ikke hatt barn, og barna dere har burde blitt satt i fosterhjem. fy og skam dere, som ikke kan samarbeide.

Livet er ikke for nybegynnere, men barna deres er nybegynnere.

Håper dere tar til vettet.

Enda en uten særlig livserfaring. :snø:

[Gjest Gjest]

Jeg mener dette er typisk for samværsforeldre som ved bruddet føler seg fratatt enhver mulighet til å påvirke barnet/situasjonen.

Slik myndighetene har valgt å legge til rette for samvær/omsorg er den ene personen i realiteten blitt umyndiggjort i mange tilfeller (ihvertfall føles det sånn for mange samværsforeldre). Dette er med på å skape enda mer konflikter enn det ellers ville vært med 2 likeverdige foreldre. Resultatet er dessverre at noen samværsforeldre trekker seg helt bort.

Ja, det har vi det igjen. Det er aldri fars feil. Det er myndighetene og fagfolkene.

Er du ikke flau over å fremstille ditt eget kjønn som viljeløse nikkedukker uten ansvar?

[Far til 2]

Far til 2.

Igjen lager du dette til en rettighet som samværsforeldre kjemper for. Jeg gidder ikke å diskutere med deg om omsorgshavende/samværsforeldres rettigheter. Du skjønner og ser kun dine egne tanker om det. Jeg kommer ikke til å kommentere dine innlegg ytterligere da de fortsatt går i samme sirkel som de har gjort de siste 5 årene i forskjellige forum.

Når vi begynte å diskutere (tror det er mer enn 5 år siden) så hadde vi allerede da forskjellig meninger om mye (og faktisk enig om noe).

I denne tråden diskuteres samværsforeldre som krever konferansetime, så tråden handler jo faktisk om samværsforeldres rettigheter (i dette tilfellet rettigheten til å vite hvordan barnet klarer seg på f.eks. skolen).

Det er altså ikke jeg som lager dette til en diskusjon om samværsforeldres rettigheter, men trådstarter.

[Far til 2]

Nå prater du igjen mot bedre vitende. Dette er en samværforelder som ved brudd hadde tilbud om 50/50,

...

...

Og det er dessverre fortsatt et mindretall av barn og samværsforeldre som blir tilbudt en slik mulighet. Derfor står jeg ved det svaret jeg har gitt tidligere.

[Far til 2]

...

At det skulle være et problem at enkelte par i perioder ikke kan gå på samme konferansetime - det er vel ikke akkurat det værste med den situasjonene- og kan umulig løses ved å presse dem sammen foran lærer og elev!

Og da er vi i den situasjonen at om samværsforelder skal få samme mulighet til å oppdatere seg så må også han/hun få mulighet til foreldresamtale. Dette gjøres sammen med barnet.

Spørsmålet er om samværsforelder har mulighet til samme informasjon slik dagens ordning er. Som bl.a. enkelte lærere sier så må de altså arbeide ekstra uten betaling for slike møter. Jeg har full forståelse for at dette ikke er spesielt populært.

Kansje neste skritt er "telefonkonferanser"(og i de mest ekstreme tilfellene video konferanser). Men om bostedsforelder er så skeptisk til samværsforelder som du antyder så vil kansje bostedsforelder nekte en slik samtale også ???

[Gjest Gjest]

Og det er dessverre fortsatt et mindretall av barn og samværsforeldre som blir tilbudt en slik mulighet. Derfor står jeg ved det svaret jeg har gitt tidligere.

DA får du la vær og sitere innlegg, for når du svarer på et innlegg så kommenterer du den situasjonen ikke alle andre.

[Far til 2]

Ja, det har vi det igjen. Det er aldri fars feil. Det er myndighetene og fagfolkene.

Er du ikke flau over å fremstille ditt eget kjønn som viljeløse nikkedukker uten ansvar?

Les innlegget en gang til, og du vil oppdage at jeg ikke snakker om kjønn men om rolle/funksjon. Det er derfor DU som fremstiller dette som et kjønnsbasert problem.

Slik jeg ser det vil samværsmødre oppleve akkurat de samme problemene som samværsfedre. Jeg har tidligere, igjen, og igjen, og IGJEN, sagt at maktmisbruk ikke er basert på kjønn men på funksjon. Samværsmødre er derfor like utsatt for maktmisbruk som samværsfedre om de havner i samme situasjon mht omsorg.

Problemet er, som jeg forsøker å si, at myndighetene ikke ønsker at den ene forelderen skal ha den samme muligheten som den andre forelderen. DETTE ER DET BARNA SOM TAPER PÅ. Når jeg er på foreldresamtale ser jeg hvordan barnets stolthet lyser når læreren trekker frem noen positive sider. Hvorfor skal ikke barn har rett til å vise slik stolthet ovenfor samværsforelder ?

De menn som forsøker å tilkjempe seg retten til omsorg som en likeverdig forelder blir ofte stemplet som "konfliktskapende". Dette lærte jeg en del om da jeg snakket med meklere og barnevern. Begge var enig i at det var jeg som far som skapte problemer da jeg ikke aksepterte det barna ble utsatt for, og mine BEKYMRINGSMELDINGER BLE ALDRI UNDERSØKT av de som i utgangspunktet var satt til å gjøre dette. Isteden var det utenforstående fagfolk som måtte melde fra, og da skjedde tingene veldig fort.

Da jeg kontaktet politiet for å få barna hjem ihht samværsavtalen hadde jeg som samværsforelder ikke rett til å kreve at avtalen ble fulgt (dvs at jeg ikke hadde rett til å hente dem).

Hva lærer vi egentlig våre barn når de opplever at samværsforelder ikke har noe som helst å si i barnas hverdag om bostedsforelder nekter dette ? Jeg tror vi lærer gutter å gi f... og jenter læres til å forlange omsorgen alene. For de foreldre som idag har guttebarn kan det medføre at de aldri vil treffe sine barnebarn og de som har jentebarn vil konstant bli "belastet" som barnevakter.

Jeg forstår faktisk ikke at ikke flere bostedsforeldre ser at den maktfordelingen som omhandler barna kan skape veldig mye konflikt om makten misbrukes. Ihht Stortingsmelding 2002-2003 fra BfD ønsker 62% av samværsfedrene mer samvær/omsorg.

Et eksempel på dagens problemer oppstår om bostedforelder velger å nekte samværsforelder å delta i elevsamtalen (slik denne tråden handler om).

Så slutt å påstå at jeg henviser til kjønn. Også du må se at jeg henviser til funksjon nå.

[Far til 2]

DA får du la vær og sitere innlegg, for når du svarer på et innlegg så kommenterer du den situasjonen ikke alle andre.

Når du ikke skriver noe om det er det naturlig å ta hensyn til 95% av tilfellene.

[Gjest Gjest]

Jeg har bare lyst til å si at dette ikke bare gjelder skilte. Jeg har en ektefelle som jeg fungerer greit sammen med - untatt på konferansetimene. Min ektefelle er svært glad i å snakke og dominerer fullstendig konferansetimene. Problemet er ikke at min ektefelle kritiserer meg eller andre - det er bare det at læreren i liten grad slipper til. Jeg kommer til konferansetimene først og fremst for å høre skolens syn/opplevelse av mitt barn. For meg har det blitt et så stort irritasjonsmoment at jeg har kuttet ut konferansetimene og heller søker informasjon på annen måte.

[Gjest Gjest_Trollmor_*]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/sk...icle3345710.ece

Flere skilte foreldre klarer ikke å møte til felles samtale med lærer om deres barn og krever derfor hver sin konferansetime på skolen.

Har ikke lærerne annet å bruke tiden på enn å måtte imøtekomme krav fra bitre voksne som ikke klarer å legge konflikter på hylla?

Hva skal man forvente fra folk som ikke engang klarte å gjøre en halvgodt valg når de valgte hvem de skulle få barn med?

Hvordan kan man gå fra total kjærlighet og harmoni (noe jeg antar at de fleste har når med partneren sin de bestemmer seg for å få barn ), til "jeg hater den dumme kuken" / "jeg håper den merra dør"?

Når man ikke engang klarer å ta seg sammen for å ta vare på sine egne barn, da bør man ikke få ha de.

Å dumpe byrden over på læreren, som sannsynligvis jobber ganske hardt fra før av, blir rett og slett for dumt for meg.

[Gjest Gjest]

Enda en uten særlig livserfaring. :snø:

Det handler om å ta litt ansvar og se litt konsekvenser.

[Gjest Gjest]

Når du ikke skriver noe om det er det naturlig å ta hensyn til 95% av tilfellene.

Skrev noe om hva? Jeg skrev om min situasjon, og da ba jeg deg slutte å dra inn dine konspirasjonsteorier i den.

[Gjest Gjest]

Omsorgforeldren har den daglige kontakten/oppfølging med skolen.

Samværsforeldren har rett på informasjon.

Omsorgsforeldren deltar på samarbeidsmøter - samværsforeldren har krav på referat og informasjon.

Ansvarsgruppemøter...er jeg litt usikker på men på min skole har de da valgt å ha to møter.

Veldig ofte i slike saker så er det mye aggresjon/engasjement hos den samværsforeldren. Og mange (skoler) velger da enkleste vei uten minst friksjon.

Korleis veit du at som oftast er samværsforelderen som er problemet med aggresjon. Engasjemang trudde eg var ein god ting for barnet om foreldra har det.

[Far til 2]

Skrev noe om hva? Jeg skrev om min situasjon, og da ba jeg deg slutte å dra inn dine konspirasjonsteorier i den.

Du ØNSKER virkelig å krangle du .

[Gjest Gjest_Mina_*]

La de få to konferansetimer hvis de ønsker det - men la de i det minste betale for det.

[Gjest Gjest]

Dette gjelder ikke bare skoler.

Det gjelder alle instanser. Og overalt sitter det personer som helst ikke vil "ta" i dette. Vil ikke være involvert i konfliktsaker - for det koster å stå i mot en som vil være engasjert og involvert og som ikke skjønner grenser.

Helt enig i at det også gjelder andre insanser. F.eks BUPA som er kritiske til å gi behandling til barn hvis det er konflikter mellom foreldrene. Barn som har traumereaksjoner etter familievold kan derfor risikere å nektes nødvendig behandling på grunn av foreldrekonfliken. Og hvis barnet får behandling må foreldrene møte til felles møter, selv om møtene brukes til å krenke den ene forelderen istedet for å ha fokuset på å hjelpe barnet som har alvorlige symptomer.

Jeg vil tror det samme kan skje i konferansetimer på skolen - den som taper mest på det er barnet. Derfor mener jeg det er best for barnet at foreldrene har separate konferansetimer hvis det er en alvorlig konflikt mellom foreldrene.

Jeg har erfart at det er den voldelige forelderen som ønsker felles timer, nettopp for å få mulighet til å fortsette å krenke den andre, for å beholde matkten.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Hva skal man forvente fra folk som ikke engang klarte å gjøre en halvgodt valg når de valgte hvem de skulle få barn med?

Hvordan kan man gå fra total kjærlighet og harmoni (noe jeg antar at de fleste har når med partneren sin de bestemmer seg for å få barn ), til "jeg hater den dumme kuken" / "jeg håper den merra dør"?

Når man ikke engang klarer å ta seg sammen for å ta vare på sine egne barn, da bør man ikke få ha de.

Å dumpe byrden over på læreren, som sannsynligvis jobber ganske hardt fra før av, blir rett og slett for dumt for meg.

Ingen som dumper byrden over på læreren. Men læreren/instanser må vite hva loven sier og forholde seg til det. Poenget er at det gjør de ikke - det vet ikke - og de orker ikke finne det ut - fordi de da fort kan komme til å måtte formidle dette til en sint foreldre. De unngår problemstillingen ved å kjøre to konferansetimer.

[Gjest Gjest]

Det handler om å ta litt ansvar og se litt konsekvenser.

"Ta litt ansvar". "Se litt konsekvenser". Jeg tar masse ansvar, jeg tenker alltid på konsekvensene. Likevel.

Gå og lek i din Kardemommeby, du.