Skilte foreldre krever dobbelt konferansetime

[Gjest jadda jadda]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/sk...icle3345710.ece

Flere skilte foreldre klarer ikke å møte til felles samtale med lærer om deres barn og krever derfor hver sin konferansetime på skolen.

Har ikke lærerne annet å bruke tiden på enn å måtte imøtekomme krav fra bitre voksne som ikke klarer å legge konflikter på hylla?

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jussen i dette er helt klar. Problemet er at lærerene ikke tør å stå i det og derav velger heller å ha 2 konferansetimer.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår jo at det kan være veldig vanskelig for noen foreldre å møte sammen. Samtidig som man kan forstå det, er det like fullt tragisk at det er slik. Verst må det være for barna, tenk å ha foreldre som ikke kan sitte i samme rom, for å samarbeide om felles barn. Da kan man lure på hvordan de fungere i alle andre sammehenger som krever et godt samarbeid...

[Gjest Gjest]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/sk...icle3345710.ece

Flere skilte foreldre klarer ikke å møte til felles samtale med lærer om deres barn og krever derfor hver sin konferansetime på skolen.

Har ikke lærerne annet å bruke tiden på enn å måtte imøtekomme krav fra bitre voksne som ikke klarer å legge konflikter på hylla?

Tja. Med mindre dette gjelder mange barn for én og samme kontaktlærer, synes jeg ikke det burde være noe stort problem. Det er jo ikke slik at læreren dermed må forberede seg dobbelt. En gjennomsnittlig konferansetime varer i 30 minutter, tre ganger i året. La oss si at det gjelder ett barn for en tenkt kontaktlærer, ett av tyve (jeg er lærer selv, på vårt trinn med 70 barn vet jeg om ett barn det er bedt om dobbel konferansetime for). Det blir i såfall snakk om halvannen time i løpet av ett skoleår. Det er da ikke noe å skrike opp om.

Man må gjerne si at foreldre "burde" greie slik og sånn, men virkeligheten er nå engang slik at det kanskje ikke er mulig.

[Gjest jadda jadda]

Og hva sier jussen?

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Omsorgforeldren har den daglige kontakten/oppfølging med skolen.

Samværsforeldren har rett på informasjon.

Omsorgsforeldren deltar på samarbeidsmøter - samværsforeldren har krav på referat og informasjon.

Ansvarsgruppemøter...er jeg litt usikker på men på min skole har de da valgt å ha to møter.

Veldig ofte i slike saker så er det mye aggresjon/engasjement hos den samværsforeldren. Og mange (skoler) velger da enkleste vei uten minst friksjon.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

En kan si hva man vil om voksne og hva de burde.

Men veldig ofte så er det også til barnas beste at en foreldre kan prate åpent om hjemmesituasjonen til barnet uten å ha en tilhører som i ettertid skaper mer konflikter på bakgrunn av informasjon som gis i møter.

[Gjest Gjest]

Jeg mener helt klart at skolen bør være strenge på slike områder.

Hvis det først åpnes opp for dette vil jeg tro at en hel del flere (hvor foreldrene egentlig hadde klart å gjennomføre en felles time) ønsker å få hver sin time. Har man først åpnet opp for dette tror jeg det blir vanskelig å sette grensen for hvem som skal, og hvem som ikke skal få dette. Noe som "plutselig" resulterer i fryktelig mye ekstra arbeid.

At foreldre ikke klarer å samarbeid om felles barn er intet mindre enn tragisk, og noe som ikke skolen har noe med.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Dette gjelder ikke bare skoler.

Det gjelder alle instanser. Og overalt sitter det personer som helst ikke vil "ta" i dette. Vil ikke være involvert i konfliktsaker - for det koster å stå i mot en som vil være engasjert og involvert og som ikke skjønner grenser.

[Gjest m]

Jeg får klump i halsen hver gang jeg leser om slikt. Stakkars, stakkars unger som har foreldre som ikke kan snakke sammen.

Enkelte ganger forstår jeg at det kan være nødvendig å slippe å se sin eks, feks dersom det har vært vold inne i bildet. Men det er vel de færreste forhold som strander pga dette.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Enkelte ganger forstår jeg at det kan være nødvendig å slippe å se sin eks, feks dersom det har vært vold inne i bildet. Men det er vel de færreste forhold som strander pga dette.

Helt enig. Men, i slike tilfeller er det vel lite trolig at den andre parten i det hele tatt har noe på en konferansetime å gjøre.

[Far til 2]

Jeg mener helt klart at skolen bør være strenge på slike områder.

Hvis det først åpnes opp for dette vil jeg tro at en hel del flere (hvor foreldrene egentlig hadde klart å gjennomføre en felles time) ønsker å få hver sin time. Har man først åpnet opp for dette tror jeg det blir vanskelig å sette grensen for hvem som skal, og hvem som ikke skal få dette. Noe som "plutselig" resulterer i fryktelig mye ekstra arbeid.

At foreldre ikke klarer å samarbeid om felles barn er intet mindre enn tragisk, og noe som ikke skolen har noe med.

Jeg opplevde som samværsforelder at jeg ikke fikk delta i foreldresamtalene og måtte derfor holde meg borte. Jeg synes derfor at foreldre ikke skal kunne nekte samværsforeldre å delta såfremt det ikke er snakk om trusler/vold som f.eks. medfører forbud mot å oppholde seg i nærheten av tidligere samboer/ektefelle. Isteden burde det være lærer som skal kunne sette ned foten om det ikke fungerer.

Mange tusen barn/samværsforeldre blir årlig nektet å delta på disse samtalene sammen. I de aller fleste tilfeller er det sansynligvis snakk om å straffe den andre forelderen og barnet. Sett fra en samværsforelders ståsted har jeg derfor stor forståelse for kravet. Stadig flere menn ønsker å delta i den daglige omsorgen, men dette blir vanskeliggjort om de nektes deltagelse i foreldresamtalene. Hvorfor det har blitt etablert slike lover som det er kan jeg ikke svare på, men det er liten tvil om at det har vært for å ivareta mor og ikke barnet/flertallet av de involverte.

[Gjest Gjest]

Jeg har forståelse for at samværsforelderen ønsker å få delta på konferansetimer, og mener at det bør de selvsagt få lov til. Hvem er det som nekter dem dette? Personen med hovedomsorg? Det burde i så tilfelle ikke aksepteres (så sant det ikke er snakk om voldelig samværsforelder. Men, er det tilfeller er trolig ikke personen samværsforelder uansett

[Gjest Gjest_Lærer_*]

Jeg jobber som lærer i ungdomsskolen og for de få det gjelder kan jeg godt sette opp ekstra time.

Heller en halvtime ekstra enn å sitte å høre på to stk som skylder på hverandre:

- hvorfor hjelper du ham ikke med leksene mer

- hvis han haddel lagt seg tidligere hjemme hos deg så hadde han ikke vært så trøtt på skolen

- den informasjonen (fra skolen) har jeg aldri fått, den må ligge hos deg (den andre foreldrene). hvorfor kan du (til den andre foreldren) aldri gi meg beskjed når det kommer info fra skolen?

- når du vet at han har innlevering så må du jo følge opp

- glemmer gymtøy? Jeg sørger alltid for at han har gymtøy. Hvorfor gjør ikke du (til den andre foreldren) det? Skjønner du ikke at det er din feil at ham får anmerkninger?

...jeg kunne ramse opp mye!

For meg er ikke problemet at noen (det er jo få) foreldre vil ha hver sin time. Problemet er heller at de som krangler og ikke klarer samarbeidet må komme på konferansetime sammen.

Vi får ikke særlig mye konstruktivt ut av det. Og stakkars ungdommen som skal sitte der og høre på. Det blir ofte til at jeg og eleven sitter og ser oppgitt på hverandre. Sånn sett kan man jo si at jeg får litt innsyn i elevens hverdag hjemme og forstå hvorfor ting er som de er.

[Chiquita]

Med to samtaler, så er faren for at foreldrene får ulik informasjon stor.

Noe kan sies/nevnes i en bisetning til den ene forelderen, mens det ikke blir nevnt til den andre.

Dette kan også skape store problemer.

Jeg jobber i bhg da, ikke skole, men problematikken er like stor hos oss som på skolen.

Vi nekter to samtaler (så lenge det ikke er noen tungtveiende grunn, f.eks besøksforbud, el.l ovenfor den andre forelderen) på grunn av dette.

Begge foreldrene har rett til å få vite det samme

[leirbål]

Jeg har forståelse for at samværsforelderen ønsker å få delta på konferansetimer, og mener at det bør de selvsagt få lov til. Hvem er det som nekter dem dette? Personen med hovedomsorg? Det burde i så tilfelle ikke aksepteres (så sant det ikke er snakk om voldelig samværsforelder. Men, er det tilfeller er trolig ikke personen samværsforelder uansett

I praksis fungerer det sånn at sålenge ikke samværsforelder er voldelig mot barnet, får det samvær. Selv om volden har gått utover forelderen med hovedomsorg.

Dette gjelder også hvis samværsforelderen fortsetter å være voldelig etter bruddet.

[Gjest Gjest_bea_*]

I praksis fungerer det sånn at sålenge ikke samværsforelder er voldelig mot barnet, får det samvær. Selv om volden har gått utover forelderen med hovedomsorg.

Dette gjelder også hvis samværsforelderen fortsetter å være voldelig etter bruddet.

Signerer den!

Jeg har vært i et samboerforhold hvor han var voldelig, men ikke mot barna. Han har heldigvis gått til behandling hos ATV i lang tid etterpå, og har vel forstått at det var feil det han gjorde. Han hadde aldri blitt nektet samvær, vi var i retten, fordi han innrømmet alle forhold, ikke hadde vært voldelig mot barna og ikke hadde vært voldelig mot meg etter bruddet. Vi har en ordning med delt bosted som forsåvidt fungerer - i alle fall for de små (og det er det viktigste)

Vi har praktisert separate konferansetimer i både barnehage og skole. Noe annet var svært vanskelig i starten. Etter et par år fikk jeg forespørsel fra skole om vi kunne ha samtalene sammen, noe jeg sa meg villig til. Problemet er at han ikke takler det. Jeg har gått videre med mitt liv, men han strever vel kanskje noe mer. Resultate er i alle fall at vi fortsatt har våre separate timer.

Jeg ser at mange mener dette er helt feil - men alle saker har mange sider, og ingen er like.

Av hensyn til min eks setter jeg faktisk pris på at skolen fortsatt gir han mulighet til å komme til konferansetimer, alternativet tror jeg hadde vært at han holdt seg unna, og så kan jo andre mene hva man vil om det.

[Gjest Gjest]

Det hadde vært helt greit for meg som lærer å ha to samtaler med hver elev dersom jeg fikk satt av timer til det. Sånn som det er nå får jeg 30 minutter per elev, selv om de ikke møter opp til første eller andre innkallelse. Om jeg i tillegg skal gi dobbelt opp av samtaler snakker vi en del timer jeg ikke får satt av timer til eller blir betalt for.

Nå regner jeg med at det kommer en tirade av beskyldninger om at vi lærere uansett er overbetalte og har for mye ferie og at vi alltid klager på lønn, men jeg tror faktisk de aller færreste ville godtatt å bruke (flere) timer av sin fritid på møter.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Hva er hensikten med en konferansetime?

Hensikten med en konferansetime er å tilrettelegge for barnet i hverdagen - er vi enige om det?

Hensikten med en konferansetime er ikke å ha rettferdighet mellom foreldre - er vi enige om det?

Så må man tenke - hvordan skal man på best mulig måte få tilrettelagt og ha dialog om hverdagen til barnet?

Hva er vitsen med en konferansetime hvor omsorgsforeldren ikke kan ha en fri dialog med lærer om hverdagen fordi det er en samværsforeldre tilstede?

Dette handler ikke bare om fysisk vold - det handler i like stor grad om hvordan ha en mest mulig konfliktfri hverdag for barnet.

[Gjest Gjest]

Jeg ville hatt store problemer med å gjennomføre en konferansetime med barnas far tilstede. Ikke noe vold inne i bildet. Forholdet mellom oss er rett og slett så anstrengt, at jeg er veldig usikker på hvordan jeg ville taklet det. Ja, det er synd på barna. Vi prøver å skåne dem for at vi har et så betent forhold. Det hadde hjulpet oss, og dermed barna, at vi kunne få hver vår konferansetime.

Vi prøver, men vi er også mennesker, mennesker med en historie sammen.