Gjest Gjest Skrevet 28. oktober 2009 #1 Skrevet 28. oktober 2009 Dette er et spm til dere som bor sammen med den andre forelderen, men alikevel ikke har mer tid enn en som bor alene med barn. Sittere dere begge to samtidig og hjelper til med lekser? Trenger dere fire armer for å vaske opp kjelene dere brukte til middag eller til å vaske do? Må begge to sitte i bilen samtidig når barna skal kjøres til aktiviteter? Er dere lenket sammen ettersom dere ikke har bedre tid enn en som er alene med det samme ansvaret? Blir man plutselig supermannekse når man blir alene med barn - ettersom man klarer å gjøre de samme tingene som to på samme tid? Sliter virkelig med å få logikken til å gå opp her... Jeg ønsker meg en mann når jeg en gang får barn - men da regner jeg med at vi kan bytte på med hvem som hjelper til med lekser/kjører til aktiviteter/ vasker doen - slik at vi får mer TID!
Gjest Gjest_jomfrua_* Skrevet 28. oktober 2009 #2 Skrevet 28. oktober 2009 Nettopp, mye handler om logistikk. Som aleneforeldre så mener jeg at man har en mye strammere logistikk, fordi man må disponere tiden effektivt for å få ting til å gå rundt. Man kan ikke vente med å se hvordan man skal gjøre det - fordi man er to til å dele oppgavene. Istedetfor så legger man en plan hvor man mer effektivt får gjort tingene, i tillegg så må man prioritere annerledes enn når man er to. Poenget er at uansett hvor travelt du måtte ha det - hvor mye du eller dere skal rekke - så får man det som regel til - men kanskje i ett annet tempo. Kanskje har man tid til en times kaffe og avis etter middag - kanskje ikke. Men det som må gjøres er også veldig forskjellig - hva må virkelig gjøres? Hva er virkelig nødvendig og hva er bare kjekt å rekke som du kan kalle en MÅ-ting.
Gjest TS Skrevet 28. oktober 2009 #3 Skrevet 28. oktober 2009 Jeg vet at alenemødre får det til, jeg og de to brødrene mine vokste opp med en. Og jeg har jo ønsket at hun skulle hatt en som kunne ha hjulpet henne med å måke snøen, vaske opp, støvsuge og hatt som støttende armkrok hver gang vi barna dro ut. Men etter å he lest divers tråder her så begynner jeg jo å lure litt på om jeg har misforstått helt. At det å være en er enklere fordi man slipper "et ekstra barn" - for det virker jo som det er slik det er å ha en mann - ettersom man fortsatt har det MINST like travelt som to ( som jeg har sett enkelte damer her skrive).
Gjest Gjest_jomfrua_* Skrevet 28. oktober 2009 #4 Skrevet 28. oktober 2009 Det kommer jo bare an på hva som kan kategorieseres som "travelt". Jeg tror at alle føler at de har det travelt.....men graden av hva som skal til for å føle hva som er travelt er så forskjellig. Er man to og kanskje har noen få MÅ-ting så kan man føle stress fordi man ikke er vandt til å føle ett press. Og den terskelen der er så forskjellig i forhold til hva du føler du kan takle. Men er du alene så takler du det allikevel - terskelen for hva som er travelt er en helt annen - fordi man kommer gjennom det og man har ikke noe valg. Men stresset føles nok ganske likt - men hva som utløser stresset er forskjellig
Susan Sto Helit Skrevet 28. oktober 2009 #5 Skrevet 28. oktober 2009 Jeg tror jomfrua har mange gode poeng her. Jeg tror aleneforeldre kan rekke like mye som to foreldre. Men det er da på grunn av bedre logistikk, en nødvendighet når man kun er en voksen. Jeg og mannen har hvertfall mye nytte av å være to. Vi kan avlaste hverandre, vi kan sove lenge noen dager. Vi kan også jobbe lenge noen dager, uten å måtte ordne barnevakt eller ha dårlig samvittighet. Jeg slipper å hente og levere i barnehagen hver dag, jeg slipper å lage middag hver dag, og jeg slipper å være den som skal hente/bringe til fritidsaktiviteter hver gang. Men samtidig så har ikke vi et behov for å være effektive. Vi kan bruke tid på å sitte på nett og diskutere i nettforum, vi kan se på tv mens middagen lages... Men nå har ikke jeg en mann som er et ekstra barn. Jeg har en som er en ekstra voksen. Og jeg ser det er langt mer hektisk for de som har "ekstra barn"-menn. På den annen side ser det ut til å være ganske få av dem.
Gjest Gjest_jomfrua_* Skrevet 28. oktober 2009 #6 Skrevet 28. oktober 2009 At det å være en er enklere fordi man slipper "et ekstra barn" - for det virker jo som det er slik det er å ha en mann - ettersom man fortsatt har det MINST like travelt som to ( som jeg har sett enkelte damer her skrive). På mange måter er det enklere å være alene, synes jeg. Da har jeg ikke forventninger til at noen ting blir gjort og jeg slipper frustrasjonen over ting som andre skulle gjort. Jeg gjør det selv når jeg har tid/kapasitet og derav ingen frustrasjon eller brutte forventinger. Jeg tror mange ekteskap/samboer forhold ryker fordi man har forventninger til den andre part som ikke blir oppfyllt - derav blir det en lettelse når man ikke forventer noe og heller ikke får slike frustrasjoner.
Gjest Gjest Skrevet 28. oktober 2009 #7 Skrevet 28. oktober 2009 På mange måter er det enklere å være alene, synes jeg. Da har jeg ikke forventninger til at noen ting blir gjort og jeg slipper frustrasjonen over ting som andre skulle gjort. Jeg gjør det selv når jeg har tid/kapasitet og derav ingen frustrasjon eller brutte forventinger. Jeg tror mange ekteskap/samboer forhold ryker fordi man har forventninger til den andre part som ikke blir oppfyllt - derav blir det en lettelse når man ikke forventer noe og heller ikke får slike frustrasjoner. Heilt enig.
Gjest Lykkelig gift Skrevet 28. oktober 2009 #8 Skrevet 28. oktober 2009 Prøver å svar litt på noen av spørsmålene dine: Sittere dere begge to samtidig og hjelper til med lekser? Svar: Det hender ofte. Vi har flere unger og de sliter med hver sine fag så det tar en del tid. Siden mannen min ofte må jobbe på ettermiddagene sitter jeg også en del alene med dem. Trenger dere fire armer for å vaske opp kjelene dere brukte til middag eller til å vaske do? Svar: Nei. Jeg tar det meste av "vanlig, klassisk husmorarbeid" mens mannen min tar seg av utbygging, oppussing og vedlikehold av huset vårt (som er gammelt og i minste laget). I tillegg tar han annet teknisk vedlikehold som feks på biler og båt. Må begge to sitte i bilen samtidig når barna skal kjøres til aktiviteter? Svar: Vi sitter ikke i samme bil, men enkelte dager sitter vi i hver vår bil siden ungene er med i ulike aktiviteter og skal til ulike steder. De har ingen andre de kan sitte på med. Blir det krise kan vi be besteforeldre om hjelp. I tillegg er mannen min leder for den ene fritidsaktiviteten som ett av barna er med på, så det går en del tid der. Blir man plutselig supermannekse når man blir alene med barn - ettersom man klarer å gjøre de samme tingene som to på samme tid? Svar: Dersom du er alene med barna 100 % av tiden kan jeg forstå at du sliter med å få tiden til å strekke til. Dersom du har ungene 50% har du vel en del fritid (tid du ikke er på jobb) til å få gjort de tingene du ikke fikk gjort da barna var hos deg.
Gjest Gjest Skrevet 28. oktober 2009 #9 Skrevet 28. oktober 2009 Det hender ofte. Vi har flere unger og de sliter med hver sine fag så det tar en del tid. Siden mannen min ofte må jobbe på ettermiddagene sitter jeg også en del alene med dem. Men alenemødre har jo også flere barn! Og hadde mannen din vært alene med dem så kunne han jo ikke jobbet på ettermiddagene! Så her har dere jo absolutt hjelpen i å være to! Dersom du er alene med barna 100 % av tiden kan jeg forstå at du sliter med å få tiden til å strekke til. Dersom du har ungene 50% har du vel en del fritid (tid du ikke er på jobb) til å få gjort de tingene du ikke fikk gjort da barna var hos deg. Nå har jeg ikke barn enda... men tenker ikke på 50% som aleneforeldre må jeg innrømme
Gjest lykkelig gift Skrevet 28. oktober 2009 #10 Skrevet 28. oktober 2009 Men alenemødre har jo også flere barn! Og hadde mannen din vært alene med dem så kunne han jo ikke jobbet på ettermiddagene! Så her har dere jo absolutt hjelpen i å være to! Nå har jeg ikke barn enda... men tenker ikke på 50% som aleneforeldre må jeg innrømme Rolig, rolig. Jeg forteller jo bare hvordan VI prioriterer og løser kabalen.
Gjest Gjest Skrevet 28. oktober 2009 #11 Skrevet 28. oktober 2009 Rolig, rolig. Jeg forteller jo bare hvordan VI prioriterer og løser kabalen. eh? Er det ikke lov å bruke ! ? Eller? Sitter her helt rolig jeg Skal ikke være lett her på KG nei!!!!
Gjest Gjest Skrevet 28. oktober 2009 #12 Skrevet 28. oktober 2009 På mange måter er det enklere å være alene, synes jeg. Da har jeg ikke forventninger til at noen ting blir gjort og jeg slipper frustrasjonen over ting som andre skulle gjort. Jeg gjør det selv når jeg har tid/kapasitet og derav ingen frustrasjon eller brutte forventinger. Jeg tror mange ekteskap/samboer forhold ryker fordi man har forventninger til den andre part som ikke blir oppfyllt - derav blir det en lettelse når man ikke forventer noe og heller ikke får slike frustrasjoner. Veldig enig! Selv har jeg prøvd begge deler, og kan med hånden på hjertet si at jeg har aldri hatt så mye tid som når jeg var alene. Man lever på en helt annen måte når man er alene. Er flinkere å planlegge, fordi man må. Og lettere å holde planen, fordi ting blir slik du har tenkt. Jeg gikk ikke rundt og "ventet" på at noen skulle gjøre noe, bare gjorde det selv med en gang, fordi jeg måtte. Man blir rett og slett mye mer effektiv. Nå med samboer, så merker jeg at jeg er blitt "fritatt" for en del ting som jeg alltid gjorde før. Av den grunn merker jeg at jeg rett og slett er blitt lat til tider. Effektivitet gir energi. "Avslapping" stjeler energi. Faktisk! Og kanskje det viktigste av alt: Du trenger ikke være sosial med noen. ER man to så er det lett å sige ned i sofaen og se alt som surrer på tv-skjermen. Er man alene, blir man fort rastløs og må finne på noe. Jeg hadde enormt mange prosjekter og hobbyer når jeg var alene, nå gjør jeg nesten ingenting lenger. Og tro det den som vil, men jeg har aldri før opplevd å ha så lite tid, som nå når vi er to! Det ligger altså mer psykisk enn fysisk, er min forklaring. Sier ikke dette for å støtte opp under den ene eller andre "gruppen", men sier det slik jeg har oplevd det. Om det er en logisk forklaring for andre enn de som har opplevd begge deler selv, vet jeg ikke.
Gjest lykkelig gift Skrevet 28. oktober 2009 #13 Skrevet 28. oktober 2009 eh? Er det ikke lov å bruke ! ? Eller? Sitter her helt rolig jeg Skal ikke være lett her på KG nei!!!! Ettersom du brukte så mange utropstegn i innlegget tolket jeg det slik at du var en smule provosert. Bra jeg tok feil, da.
Gjest Gjest Skrevet 28. oktober 2009 #14 Skrevet 28. oktober 2009 Jeg er alenemor og jeg ser jo at mange foreldre som er to stresser kanskje mer enn hva jeg gjør. I forhold til meg har de gjerne større hus med mer vedlikehold, gressklipping og snømåking, flere barn, flere fritidsaktiviteter per barn, engasjerer seg mer i alt mulig, mer stressende jobb. Synes de er mer borte fra jobb for å fikse opp i alt mulig med barn og hus, enn hva jeg er, kanskje fordi ettermiddagene og helgene er så fullestappede. Selv har redusert alle krav til et minimum etter at jeg ble alenemor. Har en enkel leilighet som ikke trenger verken opppussing eller særlig vedlikehold. Har bare et barn, har kun en fritidsinteresse hver, er ikke engasjert i noe annet på fritiden slik at jeg kan dyrke mine hobbier i ro og mak. Det er litt hva man gjør det til, tenker jeg. Man trenger ikke å måtte rekke alt selv om man er to foreldre.
Gjest Gjest Skrevet 28. oktober 2009 #15 Skrevet 28. oktober 2009 Dette er et spm til dere som bor sammen med den andre forelderen, men alikevel ikke har mer tid enn en som bor alene med barn. Sittere dere begge to samtidig og hjelper til med lekser? Trenger dere fire armer for å vaske opp kjelene dere brukte til middag eller til å vaske do? Må begge to sitte i bilen samtidig når barna skal kjøres til aktiviteter? Er dere lenket sammen ettersom dere ikke har bedre tid enn en som er alene med det samme ansvaret? Blir man plutselig supermannekse når man blir alene med barn - ettersom man klarer å gjøre de samme tingene som to på samme tid? Sliter virkelig med å få logikken til å gå opp her... Jeg ønsker meg en mann når jeg en gang får barn - men da regner jeg med at vi kan bytte på med hvem som hjelper til med lekser/kjører til aktiviteter/ vasker doen - slik at vi får mer TID! Vet ike helt hvor du vil med inlegget ditt,men en ting er sikkert: man er ikke supermenneske om man er alene om omsorgen. Det har mye med planlegging å gjøre. Man forventer kansje mye av den andre parten, og man slakker litt av selv? Man har flere å ta hensyn til. Arbeidstider,helger,ferier,øvrige fam. Så må man legge opp til andre rutiner når man er alene. Og jeg kjenner ingen som er blitt alene som ikke har kuttet ned på krava om at man må hit og dit. Tidligere så var vi på mye mere. Tok med ungene og spiste ute, noe som kan være en utfordring nok da de er mindre. Som alene strekker ikke økonomien til der. Ikke noe savn heller. Så MÅTTE ungene bidra mere enn hva de gjorde før. Det var da jeg så hvor lettvint ungene hadde hatt det. Så du er nok ingen suermenneske som klarer alt selv. Det handler heller ikke om å klare lt selv.
Gjest Gjest Skrevet 28. oktober 2009 #16 Skrevet 28. oktober 2009 Jeg vet hvertfall hva forskjellen på gift og alene er for meg. Når det var foreldremøte så kunne jeg gå uten å skaffe barnevakt. Det samme med pålagte oppgaver i forbindelse med skolen og barnehage. Enten må ungene være med, eller så må jeg klare skaffe en barnevakt nå når jeg er alene. Jeg kunne trene på kveldstid og være sikker på at barna hadde det bra. Nå må jeg enten ta dem med eller de er hos venner. Ikke ofte jeg trener ute mer. Utgiftene er de samme nå som da, men inntekten er nesten halvert. OK, han spiste jo også men ikke for full lønn. En kunne hjelpe til med lekser samtidig som den andre lagde middag eller gjorde husarbeid. Jeg kunne være med på seminar på jobben uten at jeg måtte betale barnevakt. Den ene kunne kjøre et barn til aktivitet, mens den andre var hjemme med det andre eller følge den til aktivitet. Nå må jeg ta med begge to, og innimellom så kræsjer det totalt. Jeg kan ikke være to steder på en gang. Og som nå, jeg hadde hatt en til å avlaste med to syke barn med influensa. Etter mange mange våkenetter ble jeg selv syk. Høy feber og en kropp som ikke vil samarbeide. Men likevel må jeg stå opp om morgenen og kjøre ungene til skolen. Det samme er det på ettermiddagen. De må også få middag og hjelp til lekser, selv om jeg helst vil krype under dyna og gjemme meg. Men ungene er der uansett om jeg er syk eller ikke. Dette er bare få eksempler på hva som faktisk er mye mye lettere når man er to. (Og nå er pinexen i gang, så da kan jeg karre meg ut for å hente barn for nok en hektisk ettermiddag i alenefamilien AS)
Gjest Gjest Skrevet 28. oktober 2009 #17 Skrevet 28. oktober 2009 fordel med å være alene - man er ikke så mye syk - i allefall er det statistikken her på kontoret. Vi er to alene foreldre og vi har minst sykefravær av alle Tror det har å gjøre med at selv om vi føler oss pjusk og hodet dundrer så er vi nødt til å stå opp for å få barn i barnehage og på skole - og etter at vi har kommet oss så langt - blir ikke strevet med å komme seg videre på jobb så umulig
Gjest Gjest_jomfrua_* Skrevet 28. oktober 2009 #18 Skrevet 28. oktober 2009 Også er det vel på arbeidet mange av aleneforeldrene har mest sin sosiale omgang.
Gjest Gjest Skrevet 28. oktober 2009 #19 Skrevet 28. oktober 2009 Også er det vel på arbeidet mange av aleneforeldrene har mest sin sosiale omgang Sad but true ... så ikke lett å gjøre slutt på alenetilværelsen heller... sukk
Gjest Gjest_jomfrua_* Skrevet 28. oktober 2009 #20 Skrevet 28. oktober 2009 Sad but true ... så ikke lett å gjøre slutt på alenetilværelsen heller... sukk Er vel ikke "sad but true"? Synes det er kjempeflott og ha mye sosial omgang på jobb - få dekket det behovet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå