Aleneforeldre og misunnelse

[Gjest Gjest]

Som alenemor opplever jeg veldig ofte missunelse fra andre mødre, og blir ganske paff av fordommene de har. At vi får så uuuuutrolig mye støtte og har så uuuuutrolig mye fri. Fra menn derimot kommer det ikke annet en beundring. Hvorfor er kvinner i forhold ofte så ute etter å "ta" alenemødre?

Kunne ønske jeg hadde et greit å enkelt svar å komme med hver gang noen damer reagerer på at vi for eksempel får en ekstra barnetrygd som aleneforsøgere? Føler jeg har brukt nok tid på å forklare hvorfor aleneforeldre trenger litt støtte, så sist sa jeg bare "du får skille deg da - så blir du sikkert kjemperik", men da bare himlet hun med øynene å gikk - så tror ikke jeg tar den en gang til.

[Gjest Pia Mia]

Jeg tror heller det er klaging fra alene-mødre vi er lei av å høre på. Det er liksom ikke måte på hvor travelt en alenemor har det ..

Jeg har prøvd begge deler, var alene og i full jobb da sønnen min var liten. Giftet meg og fikk et barn til etter noen år. Mannen jeg giftet meg med jobbet skift - som innbefattet nattevakt og jeg kan med hånden på hjertet si at det var perioden da yngstemann var liten som var den desidert travleste.

Er du alenemor så innstiller du livet ditt på den måten, og du har langt mer avlastning enn en som har ektefelle som jobber turnus, skift, offshore ol...

[Gjest TS]

Du må gjerne lage en tråd om at du er lei av klaging fra alenemødre, men denne tråden startet jeg for å få tips om hvordan man enkelt kan svare på misunnels fra kvinner i forhold.

Jeg er alenemor med to barn og klager ikke, vi har det fint. Men blir jo litt nysgjerrig på hvor jeg kan få denne avlastningen du sier at aleneforeldre får?

[Gjest Gjest]

Jeg forstår hva du mener og stiller meg litt i køen av misunnede. Fordi jeg er alenemor selv, men er fratatt all ekstra støtte fordi jeg har en samboer. Jeg kan forstå at jeg ikke får støtte til bolig og slike ting, har aldri hatt disse stønadene heller. Men at jeg ikke kan få en dobbel barnetrygd, som burde gå til å dekke barnas behov, forstår jeg ikke. Samboer betaler ingen utgifter på mitt barn. Vi deler ikke engang matutgiftene likt. De fratok meg overgangsstønaden for etablering av virksomhet etter et år også, noe som har ført til at jeg sitter på en deltidsjobb og en ekstrajobb ved siden av virksomheten, for å få pengene til å gå rundt. Angående fritid har jeg nok mindre enn de fleste ettersom faren ikke lenger har samvær med sitt barn. Alt ansvar og all tid man bruker for å følge barn til lege/tannlege/skoleaktiviteter ligger på meg alene og den lille fritiden jeg har går med å jobbe inn alt tapt arbeid.

Nå høres jeg veldig klagete ut merket jeg, og det var ikke meningen med innlegget, men jeg misunner nok litt de som får stønad. Og jeg misunner nok litt de som er to om foreldrerollen og kan dele utgiftene om barna. Ville bare fortelle at ikke alle alenemødre får stønad og at ikke mange ikke har særlig god tid.

[Gjest Gjest]

Samboer betaler ingen utgifter på mitt barn.

Men dere deler vel husleie og strømutgifter?

Tilbake til tema hva med "ja, alenemødre er jo blant de rikeste i lannet - ikke sant?"

[Gjest en annen kvinne]

Kvinner er alltid slik. Misunnelige, snobbete, baksnakker, kakler, lager intriger og holder helvete med alt og alle som ikke er slik det passer dem selv.

Å være best, øverst på haugen. Det er jaggu alt som er viktig for svært mange kvinner.

Bare til å dra en lang PPPPPPPPPPPPPFFFFFFFFFFFFFFFT i.

[Gjest Gjest]

Bare til å dra en lang PPPPPPPPPPPPPFFFFFFFFFFFFFFFT i.

Så svarer jeg kanskje bare "javel" neste gang en kollegaen min synes jeg har så mye fri når jeg har skaffet barnevakt for å være med på noe etter jobb mens hun MÅ dra hjem å lage mat til MANN og barn

[Suzy]

Alle har det travelt og stritt i småbarnsperioden, men om man er i full jobb og i tillegg alene om det hele så er man da faktisk endel travlere enn om man er to - det er vel enkel matte det (dette var til gjest lenger opp her).

Til TS: Tror du bare må trekke en sammenligning for de som tror det er så heftig og fett. Hvor mye har dere to tilsammeni månedlige inntekter da? Og legge fram dine - inkludert stønader - så vil det vel bli stille. Det er ikke fett å være aleneforsørger.

Når det gjelder avlastning så er det ikke alle som har det gitt. Datteren min hadde fast samvær med faren sin annehver helg, så jeg klager ikke, men jeg har ei venninne hvor faren til barnet ikke har bydd til på en flekk på de 13 årene gutten har levd. Da blir det stritt da.

Ellers er jeg enig med siste "taler" - drit i det. Du vet hvem du er og hva du står for.

[Gjest Gjest]

Jada :-) vi deler på alt som ikke er mat eller direkte utgifter til barnet.

Forresten har jeg vel aldri hørt noen misunne meg noe særlig, men det er faktisk noen samboende foreldre som påstår de har mindre tid enn meg, slik TS skriver. Faktisk er det like mange fedre som påstår dette.

[jente 79]

Selv er jeg veldig imponert over alenemødre som får kabalen til å gå opp og finnes ikke det granne misunnelig... Er veldig glad vi er to om det!!!

Er vel alltid noen som synes det virker som andre har det bedre, og synes svaret du hadde om at hun fikk skille seg selv var veldig bra

[Gjest Gjest]

Du må gjerne lage en tråd om at du er lei av klaging fra alenemødre, men denne tråden startet jeg for å få tips om hvordan man enkelt kan svare på misunnels fra kvinner i forhold.

Jeg er alenemor med to barn og klager ikke, vi har det fint. Men blir jo litt nysgjerrig på hvor jeg kan få denne avlastningen du sier at aleneforeldre får?

Er far helt ute av bilde siden du ikke har avlastning? Vet at det ikke er fett å være aleneforsørger, men dei fleste er ikke alenemor/alenefar om den andre forelderen er i live og har samvær. Mange "alenemødre" sutrer og klager om alt dei må gjøre alene. Hadde enkelte av dei latt sitt eget ego fare så kansje dei hadde hatt mer avlastning fra den andre forelderen.Jeg har været alenemor til 5 og vet virkelig hva det vil si å være alene om alt, barnas far døde i en ulykke da yngste var 4 år.Jeg har de alle dager hele året. Min nå værende mann har 2 fra før som vi har 13 døgn i måneden. Moren lever ikke fett på stønad men avlastning har hun.

[Gjest Gjest_marie_*]

- Vi mennesker har en tendens til å tro at alle andre har så mye mer enn oss selv,uansett hvilken stilling og stand vi er i. Det er min erfaring, etter mange år som alenemor til to, full jobb og kronisk sykdom.

Jeg fikk også ugjennomtenkte kommentarer fra gifte kvinner, som feks: "nå er jeg lei av å høre at du er alene-med-to-barn". Hva skal man svare til det? Folk uten empati finner man overalt. Så det er ikke så mye å kommentere, utenom å holde seg unna, og ikke regne de som venner.

Ellers har jeg også opplevd å få spørsmål som:

"Hvor mye har du egentlig i barnetrygd og bidrag"? Sagt av barnløs venninne som var mest opptatt av hvor mye penger jeg hadde. Hun spurte aldri om jeg trengte litt avlastning.

Og særlig avlastning har jeg aldri hatt, bortsett fra de pålagte helgene for faren. Han bidro aldri med noe utenom det. De fleste trakk seg unna og kom med masse unnskyldninger da tema kom på banen. Jeg skjønte fort at her måtte jeg bare stå på selv.

Jeg pleier å si for spøk at hadde jeg studert russisk alle de gangene vi satt på tannlegekontor etc, så hadde jeg pratet det språket flytende idag.

Da jeg ble kronisk syk, så var det ikke mange som lettet på et øyelokk og spurte om jeg trengte hjelp. Der lærte jeg hvem som er mine virkelige venner og ikke.

Så idag er jeg virkelig stolt over den kjempebragden jeg har gjort, og mine barn er blitt flotte ungdommer med masse omtanke for andre!

Selv har jeg nå en god tilværelse og masse livserfaring, som jeg egentlig ikke ville vært foruten.

Så jeg vil bare si, stå på alle dere enslige mødre, dere gjør en kjempeinnsats. Og ikke forvent så mye støtte og hjelp, man blir bare så skuffet.

[Gjest Hilde K S]

Jeg har aldri opplevd misunnelse over å være alene med barna. Bortsett fra her inne. Her opplever jeg at mange synes alenemødre får for mye stønad fra det offentlige, at det må være helt ok å være alene om det meste, samt at man har så mye fri. I tillegg kommer alle de nye partnerne til barnas fedre og synes vi er bedritne. KG er et samlingssted for å kunne, anonymt, hetse mødre. Virkelig sjarmerende.

[Gjest Gjest]

Er far helt ute av bilde siden du ikke har avlastning? Vet at det ikke er fett å være aleneforsørger, men dei fleste er ikke alenemor/alenefar om den andre forelderen er i live og har samvær. Mange "alenemødre" sutrer og klager om alt dei må gjøre alene. Hadde enkelte av dei latt sitt eget ego fare så kansje dei hadde hatt mer avlastning fra den andre forelderen.Jeg har været alenemor til 5 og vet virkelig hva det vil si å være alene om alt, barnas far døde i en ulykke da yngste var 4 år.Jeg har de alle dager hele året. Min nå værende mann har 2 fra før som vi har 13 døgn i måneden. Moren lever ikke fett på stønad men avlastning har hun.

Nei, han er ikke helt ute av bildet, barna min er hos han i deler av noen ferier. Er man to voksene hjemme, så kan jo en klare å se til barna mens den andre gjør noe annet en gang i blandt vil jeg tro? Synes bare det er smålid når mødre med, mann bil og syden turer synes det er for mye når jeg får en ekstra barnetrygd - at de ikke skjønner at det er for å dekke utgifter som de kan dele på og at pengene får vi fordi BARNA ikke skal lide av å ha aleneforeldre!

Igjen - jeg klager ikke på hvordan jeg har det. Jeg er bare lei av misunnelsen!

[Gjest Hilde K S]

Nei, han er ikke helt ute av bildet, barna min er hos han i deler av noen ferier. Er man to voksene hjemme, så kan jo en klare å se til barna mens den andre gjør noe annet en gang i blandt vil jeg tro? Synes bare det er smålid når mødre med, mann bil og syden turer synes det er for mye når jeg får en ekstra barnetrygd - at de ikke skjønner at det er for å dekke utgifter som de kan dele på og at pengene får vi fordi BARNA ikke skal lide av å ha aleneforeldre!

Igjen - jeg klager ikke på hvordan jeg har det. Jeg er bare lei av misunnelsen!

Men noe av misunnelsen ligger kanskje i at det noen ganger er vi mødre som har gått ut av forholdet? Og at vi klarer oss bra? At vi liker llive våre, slik de er?

I grunnen kan jeg forstå at de som lever i dysfunksjonelle forhold, blir grisemisunnelige på oss. Vi fikser jo livet!

[Gjest Gjest]

Men noe av misunnelsen ligger kanskje i at det noen ganger er vi mødre som har gått ut av forholdet? Og at vi klarer oss bra? At vi liker llive våre, slik de er?

I grunnen kan jeg forstå at de som lever i dysfunksjonelle forhold, blir grisemisunnelige på oss. Vi fikser jo livet!

Men vi er jo voskene mennesker å ikke på barneskolen lenger - så greit at de sliter i forholdene sine - men det er jo grunne til at mange av oss ikke er i de lenger! Synes de på en måte skyter seg selv i foten - en vakker dag er det kanskje de som med god samvittighet mottar en ekstra barnetrygd

[Gjest balla]

Kvinner er alltid slik. Misunnelige, snobbete, baksnakker, kakler, lager intriger og holder helvete med alt og alle som ikke er slik det passer dem selv.

Å være best, øverst på haugen. Det er jaggu alt som er viktig for svært mange kvinner.

Bare til å dra en lang PPPPPPPPPPPPPFFFFFFFFFFFFFFFT i.

Enig med denne, men kvinner har også en tendens til å tolke alt i verst mulig retning. Så heldig du er osv. er kanskje noen ganger ment positivt og ikke som misunelse.

Når det gjelder alenemor stønader så er de høye, men det er bare de tre første årene. Det synes jeg er veldig bra! sånn at man har muligheten til å få tatt seg en utdanning som gjør at man står sterkt videre også. Det triste er jo de som "roter bort" disse årene og står uten utdanning da. Det er vel en av grunnene til at alt for mange alenemødre lever under fattigdomsgrensa.

En annen ting når det gjelder barnefri er at jeg synes det er stooor forskjell på de alenemødrene som er totalt alene med barna og de som kaller seg alenemødre, men som har barnefri annenhver helg og en gang i uka eller kanskje til og med 50% barnefri. De stiller i en helt annen klasse enn de som er totalt alene, selvom alle er alenemødre.

Det er nok dessverre slik at en del kvinner i forhold har alt for lite avlastning fra mannen og egentlig lever som om de skulle være alenemødre. Men da synes jeg faktisk at det er på tide å slå hard i bordet og få mannen mer på banen og hvis man må gå fra han for at han skal stille opp for barna sine, hadde jeg nok selv valgt det.

Når det gjelder hva du kan svare hadde jeg nok svart noe ala, oj har du mindre avlastning enn meg som er alene? Det skal jo ikke være sånn, spørs om du ikke burde stramme opp mannen din litt... Men da risikerer man jo sef at folk blir snurte..

Hva du skal svare kommer vel an på om du vil være høffelig og overfladisk eller ærlig og rett på sak...

[Gjest Gjest]

Til TS:

Jeg tipper denne misunnelsen stammer fra at det tidligere faktisk var veldig "fett" for enkelte alenemødre. Frem til midten av 90-årene (tror jeg) fikk man ganske mye penger for å være alene med barn. Og de som var litt ekstra "frempå" fikk en god del støtte i tillegg. Jeg hadde selv noen venninner som håvet inn penger, mens jeg selv jobbet "ræva" av meg, og vi (min mann og jeg) hadde ikke i nærheten så mye penger å rutte med som dem.

Dette vekket en del oppmerksomhet og irritasjon i de tider. På slutten av 90-tallet (tror jeg) ble noe av denne støtten fjernet, og det ble lagt mer opp til at alenemødre skulle komme seg ut i arbeidslivet, mener jeg.

Jeg er ikke sikker på hvordan dette er nå, men registrerer at en del (som kanskje er litt ekstra frempå) fortsatt får langt mer støtte og hjelp enn de burde hatt, mens de selv sitter bare på ræva. Samfunnet i dag er faktisk ikke lagt opp til at man bare skal gå hjemme og ikke gjøre noe, enten man er alene eller bor med barnefaren.

Men for det fleste så tror jeg det er sånn at man må være i arbeid om man skal ha til mer enn salt i grøten.

Hvis jeg var deg ville jeg skrevet en liste over ALL inntekt du har/får. Deretter en liste over utgifter. (Da mener jeg husleie, strøm osv., slikt som alle har.) Så hadde jeg satt meg ned med desse damene og sagt at nå vil jeg gå igjennom dette, slik at vi gjør oss ferdig med denne diskusjonen en gang for alle. Så kunne de også kommet med sin liste over det samme.

Men det betinger jo at du tar med absolutt alt. I tillegg er det vel forventet av deg at du bør være i arbeid. Du får neppe noen forståelse hvis du legger frem hva du FÅR, kontra hva de TJENER.

Det jeg kommer på i farten er overgangsstønad, barnebidrag fra far (evt. forskottert fra det offentlige), dobbel barnetrygd, dekkket 65% av barnehage-/SFO utgifter, diverse utgifter for barna dekket (t.d. briller, tannregulering o.l.), bostøtte/kommunalt lån med svært lav rente, lavere skatteklasse...+ evt. egen inntekt.

Har du ikke egen inntekt, vil nok mange se på fritiden din som en verdi i seg selv, med tanke på hva du KUNNE ha tjent, i tillegg.

(Ellers får noen en god del mer støtte/hjelpetiltak ved å kontakte sosialkontoret. Sier ikke at man skal gjøre det, men mange gjør det.)

Ellers lurer jeg på hvordan desse kommentarene oppstår? Er det fordi at du klager deg over hvor lite penger du har/får? For sånne ting skaper ofte irritasjon, i og med at det er ikke akseptert at man bare skal få penger, men tjene dem.

-----------------------------------------------------------

Og så til gjest som skrev ovenfor her:

...Jeg kan forstå at jeg ikke får støtte til bolig og slike ting, har aldri hatt disse stønadene heller. Men at jeg ikke kan få en dobbel barnetrygd, som burde gå til å dekke barnas behov, forstår jeg ikke. Samboer betaler ingen utgifter på mitt barn. Vi deler ikke engang matutgiftene likt. De fratok meg overgangsstønaden for etablering av virksomhet etter et år også, noe som har ført til at jeg sitter på en deltidsjobb og en ekstrajobb ved siden av virksomheten, for å få pengene til å gå rundt. Angående fritid har jeg nok mindre enn de fleste ettersom faren ikke lenger har samvær med sitt barn. Alt ansvar og all tid man bruker for å følge barn til lege/tannlege/skoleaktiviteter ligger på meg alene og den lille fritiden jeg har går med å jobbe inn alt tapt arbeid.

....

Jeg er selv samboer med en mann som ikke er far til mine barn, og det kunne ikke ramle meg inn at jeg skulle ha noe ekstra støtte fra det offentlige. Vi deler på alt, slik som vanlige familier gjør. Men han forsørger ikke mine barn. Ved å ha en å dele alle boutgifter med, så får jeg råd av min egen lønn til å dekke mine barns behov. Han har egne barn, som han betaler bidrag for, i tillegg til at han kjøper en del ting som de trenger, lommepenger osv.

Mine barn har en far som betaler bidrag, men det er bare en symbolsk sum som man nesten ikke kan regne med. De pengene setter jeg inn på barnas kontoer for å ha til utdanning, sertifikat osv.

Ut fra det du skriver så tenker jeg at du og din samboer burde dele alt likt, utenom det som direkte går til barna. Om du betaler mer matutgifter enn han fordi du har barn, synes jeg han er direkte gnien!

Du kan selvsagt kreve barnas far for bidrag. Hvis du lar være å kreve det, er det faktisk din egen del. Det er ikke meningen at samfunnet skal gå inn å dekke en far som ikke gidder å ta ansvar for barn han har brakt til verden, eller en mor som ikke gidder å kreve en far for dette. Har han ikke inntekt akkurat nå, så vil det bli forskottert av det offentlige.

Ellers tenker jeg at dersom du er i en knepet økonomisk situasjon, er det kanskje på tide å satsa på en bedre betalt jobb (der du er ansatt og ikke eier). Å drive egen virksomhet er det et fåtall av oss som har råd til, selv om vi ikke er alenemødre. Om virksomheten ikke gir nok avkastning til å leve for, er den nok ikke liv laget til å drive som noe annet enn en hobby, i tillegg til jobben. Det er ikke samfunnets oppgave å livnære deg mens du bruker tiden din på en virksomhet som ikke gir nok avkastning.

[Gjest Gjest]

Når begynte denne tråden å handle om arbeidsledighet?

Det er ikke hver dag at noen viser sin misunnelse, men jeg jobber 100% og har normal inntekt, en ekstra barnetrygd, skatteklasse to og ca 1000 i barnebidrag( når vi trekker fra det jeg må betale av utgiftene for at barna skal reise for å få samvær med faren) - men sover likevel på stua, har ikke bil og aldri på ferie i utlandet. Men likevel har jeg det bra! Og klager ikke!

Eksempel nr.1

- Jeg og en annen venninne som er alenemor har vært en tur på byen og forteller om noe som skjedde der til en venninne "Dere alenemødre har så mye fritid altså" Hvorpå jeg svarer at "ja, men kan ikke du bare bli med neste gang da så kan mannen din være hjemme med barna?" Hun svarer "Nei, jeg vil jo finne på noe sammen med han om vi skal ut da" Så sier jeg , "ja men da kan du jo bare skaffe barnevakt slik som jeg gjør" og da kommer hun med hele regla om at ja ja, det er jo ikke alle som har råd til barnevakt da - er ikke alle som får så mye støtte som alenemødre!

Eksempel nr.2

- En mannlig kollega spør meg under lunsjen om hvordan jeg klarer meg økonomisk som alenemor - hvilke støteordninger som finnes fordi søsterean hans har nettopp flyttet fra mannen. Så snart jeg såvidt får sagt at man feks får en ekstra barnetrygd. Så setter en kvinnelig kollega maten i vrangstrupen, gjrø store øyne og "Hva - hvorfor det?"

Har flere eksempeler, men nå er lunsjpausen over her

[Gjest Gjest_Sara_*]

Som alenemor opplever jeg veldig ofte missunelse fra andre mødre, og blir ganske paff av fordommene de har. At vi får så uuuuutrolig mye støtte og har så uuuuutrolig mye fri. Fra menn derimot kommer det ikke annet en beundring. Hvorfor er kvinner i forhold ofte så ute etter å "ta" alenemødre?

Kunne ønske jeg hadde et greit å enkelt svar å komme med hver gang noen damer reagerer på at vi for eksempel får en ekstra barnetrygd som aleneforsøgere? Føler jeg har brukt nok tid på å forklare hvorfor aleneforeldre trenger litt støtte, så sist sa jeg bare "du får skille deg da - så blir du sikkert kjemperik", men da bare himlet hun med øynene å gikk - så tror ikke jeg tar den en gang til.

Jeg føler det stikk motsatt - at det for det meste er menn som ser ned på alenemødre. Men blandt menn er det tydeligvis moral og noen ganger seksualmoral, som blir brukt som argument for å "ta" alenemødre.

Dette er karakteristikker om alenemødre,som jeg har hørt fra menn:

-"De lurer mannfolk til å gjøre seg gravide, og dumper dem etterpå for å oppnå økonomiske goder[/b]". (En kamerat)

-"De har null kontroll på kroppen sin og kjører seg på tjukka med nye mannfolk år etter år. Slike kvinnfolk skulle vært sterilisert"...(En kollega - utdannet jurist....)

-"De er løse - det er derfor de ender opp alene eller går fra gubbe til gubbe" (En kamerat)

-"Ingen flyr mer på byen enn disse alenemødrene, og det er kun for å finne en ny mann å leve på".. (En drosjesjåfør jeg kjenner)

-"De kan ikke styre pengeforbruket sitt - det er derfor de alltid klager over dårlig økonomi." (En annen kollega)

Disse uttalelsene gjør meg trist