Pappapermisjon blir nå 14 uker

[Far til 2]

Ja nå skal altså 14 uker forbeholdes fedrene i forbindelse med fødselspermisjonen.

Noen vil begynne å rope høyt om at det får være grenser hva som skal bli fratatt mødrene.

Andre vil rope at det var på tide barn og fedre ble sikret mer tid sammen.

Hva mener dere ?

Fedrekvoten i foreldrepermisjonsordningen skal økes fra 10 til 14 uker.

[Gjest Gjest]

Ja nå skal altså 14 uker forbeholdes fedrene i forbindelse med fødselspermisjonen.

Noen vil begynne å rope høyt om at det får være grenser hva som skal bli fratatt mødrene.

Andre vil rope at det var på tide barn og fedre ble sikret mer tid sammen.

Hva mener dere ?

Fedrekvoten i foreldrepermisjonsordningen skal økes fra 10 til 14 uker.

Jeg synes det burde vert valgfritt. Skal man ikke få bestemme noe selv? Nå MÅ man til og med ta ut 5 uker ferie hvert år. latterlig.

[Gjest seld]

Jeg synes det burde vert valgfritt. Skal man ikke få bestemme noe selv? Nå MÅ man til og med ta ut 5 uker ferie hvert år. latterlig.

Enig med deg.

Noen av ukene burde vært valgfrie. Det er ikke alle fedre som har 8-16 jobb hvor far kan ta fjorten uker permisjon i tillegg til fem uker ferie.

[Gjest Shade]

Jeg synes det er flott jeg!

Så lenge far ikke KAN ta ut permisjonen kan den jo overføres til mor. Om det heller er det at det ikke passer så godt for han/han har ikke lyst, vel, det er et tilbud. Han velger selv om han vil ta i mot det eller ikke. Hvis man får barn så bør man vel være forberedt på å sette av litt tid til det selv om det kanskje ikke passer så godt med jobben.. Det er et spørsmål om prioritering

[Kara W]

Jeg er generelt imot kvotering i det store og det hele, men har innsett at for å få til en holdningsendring er noen menn nødt til å tvinges ut i permisjon. Men det finnes også grenser for hvor mye staten skal kontrollstyre også.

Dersom den totale permisjonstiden blir forlenget med 4 uker, så er dette en bra ting, men jeg ser ingen grunn til å fordele mer av fellesukene enn de allerede gjør.

[Gjest Sally Mae]

Strengt tatt burde jo mor og far dele permisjonen likt mellom seg, synes jeg. Men som noen her sier: Hva med de tilfeller der det ikke er mulig for far å ta ut sin del av permisjonen? Da er det jo barnet det går utover fordi barnet da må i barnehage tidligere. Så dersom det fantes et system for å la mor overta fars permisjon der det var behov for det, så synes jeg halve permisjonen skulle vært forbeholdt far.

[Gjest Gjest]

Strengt tatt burde jo mor og far dele permisjonen likt mellom seg, synes jeg. Men som noen her sier: Hva med de tilfeller der det ikke er mulig for far å ta ut sin del av permisjonen? Da er det jo barnet det går utover fordi barnet da må i barnehage tidligere. Så dersom det fantes et system for å la mor overta fars permisjon der det var behov for det, så synes jeg halve permisjonen skulle vært forbeholdt far.

Det finnes

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er flott jeg!

Så lenge far ikke KAN ta ut permisjonen kan den jo overføres til mor. Om det heller er det at det ikke passer så godt for han/han har ikke lyst, vel, det er et tilbud. Han velger selv om han vil ta i mot det eller ikke. Hvis man får barn så bør man vel være forberedt på å sette av litt tid til det selv om det kanskje ikke passer så godt med jobben.. Det er et spørsmål om prioritering

Nei det er ikke alltid et spørsmål om prioritering. Hva om far er selvstendig næringsdrivende? Skal han da tape inntekt til firmaet sitt, noe som igjen vil gå utover familien?

For meg er en stabil økonomi viktigere enn om far skal ta ut permisjonen sin.

[Gjest Gjest]

Det finnes

Men skal det ikke en del til? Hva hvis far f.eks er selvstendig næringsdrivende og har et relativt ferskt firma hvor ikke noen bare kan steppe inn? Holder det som grunn, eller må menn som er gründere vente til de er 40 og er sikre på at de ikke vil ha barn, før de starter bedrift?

Jeg tror det vil bli født færre barn fordi menn sier nei til barn nr 2 eller 3 når det koster så lang tid utenfor jobben.

Min nekter mer enn 6 uker (toppleder i privat næringsliv, kan ikke være borte i over 3 mnd), men barnet lider ikke likeve, fordi han tjener nok til at vi har råd til ulønnet permisjon for meg.

[Gjest Gjest_Mona_*]

Nei det er ikke alltid et spørsmål om prioritering. Hva om far er selvstendig næringsdrivende? Skal han da tape inntekt til firmaet sitt, noe som igjen vil gå utover familien? For meg er en stabil økonomi viktigere enn om far skal ta ut permisjonen sin.

Ja ja. Jeg er kvinne og selvstendig næringsdrivende og jeg har alltid tapt penger på å få barn. Men jeg har da fått barn for det! Det er en prioritering!!! Jeg ønsket meg barn, jeg ønsket å være hjemme med barnet og vi tapte da penger. Det var en liten periode av et langt liv og vi klarte å leve med et par måneder med lavere inntekt. Vi sparte faktisk til å få barn!!

[Gjest Gjest]

Men skal det ikke en del til? Hva hvis far f.eks er selvstendig næringsdrivende og har et relativt ferskt firma hvor ikke noen bare kan steppe inn? Holder det som grunn, eller må menn som er gründere vente til de er 40 og er sikre på at de ikke vil ha barn, før de starter bedrift?

Jeg tror det vil bli født færre barn fordi menn sier nei til barn nr 2 eller 3 når det koster så lang tid utenfor jobben.

Min nekter mer enn 6 uker (toppleder i privat næringsliv, kan ikke være borte i over 3 mnd), men barnet lider ikke likeve, fordi han tjener nok til at vi har råd til ulønnet permisjon for meg.

La meg bare legge til at hadde mannen min vært f.eks lærer, ville jeg naturligvis vært positiv.

Et annet problem hos oss er at mannen ikke er interessert i babyer. Når barnet blir litt 2-3, er han derimot en god og engasjert far. Vi er ikke komfortable med at han skal tvinges til å være hjemme, da barnet har bedre omsorg i en som er genuint interessert. Dette gjelder jo ikke alle menn, hadde jeg hatt en mer babyvennlig mann, så hadde jeg vært mer positiv.

[Gjest Gjest_S_*]

Men skal det ikke en del til? Hva hvis far f.eks er selvstendig næringsdrivende og har et relativt ferskt firma hvor ikke noen bare kan steppe inn? Holder det som grunn, eller må menn som er gründere vente til de er 40 og er sikre på at de ikke vil ha barn, før de starter bedrift?

Jeg tror det vil bli født færre barn fordi menn sier nei til barn nr 2 eller 3 når det koster så lang tid utenfor jobben.

Min nekter mer enn 6 uker (toppleder i privat næringsliv, kan ikke være borte i over 3 mnd), men barnet lider ikke likeve, fordi han tjener nok til at vi har råd til ulønnet permisjon for meg.

Det er noe i veien i næringslivet og i folks liv også hvis man gjør seg så uunnværlig i jobben! Og at arbeidsgiver gjør folk uunnværlige.

Det er kun for familien sin man skal være uunnværlig.

Men det er jo greit for noe da. Firmaet lønner mannen så mye at han har råd til å la kona ta ulønnet permisjon.

[Gjest Gjest]

Ja ja. Jeg er kvinne og selvstendig næringsdrivende og jeg har alltid tapt penger på å få barn. Men jeg har da fått barn for det! Det er en prioritering!!! Jeg ønsket meg barn, jeg ønsket å være hjemme med barnet og vi tapte da penger. Det var en liten periode av et langt liv og vi klarte å leve med et par måneder med lavere inntekt. Vi sparte faktisk til å få barn!!

Så fint at du var så motivert. Alle er ikke det. Mange er så lite motivert at de ikke burde få barn i det hele tatt, men det er også en stor gråsone som kan være flinke foreldre, men som ikke velger det hvis myndighetene detaljstyrer alt. I et par kan de to ha forskjellig interesse for babyer, f.eks. Og du kunne ha vært sammen med en svært lavtlønnet mann f.eks, da hadde det vært vanskeligere for dere å få så mange barn dere ønsket, når dere ønsket det.

[Gjest Gjest_Katty_*]

La meg bare legge til at hadde mannen min vært f.eks lærer, ville jeg naturligvis vært positiv.

Et annet problem hos oss er at mannen ikke er interessert i babyer. Når barnet blir litt 2-3, er han derimot en god og engasjert far. Vi er ikke komfortable med at han skal tvinges til å være hjemme, da barnet har bedre omsorg i en som er genuint interessert. Dette gjelder jo ikke alle menn, hadde jeg hatt en mer babyvennlig mann, så hadde jeg vært mer positiv.

Jeg tror ikke jeg ville hatt barn med en mann med den instillingen jeg. Men det er meg da.

Min mann og jeg delte permisjonen 50/50. Han ønsket det like mye som meg og jeg kunne aldri delt foreldrerollen med en mann som ikke ønsket å dele på oppgavene, ansvaret og gleden. Hvis han ikke hadde noe glede av det så hadde han heller ikke vært en mann for meg.

Tror også mange menn har en forutinntatt innstilling til hva det vil si å være hjemme med baby og at mange får en positiv overraskelse når de først er hjemme og finner ut hvordan det virkelig er.

[Gjest Gjest]

Det er noe i veien i næringslivet og i folks liv også hvis man gjør seg så uunnværlig i jobben! Og at arbeidsgiver gjør folk uunnværlige.

Det er kun for familien sin man skal være uunnværlig.

Men det er jo greit for noe da. Firmaet lønner mannen så mye at han har råd til å la kona ta ulønnet permisjon.

Han har det høyeste kompetansenivået i sin organisasjon, over ham står bare en eier. Og hans nettverk og personlige kvalifikasjoner er essensielle for jobben. Det er ikke alle typer stillinger man kan ringe Adecco for å få noen til å fylle.

[Harlekin]

Jeg synes vel egentlig at det burde være likt antall uker til mor og far, og at resten av ukene burde være fritt til fordeling. Dessuten synes jeg det er mye viktigere å sikre selvstendig opptjening for menn, enn å gi flere uker til mannen.

[Gjest Shade]

Men skal det ikke en del til? Hva hvis far f.eks er selvstendig næringsdrivende og har et relativt ferskt firma hvor ikke noen bare kan steppe inn? Holder det som grunn, eller må menn som er gründere vente til de er 40 og er sikre på at de ikke vil ha barn, før de starter bedrift?

Jeg tror det vil bli født færre barn fordi menn sier nei til barn nr 2 eller 3 når det koster så lang tid utenfor jobben.

Min nekter mer enn 6 uker (toppleder i privat næringsliv, kan ikke være borte i over 3 mnd), men barnet lider ikke likeve, fordi han tjener nok til at vi har råd til ulønnet permisjon for meg.

Hva med kvinnelige selvstendig næringsdrivende? De klarer det å ta seg tid til barnet/barna sine. Er det noen spesiell grunn til at menn ikke kan gjøre det samme?

Og hva mener du egentlig med relativt ferskt firma? Så lenge graviditeten er planlagt burde man vel legge det til et tidspunkt som passer, eventuelt få det til å passe. Om graviditeten ikke er planlagt så har men alikecvel nesten 2 år på seg til å finne en måte å få det til å passe på

At din mann nekter å bare ta ut 6 uker er hans valg. Selvfølgelig kan han være borte lengre. Vi har lovbestemt rett til å være hjemme fra jobb med barn i dette landet.

Hvis far føler at det er viktigere å gå på jobb enn å være hjemme med barn så er det hans valg. De 14 ukene er bare et tilbud, det er ingen tvang. Vil ikke fart benytte seg av tilbudet han har fått så trenger han ikke det.

[Noli]

Jeg synes vel egentlig at det burde være likt antall uker til mor og far, og at resten av ukene burde være fritt til fordeling. Dessuten synes jeg det er mye viktigere å sikre selvstendig opptjening for menn, enn å gi flere uker til mannen.

Her er jeg helt enig. Å øke ukene forbeholdt far er ingenting annet enn provoserende så lenge far ikke har selvstendig opptjening.

[Gjest SmallTalk]

Jeg synes det er positivt.

Slik jeg ser det så har det i hovedsak vært to problemer med barselpermisjonen: Enten så har ikke far giddi å ta sine uker og dermed overlatt disse til mor, eller så har han ikke fått lov av mor til å ta mer enn det han har krav på. Ved å "tvangspålegge" far 14 uker, så slipper man disse to tingene.

[Cæmis]

Synes dette er dumt selv. Nå har ikke vi barn og skal ikke ha barn på noen år, men jeg synes par selv skal få velge hva de vil. Tenk om mor vil være hjemme i 12 mnd og far ikke ønsker mer enn 1 mnd sammen med mor?

Om jeg skulle hatt barn neste år ville jeg faktisk ha villet være hjemme i 12 mnd, nå for jeg altså ikke lov til å være lenger hjemme en 9 mnd med mindre jeg er villig til å være 3 mnd i permisjon uten betaling? Tull!