50%-50% eller ?

[Gjest Den snille stemoren]

Hallo alle sammen der ute!

Jeg bor sammen med en mann som har to døtre fra før. Alt går fint bortsett fra at vi ikke synes vi får dem nok i løpet av en måned. Samboeren min har prøvd etter skillsmissen å inngå en avtale med eksen om samværet med barna. I utgangspunktet var det slik at de skulle ha delt dem 50% og 50%, men så leste moren et eller annet sted at det ikke var greit slik for barna og da bestemte hun seg at hun skulle ha dem 9 dager på rad og faren 5 dager og så videre tilbake til moren for 9 dager. Argumentet hennes var at det var best for barna å ha et "hjem".

Vi på den andre siden synes ikke at det er greit. Som sagt har de begge to kun en muntlig avtale. Vi vil ha en familie også! Nå er det meget slitsomt når vi får jentene kun etter skolen på onsdager og må levere dem tilbake på søndag ettermiddag (OBS! da blir det jo ikke helt fem dager sammen med oss). Vi har et "hjem" for dem også - med fint inreddede jenterom og leketøy! Og vi gleder oss til de kommer!

Forrige gang da samboeren nevnte noe ang flere dager sammen med oss, så hisset moren seg opp og kalte ham for en egoist og sa at han kun trengte dem for seg selv. Som om barna trenger kun en mor og ikke en far også :-(

Vi er meget fortvilet. Vi vil kun det beste for jentene!

Setter pris på flere meninger :-)

[Gjest Gjest]

Dere burde sette dere ned å lese litt om erfaringer med 50% samvær, og da mener jeg ikke å spørre om erfaringer her på Kvinneguiden, men å lese om det fra profesjonelle! Også bør dere tenke dere inn i å skulle leve slik selv.

Om dere etter dette fortsatt mener at 50 50 er bra løsning for BARNA, så ta det opp med moren og vis til hva dere har lest og hør med henne hvor hun har lest. Om dere ikke kan bli enige så gå å få en time hos familieværn kontoret.

Og det er ikke

fint inreddede jenterom og leketøy

som skaper et "hjem" og ikke et utsagn du bør repeter i familieværn konoret (dersom du skal være med der)!

[Gjest Stolt pappa]

Synes dere bør kreve 50% i stedenfor de få dagene.

Alle barn trenger både mor og far!

Stå på!

[Gjest Gjest]

Synes dere bør kreve 50% i stedenfor de få dagene.

Å gå til motangrep vil bare føre til økt konflikt (noe som ikke gagner 50-50), prøv heller å møt henne med å vise interesse for det hun har lest og så vise til hvor dere har lest om at det er bra for barnet med 50-50.

Alle barn trenger både mor og far!

Det er vel ingen som har sagt noe annet?

Sønnen min er hos faren sin 4-8 netter i mnd, da han må ta fly pga avstand. Men kom ikke her og si at gutten IKKE har en far!

Jeg er så utrolig lei av folk som argumenterer med at de må ha 50 50 fordi barna skal ha to foreldre - en foreldre som har barnet sitt mindre en 50% kan være værdens beste likevel!

Lykke til!

[Gjest Gjest]

At det går an å skape en konflikt på grunn av 4 (FIRE!) dager... Måler dere opp brusglassene og?!

[Gjest Gjest]

At det går an å skape en konflikt på grunn av 4 (FIRE!) dager... Måler dere opp brusglassene og?!

Forskjell på barn og brus da..

[Gjest Gjest]

50 - 50 har jo noe å si økonomisk også da for begge parter.

[Far til 2]

Hallo alle sammen der ute!

Jeg bor sammen med en mann som har to døtre fra før. Alt går fint bortsett fra at vi ikke synes vi får dem nok i løpet av en måned. Samboeren min har prøvd etter skillsmissen å inngå en avtale med eksen om samværet med barna. I utgangspunktet var det slik at de skulle ha delt dem 50% og 50%, men så leste moren et eller annet sted at det ikke var greit slik for barna og da bestemte hun seg at hun skulle ha dem 9 dager på rad og faren 5 dager og så videre tilbake til moren for 9 dager. Argumentet hennes var at det var best for barna å ha et "hjem".

Vi på den andre siden synes ikke at det er greit. Som sagt har de begge to kun en muntlig avtale. Vi vil ha en familie også! Nå er det meget slitsomt når vi får jentene kun etter skolen på onsdager og må levere dem tilbake på søndag ettermiddag (OBS! da blir det jo ikke helt fem dager sammen med oss). Vi har et "hjem" for dem også - med fint inreddede jenterom og leketøy! Og vi gleder oss til de kommer!

Forrige gang da samboeren nevnte noe ang flere dager sammen med oss, så hisset moren seg opp og kalte ham for en egoist og sa at han kun trengte dem for seg selv. Som om barna trenger kun en mor og ikke en far også :-(

Vi er meget fortvilet. Vi vil kun det beste for jentene!

Setter pris på flere meninger :-)

Jeg har stor forståelse for barna og deres ønske. Problemet er at dere egentlig ikke bare skal overbevise mor, men også alle i mors omkrets om hvilke gode muligheter dette gir både barna og mor.

De fleste mødre krever ikke begrenset samvær for barnas skyld. Det er helt andre årsaker til at de krever dette, og ingenting kan henvise til barnas beste.

1. Det er ofte andre kvinner som pusher mødre til å begrense samværet med far.

2. Årsaken kan være forventninger om at mødre skal ha omsorgen alene.

3. Forventninger til økonomiske fordeler.

4. Ønske om å ha muligheten til å benytte barna som våpen senere.

5. Subjektive meninger om at far er uegnet til omsorg

6. LUFTIGE påstander om at barn bør bo ett sted (dvs hos mor).

7. Ønske om å ta med barna om hun vil flytte langt bort på et senere tidspunkt.

8. Massevis av andre årsaker som trekkes frem etterhvert som de opprinelige påstandene ikke kan brukes.

For det første er det mor som ønsker å frata barna samvær i denne saken. Da er det også hun som må forsvare et slikt overgrep.

Blandt annet bør hun kunne definere hva hun mener med "ett hjem". Betyr det f.eks. at barna ikke skal føle seg hjemme hos far og at de kun skal føle velkommenhet som en hvilken som helst annen besøkende ? I så tilfelle er det hun som kan stemples som egoist.

Har mor tenkt over at å imøtekomme barna og fars ønske vil kunne minske konfliktene senere ? Mange menn nekter å gi opp barna hvis de så mye som gir et lite pip om at de ønsker mer samvær. I så tilfelle vil mors forslag medføre konflikt resten av livet. Er mor villig til å gå til langsiktig krig pga kortsiktig (1 år ?) gevinst ?

Om kort tid vil mor ha behov for personlig fritid. Dette kan være en fest med venner, tid til trening eller utdannelse. Det kan også være behov for å arbeide overttid for å tjene noen kroner ekstra. Det hun kan tjene på litt overtid vil sansynligvis være mer verd enn det hun får i støtteordninger ettersom 50/50 betyr at far må være med å betale alle utgifter.

En som krever omsorgen alene må kunne sansynliggjøre at dette er barnas beste. Det betyr at mor i dette tilfellet må gi uttrykk for at far er mindre egnet til omsorg enn henne. Hvis ikke hun klarer å overbevis far/mekler om dette kan det medføre at det er far som får omsorgen alene. Og det er ikke hvem som har vært mest sammen med barna som avgjør hvem som er mest egnet som forelder.

Det er heller ikke nok å si at "jeg mener barna skal ha ett hjem". Mor må forsvare sin påstand som riktig. Det kan bli V-E-L-D-I-G vanskelig. Å forsvare at barn som er glad i sin oppegående far ikke skal få lov til å være så mye sammen med han som de ønsker kan være vanskelig. Men det er det hun må.

Er mor villig til en evig konflikt av årsaker hun ikke kan forsvare selv fullt ut ?

Hva definerer hun som "ett hjem" ?

Hvorfor mener hun dette er det eneste riktige ?

Er hun klar over at konflikt mht samværsmengde ofte vil gi så langvarige konflikter at hun senere ikke vil få avlastning ?

Hvor langt frem i tid tenker hun en slik løsning ? Mange barn blir bitre på sine foreldre om det kan bevises at den ene forhindret samvær på et tidligere tidspunkt.

Hva oppnår egentlig mor om de andre partene ønsker mer tid sammen ? Sansynligvis oppnår hun kun konflikt og evt noen få fordeler som i pkt 1-8.

Vær oppmerksom på at en del "meklere" fortsatt lever på 50-tallet. Dette betyr at de forsvarer mors ønske om eneomsorg og begrenset samvær uavhengig av hva de andre partene ønsker. Hvis en mekler blander seg inn i debatten ved å ta mors parti må far vær klar på at dette noen ganger gjøres fordi det er lettere å presse far til å akseptere samværstrenering enn det er å få mor til å akseptere tilsvarende samværstrenering. Av natur er fedre mer konflikt-sky, og gir derfor lettere etter. Dette vet meklerene om (de er opplært til å finne denne form for smutthull).

MEKLEREN KAN I SLIKE TILFELLER BLI BARNAS VÆRSTE FIENDE. Delvis fordi meklerene ikke har noe behov for å prioritere barnas behov men også fordi meklere er opplært i tradisjoner og tradisjonelle løsninger. At de benytter Raundalen som mentor er et skremmende eksempel på dette. Meklerenes rolle er altså å få en av foreldrene til å gi seg, og dette har ingenting med barnas beste å gjøre.

Det vil komme en ny barnelov om kort tid (forslaget er lagt frem for Stortinget). I denne lovendring vil det åpnes for å idømme 50-50 i større grad enn idag. Hva som har vært tidligere parksis i den enkelet familie vol være med på å bestemme løsningen. Men jeg sitter med inntrykk av at hvis barna blir spurt og gir inntrykk av at de liker å være hos pappa (i slike tilfeller er det viktig med venner de kan leke med i nabolaget), så vil barnas mening bli vurdert som viktigere enn hva det har vært tidligere.

[Gjest Gjest]

1. Det er ofte andre kvinner som pusher mødre til å begrense samværet med far.

2. Årsaken kan være forventninger om at mødre skal ha omsorgen alene.

3. Forventninger til økonomiske fordeler.

4. Ønske om å ha muligheten til å benytte barna som våpen senere.

5. Subjektive meninger om at far er uegnet til omsorg

6. LUFTIGE påstander om at barn bør bo ett sted (dvs hos mor).

7. Ønske om å ta med barna om hun vil flytte langt bort på et senere tidspunkt.

8. Massevis av andre årsaker som trekkes frem etterhvert som de opprinelige påstandene ikke kan brukes.

For det første er det mor som ønsker å frata barna samvær i denne saken. Da er det også hun som må forsvare et slikt overgrep.

Jeg ville ikke ønsket en 50/50-deling av mine barn, men ikke av noen av disse grunnene. Å motsette seg en slik deling er ikke et overgrep, tvert imot.

Barn bør ha et sted å bo, ikke sendes frem og tilbake som kasteballer. Din diskreditering av fagfolk som mener dette, er rett og slett arrogant. Hva gjør deg til en større ekspert enn dem?

Denne oppramsingen av nummererte påstander er enda en måte du bruker for å late som du fremsetter gjennomtenkte, velbegrunnede argumenter. Typisk maktstrategi.

Det er forferdelig å se hvor hatsk du er, hvordan du mistenkeliggjør mødre, som i de aller, aller fleste tilfeller kun ønsker det beste for barna sine. Eller tror du ikke mødre elsker barna sine?

[Gjest Gjest]

Jeg må si jeg blir skremt når jeg leser innlegget til far til to!

Han legger utrolig mange tanker og ideer og ord til en mor som han ikke kjenner. TS- som mor kan jeg si med hånden på hjertet at det er mitt barn som kommer først!

Det er jammen ikke rart det blir store konflikter om samvær om det er vanlig å komme med slike holdninger imøte med medforeldre!

Sønnen min føler seg helt hjemme hos faren sin selv om han er der mindre mye enn her. Det er ikke hvor mye han er der som teller, men det båndet han og faren har knyttet gjennom regelmessig samvær!

Jeg synes dere skal be om å få lese det hun har lest og i tillegg lese mer om hvordan 50 50 best fungerer om det er dette dere ønsker å få henne med på. Slik at moren kan se at 50 50 kan fungere og også ved riktig kommunikasjon være veldig bra for barnet. Fokuser på hvordan 50 50 er bra for barnet først og deretter kan dere jo smette litt inn hvordan dette også vil gi henne mer tid til å få overskudd og ikke bli en alenmor i tidsklemma. Men ikke start med å tillege mor masse "syke" tanker - da vil konflikten øke unødvendig.

[Far til 2]

Jeg ville ikke ønsket en 50/50-deling av mine barn, men ikke av noen av disse grunnene. Å motsette seg en slik deling er ikke et overgrep, tvert imot.

Barn bør ha et sted å bo, ikke sendes frem og tilbake som kasteballer. Din diskreditering av fagfolk som mener dette, er rett og slett arrogant. Hva gjør deg til en større ekspert enn dem?

La oss snu spørsmålet litt.

Hva er det som gjør at enkelte mennesker vet hva som er best for dine og mine barn UTEN NOEN GANG Å HA SNAKKET MED DEM ELLER PÅ ANNEN MÅTE HØRT HVA DE ØNSKER ? Det er "eksperter" som velger å overse barnas ønsker og behov som er arrogante. Raundalen har f.eks. argumentert for at barn skal bo hos mor basert på "TRADISJON". Når i all verden ble det å bruke "tradisjon" et argumnet for å nekte barn felles omsorg på generelt grunnlag ?

Du bruker den tradisjonelle "kasteball teorien", men sannheten er at det er mer flytting for barn som praktiserer "vanlig samvær" (annehver helg + 1 dag pr uke) enn det er for barn som er en uke hos hver av foreldrene. Vanlag samvær skaper med andre ord flere kasteballer enn f.eks. 1 uke hos vær av foreldrene.

Og hvorfor mener du det er et overgrep å IKKE lytte til hva barna ønsker (ref. "Å motsette seg en slik deling er ikke et overgrep, tvert imot.").

Denne oppramsingen av nummererte påstander er enda en måte du bruker for å late som du fremsetter gjennomtenkte, velbegrunnede argumenter. Typisk maktstrategi.

Nei det er det ikke.. derimot er det mist 2 gode grunner for å gjøre det slik.

a) det blir mer systematisk

b) det blir lettere for meningsmotstanderene å gripe fatt i argumenter de mener et feil.

Det er forferdelig å se hvor hatsk du er, hvordan du mistenkeliggjør mødre, som i de aller, aller fleste tilfeller kun ønsker det beste for barna sine. Eller tror du ikke mødre elsker barna sine?

Jeg har aldri sagt at mødre ikke elsker barna sine. Jeg tror faktisk at de elsker barn sine minst like mye som fedre elsker barna sine.

Derimot er jeg skeptisk til den argumentasjonen som brukes for å frata barna det samværet de burde ha rett til. Et typisk eksempel er når mødre bruker puppen som argument for at hun bør ha enerett, på lik linje med gårdsdagens løsning, til å ta ut fødselspermisjonen. Fedres muligheter skal for enhver pris stoppes av noen.

SÅ -, 5 månder senere når det skjer et samlivsbrudd, blir det samværet mor har truet seg til iløpet av fødselspermisjonen et argument for at hun skal kunne nekte barnet like mye samvær med begge foreldrene etter samlivsbruddet.

Utifra mitt ståsted er det fullt forstålig at myndighetene nå trapper oppreguleringen ettersom en tydligvis ikke kan forvente at foreldrene er fornuftige nok til å prioriter barnas rettigheter etter et samlivsbrudd.

[Far til 2]

Jeg må si jeg blir skremt når jeg leser innlegget til far til to!

Han legger utrolig mange tanker og ideer og ord til en mor som han ikke kjenner.

Jeg nevner typiske årsaker som foreldre uten omtanke for barnas rettigheter benytter for å prioritere seg selv og ikke barna.

"Ekspertene" tillegger ikke bare foreldrene egenskaper, men nekter til og med å ta hensyn til de barna som ønsker andre samvær/omsorgsløsninger enn det tradisjonen tilsier. Det gjør ikke jeg. Jeg mener at barn og foreldre må velge den løsningen flertallet av de involverte ønsker såfremt begge foreldrene er oppegående omsorgsforeldre.

TS- som mor kan jeg si med hånden på hjertet at det er mitt barn som kommer først!

Det er jammen ikke rart det blir store konflikter om samvær om det er vanlig å komme med slike holdninger imøte med medforeldre!

Sønnen min føler seg helt hjemme hos faren sin selv om han er der mindre mye enn her. Det er ikke hvor mye han er der som teller, men det båndet han og faren har knyttet gjennom regelmessig samvær!

Jeg synes dere skal be om å få lese det hun har lest og i tillegg lese mer om hvordan 50 50 best fungerer om det er dette dere ønsker å få henne med på. Slik at moren kan se at 50 50 kan fungere og også ved riktig kommunikasjon være veldig bra for barnet. Fokuser på hvordan 50 50 er bra for barnet først og deretter kan dere jo smette litt inn hvordan dette også vil gi henne mer tid til å få overskudd og ikke bli en alenmor i tidsklemma. Men ikke start med å tillege mor masse "syke" tanker - da vil konflikten øke unødvendig.

[VirreVapp]

Hvor gamle er disse barna?? Kan jo være de har synspunkter på dette, er jo de det tross alt gjelder... Voksne tar ofte beslutninger over hodet på barna som ikke nødvendigvis er til deres beste. Når mine foreldre ble skilt(jeg var ti, søster 6), ble vi spurt om hva vi ønsket og dette var jeg alltid takknemlig for i ettertid. Selvfølgelig er det enkelte beslutninger barn ikke bør ta, men å ta de med på råd er i mange tilfeller en god ting å gjøre.

[Gjest Gjest]

Det er "eksperter" som velger å overse barnas ønsker og behov som er arrogante.

...

Et typisk eksempel er når mødre bruker puppen som argument for at hun bør ha enerett, på lik linje med gårdsdagens løsning, til å ta ut fødselspermisjonen.

HI sier ingenting om hva barna ønsker, dette dreier seg kun om fars ønske. Tror du at alle barn ønsker en 50/50-deling? Det er mange barn som ikke trives med en slik ordning.

Ang. fødselspermisjonen er det da selvsagt at barnet trenger å være hos mor, far kan ikke amme. Primæromsorgspersonen de første 1 - 2 årene bør være mor.

Far har ikke født og trenger ikke fødselspermisjon.

[Gjest Hilde K S]

I følge SSB, er det ikke så mange par som har konflikter etter skilsmissen. Det er heller ikke så mange som ser barna sine så fryktelig lite heller.

http://www.alenemedbarn.no/statsitmyte.htm

[Gjest Hilde K S]

Forresten spennede side, det der. Anbefaler at aleneforsørgere tar seg en titt.

[Gjest Gjest]

Jeg nevner typiske årsaker som foreldre uten omtanke for barnas rettigheter benytter for å prioritere seg selv og ikke barna.

Hvorfor? Hvem er det som sier at moren her prioriterer seg selv og ikke barna? Hun var jo med på 50-50 frem til hun har lest og fått den oppfatningen at det ikke er bra for BARNA!

Det viser jo at det er barna hun tenker på!

Skulle gjerne hatt barnefri annenhver uke og hatt bedre tid og vært super mamma den neste uken jeg - men det klarer jeg rett og slett ikke fordi jeg ikke tror dette er bra for barnet! (og har en x som er helt enig).

Så far til to - prøv å se det positive i mennesker først isteden for å tillegge de hensikter du ikke vet om de har - da tror jeg livet ditt vil bli litt lysere og lettere det er jo ikke noe poeng i å legge til mer konflikt til en liten konflikt om man ønsker en løsning.

TS- det er dere som sammen med mor må sette dere ned å sette dere inn i hvordan de ulike løsningene vil gungere for barna - og så ta et valg i fellesskap!

[Far til 2]

HI sier ingenting om hva barna ønsker, dette dreier seg kun om fars ønske. Tror du at alle barn ønsker en 50/50-deling? Det er mange barn som ikke trives med en slik ordning.

Ang. fødselspermisjonen er det da selvsagt at barnet trenger å være hos mor, far kan ikke amme. Primæromsorgspersonen de første 1 - 2 årene bør være mor.

Far har ikke født og trenger ikke fødselspermisjon.

Der kom det igjen.

DU !!!!! vet altså hva barna mener uten å vite hvem de er og selv uten å ha snakket med dem ???

Hva er det som gjør deg til en person med slike overnaturlige egenskaper som å lese barnas ønsker uten å vite hvem du er ? Du høres ut som f.eks. en politiker ettersom politikere i mange år har tillagt seg selv en slik egenskap.

Deretter fortsetter du med at far ikke trenger fødselspermisjon fordi fedre ikke føder. Men denne permisjonen er i hovedsak for barnas skyld. Det hadde sikkert vært hyggelig for de fleste barn å bli ivaretatt av en oppegående far på lik linje med mødre, fremfor å bli fratatt alle rettigheter fra "Orakelet fra Delphi" (jeg antar du forstår hvem jeg tenker på).

[Far til 2]

I følge SSB, er det ikke så mange par som har konflikter etter skilsmissen. Det er heller ikke så mange som ser barna sine så fryktelig lite heller.

http://www.alenemedbarn.no/statsitmyte.htm

Å referer til denne siden er det samme som å referer til hva "Aleneforeldreforeningen" mener.

Du må huske på at "Alene med barn" eller andre slike foreninger består av foreldre som ØNSKER å være alene med barn. At slike foreninger skal være objektive er vel det samme som å tro på julenissen.

I en debatt med "Aleneforeldreforeningen" for noen år siden ble ledelsen ganske sint på meg da jeg avslørte deres agenda som gikk ut på å ivareta foreldrene fremfor barna. Riktignok sier de at de skal ha barna i fokus, men tilstod at de hadde fokus på foreldrene da jeg konfronterte dem med div påstander de hadde.

[Gjest Gjest]

Der kom det igjen.

DU !!!!! vet altså hva barna mener uten å vite hvem de er og selv uten å ha snakket med dem ???

Det mener tydeligvis du også at du vet, når du kaller det et "overgrep" at mor ikke lar dem ha 50 % samvær med far.