Femininitet og kvinneideal her til lands

[Caracal]

Jeg er vel en av de som gang på gang har stilt spørsmål ved Norske kvinneidealer og femininitet. Jeg skal prøve å ikke være for kritisk eller sarkastisk men jeg lurer virkelig. Jeg har i mange år levd i den norske standarden og vært vant med det. Noen år siden gikk jeg likevel ut av norge og fant en kvinne fra øst europa som jeg nå deler livet med. Der hun kommer fra er ting annerledes for å si det mild på godt og vondt. Men derfor lurer jeg Hva er idealet deres. Og har dere funnet det. Jeg har blitt veldig betraktende på kvinner og hver gang jeg er i en ny interaksjon med en norsk eller utenlandsk kvinne prøver jeg å forstå hva hun er hvor hun kommer fra og hvem hun prøver å bli.

En ting jeg legger merke til er at fler og fler blir overvektige. Hvorfor er det så få som gjør noe med det? Jeg er selv ganske ofte i treningstudio og syntes det er svært lite tykke mennesker der.

Så er det det med å stelle seg. Hvorfor er det så få som gidder å kle seg eller ordne seg i det hele tatt når de går ut blandt folk?

Er det det at det ikke betyr noe? At det ikke er noen negativ konsekvens?

Jeg fikk regelrett sjokk da jeg traff min kvinne. Hun var kledd i kjole, vakkert sminket, matchende smykker, sko og til og med neglene hennes sto i stil med det hun hadde på seg. Hun var som tatt utifra en film. Aldri hadde jeg sett en slik kvinne. Og hun var dannet og intelligent i tilegg. Hun går selvfølgelig ikke slik til daglig men noen ganger gjør hun det. Da føler jeg meg ekstra stolt og mandig. Det vet hun og noe av grunnen til at hun gjør det er netopp det. Jeg føler meg vel av det og det betyr noe for henne.

Anyway for meg er det interessant å få vite hvordan dere tenker ang dette og jeg håper dette ikke utvikler seg til en hetsetråd den ene eller andre veien..)))

Caracal

[Gjest Gjest]

Vel, jeg har jo lest uttallige ganger at ikke alle kvinner passer i alt. Klarer man ikke gå i høyhelte sko, skal man ikke gå i det,for da ser det bare dumt ut. Så har jeg fått med meg at ikke alle damer passer i korte skjørt, osv.

Så da blir det vel til at mange damer velger dette bort, i frykt for at dem skal bli betraktet som " hun burde ikke gått med det der".

Jeg føler meg som en dum vaklende gås i for høye sko, derfor velger jeg det bort.

Jeg føler også at jeg har for store kneskåler, derfor velger jeg bort skjørt som går oppenfor knærne.

Hadde jeg gått med korte skjørt og høye sko, og jeg kunne bært det med ektehet, så hadde det vært feminint. Men jeg føler meg som en klovn, i det.

Derfor velger jeg å la være.

Jeg er nok lite feminin da, siden jeg ikke går i dette her. Ikke er jeg så opptatt av sminke, selv om jeg bruker litt i spesielle anledninger.

Men vet du hva? Jeg blir bare deppa av å skulle leve sånn og sånn, fordi samfunnet krever det. Derfor velger jeg meg min egen stil, selv om den ikke er superfeminin. Men vet du hva? Jeg er fornøyd med meg selv, føler faktisk at jeg får bedre selvtillitt når jeg lytter mer til meg selv, enn til hva damebladene sier. Og det er vel det viktigste? Å prøve å finne stunder i livet der man er fornøyd, så lenge man lever? Selv om du kanskje vil tenke " å herregud, ja dette er en typisk norsk jente", så preller det like fort av som vann på en gås. Jeg har funnet minn indre selvsikkerhet og føler livet er enklere å takle slik.

[Gjest Gjest]

Hva er idealene MINE, eller hva er idealene til samfunnet?

Jeg har funnet ut at mitt idealer er å være meg selv, fordi da er jeg mest fornøyd og kan gi mest både til meg selv og andre. Det innebærer å ikke tenke over hva andre synes om klærne mine, utseendet mitt og hva jeg sier - samtidig forutsetter det at jeg har fred nok med meg selv til å kunne være ærlig når jeg "er meg selv", at jeg ikke er preget av negative tillærte mønstre.

Når jeg sier "ikke tenke over hva andre synes" er nok ikke det helt riktig, for som de fleste setter jeg jo stor pris på komplimenter og tilbakemeldinger fra andre. Men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite hva jeg kler, hva jeg har lyst til å ha på meg (enten det er joggebukse fordi jeg har planer om å trene eller sommerkjole når jeg skal klippe plen med traktorklippern vår), jeg liker ikke å gå ustelt (uvasket, med hårete legger eller med klær jeg ikke liker) osv.

Men jeg kler meg ikke først og fremst utfra et "fellesideal" om hva som er pent, feminint, praktisk etc. Å gå med matchende smykker og høyhælte sko er f eks noe jeg ikke hadde gjort annet enn i høytidelige anledninger. Til hverdags blir det faktisk for upraktisk når man skal gjøre andre ting (og det skal man jo). Men jeg går ofte i skjørt og feminine sko, topper med litt passform og jeg har kommet i en alder hvor jeg merker forskjell på å være utrent og å holde meg noenlunde i form, så da gjør jeg det siste fordi det føles bra.

Når jeg tenker på femininitet tenker jeg også at en stor del at det er atferd. Stemmer det? Utfra mine erfaringer - venninner, mødre etc, synes jeg norske kvinner har en veldig feminin oppførsel hvis man tenker på omsorg, familieforhold etc. Samtidig som moderne norske menn også (heldigvis) har noen av disse egenskapene og vi kvinner kanskje også har noen av de maskuline. For meg i mitt forhold fungerer den blandingen godt, og jeg kan ikke se for meg et forhold med en "kun" machomann eller hvor jeg er forventet å måtte pynte meg på en annen måte enn jeg gjør/trives med personlig (forresten, jeg innrømmer at jeg trenger nytt pent undertøy, men utover det... ). Men man kan selvsagt forsterke og utfordre hverandres sider i så måte.

[Gjest Gjest]

Jeg ser på meg selv som ganske feminin. Jeg ordner meg alltid, om jeg skal lenger enn på nærbutikken å kjøpe brød. Jeg liker å gå med små hæler (1-3 cm feks), og går ofte med smykker. Jeg liker å gå i kjoler, og kler meg opp i kjole så snart en annledning byr seg og da gjerne med høyere hæler. I byen jeg bor i kler en veldig stor anndel av jentene seg slik. Mens i hjembyen min er det få jenter som kler seg på denne måten, og jeg endte faktisk opp med å føle meg penere når jeg var hjemme i ferien fordi jeg skillte meg litt ut.

Jeg kler meg på denne måten fordi det får meg til å føle meg kledd og pen. Jeg begynte ikke å kle meg slik som dette før jeg begynte i arbeidslivet og merket at ejg ikke hadde lyst å ta av meg jobbklærne mine når jeg kom hjem. Dongeribukse føltes så kjedelig i forhold til den pene svarte buksen. (Selv om jeg bruker dongeri av og til jeg også altså, men jeg pynter den gjerne opp med fint tilbehør og en finere topp).

Jeg har ikke så mye meninger fra eller til om norske kvinners femininitet. Jeg vet hva jeg selv trives med og mener at det er viktig at alle kler seg på en måte som de selv kan føle seg komfortable med og som gjør at en hver kan rette seg opp i ryggen og være stolte av hvordan de ser ut.

Videre vil jeg legge til at femininitet er mye mer enn hvordan man kler seg og sminker seg. Femininitet har for meg mye med hvordan man beveger kroppen, går, hvodan man sitter med bena, hvordan man holder et glass feks etc. etc.

Jeg liker at jeg kan være veldig feminin samtidig som jeg er mer utdannet enn mannen min, og tjener mer enn ham. Jeg kan være feminin samtidig som jeg elsker mørk ol og actionfilmer. Jeg er liten og nett, samtidig som jeg ar en veldig autoritær rolle i jobben min. Det å være feminin forbindes for en del med det samme som å være svak. Det er veldig synd at noen kvinner føler at de må tone ned sin femininitet for å bli sterk. Det å være sterk og selvstendig er i vår kultur ikke forenelig med å være søt og feminin. Men det er et bilde jeg håper på at jeg er med på å forandre.

[Gjest Bond]

Jeg er da ikke norsk, men som innvandrer i Norge synes jeg ikke at norske kvinner er lite feminine i sammenligning med andre land. Synes norske kvinner faktisk holder seg veldig bra gjennom årene i sammenligning med østeuropeiske eller søreuropeiske (som gjerne pynter seg mer når de er yngre, men ofte også faller fortere etter 35-40 eller lignende - drøye generaliseringer, jeg vet, vil ikke fornærme noen heller her).

Og om man burde sminke seg hele tiden? Tja. Selvfølgelig skulle man ordne seg når man går ut blandt folk, men jeg synes at alt for mye fokus på det overfladiske er heller ikke bra.

For å si det sånn, i mine litt yngre dager var jeg veldig 'jentete' (fant ikke et bedre ord, fordi jeg hadde ikke kalt det det å være feminin). Det var nok en tidspunkt der jeg ikke eide noen sko som ikke hadde høye heler, det var sikkert ingen som hadde sett meg uten sminke, gikk med bare skjørt hele tiden. Men om jeg var mer feminin da enn nå?

Jeg kunne tenke meg å påstå at jeg var ikke det. Fordi jeg føler at den overdrevne pyntingen var egentlig ikke bra for min selvsikkerhet, jeg kompenserte for noe annet. Man blir et skall, og litt fanget i den sirkelen, man mister litt seg selv. Nå sier jeg ikke at alle damer som pynter seg hele tiden og skikkelig mye blir det, men det var min erfaring.

Så jeg kan ikke helt se det 'norske kvinner er ikke feminine nok' argumentet. Vet ikke om det har noe å gjøre hvor i Norge man bor? Har selv bodd i Oslo og rundt Oslo og synes i hvert fall at norske kvinner er feminine og fine. Kanskje mer praktiske enn østeuropeiske, men jeg ser ingenting galt i å gå med praktiske sko hvis det er for eksempel snø og is ute. Å prøve å balansere med høye heler der er jo heller ikke noe feminint, heller latterlig. Synes ikke at det å være praktisk og feminin er motsetninger. En feminin kvinne er ikke redd å gå med gummistøvler eller hva det skulle være, synes jeg i hvert fall. Men kanskje jeg definerer femininitet annerledes? Jeg synes femininitet betyr å være kvinne med stor K, og da er det ikke viktig om man bruker korte skjørt eller høye heler eller sminke.

Vet ikke, muligens det er bare meg, men jeg synes norske kvinner er elegante og smakfylle, og det trenger man ikke høye heler og en kilo sminke for. Synes heller at den slaviske smaken er litt i overkant for meg, der kan det være er en fin linje mellom pyntet og nesten horete klesstil. Men det er jo smakssak, sikkert mange menn som synes det er sexy, mens mange kvinner føler at det er bare litt tacky.

Endret 6. august 2009 av Bond

[Gjest Purple Haze]

Mitt ideal er å være meg selv, på alle mulige måter. Og alt til sin tid.

Jeg kan være jålete når situasjonen tilsier det.

Jeg kan være sporty når situasjonen tilsier det.

Jeg kan være sexy når situasjonen tilsier det.

Jeg kan være avslappet/casaual når situasjonen tilsier det.

Jeg er alltid feminin uansett, fordi jeg er kvinne, og det er det ingen som tviler på når de ser meg. Uansett hva jeg har på meg.

[Gjest Stjernedryss]

Mitt ideal er å være feminin, men samtidig praktisk anlagt. Til hverdags foretrekker jeg ballerinasko fremfor høyhelte sko, da jeg liker bevegelsesfrihet, og er lite glad i vonde ben. Sminke gjør jeg når jeg har tid, men jeg synes også at det er topp at jeg kan ta meg en tur på butikken uten å tenke på at jeg trenger sminke. I tillegg til at jeg liker feminine og fine klær skal de også være praktiske. Gummistøvler når det regner, og tykk dunjakke om vinteren! Det er topp å bo i Norge Ikke mange andre nasjonaliteter deler oss norske kvinners evne til å kombinere praktiske klær med en feminin og moteriktig stil!

[Ethereal]

Syns norske jenter generelt er veldig feminine, jeg. Vi er flinke til å pynte oss, stelle oss, og vi holder oss godt ettersom vi blir eldre.

[Lunamamma]

Syns norske jenter generelt er veldig feminine, jeg. Vi er flinke til å pynte oss, stelle oss, og vi holder oss godt ettersom vi blir eldre.

Feminin? Hm, jeg vet ikke jeg. Jeg er vel feminim i det at jeg er jente, jeg er mor og kone. Jeg er velstelt hygienisk sett, men bruker svært lite tid på å pynte meg. Sminker meg kun til fest, bruker dongeribukser på butikken osv, joggebukse hjemme. Jeg kunne aldri vært sammen med en mann som hadde "krevd" at jeg skulle pyntet meg hver dag, for jeg synes rett og slett ikke at det er så veldig viktig! Min selvtillit kommer ikke gjennom utseendet mitt, men gjennom å være en god mor, student og kone.

Jeg har lyse vipper og litt uren hud, så jeg vet at jeg er MYE penere med enn uten sminke, men det driter jeg rett og slett i.

Mannen min setter stor pris på at jeg pynter meg innimellom, enten det er med kjole eller sexy undertøy, men det er altså ikke noe jeg prioriterer ihverdagen.

Føler forøvrig at jeg har langt mer interessante og viktige oppgaver i løpet av en dag, enn å være mannekeng på butikken eller i mitt eget hjem.

Et helt annet poeng er dessuten framhevet av en annen i denne tråden:

Det er VELDIG store variasjoner med tanke på hva kvinner kler og ikke! Jeg vet utmerket godt at det vakreste mange menn kan se en sommerdag, er ei solbrun jente med hvit, knekort sommerkjole og pumps. Jeg blir imidlertid ikke brun, jeg kan ikke gå med hæler, og jeg kler ikke så korte kjoler. Jeg kler meg etter kroppen min, og det er kanskje ikke det du og andre menn vil betrakte som feminint nok.

[Gjest Stjernedryss]

For noen år siden skulle mamma hjelpe en polsk au pair hos oss med kjøpe seg vintersko. Uansett hva mamma fant frem så var det ikke hennes stil. Da mamma til slutt spurte hva som var hennes stil fant hun fram rosa og svare høyhelte sko med 10 cm høye heler. Dette skulle hun passe barn med i vinterkulden i Norge

[Gjest Gjest]

Min selvtillit kommer ikke gjennom utseendet mitt, men gjennom å være en god mor, student og kone.

...

Føler forøvrig at jeg har langt mer interessante og viktige oppgaver i løpet av en dag, enn å være mannekeng på butikken eller i mitt eget hjem.

Her kommer en del av disse fordomene mot å være feminin frem.

Jeg har ingen problemer med at folk har forskjellig smak og stil, men om man velger en mer klassisk feminin stil også til hverdags så betyr dette ikke at man bare fårs elvtilitt gjennom utseendet sitt og at man ikke har mye annet viktig å være opptatt av.

Jeg syntes det er trist og ikke minst irriterende at mange har slike holdninger som det du skisserer her. (Jeg tror dette blir å dra frem de to negative utsagnene i innlegget ditt, og forsterke dem, men men nå er vi inne på skråblikk, så jeg tillater meg det). Det er helt ok at man selv ikke har samme behov for å "pynte" seg til hverdags, men det betyr ikke at man behøver å antyde at de som liker dette har en selvtilitt basert på utseende og lite viktige ting i livet.

Grunnen til at jeg liker å stelle meg og kle meg pent hver dag er fordi jeg da føler meg kvikkere og mer ordentlig. Går jeg rundt i joggebukse føler jeg meg med ett mer slapp og som om jeg ikke har kommet skikkelig i gang med dagen liksom. (Jeg mener selvsagt ikke at de som ikke gjør som meg er slappe og late) For meg er dette like viktig som kaffeen min for at jeg skal føle at jeg har startet på en ny dag, og har lite å gjøre med selvtilitten min. Jeg henter som deg min selvtilitt av å være en omsorgsfull person, en god kone og flink i jobben min.

Jeg forsov meg en dag, og måtte springe til et møte uten at jeg fikk tid til å stelle meg. Likevel fremstod jeg som stellt og feminin. Mine klær tar ikke lenger tid å kle på seg enn dine. Mine balerinasko eller solide sko (kjøper bare gode sko, som er behagelige å gå i, bruker gjerne gode såler i feks) med 1 cm hæl kan jeg like godt springe i som joggesko. Smykket jeg hadde på meg reiv jeg med meg på vei ut døra og tok på meg mens jeg sprang.

En klassisk pen stil behøver ikke å ta lang tid. Jeg bruker toppen fem min på å sminke meg og ordne håret. Jeg er på ingen måte manekeng i mitt eget hjem, men kler meg i de klærne som jeg best føler meg hjemme i og vel i. Jeg opplever ikke at de fem min ekstra jeg bruker på utseendet frarøver meg noen av de langt viktigere oppgavene jeg har i løpet av en dag.

Jeg ønsker ikke å rakke ned på den som har en annen stil enn min egen. For meg er det viktig at en hver kler seg i det de føler best representerer hvem de er, og det de føler seg vel i. Mitt poeng er bare at min stil ikke krevet stort ekstra tid (jeg var ute av døra fem min etter at jeg våkna den gangen jeg forsov meg), den er komfrtabel og praktisk. Min stil er en liten del av min personlighet, og har lite å gjøre med at jeg er manekeng i butikken eller hjemme. Det finnes en mellomting, og jeg syntes det er synd at mange har fordommer mot det å kle seg feminint og ordne seg hver dag.

[Gjest Gjest]

Jeg er selv ganske ofte i treningstudio og syntes det er svært lite tykke mennesker der.

Kan ikke snakke for andre enn meg selv.

Jeg ble i alle fall lei for at alle skulle kommentere overvekten min når jeg gikk på treningsstudio.

[Gjest kVINNAN]

Mitt ideal er å være meg selv, på alle mulige måter. Og alt til sin tid.

Jeg kan være jålete når situasjonen tilsier det.

Jeg kan være sporty når situasjonen tilsier det.

Jeg kan være sexy når situasjonen tilsier det.

Jeg kan være avslappet/casaual når situasjonen tilsier det.

Jeg er alltid feminin uansett, fordi jeg er kvinne, og det er det ingen som tviler på når de ser meg. Uansett hva jeg har på meg.

Bingo, det gjelder meg også. Alt etter hva situasjonen tilsier.

[Relativista]

Tja, jeg vet ikke hvorfor polske jenter er mer pyntete av seg enn hva jeg er. Jeg føler det vel litt sånn at om jeg pynter meg for mye, så blir det også litt rart, og siden det ikke er så vanlig å pynte seg her som i polakk-land, så blir det vel da fortere litt "for mye" om du skjønner hva jeg mener. Tror ikke det har så mye med idealer å gjøre, hvem er det som ikke har drømt om å være prinsesse da de var små, da?

[aline]

Jeg fikk regelrett sjokk da jeg traff min kvinne. Hun var kledd i kjole, vakkert sminket, matchende smykker, sko og til og med neglene hennes sto i stil med det hun hadde på seg. Hun var som tatt utifra en film. Aldri hadde jeg sett en slik kvinne. Og hun var dannet og intelligent i tilegg. Hun går selvfølgelig ikke slik til daglig men noen ganger gjør hun det. Da føler jeg meg ekstra stolt og mandig. Det vet hun og noe av grunnen til at hun gjør det er netopp det. Jeg føler meg vel av det og det betyr noe for henne.

Her er også en av de tankene jeg er litt lei av hos norske menn, og som jeg ikke finner i samme grad hos menn som kommer fra land dere norske menn beundrer kvinnenes feminine bekledning i.

Skal man være feminin som kvinne, bør man gå i skjørt og kjoler, bruke matchende smykker, lakke negler i en farge, høye hæler og stort sett det meste.

Jeg vet ikke hvor mange år jeg gikk rundt blant norske menn og følte meg håpløst ufeminin, rett og slett fordi jeg ikke føler meg komfertabel i høye hæler og smale skjørt. Smykker er ikke noe jeg er flink til å bruke heller, og å matche neglelakk etter antrekk, ville bare gjort meg frustrert.

Det var først når jeg kom inn i ett miljø der det er veldig mye utenlandske menn, menn som kommer fra land der kvinnene gjør akkurat det du skriver over her, at jeg ble stilt til veggs. De kunne ikke skjønne hvorfor jeg ikke så meg selv som feminin, for DE syntes jeg var mye mer feminin en de aller fleste i rommet (altså inkl høye hæler, stivpyntet og lekkert matchende).

De forklart meg også HVA de så i meg som gjorde meg så feminin, alle ting som hadde med annet en bekledning å gjøre. Måten jeg beveget meg på, måten jeg snakket på, væremåte, blikk, hvordan jeg behandet andre og fikk andre til å føle seg, utstråling!! Det var så mye, og etterhvert har jeg sett det selv også, ikke nødvendigvis hos meg selv, men jeg ser det i andre kvinner rundt meg. Jeg ser superfeminine jenter som oser femininitet selv i baggy jeans og t-skjorte, jeg ser direkte ufeminine kvinner i kjoler og høye hæler.

Det å ta på seg feminine klær kan hjelpe ja, men det blir ikke veldig feminint om man ikke er feminin i noe annet en kun klærne. Dersom man i tillegg da føler seg uvel i klærne, blir man rett og slett heller klumsete.

Mitt ideal er å være meg selv, på alle mulige måter. Og alt til sin tid.

Jeg kan være jålete når situasjonen tilsier det.

Jeg kan være sporty når situasjonen tilsier det.

Jeg kan være sexy når situasjonen tilsier det.

Jeg kan være avslappet/casaual når situasjonen tilsier det.

Jeg er alltid feminin uansett, fordi jeg er kvinne, og det er det ingen som tviler på når de ser meg. Uansett hva jeg har på meg.

Nemlig, dette er mitt ideal også, å være meg selv!

Å finne mitt trygge meg, og kle meg og føre meg som jeg føler er meg i di forskjellilge situasjonene. Og utifra mange menn rundt meg, gjør det meg feminin selv i treningsbukse.

[Gjest Gjest_gina_*]

En ting jeg legger merke til er at fler og fler blir overvektige. Hvorfor er det så få som gjør noe med det? Jeg er selv ganske ofte i treningstudio og syntes det er svært lite tykke mennesker der.

Nå vet jeg ikke hvilket treningstudio du går på, men der jeg går er det helt klart overvekt (ha ha, no pun intended) av overvektige. Var på spinningtime i går, vi var vel ca 25. Av dem var vel 3 stk tynnere enn meg (som veier 10 kg for mye)..

[Gjest Gjest]

Norske damer er i forfall når de når 29-30. Er søte når de er 20, men så går det downhill. Tror ikke de ser det selv, og vil i allefall ikke innrømme det. Men uansett.

Jeg kler meg fint HVER dag, selv om jeg skal gjøre praktiske ting (ikke vaske bil selvfølgelig og lignende, men hvis jeg er ute blant mennesker så).

Det jeg har lagt merke til er at ditt sosiale lag betyr veldig mye. Jenter fra litt finere familier eller med penger ser bra ut og bruker tid på å pynte seg hver dag med smykker, sminke og hele greien. Mens middelklassen liker ord som "sporty", "praktisk" osv.

[Gjest Gjest]

Her er også en av de tankene jeg er litt lei av hos norske menn, og som jeg ikke finner i samme grad hos menn som kommer fra land dere norske menn beundrer kvinnenes feminine bekledning i.

Skal man være feminin som kvinne, bør man gå i skjørt og kjoler, bruke matchende smykker, lakke negler i en farge, høye hæler og stort sett det meste.

Jeg vet ikke hvor mange år jeg gikk rundt blant norske menn og følte meg håpløst ufeminin, rett og slett fordi jeg ikke føler meg komfertabel i høye hæler og smale skjørt. Smykker er ikke noe jeg er flink til å bruke heller, og å matche neglelakk etter antrekk, ville bare gjort meg frustrert.

Det var først når jeg kom inn i ett miljø der det er veldig mye utenlandske menn, menn som kommer fra land der kvinnene gjør akkurat det du skriver over her, at jeg ble stilt til veggs. De kunne ikke skjønne hvorfor jeg ikke så meg selv som feminin, for DE syntes jeg var mye mer feminin en de aller fleste i rommet (altså inkl høye hæler, stivpyntet og lekkert matchende).

De forklart meg også HVA de så i meg som gjorde meg så feminin, alle ting som hadde med annet en bekledning å gjøre. Måten jeg beveget meg på, måten jeg snakket på, væremåte, blikk, hvordan jeg behandet andre og fikk andre til å føle seg, utstråling!! Det var så mye, og etterhvert har jeg sett det selv også, ikke nødvendigvis hos meg selv, men jeg ser det i andre kvinner rundt meg. Jeg ser superfeminine jenter som oser femininitet selv i baggy jeans og t-skjorte, jeg ser direkte ufeminine kvinner i kjoler og høye hæler.

Det å ta på seg feminine klær kan hjelpe ja, men det blir ikke veldig feminint om man ikke er feminin i noe annet en kun klærne. Dersom man i tillegg da føler seg uvel i klærne, blir man rett og slett heller klumsete.

Nemlig, dette er mitt ideal også, å være meg selv!

Å finne mitt trygge meg, og kle meg og føre meg som jeg føler er meg i di forskjellilge situasjonene. Og utifra mange menn rundt meg, gjør det meg feminin selv i treningsbukse.

Jeg er jente selv og jeg mener at hvis man føler seg feminin på innsiden vil man ønske å være det på utsiden også. Det går hånd i hånd.

Så jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i det du sier og min erfaring med andre kvinner bekrefter min følelse

[aline]

Jeg er jente selv og jeg mener at hvis man føler seg feminin på innsiden vil man ønske å være det på utsiden også. Det går hånd i hånd.

Så jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i det du sier og min erfaring med andre kvinner bekrefter min følelse

jeg er altså også kvinne, og har nok mennesker rundt meg som bekrefter min oppfatning også.

og om ikke cacaral eller du mener det går an å være feminin uten å kle seg i skjørt og kjoler, så er det sikkert slik for dere.

Selv føler jeg meg nå mer en nok feminin og er ikke lenger i tvil om at jeg er det, til tross for at jeg stort sett ikke går i skjørt og kjoler.

Det å ikke kle seg i skjørt og kjoler, betyr derimot ikke at jeg ikke kler meg pent, at jeg ikke tenker på hva som passer til kroppsfasongen min og kler meg etter hva JEG mener fremhever de trekk jeg vil fremheve. Balerinasko er for meg, som går både til og fra jobb og andre steder, mer komfertabelt en høyhælte sko. Sier heller ikke at jeg IKKE er feminin i kjoler og skjørt, men at for meg, og mange av de utenlandske mennene jeg kjenner, så er det så mye annet som faktisk gjør en feminin.

at man ønsker å kle seg feminint dersom man er feminin... vel, det er vel forskjell på hva man ser på som å kle seg feminint da.

[Gjest Gjest_kvinnen_*]

jeg er altså også kvinne, og har nok mennesker rundt meg som bekrefter min oppfatning også.

og om ikke cacaral eller du mener det går an å være feminin uten å kle seg i skjørt og kjoler, så er det sikkert slik for dere.

Selv føler jeg meg nå mer en nok feminin og er ikke lenger i tvil om at jeg er det, til tross for at jeg stort sett ikke går i skjørt og kjoler.

Det å ikke kle seg i skjørt og kjoler, betyr derimot ikke at jeg ikke kler meg pent, at jeg ikke tenker på hva som passer til kroppsfasongen min og kler meg etter hva JEG mener fremhever de trekk jeg vil fremheve. Balerinasko er for meg, som går både til og fra jobb og andre steder, mer komfertabelt en høyhælte sko. Sier heller ikke at jeg IKKE er feminin i kjoler og skjørt, men at for meg, og mange av de utenlandske mennene jeg kjenner, så er det så mye annet som faktisk gjør en feminin.

at man ønsker å kle seg feminint dersom man er feminin... vel, det er vel forskjell på hva man ser på som å kle seg feminint da.

Det er de enten eller påstandene jeg syns er vanskeligst å svelge. Enten går man i skjørt og kjole eller så går man i sekk og aske. Finnes visst ingen mellomting. Det er jo ikke sånn, akkurat som aline så kler jeg meg pent og tenker på hva som passer best for kroppen min, min feminine kropp, selv om jeg ikke går i skjørt og kjole hver dag. Og menn finner meg feminin for det er så mye annet som gjør meg feminin enn selve bekledningen. Men både gjest 12.00 og aline samt jeg finner nok av folk som bekrefter våre oppfatninger av begrepet.