Mammaliv!

[Knøttet]

Huff, så kjedelig med Volvat-rot og dustejobben til mannen! Det er så utrolig kjipt når det skjer feil slik at man ikke har fått timen man har fått satt opp!

og til deg, det ordner seg! (Selv om det ikke føles slik nå)

[Mirabella76]

Det er så kjipt med sånne perioder i livet der det bare føles som uflaksen forfølger en. Men det pleier å snu en gang! Får håpe det skjer snart for dere.

Håper dere ellers har det bra

Ja, sånne periodar er skikkelig kjipe! Får virkelig håpa at det snur snart, for no er eg lei.

Ellers har me det bra, ja! Hadde ei fin 17. mai-feiring i går. Jenta mi på 1 1/2 år var blid som ei sol heile dagen, og var så søt i bunad. :rødme:

Æsj, så kjipt med timen hos Volvat!

Hvordan går det med neste pp da? Er mannen hjemme da?

Uff, ja det var vanvittig frustrerande med den utredningstimen som gjekk dukken.

Ja, eg håpar virkelig at mannen min er heime neste gang eg har EL - det er iallfall meininga! Han kan berre våga seg å finna på noko tull, sånn at me går glipp av eida ein prøveperiode...

[Mirabella76]

Huff, så kjedelig med Volvat-rot og dustejobben til mannen! Det er så utrolig kjipt når det skjer feil slik at man ikke har fått timen man har fått satt opp!

og til deg, det ordner seg! (Selv om det ikke føles slik nå)

Ja, snakk om dobbel uflaks! Det er så typisk at noko slikt skal skje. No berre kryssar eg fingrane for at ting begynnar å gå vår vei i tida framover, for det synst eg jammen er på tide!

Akkurat no følest det dessverre ikkje som om det kjem til å ordna seg. Eg er drittlei av heile prøvinga, som aldri gir resultat! Har nesten gitt opp håpet om at eg skal klara bli gravid uten at me får hjelp. Men forhåpentligvis går det bedre enn eg fryktar...

[Mirabella76]

I dag kom mensen (18. mai), og me er over i PP11! Eg visste jo at mensen kom, sidan mannen min var vekke under EL - så det var ikkje akkurat nokon overraskelse. Det er berre så ubeskrivelig frustrerande å tenka på at det snart er eit heilt år sidan me optimistisk starta prøvinga på nr 2! Det er ikkje mykje optimisme igjen no, for å seia det mildt. Ikkje veit me kva som er problemet heller, sidan det ikkje vart noko utredning på oss 14. mai likevel.

Alt følest så håplaust for tida, og eg har mest lyst til å gi opp heile prøvinga! Men det er jo det siste eg kan gjera - for det er ingenting eg ønskjer meir enn å bli gravid igjen, og at jenta mi på 1 1/2 år skal få søsken! Men det skal tydeligvis ikkje vera lett dette her. Trur ikkje folk som blir lett gravide, vikelig skjønnar kor ufattelig heldige dei er...

[Coxy]

Hmm...kanskje det er rett og slett det du må gjøre, "gi opp" prøvinga, prøve å slappe av og ikke tenke på det? Selvfølgelig fortsette uten prevensjon da!! Hvis du ikke bruker energi på å bekymre deg for at det skal gå, så kanskje det faktisk går? Kanskje du er av den typen som "frastøter" graviditeter med stress? Finnes jo MANGE eksempler på par som har prøvd i "evigheter", fått prøverørsbarn, og like etterpå blitt gravid på normalt vis. Når de da slappet av med det første barnet, og ikke tenkte på det å bli gravid, så gikk det "av seg selv"!

Skjønner at det sikkert ikke er lett å prøve å unngå å tenke på det, når du ønsker deg nummer to så inderlig...

Kanskje var det forresten noe av dette som skjedde sist? Kanskje du hadde "gitt opp" og slappet av i vente på å begynne mer pergo? Og dermed ble du gravid?

[Mirabella76]

Hmm...kanskje det er rett og slett det du må gjøre, "gi opp" prøvinga, prøve å slappe av og ikke tenke på det? Selvfølgelig fortsette uten prevensjon da!! Hvis du ikke bruker energi på å bekymre deg for at det skal gå, så kanskje det faktisk går? Kanskje du er av den typen som "frastøter" graviditeter med stress? Finnes jo MANGE eksempler på par som har prøvd i "evigheter", fått prøverørsbarn, og like etterpå blitt gravid på normalt vis. Når de da slappet av med det første barnet, og ikke tenkte på det å bli gravid, så gikk det "av seg selv"!

Skjønner at det sikkert ikke er lett å prøve å unngå å tenke på det, når du ønsker deg nummer to så inderlig...

Kanskje var det forresten noe av dette som skjedde sist? Kanskje du hadde "gitt opp" og slappet av i vente på å begynne mer pergo? Og dermed ble du gravid?

Eg klarar nok ikkje å "gi opp" prøvinga, same kor hardt eg prøver! For det er heilt umulig å klara å la vera å tenka på det. Men eg trur ikkje lenger på at me skal klara å få det til på eiga hånd, så då blir iallfall ikkje skuffelsen like stor som før, når mensen kjem. Eller, eg blir vel like skuffa som før, men ikkje like overraska - for eg forventar jo alltid at mensen skal koma. Men om det gjer prøvinga noko lettare enn før, vel...det tvilar eg vel egentlig på. For å vera heilt ærlig, så blir eg berre meir og meir oppgitt over at tida går, uten at me klarar å lage eit lite søsken til I., som begynnar å bli stor jente.

Anar ikkje kva som var grunnen til at eg klarte å bli gravid sist. Trur nok helst det var ganske tilfeldig at det klaffa akkurat då. Trur ikkje eg slappa noko meir av den prøveperioden, enn eg gjorde i dei andre prøveperiodane våre. Men kanskje eg ubevisst var roligare og meir avslappa, sidan eg visste at eg skulle begynna på pergo i prøveperioden etter? Ja, faktisk kunne eg ha begynt på pergo allerede den prøveperioden eg vart gravid! Eg maste nemlig litt på gynekologen min, slik at eg fekk pergo litt før ho egentlig hadde tenkt. Men då eg visste at eg kunne starta med pergo med ein gang, så føltest det plutselig riktig å prøva ein siste gang, før eg begynte på pergo. Og jammen er eg glad for at eg bestemte meg for å venta litt med pergoen, for eg vart jo gravid den syklusen - i PP8!

Ja ja, nok om det. Eg har fortsatt mensen, og ventar på EL. Reknar med eggløysinga kjem på CD 13-14, slik den har gjort dei siste syklusane. Så då er det ikkje så mange dagar igjen før me må begynna å for harde livet.

Endret 24. mai 2010 av Mirabella76

[Coxy]

Bare å begynne allerede!!! til dere rett og slett ikke orker mer!!

Lykke til!

[Mirabella76]

Bare å begynne allerede!!! til dere rett og slett ikke orker mer!!

Lykke til!

Har ikkje noko lyst til å begynna prøvinga før mensen er heilt over... Men skjønnar ikkje heilt kvifor eg alltid har så langvarig mens, som varer i så mykje som 8-9 dagar.

Men snart blir det action altså!

Endret 25. mai 2010 av Mirabella76

[Harlekin]

Gleder meg til litt action! Hvis du skjønner ... Det blir spennende! Har dere forresten ny time til utredning?

[Knøttet]

Innom og oppdaterer meg etter å endelig fått igjen nett. Vil gi deg en god Ikke gi opp, du blir gravid til slutt- det har jeg bestemt!

Ha ei fin og fruktbar helg.

[Mirabella76]

Gleder meg til litt action! Hvis du skjønner ... Det blir spennende! Har dere forresten ny time til utredning?

Ja, no har det vore full action her i fleire dagar! Får virkelig håpa at innsatsen vår gir resultat denne gangen, for det synst eg at me fortener.

Ja, me har fått ny time til utredning. Hugsar ikkje akkurat kva dato det er, men det er i slutten av juni ein gang. Men no kryssar eg fingrane for full klaff denne gangen, sånn at me slepper heile utredninga!

Innom og oppdaterer meg etter å endelig fått igjen nett. Vil gi deg en god Ikke gi opp, du blir gravid til slutt- det har jeg bestemt!

Ha ei fin og fruktbar helg.

Takk for klem!

Nei, eg kan jo ikkje gi opp. Men det er kjempefrustrerande å prøva å bli gravid over så lang tid, uten å få det til. Får berre håpa det går vår vei denne gangen!

Endret 2. juni 2010 av Mirabella76

[Mirabella76]

Positiv EL-test i dag igjen, tredje dagen på rad! Kva skjer? :klø: Forrige gang me var prøvarar, hadde eg aldri meir enn 1 eller 2 dagar med positiv EL-test i kvar syklus. Denne prøverunden har eg ein gang tidlegare hatt 3 dagar på rad med positiv EL-test. Men det er ganske lenge sidan, når syklusen min fortsatt var litt ustabil. No har derimot syklusen min vore normal i ganske mange syklusar, så då blir eg litt oppgitt når det plutselig skjer noko sånt. For det kan vel umulig vera eit positivt tegn med positiv EL-test så mange dagar etter kvarandre?

No har eg altså fått positiv EL-test i 3 dagar, på CD14, CD15 og CD16 (31. mai, 1. juni og 2. juni). Hadde egentlig forventa å få positiv EL-test på CD13 og evt på CD14 i tillegg, for det har eg hatt i dei siste syklusane. Men denne gangen kom EL ein dag seinare enn forventa, og EL-testane blir jo aldri negative igjen! Mannen min er forresten på kurs no - han reiste i dag tidleg, og kjem tilbake igjen i morgon kveld.

Eg var heilt sikker på at EL skulle vera over før han reiste på kurs. Men det er vel tvilsomt, sidan eg fortsatt fekk positiv EL-test i dag tidleg? Det er så frustrerande at me ikkje får gjort ein innsats i kveld! Siste gangen me , var i går i 12-13-tida på dagen. Og no får me ikkje sjansen igjen før i morgon kveld. Me har vore veldig flinke i mange dagar på rad no, og ikkje latt ein einaste dag gått til spille. Men eg føler liksom at me mistar den viktigaste dagen, nemlig i dag! For eg vil tru at EL skjer enten i kveld/natt, eller tidleg på dagen i morgon. Og då er det sikkert for seint i morgon kveld, når mannen min kjem heim. Usj! Det er jo ikkje sikkert at mannen min har sånne supersædceller som overlever i fleire dagar inne i meg. Så då er eg redd for at alt går dukken, berre fordi mannen min er på kurs i 2 dagar på verst tenkelige tidspunkt!

Endret 2. juni 2010 av Mirabella76

[Knøttet]

Nei, eg kan jo ikkje gi opp. Men det er kjempefrustrerande å prøva å bli gravid over så lang tid, uten å få det til. Får berre håpa det går vår vei denne gangen!

Det er jo riktig innstilling! Skjønner det er frustrerende, men nå må det jo klaffe snart!

Kjipt med el denne gangen, teite kurset til mannen!

Håper du har en fin kveld.

[Mirabella76]

Det er jo riktig innstilling! Skjønner det er frustrerende, men nå må det jo klaffe snart!

Kjipt med el denne gangen, teite kurset til mannen!

Håper du har en fin kveld.

Ja, no bør det virkelig klaffa snart! Men eg tvilar sterkt på at det går veien denne gangen heller. Har null symptom foreløpig. Forrige gang eg var gravid, hadde eg masse stikkingar i magen 5 DPO, og eg forventar liknande symptom omtrent på same tidspunkt nesten gang eg blir gravid. Og sidan eg ikkje har hatt eit einaste lite symptom enda, så har eg ekstremt lite tru på denne prøveperioden. Eg er heilt sikker på at eg ville ha merka eitt eller anna lite symptom, om det var noko på gang. Det var vel kurset til mannen som ødela alt, fryktar eg.

Tenk, no er det veldig snart eit heilt år sidan me starta prøvinga på nr 2 - og her sit eg fortsatt, like ugravid som eg var for snart 1 år sidan! Det er så deprimerande å tenka på, at eg faktisk ikkje klarar å vera positiv lenger. Eg er overbevist om at noko må vera gale enten med meg, med mannen min, eller med oss begge. For no har me prøvd så lenge, at eg burde ha blitt gravid om alt var i orden - sjølv om me har gått glipp av nokre prøveperiodar. Begynnar å tenka på at me sikkert har hatt kjempeflaks som fekk klaff "allerede" i PP8 forrige gang me var prøvarar. For sånn det ser ut no, så er me definitivt ikkje blant dei para som blir lett gravide - dessverre...

Ønskjer deg ein fin kveld!

[Harlekin]

Selvfølglig kan det være at dere hadde flaks da I. ble til. Men det betyr jo ikke at dere ikke kan ha flaks en gang til! Og uansett er dere jo i gang med utredning snart. Tenk så mye som kan hjelpe, og det er ingen skam å ta imot hjelp dersom dere kommer til å trenge det. Barnet blir like fantastisk uansett (sier Harlekin av erfaring :rødme: ).

Jeg krysser fingene for dere uansett denne måneden!

Og selvsagt.

[Mirabella76]

Selvfølglig kan det være at dere hadde flaks da I. ble til. Men det betyr jo ikke at dere ikke kan ha flaks en gang til! Og uansett er dere jo i gang med utredning snart. Tenk så mye som kan hjelpe, og det er ingen skam å ta imot hjelp dersom dere kommer til å trenge det. Barnet blir like fantastisk uansett (sier Harlekin av erfaring :rødme: ).

Jeg krysser fingene for dere uansett denne måneden!

Og selvsagt.

Såklart kan me ha flaks ein gang til, men det kan jo også henda at me har brukt opp flaksen vår. Får berre kryssa fingrane for at det ikkje er altfor mykje som er gale når me skal på utredning, og at me slepper prøverør. Såklart blir barnet like fantastisk uansett, som du har god erfaring med! Men eg har så lyst til å sleppa alt styret, med medisinar, masse bivirkningar og smerter ved uttak av egg o.l. Grøssar berre eg tenker på det... Såklart er det verdt det, viss ein endar opp med å bli gravid! Eg ønskjer berre så sterkt at me skal klara det uten hjelp denne gangen også.

Takk for fingerkryssing og klem! Men flaksen var nok dessverre ikkje på vår side denne gangen heller...

Endret 17. juni 2010 av Mirabella76

[Mirabella76]

Ja, då gjekk det som det måtte gå! Til tross for iherdig prøving denne prøveperioden, kom mensen i dag (17. juni) - og me er over i PP12. Men som sagt, eg er langt frå overraska. Eg har nemlig ikkje hatt antydning til eit bittelite graviditetssymptom ein gang. Kan aldri hugsa ein prøveperiode før, der me har fått prøvd, at eg har vore så overbevist som denne gangen om at eg ikkje var gravid. Eg pleier nesten alltid å kjenna eitt eller anna lite, som kan tolkast som eit mulig graviditetssymptom. Men denne gangen: Absolutt ingenting!

Det einaste eg merka denne gangen, var at eg hadde vondt i magen på høgre side (i eggstokkområdet) på ein måte som eg aldri pleier å ha, i dei dagane eg fekk positiv EL-test. I tillegg hadde eg jo 3 dagar på rad med positive EL-testar, så det var sånn sett ein litt merkelig syklus. Eg har heile tida følt på meg at smertene kom av at egget prøvde å løsna, men ikkje fekk det til - og at det danna seg ein cyste på eggstokken i staden for. Eg hadde nemlig ein cyste på den eine eggstokken forrige gang me var prøvarar, som forsvant då eg vart gravid. Så eg mistenker at eg no har fått ein ny cyste, sidan det er vanleg at cystar kjem tilbake viss ein har hatt det før. Får virkelig håpa at det ikkje stemmer, men eg føler meg langt frå trygg. Me skal jo snart starta med utredning, så då får eg vel svaret...

Endret 17. juni 2010 av Mirabella76

[Mirabella76]

Huff, no er eg mildt sagt skikkelig frustrert!

Eg og jenta mi har vore hos foreldra mine i litt over 1 veke, mens mannen min har vore på jobb i Nordsjøen. Då me kom heim igjen i dag, hadde det kome eit brev i posten, frå Volvat. Eg rekna med at det var ein bekreftelse på utredningstimen vår no på måndag, 28. juni. Derfor var overraskelsen og skuffelsen stor då eg leste brevet, og såg at timen vår på måndag var forandra til måndag 26. juli! For det første er det ein heil månad til, og for det andre så passar det ikkje for oss den datoen, for då har mannen min reist på jobb igjen.

Kan virkelig ikkje få sagt kor uheldige me har vore med alt mulig som har med denne prøvinga å gjera, etter at me optimistiske starta prøvinga på nr 2 i fjor sommar. Me har jo gått glipp av nesten halvparten av prøveperiodane så langt, pga jobben til mannen min. Og no har me veldig snart vore prøvarar i eit heilt år, uten at det har skjedd noko som helst. Og når me endelig skulle starta med utredning, så blir alt berre tull då og. Me skulle jo egentlig starta utredninga allerede i midten av mai, men Volvat klarte då å gløyma timen vår. Så fekk me ny time, som me no har fått brev om at ikkje blir noko av likevel - og timen er utsett ein heil månad, til ein dag som ikkje ein gang passar for oss!

Å, eg kjem ikkje over kor uheldige me skal vera, og kor sint eg blir over at ingenting kan gå som planlagt! Me valgte jo Volvat nettopp fordi det er privat klinikk, slik at me skulle sleppa lang ventetid - og så skjer dette! Kva i alle dagar er vitsen med å ta utredning privat og betala masse pengar, når det blir så lang ventetid likevel? Då lønnar det seg jo ikkje i det heile tatt. Det er rett og slett elendig! Eg blir nødt til å ringa Volvat, og forklara kva som har skjedd, og kor lenge me har venta - og kreva å få ny time tidlegare. Men det hjelper vel fint lite, sidan det er sommar, og dei sikkert ikkje har nokon ledige timar tidlegare. Men den timen me har fått, passar uansett ikkje - så då blir me vel nødt til å venta heilt til august!

Endret 25. juni 2010 av Mirabella76

[Knøttet]

Skjønner veldig godt at du er irritert og sur! Dette er dårlig, dårlig, dårlig service!

Du bør nok ringe og forklare og kreve, selv om det kanskje ikke hjelper ...

[Harlekin]

Så utrolig dårlig da, Mirabella! Enig, litt av poenget med private klinikker er jo at det skal kort ventetid, så her mislykkes jo Volvat stort. Litt OT, men vi ventet ikke spesielt lenge på vår ICSI, vi fikk time veldig kjapt. Det ble noen måneder, men det var sommerferie i mellom, så det var jo forståelig.