Achmedens achmosiske achpeditter

[Achmed]

Eurobonus-kortene til SAS er utrolig praktiske. Da jeg kom til Gardermoen i går, gikk jeg rett til ungdomsbillett-maskina, og trykket på Trondheim. Den første avgangen var merket med full, og det sto at den ikke var anbefalt å bestille. Men den gikk fortsatt ann å trykke på, så jeg tenkte what the heck, bestilte den, putta inn EuroBonus-kortet, betalte, og fikk en standby-billett.

Tusla gjennom sikkerhetssjekken, kjøpte en bok til min bedre halvdel og en avis, og satte meg til å lese avisa ved gaten. Jeg har aldri kjøpt stand-by-billett før, så jeg regnet med at jeg bare skulle vente til alle andre hadde gått ombord, så jeg ble bare sittende og lese. Da jeg kikket opp fra avisa igjen, så jeg at det var 10-15 andre som tydeligvis hhadde gjort det samme som meg, og de sto nå forran disken for å prøve å karre til seg et sete, noe som betydde at jeg sto bakerst i køa.

Da alle som hadde vanlig billett hadde kommet seg på flyet, var det først en fra flyet som kom med en passasjerliste, så ringte telefonen, og så kikka dama bak skranken litt på dataskjermen sin. Så hevet hun blikket og ropte opp navnet mitt. Du verden som jeg humret da jeg tuslet forbi køa, banket billetten i bordet, og tusla inn på flyet. Dt var ei til som ble ropt opp, og det var det.

Til dere som ikke har skaffet dere EuroBonus-kort enda: Bare vent noen år til, dere.

I dag var første morgenen på omtrent en måned som jeg våknet opp uten å hverken skulle på jobb, eller ha vært på grisefylla. Gjett hvem som våknet kvart på åtte...

[kalle]

Tusle ut og skaffe meg sånn eurobonus ting.

Ikke det at jeg noensinne kommer til å bruke det, men fordi ideen med å snike i køer tiltaler meg så.

[Achmed]

Ha! Jeg har lest hele fuckings dagen! Kanskje jeg faktisk kan klare å få flere vekttall i ledelse enn i KG-forumering alikevel. :D

[Achmed]

Dagens lille historie.

Det var en gang en potet. Poteten var glad og ville bli chips, men bonden solgte den til et firma som laget potetstappe.

Moralen: Alle kan ikke bli det de vil her i verden.

[chimp]

Dagens lille historie.

Det var en gang en potet. Poteten var glad og ville bli chips, men bonden solgte den til et firma som laget potetstappe.

Moralen: Alle kan ikke bli det de vil her i verden.

Syns et øyeblikk d sto at poteten var glad og ville bli chimp, noe som jeg jo forstår veldig godt! (Er litt sånn potetaktig, hun chimpe-dama, siden hun blir brukt på så mange måter.... :oops: )

[*Lillian*]

Nå har du falt litt vel langt ned, synes jeg........

På tide du kommer med noen morsomheter igjen!

Lillian *redder Achmeds dagbok fra å falle fra*

[Achmed]

Jada Lillian, jeg kommer, jeg kommer...

Og i dag skal Vi dele noen tanker om det du sitter og surfer rundt i nå, nettopp KG-forumet.

Det har seg nemlig slik at jeg har funnet nok en ting som jeg er fascinert over. Jeg er nesten så fascinert at jeg holder på å grine. Men det kan godt hende at det er fordi det er en fascinasjon som er i ferd med å gli over i frustrasjon. Saken er nemlig den (som en del av dere sikkert har sett) at det i en tid har vært en del murring her inne på forumet, og mye drittkasting fram og tilbake, død, sorg og fordervelse, spørsmål om noen er virkelige eller ikke, krasse moderatorer og generelt skikkelig råtten stemning i enkelte tråder. Jeg kunne nok ha laget en egen tråd om temaet, men jeg synes egentlig det er nok tråder ute og går, og sjansen for at jeg hadde blitt vingeklippet hadde vært rimelig stor. Jeg har masse tanker fra mange diskusjoner oppe i hodet mitt, så nå har jeg tenkt å samle noen her. Her, i min egen dagbok. For all del, svar gjerne, men dette er mest som en liten personlig utblåsning.

Internett er et sterkt vanedannende medium. Jeg vet dette av egen erfaring, og jeg ser både her og på IRC at det er mennesker som sannsynligvis sitter foran skjermen hele dagen, og som lever seg veldig inn i det de ser på skjermen. Det som jeg skriver nå, er også et resultat av stor innlevelse i vår virituelle verden. Her inne på Kvinneguidens forum har det etter hvert blitt svært mange aktive og avhengige brukere, og de som er her ofte danner seg et bilde av menneskene bak de søte kallenavnene og de morsomme avatarene. Man lever seg inn i andre menneskers liv, og synes det er spennende å legalt kunne lese andres dagbøker.

Problemet oppstår når det virkelige livet slår deg i trynet og man begynner å blande kortene og miste egenskapen til å skjelne mellom den virkelige verden, og forum-verden. Man lager seg et så sterkt bilde av diskusjonsdeltakerene at man graver seg ned i deres måte å uttrykke seg på, og blir følelsesmessig involvert i det andre skriver. Man vet ikke hvem personen man involverer seg med er, annet enn at man har bygd seg opp et bilde i sitt eget hode. Det kan selvfølgelig være en fordel at man dømmer mennesker kun etter hva de uttrykker skriftlig, uten å ta hensyn til kroppsspråk, kjønn, alder eller hudfarge, men det åpner også muligheten for at man kan bygge sin egen «falske» identitet som man kan gjemme seg bak. Det har for eksempel vært nevnt chattekanaler for sexfikserte lesbiske som kun består av 14-15 år gamle gutter.

Når man så blir så oppslukt av forum-chatting eller annen form for anonym internett-kommunikasjon, oppstår faren for å bli personlig såret dersom man via et forum blir fornærmet, eller at man finner ut at med-forumstene lager et falskt bilde av seg selv. Man blir instinktivt avvisende, og ønsker å trekke i trådene for å «sette fast» vedkommende.

Men tilbake til det å bli avhengig. Mange av brukerene her legger svært detaljert ut om sitt liv, enten det er oppdiktet eller ekte. Det har i diverse tråder blitt satt spørsmålstegn om hvorvidt enkelte forumsdeltakerene kun viser solsiden av livet sitt eller har en tendens til å smøre litt tykt på, eller om de faktisk forteller den hele og fulle sannhet. Jeg er ikke i tvil om at enkelte klarer å vri en romantisk hollywood-film ut av et finsk fjernsynsteater med en alkoholisert kjederøykende fisker i hovedrollen.

I en av trådene som omhandler forumets mest utskjelte og mistenkeliggjorte, men også mest trøstede deltaker, ble det satt spørsmålstegn fra en moderator (av alle ting) om man skal «måtte stå til rette» for det man tidligere har sagt. Velkommen til verden. Når man har et forum med deltakere som tidligere nevnt er svært avhengige, som lever seg inn i andre menneskers «liv», som bryr seg kanskje en smule for mye, og som legger ut i minste detalj om sitt eget liv, ja da bør det faktisk ikke komme som et sjokk at noen drar frem gamle innlegg og stiller en annen deltaker i et tvilende lys. Hele systemet er bygd slik. Man kan ha så mye vaktbikkje-moderatorer man bare vil, men det er faktisk slik ting fungerer når man blir engasjert og avhengig, men samtidig skal leve i en anonym virituell verden. Det blir som å spille stang-tennis. Jo hardere du slår, jo hardere får du ballen i bakhodet. Jo mere du legger ut om livet ditt, jo større er sjansen for kritiske spørsmål.

Jeg tror jeg stopper der, for nå begynner øynene å dette igjen. Jeg har iallefall fått tenkt gjennom ting, og jeg håper den eksklusive gjengen av Achmed-dagbok-lesende mennesker også kan tenke litt over hva som skjer her. Min neste dagbok-tanke skal jeg prøve å lage en smule mindre seriøs.

[zebb]

Bøyer meg i støvet for deg.

Du er underholdende og velformulerende. Har du noen gang tenkt på å bli forfatter?

[Achmed]

Bøyer meg i støvet for deg.

Du er underholdende og velformulerende. Har du noen gang tenkt på å bli forfatter?

Ikke bli møkkete, da.

Ja, jeg har tenkt tanken på å livnære meg på å skrive. Tror en bok hadde blitt litt i drøyeste laget, men artikler, kåserier osv kunne jeg absolutt ha skrevet.

[Maxine Grey]

Til å være en sau, er du søren klype meg ikke dum!

[Achmed]

Til å være en sau' date=' er du søren klype meg ikke dum![/quote']

Takk takk.

[Achmed]

Nå har vi turkise bokser og turkise bladkassetter med svarte og hvite prikker på over alt her etter en tur på Ikea. Man blir ganske rar i hodet av å se på dem lenge.

[Achmed]

Min bedre halvdel er helt genial til å lage bugnende brødskiver. Dagens skiver bestod etter hva jeg forstod av ristet brød, ruccula-salat, vanlig salat, ost og tomat. I dag lot jeg meg inspirere, og smelte sammen brødskive, salat, brie og tomat. Kongefrokost!

Kom til å tenke på Roskilde-festivalen. Inne på festivalområdet var det en bod hvor det ble solgt de mest geniale kembo-sandwitchene ever. De formelig bugnet av godsaker, og i brie-sandwitchen var det like mye brie som du får hvis du kjøper en sånn vanlig pakke i butikkene her hjemme. Fyttirakkern, det gjorde ggodt på en sulten festival-mage. (Og er du treg i magen, er brie et godt tips for å få den i gang igjen.)

Nuhvel.

I morgen har jeg eksamen, og er utrolig lite motivert. Vi får så kor det gjeng.

[*Lillian*]

Vil ønske deg masse, masse, masse lykke til på eksamen i morgen!! :D *krysse alt jeg har for Achmed*

Godt å få eksamen overstått, da, sikkert, så du kan komme deg i gjenge igjen med livet (for det har virka som du har vært dyyypt opptatt med lesing de siste ukene )

Forresten har du fått deg en veldig morsom signatur! :blunke: "jeg er oppdiktet."

Herlig.

Koz, Lillian

[zebb]

Brie...mmm...beste osten som finns!

Lykke til på eksamen! Hva skal du opp i?

[Achmed]

Lykke til på eksamen! Hva skal du opp i?

Takk og takk (til Lillian også.)

Skal opp i faget Ledelse. Det er utrolig frustrerende, for jeg føler virkelig at jeg kan faget, men spørsmålsstillingene på eksamen er så forbanna kronglete, og det er litt for mye puggstoff. Rett og slett en eksamen som ikke passer for meg. Tenk om jeg hadde kunnet ta den muntlig. Hvis jeg stryker denne gangen også, tar jeg med meg ledelses-bøkene til Kreta og regelrett pugger der i 14 dager. Dette er fag jeg bør ha på 1.-tallet i, så det spørs nok om jeg konter en gang til uansett...

Var på Kos for to år siden, og på de to ukene jeg var der, leste jeg to pensumbøker fra perm til perm, sant hele Ringenes herre. Før vi dro ned, var det en del som ikke ville være på gruppe med meg i et prosjekt fordi jeg skulle være borte i to uker, men da jeg kom tilbake var jeg langt, langt foran dem i pensum. Tror rett og slett jeg burde ta et studieår på Bali eller noe, så jeg kanskje hadde klart å studere litt. Her er det alt for mye organisasjoner, studenthus, datamaskiner og andre forstyrrende elementer som hindrer studeringa. Pååååå den annen side har jeg lært mer av det jeg har gjort utenom studiene enn det jeg har lært av studiene i seg selv.

[*Lillian*]

Hvordan gikk eksamen?

*spent*

Lillian

[Achmed]

Hvordan gikk eksamen?

*spent*

Tja, den gikk sånn passe. Jeg står i det minste. Sambo måpte da hun så spørsmålene, og mente de var mye vanskeligere enn sist (hun har også tatt faget med grisegode resultater), men det tyder jo bare på at jeg har lært meg mer siden da. Men neste gang, ja da skal vi flaske til. Ser ut som det blir ledelse og økonomi på Kreta ja...

[Achmed]

Dagens tanke.

Hennes og Mauritz er et mareritt. Det er helt utrolig at de klarer å fylle opp de mest sinsykt store lokalene med masse masse klær. Har vært med sambo en del ganger, og jeg blir helt matt. Etter 10 minutter er jeg helt ødelagt i beina av det harde parkettgulvet, og begynner å lengte etter en stol. Men har de noe å sitte på? Neeeeeida... Og så blir jeg tørst, sliten i hodet, og samtidig stilles det krav om positive og konstruktive tilbakemeldinger på klærne. Da må jeg melde pass eller i det minste bare smile tappert.

Etter 20 minutter er munnen som sandpapir, beina føles som om de har løpt et maraton (og jeg har ikke trent på år...), og verden snurrer. Da er det tid for prøving. Hvor gjør en stakkar av seg når han er sliten, lei av å vente, og ikke ønsker å se suspekt ut hengende på et kles-stativ? Har prøvd å tusle en tur i herre-avdelingen, men der blir man ferdig på ca 2 minutter og 13 sekunder. Prøvinga varer normalt i minimum et kvarter. Ugh...

Jeg har etter hvert funnet ut at løsningen er å lene seg inntil som benken HM-folka bruker til å sette hengere på klærne, og der har jeg stort sett blitt stående som en slakteklar uttørket pungrotte til sambo har kommet ut og.... startet på runde nummer to for å finne noe som står til skjørtet. Etter dette blir alt bare helt svart til jeg våkner av at hånden min drar kortet, og det står en HM-dame foran meg og pakker en pose full av klær, og en fornøyd sambo står ved siden av meg og tripper.

Hvis noen som jobber hos HM leser dette, så vær så inderligg snill å sørge for at det blir satt ut noen gode stoler, et par aviser og en kaffeautomat i butikkene. Det ville alle ha tjent på. Og jeg vil garantert leve et par år lengre....

[zebb]

:D

Du behøver jo ikke å være med til H&M da...hvis samboer'n din får med seg kortet ditt, så klarer hun seg helt sikkert på egen hånd! Kortet er ofte viktigere enn den konstruktive kritikken :blunke:

Flott at eksamen er over og at du tror du står. Tall-karakterer? Trodde alle hadde gått over til A, B og C og sånn jeg

Jeg har nettopp videreutdannet meg og tatt "ledelse og personalarbeid"