Det beste/verste du har sett i et bryllup?

[Alice123]

Jeg synes det var litt vittig

 

Men alt sånt har med kontekst og sånt å gjøre, og i et så stort bryllup er man dømt til at antageligvis de aller fleste synes dette er litt flaut.

Det var noe med relasjon og sted og tidspunkt. Jeg håper ikke MIN far drar massevis av "fyfan de har pult mye"-vitser om meg forran et publikum på 90 stk. Det var superkleint og jeg ble pinlig berørt.

Jeg er sikkert prippen, da. Den familien der vet å sette pris på dårlige sexvitser og jeg syntes det er like pinlug hver gang.

[AnonymBruker]

Mitt eget bryllup er det jeg husker som det verste. Jeg brukte et år på planleggingen, og ordnet så og si alt på egenhånd. Som brud tenkte jeg at det var viktigst at gjestene fikk en god opplevelse, og derfor tok jeg hensyn til dem ønsker helt frem til den store dagen. Eneste jeg IKKE tok hensyn til gjaldt hva slags bryllupskake vi skulle ha, og min far ble irritert fordi jeg valgte noe "utradisjonelt". Ellers valgte jeg en middag jeg selv ikke likte, men dette er mat "alle andre" liker.

Uansett, dagen kom, og det høljet ned i bøtter og spann. Det var den mest regnfulle sommeren på mange år. Jeg kjørte meg selv til frisøren, for forloveden min hadde ikke gidd til å være med der. Var jo så tidlig på morgenen... Fra frisøren trasket jeg alene under paraplyen, og på brudesalongen skiftet jeg til den svære kjolen min. Måtte ringe en maxitaxi som kunne hente meg, for kjolen var for stor for en vanlig bil. Da jeg kom til kirken, fortsatt alene, var det ikke en sjel å se. Det regnet fortsatt kraftig, og jeg måtte løpe gjennom 100 meter med kirkegård, i en gigantisk kjole, og med en paraply som sang på siste verset. Grusvei fylt med vannpytter, og da jeg prøvde å hoppe over én av disse, rev hælen min opp litt av kanten på kjolen. Kom meg endelig inn i kirkens bakrom, like våt og skitten som en druknet katt, og det første min mor sier til meg: "Brudepiken har ikke fått levert de blomstene hun skal ha i håret!" Og de neste femten minuttene handlet om å finne disse hersens blomstene. Vielsen etterpå var helt grei, mange våte øyekroker; selv klarte jeg å holde tårene unna.

Etter vielsen høljer det fortsatt, og vi slenger oss inn i veteranbilen som venter. Rettelse: Mannen slenger seg inn, og blir sittende og se på at jeg prøver å få hele kjolen inn i bilen. Så bærer det videre til fotografen, og etter det måtte jeg sitte i en egen bil, for kjolen tok hele baksetet. Mannen kommer til lokalet først, og går inn til gjestene uten å vente på sin brud. Så da jeg ankommer, fortsatt våt og kjolen krøllet og skitten, er det ikke en kjeft å se. Går rett inn på nærmeste toalett for å ordne sminke og hår. Og endelig kunne jeg slappe av og nyte dagen. Trodde jeg.

Middagen ble servert, alle hadde indrefilet, jeg hadde bedt om å få kyllingfilet i stedet. Dette er et av de finere hotellene i storbyen jeg bor i, og det kostet virkelig skjorta å ha bryllupet der. Da jeg fikk servert KYLLINGLÅR med skinn og bein, da begynte jeg å bli oppgitt. Sier det til mannen, men han er mest opptatt av sin egen indrefilet. Jeg endte opp med å spise litt poteter og grønnsaker. Og jeg tenkte at: "Ja ja, shit au".

Hver gang vi fikk noe servert, kom min tante opp til meg og spurte om hun fikk glutenfritt. Gang på gang måtte jeg bekrefte at ja, det fikk hun.

Toadtmasteren hadde den tørreste humoren, og han klarte å drepe enhver form for lystig lag. Hver gang folk hadde fått i gang gode samtaler, klarte han å reise seg for å "si noen ord". Det ble flau stillhet etterpå, hver eneste gang.

Brudgommens kompiser drakk seg dritings, og var mest opptatt av å bruke selskapet som vorspiel. De stakk på byen etterhvert.

På slutten av en halvkjip og klein fest med konservative tanter og onkler, kom endelig mine to brødre med sin lille overraskelse til meg. De hadde lagd en videosnutt hvor de dramatiserte (overdramatiserte) hvordan jeg noen ganger lo til jeg tisset på meg. Det var ren utdriting av meg. Etter det var jeg bare lei, takket for meg og gikk til sengs. Var så sliten, lei og nedbrutt at mannen kunne se langt etter noe action i senga den natta.

Tiden etter fikk jeg høre av mange at det var et utrolig fint bryllup. Bare dumt at jeg selv ikke opplevde det slik...

Anonymous poster hash: 08254...730

 Uff det hørtes ikke særlig ut.

 

På vår bryllupsfest, som ble holdt hjemme, insisterte min eldste bror på å se en fotball vm-kamp i stuen der vi satt og spiste middagen. Vi ble hysjet på hvis vi begynte å le og snakke. Det var ikke særlig gøy.

 

Han ble ikke invitert i midt 2. bryllup, for å si det sånn....

Anonymous poster hash: f6ce5...849

[AnonymBruker]

Jeg deltok ikke selv, men en venninne har tidenes fortelling:

Brudeparet hadde innsett kvelden før at de hadde lite alkohol ift at det var fri bar. De ringte en gjest og lurte på om han kunne ta med fra butikken sin (butikksjef på matbutikk), og at de kunne betale senere - han nektet.

Vielsen gikk sin gang, og gjestene kom til festlokalet for middagen...

De hadde snitter, men ikke nok til alle gjestene??? De som ikke fikk mat fikk et ekstra glass vin! De sørget også for at de som ikke fikk mat fikk kake først, det var ikke veldig mye av det heller..

Altså, budsjett bryllup er greit, men sørg for å ha nok mat

Anonymous poster hash: 2c9f8...e4f

[Gjest The Lost Dreamer]

Det verste jeg har vært med på var et bryllup vi skulle i men måtte melde avbud i siste liten fordi moren til mannen min døde. Vi ble oppringt av brudeparet som forlangte å få en kopi av dødsattesten fordi de trodde vi ikke snakket sant og bare ikke gadd å komme.

Det beste jeg har vært med på var et skikkelig husmannsbryllup i tidsriktige lokaler med rømmegrøt og spekemat til middagen. Brudeparet stilte i bunader og fullt brudesølv. Herlig.

 

Er det virkelig noen som serverer sånn svill? Herregud, så trashy.

Du vet at bryllup ikke MÅ være fancy hele tida? Ikke alle som har råd til det mest fancye, og om de har, så er det da vel ikke noe galt i å ha et litt annerledes bryllup? Skjønner meg ikke på folk som drar i bryllup for så å klage over at det ikke var nok alkohol der, eller at ditten og datten var rart og ikke passa seg i et bryllup. For Guds skyld, folk drar ikke i bryllup for å være med på noe fancy eller drikke seg ihjel, men for å feire at to personer skal dele resten av livet sitt med hverandre. Det er så utrolig hva folk tenker med. 

[Mizzyy]

Fantastisk tråd!

 

Min historie er ikke morsom, men ødela hele middagen for min del. Det var i bryllupet til kusinen min og alt var veldig vellykket. Men han jeg satt ved siden av var den mest irriterende mannen jeg noen gang har møtt. Han kom med spydige kommentarer til alle talene og hver gang ett av barna i bryllupet lagde en liten lyd stønnet han irritert og kom med kommentarer som at unger har ikke noe i bryllup å gjøre eller de ungene skulle fått en omgang juling!

[maipai]

Min verste opplevelse i et bryllup må være da den ni år gamle sønnen til brudgommens trashye søskenbarn forsvant. Søskenbarnet som var moren til gutten var hysterisk, men ville ikke gå ut å lete fordi det regna (???). Enten med at brudgommens bror og to kompiser gikk ut og lette. De fant han rimelig fort da. Viste seg at han hadde stukket av fordi han var sur på moren sin. Ikke så rart da hun var der utelukkende for å feste og ikke for å være mamma. Faren til gutten kom heldigvis og hentet han. Og moren drakk seg dritings og ble sendt hjem før tolv... Bare trist!

[kaleidoskop]

Jeg ble for noen år siden invitert som ENESTE kaffegjest. 
Det var ca 40 gjester til bords, og der satt jeg da alene og ventet en times tid mens de skulle bli ferdig med maten. Det var utrolig ubehagelig, og jeg kan ikke skjønner at de ikke tok seg råd til å ha meg til middag også, eller bare drite i å invitere meg...

[AnonymBruker]

Jeg ble for noen år siden invitert som ENESTE kaffegjest. 

Det var ca 40 gjester til bords, og der satt jeg da alene og ventet en times tid mens de skulle bli ferdig med maten. Det var utrolig ubehagelig, og jeg kan ikke skjønner at de ikke tok seg råd til å ha meg til middag også, eller bare drite i å invitere meg...

 

Oi. Den var drøy. Jeg tror jeg hadde gått framfor å sitte og vente. Heller tatt en kaffe på en kafe i nærheten. 

Anonymous poster hash: 855af...bdf

[Anoia]

Jeg ble for noen år siden invitert som ENESTE kaffegjest. 

Det var ca 40 gjester til bords, og der satt jeg da alene og ventet en times tid mens de skulle bli ferdig med maten. Det var utrolig ubehagelig, og jeg kan ikke skjønner at de ikke tok seg råd til å ha meg til middag også, eller bare drite i å invitere meg...

 

Wtf??

Enten hadde de verdens mest inngrodde sosiale antenner, eller så gjorde de det bare for å være kjipe..

Hva slags relasjon hadde du til brudeparet?

[Gjest Adipose]

Min er ikke sånn kjempedrøy, den er egentlig mest komisk.

Når jeg og min kjære mann, som jeg fortsatt synes høres rart ut, så jeg kaller han fortsatt kjæresten\samboeren min(noe han syns er greit. Han gjør det samme selv) skulle gifte oss, bestemte vi oss for en low key affære. Selve vielsen skulle foregå med bare forloverene våre på rådhuset, og så skulle vi ha middag med den nærmeste familien etterpå. Bestemoren hans var åpenbart ikke fornøyd med dette XD Under absolutt hele middagen klagde hun ganske høylytt, og siden vi bare var 15 stykker, gikk det ikke akkurat ubemerket hen. Vi hadde leid et lite, koselig vertshus med sengeplasser, siden noen av dem måtte reise et lite stykke, det syns hun var "fuktig, trangt og mørkt". Så hadde vi laget maten selv, i og med at vi var såpass få, og mange av dem har allergier og spesielle behov. "Nei, dette var ikke akkurat Hellstrøm!" utbrøt hun etter en gaffel av hovedretten. Og nei, det var det nok ikke, men vi hadde mye å ta hensyn til. Det var én veganer, to vegetarianere, to barn og en med laktoseintoleranse, så vi prøvde liksom vårt beste. Vi droppet forrett, for vi kom ikke på noe som kunne passe de fleste. Til hovedrett lagde vi en stor bolle salat, med litt pasta og hjemmelaget pesto. De som spiste kjøtt fikk kylling til. Til dessert lagde vi pavlova med pisket soyakrem og bær. Da fikk veganeren bare krem og bær, mens de andre kunne spise pavlova. Så vi syns vi løste det ganske greit med tanke på alle som måtte tas hensyn til. Men ho bæssmor satt igjennom hele måltidet og klagde på at "det hadde jo gjort seg med noen poteter", og "saus skal ikke være grønn, det er udelikat". Desserten gadd hun ikke smake på, for det var bare "luft med bær på". Nuvel. På et eller annet tidspunkt ble faren min litt krass tilbake, og da brukte hun 20 minutter på å snakke med sidemannen sin, som har skjegg, om at"menn med skjegg har som regel dårlige manérer". Det hele endte med at hun gikk og la seg når hun spurte om når vi skulle vies, og vi sa at vi hadde gjort drt tidligere på dagen på rådhuset. Kjerringa har aldri vært religiøs før, men plutselig hadde hun er problem med at det ikke hadde skjedd i kirken, og det siste jeg hørte at hun mumla før mannen hennes geleidet henne ut var at "jesusbarnet gråter". Fikk også på pukkelen for at jeg ikke var hvit brud. Vi andre klarte til tross for dette og kose oss, og bestefaren til mannen min kom morgenen etter og ba om unnskyldning for oppførselen hennes. Det ble jo egentlig bare teit når hun holdt på sånn hele kvelden, så det ødela ikke noe sånn sett, men toppen på kransekaka kom et par uker senere.

Siden vi hadde bryllupet vårt utenfor hjemmet, og vi skulle dra rett på bryllupsreise dagen etter etter at gjestene hadde dratt, hadde vi gitt beskjed om at de som ville gi oss bryllupsgaver kunne gå i én butikk nede på senteret og kjøpe dem der. Vi hadde lagd en avtale med dem om at de fikk en liste over hva vi trengte og ønsket oss, og at gjestene da eventuelt kunne betale, også hentet vi det når vi kom hjem igjen. Det er også noen i familien vår som ikke har så god økonomi, og vi syns da det var greit og fjerne "gavepresset", siden alt blir så synlig når det er så få gjester. Når vi kom hjem ringte vi butikken og spurte om det var noen som hadde kjøpt gaver. Det var det, så vi dro ned. Mannen min liker og bake og lage mat, så han hadde ønsket seg en sånn KitchenAid maskin, og den skulle helst være svart. Han er ganske opptatt av dette med farger og matching. Så det hadde butikken fått beskjed om. Det meste annet på lista var i rustfritt stål. Og tror du pokker ikke bestemor da har valgt å kjøpe den éne tingen han har spesifisert farge på, og best om at de skal sette av den HVITE, fordi hun syns at bryllupet hadde vært mørkt nok XD

Det var ingen krise, og vi er selvfølgelig takknemlige for at hun ville kjøpe en såpass dyr gave til oss. Vi hadde jo sett for oss at flere kanskje skulle spleise på den hvis den ble kjøpt, og egentlig regnet med at den ble for dyr uansett. Men det ble jo ganske komisk at hun skulle "ta igjen" ved å gi oss en hvit kjøkkenmaskin XD Vi fikk den dog i svart allikevel.

[AnonymBruker]

Dette var ikke et bryllup jeg var i, men forteller den allikevel, for det var bare så ufattelig spesielt.

Har en barndomsvenninne som giftet seg i sommer, de har vært sammen i 10 år og forlovet seg for mange år siden, og det så egentlig ut som de ikke hadde tenkt å gifte seg. Men de bestemte seg altså for å reise til USA for å gifte seg, uten gjester, de ville tydeligvis slippe masse styr med et stort bryllup og det er jo greit nok. 

Bortsett fra forloverne hadde de ikke fortalt noen at de skulle gifte seg, og etter vielsen bestemte de seg for å bare legge ut en post på facebook om at de hadde giftet seg og at de nå kom til å slå av telefonene i noen dager for å få fred. Brudens mor har ikke facebook og faren bruker tydeligvis fb lite, så de fikk vite det av en nabo at datteren hadde giftet seg! Forstår jo at de bare ville ha en liten vielse med bare de to, men at de ikke en gang brydde seg nok til å sende en liten melding til foreldrene om at de hadde giftet seg kan jeg ikke forstå! Moren var visst ikke i noe godt humør etter det...

Anonymous poster hash: d6263...a35

[kaleidoskop]

Wtf??

Enten hadde de verdens mest inngrodde sosiale antenner, eller så gjorde de det bare for å være kjipe..

Hva slags relasjon hadde du til brudeparet?

Jeg trodde vi var sånn passe nære venninner. Ikke bestevenniner, men gode venninner. 

Vi har vel ikke hatt så mye kontakt etter bryllupet

Jeg var ganske satt ut av hele situasjonen...

[Hedwig]

_{Mer? :D}

[Gjest Løvemunn]

Min er ikke sånn kjempedrøy, den er egentlig mest komisk.

Når jeg og min kjære mann, som jeg fortsatt synes høres rart ut, så jeg kaller han fortsatt kjæresten\samboeren min(noe han syns er greit. Han gjør det samme selv) skulle gifte oss, bestemte vi oss for en low key affære. Selve vielsen skulle foregå med bare forloverene våre på rådhuset, og så skulle vi ha middag med den nærmeste familien etterpå. Bestemoren hans var åpenbart ikke fornøyd med dette XD Under absolutt hele middagen klagde hun ganske høylytt, og siden vi bare var 15 stykker, gikk det ikke akkurat ubemerket hen. Vi hadde leid et lite, koselig vertshus med sengeplasser, siden noen av dem måtte reise et lite stykke, det syns hun var "fuktig, trangt og mørkt". Så hadde vi laget maten selv, i og med at vi var såpass få, og mange av dem har allergier og spesielle behov. "Nei, dette var ikke akkurat Hellstrøm!" utbrøt hun etter en gaffel av hovedretten. Og nei, det var det nok ikke, men vi hadde mye å ta hensyn til. Det var én veganer, to vegetarianere, to barn og en med laktoseintoleranse, så vi prøvde liksom vårt beste. Vi droppet forrett, for vi kom ikke på noe som kunne passe de fleste. Til hovedrett lagde vi en stor bolle salat, med litt pasta og hjemmelaget pesto. De som spiste kjøtt fikk kylling til. Til dessert lagde vi pavlova med pisket soyakrem og bær. Da fikk veganeren bare krem og bær, mens de andre kunne spise pavlova. Så vi syns vi løste det ganske greit med tanke på alle som måtte tas hensyn til. Men ho bæssmor satt igjennom hele måltidet og klagde på at "det hadde jo gjort seg med noen poteter", og "saus skal ikke være grønn, det er udelikat". Desserten gadd hun ikke smake på, for det var bare "luft med bær på". Nuvel. På et eller annet tidspunkt ble faren min litt krass tilbake, og da brukte hun 20 minutter på å snakke med sidemannen sin, som har skjegg, om at"menn med skjegg har som regel dårlige manérer". Det hele endte med at hun gikk og la seg når hun spurte om når vi skulle vies, og vi sa at vi hadde gjort drt tidligere på dagen på rådhuset. Kjerringa har aldri vært religiøs før, men plutselig hadde hun er problem med at det ikke hadde skjedd i kirken, og det siste jeg hørte at hun mumla før mannen hennes geleidet henne ut var at "jesusbarnet gråter". Fikk også på pukkelen for at jeg ikke var hvit brud. Vi andre klarte til tross for dette og kose oss, og bestefaren til mannen min kom morgenen etter og ba om unnskyldning for oppførselen hennes. Det ble jo egentlig bare teit når hun holdt på sånn hele kvelden, så det ødela ikke noe sånn sett, men toppen på kransekaka kom et par uker senere.

 

 

 

Det ble nok en fin dag for de fleste, men jeg må si meg enig med bestemor her altså.

 

Å servere pastasalat som eneste rett i et bryllup er helt krise. Jeg hadde blitt rimelig forskrekket hadde jeg blitt servert noe sånt. Det er en type rett jeg slenger sammen om jeg får uventet besøk en søndag formiddag liksom. Selv om gjester har spesielle behov eller ønsker skal det ikke mye til å tilby noen flere retter som gjør kvelden mer høytidelig. Men for all del, hun burde bitt det i seg (haha).

[Gjest Haaploes]

(...) . Det hele endte med at hun gikk og la seg når hun spurte om når vi skulle vies, og vi sa at vi hadde gjort drt tidligere på dagen på rådhuset. Kjerringa har aldri vært religiøs før, men plutselig hadde hun er problem med at det ikke hadde skjedd i kirken, og det siste jeg hørte at hun mumla før mannen hennes geleidet henne ut var at "jesusbarnet gråter".  (...)

 

[melatonin]

Nå har jeg vært innom denne tråden flere ganger og lurt på om jeg skal skrive det jeg opplevde i min nieses bryllup. Det kommer til å bli langt og det beklager jeg, kommer og kanske til å bli gjenkjent.

Jeg er en dame på 45 år, jeg har turner syndrom så har et litt spesielt utseende, jeg kan heller ikke få barn. Min forlovede døde fra meg da jeg var 27 år, og har senere ikke funnet noen som vil ha meg. Jeg er midlertidig fosterhjem for hjemløse kater som venter på et nytt hjem og er daglig leder i en avdeling i et firma. Bare sånn at dere vet litt før historien starter.

Ble bedt til min nieses bryllup, hun var ung ca 20 år da hun giftet seg. Da jeg kom så jeg at hele famiien skulle sitte samlet, men ikke jeg, jeg ble satt på et bord med naboer. Gikk bort og hilste på mine to brødre og deres familie, min eldste bror tok meg i skuldren snudde meg rundt og pekte i retning mitt bord og sa jeg skull sitte der. Brudens mor hadde også laget en oversikt over gjestene på hvert bord, på meg stod det "Tante nn er en crazy catlady som prioriterer katter framfor mann og barn". Ydmykende, siden jeg ikke kan få barn og har mistet min kjære. Den ene naboen var nok litt brisen før han kom, han spurte om jeg hadde downsyndrom. Da jeg svarte at det het Turner syndrom sa han bare "shit samma, mongo er mongo. Ser du ikke har barn og mann, går du på sosialen?". Da jeg sa jeg var daglig leder så gadd han ikke snakke mer med meg. Kona hans beklaget seg utover kvelden. Ingen snakket til meg, og jeg prøvde å starte en samtale med både ieser og nevøer, ingen reaksjon. Jeg holdt ut det jeg vil si en tapper kamp til midnatt. Da kom en kjær venninne av meg og hentet meg, da jeg satte meg inn spurte hun hva som var i vegen. Klarte ikke annet enn å si at nå skal jeg gråte og bare la meg gråte ferdig så skal du høre. Tårene trillet og jeg hikstet og hikstet, hun stoppet vegen ved en skogkant og vi satt der til de sene nattetimer og snakket. Etter min mor døde for noen år siden har jeg blitt fryst ut av familien, mine to brødre og sine koner viser nesten avsky til meg. 2 år etter fikk min niese et barn, jeg var den eneste som ikke ble bedt i dåp. Det eneste jeg ønsket var å ha kontakt med min familie. Etter dåpen traff jeg min niese, hun virket faktisk glad for å se meg. Da åpnet jeg opp og fortalte historien min til henne, hun ble kjempe lei seg. Understreket at hennes foreldre hadde tatt kontrollen i både bryllup og dåpen, de hadde løyet til henne og sagt jeg ikke kunne komme i dåpen. Nå har jeg et godt forhold til min niese, ikke noe forhold til noen av mine brødre da de er mer sur på meg enn før. Noe familie har jeg i allefall. Dette ble langt og mer enn bryllup, men tenkte det og passet med å si hvordan det gikk til slutt.

Anonymous poster hash: 6d76a...f4b

Det er det meste triste jeg har lest på lenge.... 😢

[Tøsen]

 

Nå har jeg vært innom denne tråden flere ganger og lurt på om jeg skal skrive det jeg opplevde i min nieses bryllup. Det kommer til å bli langt og det beklager jeg, kommer og kanske til å bli gjenkjent.

Jeg er en dame på 45 år, jeg har turner syndrom så har et litt spesielt utseende, jeg kan heller ikke få barn. Min forlovede døde fra meg da jeg var 27 år, og har senere ikke funnet noen som vil ha meg. Jeg er midlertidig fosterhjem for hjemløse kater som venter på et nytt hjem og er daglig leder i en avdeling i et firma. Bare sånn at dere vet litt før historien starter.

Ble bedt til min nieses bryllup, hun var ung ca 20 år da hun giftet seg. Da jeg kom så jeg at hele famiien skulle sitte samlet, men ikke jeg, jeg ble satt på et bord med naboer. Gikk bort og hilste på mine to brødre og deres familie, min eldste bror tok meg i skuldren snudde meg rundt og pekte i retning mitt bord og sa jeg skull sitte der. Brudens mor hadde også laget en oversikt over gjestene på hvert bord, på meg stod det "Tante nn er en crazy catlady som prioriterer katter framfor mann og barn". Ydmykende, siden jeg ikke kan få barn og har mistet min kjære. Den ene naboen var nok litt brisen før han kom, han spurte om jeg hadde downsyndrom. Da jeg svarte at det het Turner syndrom sa han bare "shit samma, mongo er mongo. Ser du ikke har barn og mann, går du på sosialen?". Da jeg sa jeg var daglig leder så gadd han ikke snakke mer med meg. Kona hans beklaget seg utover kvelden. Ingen snakket til meg, og jeg prøvde å starte en samtale med både ieser og nevøer, ingen reaksjon. Jeg holdt ut det jeg vil si en tapper kamp til midnatt. Da kom en kjær venninne av meg og hentet meg, da jeg satte meg inn spurte hun hva som var i vegen. Klarte ikke annet enn å si at nå skal jeg gråte og bare la meg gråte ferdig så skal du høre. Tårene trillet og jeg hikstet og hikstet, hun stoppet vegen ved en skogkant og vi satt der til de sene nattetimer og snakket. Etter min mor døde for noen år siden har jeg blitt fryst ut av familien, mine to brødre og sine koner viser nesten avsky til meg. 2 år etter fikk min niese et barn, jeg var den eneste som ikke ble bedt i dåp. Det eneste jeg ønsket var å ha kontakt med min familie. Etter dåpen traff jeg min niese, hun virket faktisk glad for å se meg. Da åpnet jeg opp og fortalte historien min til henne, hun ble kjempe lei seg. Understreket at hennes foreldre hadde tatt kontrollen i både bryllup og dåpen, de hadde løyet til henne og sagt jeg ikke kunne komme i dåpen. Nå har jeg et godt forhold til min niese, ikke noe forhold til noen av mine brødre da de er mer sur på meg enn før. Noe familie har jeg i allefall. Dette ble langt og mer enn bryllup, men tenkte det og passet med å si hvordan det gikk til slutt.

Anonymous poster hash: 6d76a...f4b

 

Fy søren for en familie!

Jeg er glad du har god kontakt med niesen din i dag 

[Jolene]

Det ble nok en fin dag for de fleste, men jeg må si meg enig med bestemor her altså.

 

Å servere pastasalat som eneste rett i et bryllup er helt krise. Jeg hadde blitt rimelig forskrekket hadde jeg blitt servert noe sånt. Det er en type rett jeg slenger sammen om jeg får uventet besøk en søndag formiddag liksom. Selv om gjester har spesielle behov eller ønsker skal det ikke mye til å tilby noen flere retter som gjør kvelden mer høytidelig. Men for all del, hun burde bitt det i seg (haha).

Veldig enig. Det finnes mange gode alternativer som tar hensyn til allergier og intoleranser, så jeg anser ikke det som noen problemer. Å servere en pastasalat som eneste rett virker mer som latskap enn noe annet i min bok, men godt vi alle er forskjellige.

[Rosa Sitron]

Veldig enig. Det finnes mange gode alternativer som tar hensyn til allergier og intoleranser, så jeg anser ikke det som noen problemer. Å servere en pastasalat som eneste rett virker mer som latskap enn noe annet i min bok, men godt vi alle er forskjellige.

Ikke er det vanskelig å lage god allergimat heller. Og ingen allergikere forventer å alltid få det samme som alle andre.

[Jolene]

Ikke er det vanskelig å lage god allergimat heller. Og ingen allergikere forventer å alltid få det samme som alle andre.

Enig. Som regel blir jeg glad bare noen har tatt hensyn jeg