Kai Arne har ikke vært på skolen på 9mnd

[FoxyFish]

Jeg tror at grunnen til at stilen blir bragt på banen er at den ikke innbyr til vennskap. Andre barn kan føle seg truet og usikre når de står overfor en person som kler seg så spesielt som Kai Arne gjør.

Ja, han ble mobbet siden 1. klasse, og ja, det er mulig at hans valg av stil reflekterer dette. Det er også mulig at han ville valgt denne stilen uansett, da den ofte er knyttet til musikkpreferanse og miljøet rundt.

Jeg tror, som Gjestdeluxe, at han ikke gjør ting enklere for seg nå ved å gå sminket slik han gjør. Det er mange måter å få seg venner på: man kan finne noen med samme stil og interesser, man kan finne noen som er sterke nok til å se forbi det ytre og ikke bryr seg, eller man kan integreres i mengden ved å ikke skille seg for sterkt ut. Det siste er nok den enkleste måten, spesielt i tenårene hvor det er vanskelig å finne andre tenåringer som er sterke nok til å støtte deg når andre fryser deg ut.

Det er flere ting som blir debattert her på en gang, og det virker som om disse debattene blir sammenblandet. Har skolene skyld i at Kai Arne har det slik han har det i dag? Hvorfor har det ikke blitt gjort noe? Har foreldrene gjort nok/det riktige? Hvordan skal man hjelpe en tenåring med sosial angst til å få venner, spesielt når han velger en klesstil som kan virke fremmed på andre ungdommer? Har foreldrene et ansvar når barnet deres velger å skille seg ut så sterkt? Klesstilen til Kai Arne kan bli oppfattet som at han tar avstand fra samfunnet, har han da et ansvar selv også? Osv.

Det går ikke an å blande sammen disse debattene ved å si at siden Kai Arne ble mobbet i 1. klasse, og klesstilen hans muligens er en konsekvens av dette, er det nå når han er tenåring kun skolenes ansvar at han blir mobbet. Andre faktorer kan spille inn og kan gjøre det lettere/vanskeligere for Kai Arne å få venner - uten at man mister sympati for ham for det. Men det må nå være lov å debattere flere sider ved saken.

Dette synes jeg var helt utrolig å lese. Det viktigste for Kai Arne skal da muligens være å forandre utseende slik at noen vil være venn med ham. Han må altså forandre seg selv, sin personlighet og sin klesstil for å oppnå "vennskap". Og da skriver jeg vennskap i gåseøyne fordi det neppe blir et godt vennskap når forandring i alt som er han må til. Han må også tenke på at det kan være ting med han som gjør at han blir mobbet. Eller kanskje til og med foreldrene hans.

At "stilen ikke innbyr til vennskap" er også noe av det mest sneversynte jeg har lest på lenge. Beklager sterke ordelag, men det mener jeg virkelig. Hva slags stil er det som innbyr til vennskap, da? Jeg personlig har aldri sett på noens stil for så å vurdere om jeg kunne vært venn med dem eller ei.

[FoxyFish]

foxyfisk, det jeg tror gjestdeluxe prøver å fremlegge er vel at så lenge ingen av oss har hørt eller interessert til å høre andre historier om kai arne enn den dagbladetreportasjen vi alle har lest, - så vet vi egentlig svært lite.

Ihvertfall for lite til å trakassere og dømme og spekulere i hvorvidt kai arne er selvforskyldt i denne påståtte mobbingen. At en haug med barn samler seg om for å mobbe et offer er vel den naturligste ting i verden?

Og dere som sier at skolen ikke har gjort noe? Hvilken skole? Hvem av de fem skolene er det som ikke hadde gjort noe? som aldri hadde tatt i et tak?

Jeg skulle ønske jeg kunne høre fortellingene til de anklagede før jeg gjorde meg opp en mening, - slik jeg tolker gjestdeluxe er det også noe hun ønsker.

Men ikke resten, - de har jo gruppert seg og er enige seg imellom hvem som er offer og hvem som er overgriper, - og uenige om hvem som skal ansvarliggjøres.

Poenget mitt er jo nettopp det at det blir for dumt å ganske direkte påpeke at han må jo ha skilt seg ut for at dette skulle kunne skje.

Og hvem som er offer i denne saken er det vel ikke så veldig mye å spekulere rundt.

[Guinevere]

men jeg synes det må være helt greit å stille spørsmål ved om det kan være et eller annet med moren/foreldrenes oppfølging av barnet, og om barnet skilte seg ut.

Det må du jo gjerne stille spørsmål om. Men det logiske er kanskje at man først stiller spørsmål om skolens oppfølging av barnet her og hvilke tiltak som har blitt satt i gang mot mobbingen, samt hva som er i veien med mobberne som åpenbart ikke takler å se et menneske som skiller seg ut. Jeg mener, jeg har møtt mange mennesker som skiller seg ut, uten at det noensinne har frembrakt noen ustyrlig trang til å mobbe dem, og slik tror jeg det er med ganske mange av oss.

[Gjest Gjestdeluxe]

Poenget mitt er jo nettopp det at det blir for dumt å ganske direkte påpeke at han må jo ha skilt seg ut for at dette skulle kunne skje.

Er det noen her som påpeker at han må ha skilt seg ut?

[Gjest Gjestdeluxe]

Det må du jo gjerne stille spørsmål om. Men det logiske er kanskje at man først stiller spørsmål om skolens oppfølging av barnet her og hvilke tiltak som har blitt satt i gang mot mobbingen, samt hva som er i veien med mobberne som åpenbart ikke takler å se et menneske som skiller seg ut.

Tusen takk for at jeg får lov til å stille spørsmål.

Hvem styrer hva som er mest logisk å spørre om først?

Må spørsmålene følge en bestemt rekkefølge?

Kan ikke 1 person få komme med bare ett spørsmål, uansett hvor i rekkefølgen spørsmålet er?

[FoxyFish]

Er det noen her som påpeker at han må ha skilt seg ut?

Jeg kan godt sitere deg igjen, jeg.

Hvis han ikke skilte seg veldig ut fra de andre i 1. klasse, hvorfor ble han ertet og mobbet allerede da?

[Gjest Gjestdeluxe]

Jeg kan godt sitere deg igjen, jeg.

La meg gjenta for deg: det er ingen som påstår/hevder/påpeker noe i sitatet, det er et spørsmål som blir stilt.

Det er et spørsmål som blir stilt.

Igjen: der er ingen påstander.

[Envy]

*abonerer*

[FoxyFish]

La meg gjenta for deg: det er ingen som påstår/hevder/påpeker noe i sitatet, det er et spørsmål som blir stilt.

Det er et spørsmål som blir stilt.

Igjen: der er ingen påstander.

Jeg tror det er få som tolker det dithen at det er et spørsmål.

[absinthia]

Jeg tror at grunnen til at stilen blir bragt på banen er at den ikke innbyr til vennskap. Andre barn kan føle seg truet og usikre når de står overfor en person som kler seg så spesielt som Kai Arne gjør.

Ja, han ble mobbet siden 1. klasse, og ja, det er mulig at hans valg av stil reflekterer dette. Det er også mulig at han ville valgt denne stilen uansett, da den ofte er knyttet til musikkpreferanse og miljøet rundt.

Jeg tror, som Gjestdeluxe, at han ikke gjør ting enklere for seg nå ved å gå sminket slik han gjør. Det er mange måter å få seg venner på: man kan finne noen med samme stil og interesser, man kan finne noen som er sterke nok til å se forbi det ytre og ikke bryr seg, eller man kan integreres i mengden ved å ikke skille seg for sterkt ut. Det siste er nok den enkleste måten, spesielt i tenårene hvor det er vanskelig å finne andre tenåringer som er sterke nok til å støtte deg når andre fryser deg ut.

Det er flere ting som blir debattert her på en gang, og det virker som om disse debattene blir sammenblandet. Har skolene skyld i at Kai Arne har det slik han har det i dag? Hvorfor har det ikke blitt gjort noe? Har foreldrene gjort nok/det riktige? Hvordan skal man hjelpe en tenåring med sosial angst til å få venner, spesielt når han velger en klesstil som kan virke fremmed på andre ungdommer? Har foreldrene et ansvar når barnet deres velger å skille seg ut så sterkt? Klesstilen til Kai Arne kan bli oppfattet som at han tar avstand fra samfunnet, har han da et ansvar selv også? Osv.

Det går ikke an å blande sammen disse debattene ved å si at siden Kai Arne ble mobbet i 1. klasse, og klesstilen hans muligens er en konsekvens av dette, er det nå når han er tenåring kun skolenes ansvar at han blir mobbet. Andre faktorer kan spille inn og kan gjøre det lettere/vanskeligere for Kai Arne å få venner - uten at man mister sympati for ham for det. Men det må nå være lov å debattere flere sider ved saken.

Dersom man ser litt annerledes på det kan faktisk guttens stil være med på å gjøre at han får seg venner.. som ikke ser helt A4 ut de heller.

Ble mobbet på barne og deler av ungdomsskola og utviklet også en litt egen stil. Dette var min måte å vise mobberne at uansett hva de sa/gjorde, så fikk de ikke bestemme over meg. Hadde jeg prøvd å ligne på dem, så hadde det helt sikkert vært galt det også og ihvertfall ikke godt nok, det var ihvertfall det jeg erfarte da jeg (før jeg fant min egen stil) dukket opp i samme typen klær som mobberne.

Jeg tror at en av de dummeste tingene man kan gjøre er å "prøve å være som de andre" for hva er vel det? Det får jammen holde at man forsøker å være grei og snill!

I mitt tilfelle ville "å prøve å ligne litt mer på de andre" ha betydd at jeg ikke kunne kle meg som jeg ville, ikke kunne høre på musikken jeg ville høre på (også metal), ikke kunne ha dyrket interessene mine fordi jeg måtte ha brukt tid på det de i klassen gjorde ( volleyball - som jeg hatet, løpe rundt etter tannlegens sønn, baksnakke alle de andre jentene i klassen etter tur og etter hvem som ikke var til stede osv.. )

Jeg tolker det som sunt at denne gutten faktisk tviholder på noe som viser hans identitet, selv om det kan tolkes som å snu ryggen til resten av verden.

Skal mobbere både få ødelegge livet til folk og i tillegg bestemme hvordan man ser ut?

De fleste som blir mobbet har faktisk en helt normal klesstil, uten at det hjelper!

Endret 26. mai 2009 av absinthia

[Phaedra]

Dette synes jeg var helt utrolig å lese. Det viktigste for Kai Arne skal da muligens være å forandre utseende slik at noen vil være venn med ham. Han må altså forandre seg selv, sin personlighet og sin klesstil for å oppnå "vennskap". Og da skriver jeg vennskap i gåseøyne fordi det neppe blir et godt vennskap når forandring i alt som er han må til. Han må også tenke på at det kan være ting med han som gjør at han blir mobbet. Eller kanskje til og med foreldrene hans.

At "stilen ikke innbyr til vennskap" er også noe av det mest sneversynte jeg har lest på lenge. Beklager sterke ordelag, men det mener jeg virkelig. Hva slags stil er det som innbyr til vennskap, da? Jeg personlig har aldri sett på noens stil for så å vurdere om jeg kunne vært venn med dem eller ei.

Du leser alt som personlige meninger, selv om jeg forsøkte å generalisere.

Jeg synes Kai Arne skal få gå i akkuratt hva han vil og at foreldrene skal oppdra barna sine til å godta at alle har sin stil og sin uttrykksmåte. Det er jeg ganske sikker på at Gjestdeluxe synes også. Jeg personlig har aldri sett på noens stil for så å vurdere om jeg kunne vært venn med dem eller ei, jeg heller, men når jeg gikk på ungdomsskolen så var klesstil jaggu høyt oppe på lista over ting andre ungdommer ville mobbe for. Og det var svært få av mine medstudenter som valgte å støtte de som skilte seg ut med klesstil eller hårstil eller oppførsel - med mindre de som skilte seg ut hadde veldig selvtillit, i hvilket tilfelle de endte opp med at alle så opp til dem fordi de turde å være orginale. Jeg er ganske sikker på at hvis han hadde dukket opp på min ungdomsskole innesluttet, med langt svart hår og hvitt pudder i ansiktet så hadde de fleste på mitt klassetrinn holdt seg unna.

[Guinevere]

Jeg er ganske sikker på at hvis han hadde dukket opp på min ungdomsskole innesluttet, med langt svart hår og hvitt pudder i ansiktet så hadde de fleste på mitt klassetrinn holdt seg unna.

Mulig det. Men så vidt jeg forstår, dreier ikke denne saken seg om at folk simpelthen holder seg unna ham, men at de faktisk bedriver grov mobbing.

[Phaedra]

Dersom man ser litt annerledes på det kan faktisk guttens stil være med på å gjøre at han får seg venner.. som ikke ser helt A4 ut de heller. [...]

Skal mobbere både få ødelegge livet til folk og i tillegg bestemme hvordan man ser ut?

De fleste som blir mobbet har faktisk en helt normal klesstil, uten at det hjelper!

Ja, og det at han finner venner som enten ser forbi klesstilen hans, eller som har samme stil og interesser, var også et av alternativene mine. Og ja, de fleste som blitt mobbet har en normal klesstil. Kai Arne har ikke en "normal" klesstil. Er det mulig at det er vanskeligere for han å få venner fordi han er 14 og har en ikke-normal klesstil?

[Phaedra]

Mulig det. Men så vidt jeg forstår, dreier ikke denne saken seg om at folk simpelthen holder seg unna ham, men at de faktisk bedriver grov mobbing.

Ja, og jeg er ganske sikker på at det ville skjedd på ungdomsskolen min også. Beklageligvis.

[FoxyFish]

Du leser alt som personlige meninger, selv om jeg forsøkte å generalisere.

Jeg synes Kai Arne skal få gå i akkuratt hva han vil og at foreldrene skal oppdra barna sine til å godta at alle har sin stil og sin uttrykksmåte. Det er jeg ganske sikker på at Gjestdeluxe synes også. Jeg personlig har aldri sett på noens stil for så å vurdere om jeg kunne vært venn med dem eller ei, jeg heller, men når jeg gikk på ungdomsskolen så var klesstil jaggu høyt oppe på lista over ting andre ungdommer ville mobbe for. Og det var svært få av mine medstudenter som valgte å støtte de som skilte seg ut med klesstil eller hårstil eller oppførsel - med mindre de som skilte seg ut hadde veldig selvtillit, i hvilket tilfelle de endte opp med at alle så opp til dem fordi de turde å være orginale. Jeg er ganske sikker på at hvis han hadde dukket opp på min ungdomsskole innesluttet, med langt svart hår og hvitt pudder i ansiktet så hadde de fleste på mitt klassetrinn holdt seg unna.

Jeg synes det er ufattelig trist at man føler man må ty til den letteste løsningen, som i dette tilfellet er at Kai Arne skifter stil. Det er ufattelig trist at det må påpekes at dette er en grunn til mobbing. Det er ufattelig trist at man ikke kan overse dette totalt, og heller vende blikket mot de som mobber, og hvilken oppdragelse de har fått. Jeg og mine søsken er oppvokst med foreldre som slo beinhardt ned på erting eller kommentarer om noen var anderledes. Og det fra første stund. Er det noe jeg setter spesielt høyt på min liste over gode ting hjemmefra, så er den høyt oppe!

At klesstilen til mobbeofferet i det hele tatt er et tema her synes jeg er vondt å se.

[Phaedra]

Jeg synes det er ufattelig trist at man føler man må ty til den letteste løsningen, som i dette tilfellet er at Kai Arne skifter stil. Det er ufattelig trist at det må påpekes at dette er en grunn til mobbing. Det er ufattelig trist at man ikke kan overse dette totalt, og heller vende blikket mot de som mobber, og hvilken oppdragelse de har fått. Jeg og mine søsken er oppvokst med foreldre som slo beinhardt ned på erting eller kommentarer om noen var anderledes. Og det fra første stund. Er det noe jeg setter spesielt høyt på min liste over gode ting hjemmefra, så er den høyt oppe!

At klesstilen til mobbeofferet i det hele tatt er et tema her synes jeg er vondt å se.

Det er fordi det er en annen debatt enn "hvordan skal man stoppe mobberne?" og "hvorfor blir ikke ungene oppdratt til å ikke mobbe?". Vi kan godt gå tilbake til den delen av debatten, for den er uansett mer interessant.

[FoxyFish]

Det er fordi det er en annen debatt enn "hvordan skal man stoppe mobberne?" og "hvorfor blir ikke ungene oppdratt til å ikke mobbe?". Vi kan godt gå tilbake til den delen av debatten, for den er uansett mer interessant.

Det er ikke noe mer en annen debatt enn det er å debattere hvorvidt Kai Arnes hårfrisyre innbyr til vennskap eller ei.

[Gjest Gjestdeluxe]

Jeg tror det er få som tolker det dithen at det er et spørsmål.

Det er flott at du vet hvordan andre tolker.

Her er det ikke rom for tolkning:

Setningen har et spørsmålstegn etter seg: det var altså et spørsmål. Det er ingen tvil om at en setning med et spørsmålstegn etter seg, er et spørsmå.

Endret 26. mai 2009 av Gjestdeluxe

[waco]

Jeg tror det er vanskelig å bli venn med en kar som er ensom og mistroisk til alle og enhver og møter etthvert nytt menneske med skeptisk, - fordi at man kan se at han har vært mobbeoffer siden første klasse.

først må man hjelpe han med selvtilliten, deretter hjelpe han med å få seg egne venner, deretter må man inkludere ham, for å tilslutt bruke av sin egen fritid for å bli venn med denne gutten.

Alt for mye arbeid for oss overfladiske mennesker, hvem i all verden er det som har tid til noe sånt?

Har ikke folk nok med seg selv? Trøste, hjelpe, motivere, oppmuntre, le av vitser, smile selv for tanketomme kommentarer, aldri egen initativ, alle dine forsøk på vennskap blir besvart med mistrohet og bitterhet.

Dessverre er det slik at barn som vokser opp ensomme og blir veldig sære ofte er ensomme resten av livet.

Endret 27. mai 2009 av Aniria

[*Numi*]

Jeg synes det er ufattelig trist at man føler man må ty til den letteste løsningen, som i dette tilfellet er at Kai Arne skifter stil. Det er ufattelig trist at det må påpekes at dette er en grunn til mobbing. Det er ufattelig trist at man ikke kan overse dette totalt, og heller vende blikket mot de som mobber, og hvilken oppdragelse de har fått. Jeg og mine søsken er oppvokst med foreldre som slo beinhardt ned på erting eller kommentarer om noen var anderledes. Og det fra første stund. Er det noe jeg setter spesielt høyt på min liste over gode ting hjemmefra, så er den høyt oppe!

At klesstilen til mobbeofferet i det hele tatt er et tema her synes jeg er vondt å se.

Og dere som sier at dette hadde skjedd i deres klasse også, at elever ville trukket seg vekk fra Kai Arne, mener dere at vi må innfinne oss med at "sånn er det bare"?

Bør vi ikke heller prøve å sørge for at det ikke skal være slik. At det er dette vi må få en slutt på? En slutt på at barn synes det er helt rett å fordømme andre?

Eller sier dere at "sånn er det", så da hvis man velger å ha en annerledes stil så må man bare godta at barns holdninger er slik de er?