Aktiv dødshjelp

[Snill]

En liten intro for å få begreper og grunnleggende fakta på bordet:

FrP har altså vedtatt å programfeste aktiv dødhjelp, eutanasi, som altså i korte trekk innebærer at en lege gir en pasient en medikament som etter hvert lammer musklene, lungefunksjonen og til slutt, i bevistløs tilstand, stopper hjertet. Denne metoden går ganske så hånd i hånd med assistert selvmord, som vil si at eksempelvis får medikamentet av legen, men man inntar det selv.

Eutanasi er f.eks sprøyte en lege setter, assistert selvmord er noe du selv drikker, men som legen har blandet til deg. Begge deler er forbudet i Norge, men lovlig og i bruk i Nederland og Belgia. Sveits og Oregon (USA) tillater assistert selvmord.

Passiv dødshjelp er det tredje alternativet, som enkelt sagt er å unnlate å gi en person livsforlengende behandling, altså den behandling som trengs for å holde en i live. Eksmepelvis pustemaskin som blir slått av, eller at man kutter medisinering. Denne metoden er i dag både lovlig og i bruk i Norge.

****************************************************

Hva tenker dere om dette? Bør Norge gradvis tillate dødshjelp? Hvorfor, hvorfor ikke?

I dag kan pasienter som er uhelbredelig syke kreve behandlingen stoppet for å forkorte lidelse. Hva er forskjellen på en pasient som ber om stopp i behandling og å få et glass med noe dødelig å drikke? Man tar i begge tilfeller et aktivt valg, og det er ingen som er direkte drapsmann i noen av tilfellene - slik jeg ser det.

I tillegg kommer selvsagt kravet om at dette må være i samråd med lege/ekspertise, at pasienten må være tilregnelig etc. Skal familien ha et ord med i laget, men ikke nødvendigvis "stemmerett"?

Håper på gode svar som holder seg til sak, ikke parti...og eventuelle innlegg over 10 linjer: bruk avsnitt takk

Innlegg endret ettersom det forskjøv siden

- Aniria - Mod -

Endret 24. mai 2009 av Aniria

[Gjest nobilian]

Absolutt for aktiv dødshjelp.

At det norske lovverket pr.dato hjemler at man skal kunne frata mennesker retten til å bestemme over egen utgang er forkastelig, og jeg har aldri hørt noe godt argument for at det skal være slik.

[Snill]

Absolutt for aktiv dødshjelp.

At det norske lovverket pr.dato hjemler at man skal kunne frata mennesker retten til å bestemme over egen utgang er forkastelig, og jeg har aldri hørt noe godt argument for at det skal være slik.

Hva med de som mener at menneskelivet er så "edelt" at man skal verne om det så godt man kan, og derfor bidra til at folk skal få et så langt liv som mulig? Selv om det innebærer betydelige smerter. Man har, så vidt man vet, bare ett liv, og det bør derfor vare lengst mulig.

På den andre siden avliver vi jo både familiehunden og andre (hus)dyr dersom de er alvorlig syke. Skal dyr (også på dette feltet) ha bedre "beskyttelse" enn mennesker?

[Rosalie]

For en genial måte å løse eldreproblemet som kommer om noen år. "Bare skriv under her, du, gamlemor. Jeg skal hjelpe deg å holde pennen. Hva det er? Nei, bare noen byråkratigreier". -->>> "Se, hun skrev under på at hun vil dø!"

Jeg er imot aktiv dødshjelp. Aktiv dødshjelp vil jo kun være nødvendig å gjennomføre den dagen en person er blitt for syk til å klare å ta livet av seg selv. Gjerne etter at personen har mistet evnen til kommunikasjon med omverdenen. Og hvordan vet man da at personen faktisk vil dø, selv om hin skrev i livstestamentet sitt rett etter sykdomsutbrudd at den dagen hin ikke klarte å kommunisere lenger og ta til seg næring selv, vil hin ha aktiv dødshjelp? Personer ombestemmer seg. Også så syke mennesker.

[Snill]

Personer ombestemmer seg. Også så syke mennesker.

Livstestamente er en viktig del ja. Skal det være juridisk bindende? (I Danmark er det juridisk bindende, mens i Norge fungerer det mer som en rettesnor) Hvilke krav skal man ha til oppdatering av et slikt testamente? Kan man ha ombestemt seg siden siste oppdatering? Hva gjør man dersom det er uenighet i familien om hva man skal gjøre, når et slikt testamente ikke finnes eller er "gammelt"?

[Gjest CookieMonster]

Jeg er for aktiv dødshjelp. Kun i ekstreme tilfeller hvor det er snakk om svært syke mennesker som lider enormt mye hvor sjansen for å bli frisk ikke er tilstede. Personen må være klar i hodet og evalueres av f.eks psykolog. Beslutningen burde gjennomgås av fagpersoner som har satt seg inn i pasientes situasjon. Det er altså ikke familie og personen alene som bør ta beslutningen.

Det er bare egoistisk av oss mennesker å skulle nekte noen å dø, dersom de lider og ikke orker mer.

[Gjest nobilian]

Hva med de som mener at menneskelivet er så "edelt" at man skal verne om det så godt man kan, og derfor bidra til at folk skal få et så langt liv som mulig? Selv om det innebærer betydelige smerter. Man har, så vidt man vet, bare ett liv, og det bør derfor vare lengst mulig.

På den andre siden avliver vi jo både familiehunden og andre (hus)dyr dersom de er alvorlig syke. Skal dyr (også på dette feltet) ha bedre "beskyttelse" enn mennesker?

***

Til dem i den gruppen du snakker om, de som vil gjøre livet lengst mulig - hvorfor så inkonsekvente?

Hvis livet er så edelt og verdifullt, hvorfor skal vår egen innflytelse over det tas vekk først helt på slutten? Det står oss fritt å ta livet vårt/skade oss/påføre oss selv dødelige sykdommer i 70-80 år, men SÅ skal plutselig respekten for menneskelivet stå over respekten for mennesket selv?

Nei, om man skal kunne forfekte et slikt syn må man ihvertfall være konsekvent og frata mennesket muligheten for å skade seg i hele livsløpet, ikke bare på slutten.

Det hele koker ned til en verdivurdering; kvalitativ kontra kvantitativ. Er det bedre å leve et kort, smertefritt liv enn å leve et langt ridd av smerte? Hva hver enkelt mener og synes om det får være opp til dem selv, og det bør også det endelige valget være. Opp til dem selv.

Forøvrig synes jeg ikke sammenligningen med husdyr blir god, de kan ikke si noe om hva de ønsker verken i god tid før eller under sykdomsforløpet.

Endret 24. mai 2009 av nobilian

[Snill]

Hvis livet er så edelt og verdifullt, hvorfor skal vår egen innflytelse over det tas vekk først helt på slutten? Det står oss fritt å ta livet vårt/skade oss/påføre oss selv dødelige sykdommer i 70-80 år, men SÅ skal plutselig respekten for menneskelivet stå over respekten for mennesket selv?

Hvordan vil du påføre deg en dødelig sykdom uten å bryte noen lov? Røyking er jo et nærliggende eksempel selvsagt. Ikke bruke ulikt verneutstyr under håndtering av farlige stoffer er også mulig, men det er forbudet ved lov (arbeidsmiljø, HMS) og kan vel derfor ikke regnes som "gyldig" påført sykdom.

Det hele koker ned til kvalitativ kontra kvantitativ vurdering. Er det bedre å leve et kort, smertefritt liv enn å leve et langt ridd av smerte? Hva hver enkelt mener og synes om det får være opp til dem selv, og det bør også det endelige valget være. Opp til dem selv.

Ikke for å kverulere altså, men om det er opp til en selv å vurdere om en skal nytte seg av dødshjelp eller ikke, hva om man selv er for og ekspertisen imot? Man prøver å komme frem til en løsning, men strander på uenighet mellom pasient og lege.

Forøvrig synes jeg ikke sammenligningen med husdyr blir god, de kan ikke si noe om hva de ønsker verken i god tid før eller under sykdomsforløpet.

Enig i at den ikke er god, men er kun ute etter det grunnleggende i det eksempelet. Uhelbredelig syk som blir tatt livet av (så får man heller prøve å holde dyrets tenkte ønsker utenfor om mulig)

For øvrig et bra innlegg

[Tabris]

Jeg er egentlig helt for aktiv dødshjelp, og mener mennesker selv bør få bestemme når de ønsker å dø. Men jeg leste et motargument på et annet forum som fikk meg til å bli litt usikker - hva da med syke eldre som ikke ønsker å være en belastning for sine omgivelser, og som sier at de ønsker aktiv dødshjelp for å avlaste familie og samfunnet?

[Cata]

Jeg er definitivt for.

Men samtidig ser jeg poenget i en del av innvendingene som er lagt fram før i tråden. Hvordan skal man sikre seg at ikke en overivrig arving av gamle tante Anna bidrar med påholden penn når det skal signeres? Og hvordan skal man sikre at den som skal dø faktisk er den som har siste ordet i saken? For jeg anser det som en absolutt forutsetning at den som skal dø er den som gir klarsignal, og det i seg selv kan jo i enkelte tilfeller være vanskelig dersom vedkommende er for syk til å kunne uttrykke seg klart.

Så det er helt klart mange vanskelige spørsmål knyttet til dette.

På den annen side så kommer jeg fra en familie der kreft har vært utbredt på den ene siden av slekta og jeg har hørt (og til dels sett) mange skrekkhistorier om seigpining. Og jeg vet hvilken lettelse det på sett og vis var da min bestemor i en alder av nesten åtti nektet livsforlengende behandling. Hun hadde da hatt kreft i en årrekke og i svært mange år levd greit med den. Mot slutten ble det imidlertid slik at smerter og bivirkning av behandlinger (husk, dette er mange år siden) tok den siste rest av livskvalitet. Da sa hun stopp. For oss som pårørende var det naturligvis trist å miste henne, men på den annen side var det godt å vite at hun hadde hatt kontrollen over sitt eget liv til det siste.

[Nadir]

Absolutt for

[Gjest Gjestdeluxe]

Jeg ser ingen gode grunner til ikke å tilby dette. I dagens nyheter kan man lese at NSF (Norsk sykepleierforbund) stiller seg uforstående til hvem som isåfall skal utføre dette.

Ja, det er selvsagt lokomotivførerne i NSB.

Hvem tror dere skal få dette innført i arbeidsoppgavene sine da, NSF? Leger og til en viss grad sykepleiere, skulle jeg tro. Det er det minste problemet.

Slike utsagn bidrar til usikkerhet omkring egen kompetanse. I Norge tror vi alle blir alkoholikere og slår seg løs om vin selges i butikkene, og, uten øvrig sammenlikning, at sykehus tar livet av folk i hytt og pine, fordi folk ønsker det. Jeg tror kanskje det er lurt å se dokumentarer og høre hvordan de andre landene løser sine utfordringer.

[Rosalie]

Jeg vil anbefale dette blogginnlegget ang. aktiv dødshjelp, og artiklene det er linket til i bloggen.

Sakser inn det ene avsnittet:

Samtykke: Hele grunntanken med aktiv dødshjelp er at pasienten selv ber om det og samtykker, men i Nederland har man i året mer enn 1600 tilfeller med aktiv dødshjelp og 9000 tilfeller med behandlingsavslutning uten samtykke. Skalert ned til norske forhold og dersom vi tenker oss en praksis som i Nederland, ville vi årlig hatt anslagsvis 1 749 tilfeller av aktiv dødshjelp med pasientens samtykke og 515 tilfeller av aktiv dødshjelp uten slikt samtykke.(Kilde: Tidskrift for den norske lægeforening)

Endret 24. mai 2009 av Wadjet

[ViljaH]

Jeg er for aktiv dødshjelp. Jeg kan ikke fatte hvorfor ikke folk selv skal få bestemme at de vil dø, det er deres liv.

Utfordringene med dette temaet er imidlertid mange:

- Leger må ha rett til å nekte

- Familie må ikke få mulighet til å bestemme dette for noen, åpner for misbruk i forbindelse med arv osv.

- Lege og pasient må ha en lang og god dialog over tid, slik at legen blir overbevist om at pasienten er helt helt sikker, og isåfall når det skal igangsettes.

Jeg har sett dokumentarer på hvordan dette praktiseres i Belgia osv, og jeg syntes de hadde en veldig god prosess man burde lære av. Der er det pasienten som oppsøker legen for å be om aktiv dødshjelp når den tid kommer (pasienter med uhelbredelige sykdommer), de diskuterer når i sykdomsforløpet dette skal skje, og det er gjerne pasienten som sier fra til legen om at *nå* er tiden inne til å stemple ut. Såvidt jeg har forstått så må pasienten si fra om dette til legen, legen vil ikke gjøre det etter at pasienten har mistet evnene til å kommunisere.

[ViljaH]

Jeg er for aktiv dødshjelp. Jeg kan ikke fatte hvorfor ikke folk selv skal få bestemme at de vil dø, det er deres liv.

Utfordringene med dette temaet er imidlertid mange:

- Leger må ha rett til å nekte

- Familie må ikke få mulighet til å bestemme dette for noen, åpner for misbruk i forbindelse med arv osv.

- Lege og pasient må ha en lang og god dialog over tid, slik at legen blir overbevist om at pasienten er helt helt sikker, og isåfall når det skal igangsettes.

Jeg har sett dokumentarer på hvordan dette praktiseres i Belgia osv, og jeg syntes de hadde en veldig god prosess man burde lære av. Der er det pasienten som oppsøker legen for å be om aktiv dødshjelp når den tid kommer (pasienter med uhelbredelige sykdommer), de diskuterer når i sykdomsforløpet dette skal skje, og det er gjerne pasienten som sier fra til legen om at *nå* er tiden inne til å stemple ut. Såvidt jeg har forstått så må pasienten si fra om dette til legen, legen vil ikke gjøre det etter at pasienten har mistet evnene til å kommunisere.

[Snill]

Hvem tror dere skal få dette innført i arbeidsoppgavene sine da, NSF? Leger og til en viss grad sykepleiere, skulle jeg tro. Det er det minste problemet.

Kan man forlange i arbeidsinnstruksen til helsepersonell at de skal utføre aktiv/assistert dødshjelp? Hva om det strider mot deres holdninger? Man kan jo være både lege og sykepleier uten å være tilhenger av dødshjelp.

Burde det være frivillig i så fall? At man man melder seg som en slags bøddel? "Du som sier du har mage til å ta livet av noen får gjøre det du."

Jeg tror kanskje det er lurt å se dokumentarer og høre hvordan de andre landene løser sine utfordringer.

"Selv om det ikke kan påvises at antallet mennesker som får utført eutanasi har økt i Nederland etter lovendringen, har indikasjonene for når dette kan gis blitt mindre strenge." Link

Altså øker ikke tallet på de som nytter seg av tilbudet, men kravene blir mindre etterhvert, noe som vel ikke bra?

[Gjest postsekk]

Jeg synes det er skremmende når frp viser seg å være partiet med de mest humanistiske og oppegående syn på ting, selv om det kanskje bare gjelder denne saken.

Mennesker som lider eller er veldig gamle burde selvfølgelig få velge en verdig slutt selv, framfor å bli tvunget til å leve ett eller to siste år hvor de ikke gjør annet enn å ligge i en seng hvor de får mat intravenøst og gjør på seg i bleier, for å ta ett eksempel.

Forøvrig enig med ViljaH.

Endret 24. mai 2009 av postsekk

[Gjest Gjestdeluxe]

Kan man forlange i arbeidsinnstruksen til helsepersonell at de skal utføre aktiv/assistert dødshjelp? Hva om det strider mot deres holdninger? Man kan jo være både lege og sykepleier uten å være tilhenger av dødshjelp.

Burde det være frivillig i så fall? At man man melder seg som en slags bøddel? "Du som sier du har mage til å ta livet av noen får gjøre det du."

"Selv om det ikke kan påvises at antallet mennesker som får utført eutanasi har økt i Nederland etter lovendringen, har indikasjonene for når dette kan gis blitt mindre strenge." Link

Altså øker ikke tallet på de som nytter seg av tilbudet, men kravene blir mindre etterhvert, noe som vel ikke bra?

Ja, man kan ha det i arbeidsbeskrivelsen til visse grupperinger av helsepersonell at dette inngår i oppgavene, på linje med alt annet. Du peker på at noen kan ha problemer med dette, og ha en overbevisning som gjør at de ikke kan, og de søker vel om unntak da, som alt mulig annet. Pasifister kan jo søke om fritak fra forsvarstjenester, det samme kan sikker helsepersonell gjør når det gjelder å ta liv til de pasienter som søker om det og ber om det. Det vil ikke utgjøre noe større problem enn det, skulle jeg tro. De andre landene har jo klart det, og det finnes sikkert noen som ikke er tilhengere der også. De har sikkert egne system og rutiner for dette, tror du ikke? De spør ikke en tilfeldig en.

Man finner alltid noe som ikke er bra ved enhver handling. Det bør likevel ikke være en brems.

[Gjest Gjestdeluxe]

Jeg synes det er skremmende når frp viser seg å være partiet med de mest humanistiske og oppegående syn på ting, selv om det kanskje bare gjelder denne saken.

Noen vil jo hevde at dette er et humanistisk forslag.

[Gjest Fropessor Snurre]

Det var jo faktisk en lege som mente at det var helt greit å bli "kvitt" de eldre slik at de ikke "tok opp plass" ol. Et slikt menneske burde ikke være lege.

Jeg er selv for aktiv dødshjelp. Grunnen er når man ser folk som ligger på sykehus og som har det vondt. Som får smertestillende som ikke hjelper. De som ligger for døden og i et smertehelvete, men som ikke "får lov til" å dø, fordi Norge ikke har aktiv dødshjelp.