Bortevekkistan

[Schadenfreude]

Ville bare ønske dere god bedring!

[pusilus]

Har dere plastelinaen i kjøleskap?

Forresten stor suksess med den hos litas venninne også

Så kjedelig at begge voksne er syke, god bedring igjen.

[Haley]

Jeg vil gjerne ha oppskrift!

God bedring!

[*Joyce*]

Ville bare ønske dere god bedring!

Tusen takk!

Har dere plastelinaen i kjøleskap?

Forresten stor suksess med den hos litas venninne også

Så kjedelig at begge voksne er syke, god bedring igjen.

Nei, vi har den i en skuff i stua, dvs i 18-20 grader. Så bra at det slo an!

Tusen takk!

Jeg vil gjerne ha oppskrift!

God bedring!

Jeg brukte denne oppskriften. Den har som sagt holdt i et par år. Delte porsjonen i fem (eller var det seks?) og farget med ulike farger.

Takk for det!

[*Joyce*]

Æsj, jeg blir så himla skuffa og lei meg av mampap innimellom. De er flinke til å SI at det BARE er å ringe hvis vi trenger hjelp, så kommer de! Men dessverre holder ikke løftet vann når jeg gjør det. Det sitter ganske langt inne for meg å ringe og be om hjelp, og jeg ble rett og slett skikkelig, skikkelig lei meg da jeg ble avblåst med at de hadde så mye de måtte ordne i dag (det var: støvsuging, rydding), så nei, det gikk dessverre ikke. Begynner faktisk å grine av det igjen nå. Også må jeg sitte der og høre på at mamma "pakker det inn" i at "ååå, ja, jeg skjønner jo at det ikke er så greit, jeg skulle virkelig ønske at vi kunne komme, altså, men du vet, vi har så mye å gjøre...." Legg på sånn passe selvmedlidende stemme, så har du henne. Pokker ta, altså. Hadde det skjedd en gang i blant, så fair enough. Men det gjentar seg stort sett hver gang jeg "nedverdiger" meg til å spørre dem.

Også hjelper det jo ikke at mannen blir en j@vla apehjerne når han er syk. Løfter ikke en finger mtp husarbeid (det har han heller ikke gjort disse to dagene som jeg har vært helt slått ut, men likevel har vært alene med Snorkfrøken), surmuler og synes så inderlig synd på seg selv. Han har ikke en gang evnet å sette på den forbanna oppvaskmaskinen.

Uff, sorry. Men dette er bare en durabelig møkkadag. Må blåse ut litt...

Endret 8. februar 2014 av *Joyce*

[Pasjonsblomst]

All støtte til Joycemor!!! og massevis av gode klemmer får du også

mannen din høres ut som en tro kopi av min på sykeområdet, og det er jo skikkelig urettferdig når man er to voksne, syke. Begge må gjøre bittelitt iallfall.

Så leit at mampap din ikke lever helt opp til forventningene… hadde også blitt kjempeskuffa da. Synes nemlig også det er vanskelig å be om hjelp...

Håper at dere kommer dere greit gjennom dagen, og at morgendagen bringer med seg litt bedre form og litt bedre humør også!!

*tenker på deg*

[pusilus]

Det er så og si samme oppskrift som vi har brukt

2dl hvetemel

2dl vann

1-2 ss olje (solsikke) jeg brukte olivenolje

1 ts sitronsyre

Da skal de ut av kjøleskapet og opp i hobbykassen

Skjønner du er skuffet over foreldrene dine Vondt at det skal være sånn.

Klemmer.

[Tusle]

Å, vennen

Nå skulle jeg så inderlig gjerne bodd nærmere deg!

[*Frida*]

Klem herfra. Håpar de blir raskt friske igjen, forferdelig å vere to sjuke voksne med barn, altså... Og mannen her blir alltid dobbelt så sjuk som meg!

Ang foreldre så har du min største forståelse. Dessverre :/

[*Joyce*]

All støtte til Joycemor!!! og massevis av gode klemmer får du også

mannen din høres ut som en tro kopi av min på sykeområdet, og det er jo skikkelig urettferdig når man er to voksne, syke. Begge må gjøre bittelitt iallfall.

Så leit at mampap din ikke lever helt opp til forventningene… hadde også blitt kjempeskuffa da. Synes nemlig også det er vanskelig å be om hjelp...

Håper at dere kommer dere greit gjennom dagen, og at morgendagen bringer med seg litt bedre form og litt bedre humør også!!

*tenker på deg*

Jeg vet jo at mannen er som han er når han er syk (men noe forsterket irritasjon fordi han har vært usedvanlig sløv i det siste, også i frisk tilstand), men jeg klarer bare ikke å la være å bli irritert. Særlig ikke når han faktisk får sove om nettene, i motsetning til meg. Grrr.

Takk for gode tanker, jeg tror det hjelpe!

Det er så og si samme oppskrift som vi har brukt

2dl hvetemel

2dl vann

1-2 ss olje (solsikke) jeg brukte olivenolje

1 ts sitronsyre

Da skal de ut av kjøleskapet og opp i hobbykassen

Skjønner du er skuffet over foreldrene dine Vondt at det skal være sånn.

Klemmer.

Veldig lik oppskrift, ja!

Takk for klemmer!

Å, vennen

Nå skulle jeg så inderlig gjerne bodd nærmere deg!

*sniff* Takk i like måte, kjære deg!

Klem herfra. Håpar de blir raskt friske igjen, forferdelig å vere to sjuke voksne med barn, altså... Og mannen her blir alltid dobbelt så sjuk som meg!

Ang foreldre så har du min største forståelse. Dessverre :/

Syk mann-syndromet... Det er ganske godt spredd ut geografisk!

Uff, er det fortsatt ikke noe bedre med dine?

[*Joyce*]

Jeg kommer meg, heldigvis. Fortsatt vondt i hodet, hoste og snufsing, men feberen er borte, bare litt varm, og det verker ikke i kroppen mer. Mannen går ut med tidenes latterligste mine - han ser virkelig ut som om han er døden nær, og jeg går rundt og klarer ikke helt å la være å le av ham, selv om han også er VANVITTIG irriterende når han er i det hjørnet. Hvordan er det mulig, egentlig?

Snorkfrøken har for sikkerhets skyld satt seg fullstendig på bakbeina ifht soving etter at vi var i Trondheim forrige helg, og i natt sovnet hun først kl 22.45, og våknet igjen litt før kl 1 og holdt det gående i nesten halvannen time. Yeah. Mannen våknet da hun skrek på det mest intense, men det var nok ikke han som lå våken med henne til hun sluknet igjen, nei. Det aller mest irriterende var vel kanskje at jeg brukte så lang tid på å sovne i går, og aaakkurat var i ferd med å døse av da Snorkis våknet og startet showet. Og her snakker vi vilje, altså, det er "nei" og "itte" for alle penga. Og ikke minst "Itte pappa! Mamma!"

Men i dag er hun blid som en sol igjen, hun merkes overhodet ikke med sine nattlige våkeperioder. Håper det går seg til igjen til uka, med barnehage og rutiner. Krysser fingrene, er vel mer korrekt...

Ellers har jeg bakt brownies med munnbind i dag. Må nesten få unna litt til neste helg, ellers har jeg ikke sjans til å komme i mål. Så for å unngå basilusker knøt jeg rett og slett på meg det. Får gjenta suksessen etterpå, da skal prinsesseskjørtkaka til pers...

[Haley]

Snorkfrøken har for sikkerhets skyld satt seg fullstendig på bakbeina ifht soving etter at vi var i Trondheim forrige helg, og i natt sovnet hun først kl 22.45, og våknet igjen litt før kl 1 og holdt det gående i nesten halvannen time. Yeah. Mannen våknet da hun skrek på det mest intense, men det var nok ikke han som lå våken med henne til hun sluknet igjen, nei. Det aller mest irriterende var vel kanskje at jeg brukte så lang tid på å sovne i går, og aaakkurat var i ferd med å døse av da Snorkis våknet og startet showet. Og her snakker vi vilje, altså, det er "nei" og "itte" for alle penga. Og ikke minst "Itte pappa! Mamma!"

Men i dag er hun blid som en sol igjen, hun merkes overhodet ikke med sine nattlige våkeperioder. Håper det går seg til igjen til uka, med barnehage og rutiner. Krysser fingrene, er vel mer korrekt...

Høres veldig kjent ut! Når frøkna var mindre så våknet Mannen også ganske lett hvis hun skrek, men nå må jeg dytte borti og vekke ham hvis han skal få det med seg.. Mens jeg våkner ved første lille kny

Og Frøken Fryd har det også med å våkne til igjen akkurat i det jeg er i ferd med å sovne igjen når vi har sånne trøblete netter (heldigvis få av dem, bank i bordet!). Så når hun er blid som ei sol dagen etterpå, så er mamma'n trøtt som ei strømpe. Urettferdig..

Rutiner er alfa og omega for de minste, og jeg er spent på hvor lenge det skal vare.. Er Turnerose like vár på forandringer? Når forandret det seg evt.?

[pusilus]

Syk-mann syndromet er det her også

Godt du er litt bedre

[Pasjonsblomst]

yeah for en bedre feeling i går!!! Hørtes jo bare såååå kjipt å være i sykdomsfella.

Brownie med munnbind ja... smart. Har du ekte munnbind liggende? eller var det type skjerf? hehe.

er det bursdag neste helg?

Fortsatt god bedring idag!

[*lilly*]

Så bra at du er litt bedre Syke mannfolk er absolutt det verste jeg vet! Mannen her er akkurat lik din virker det som Han er så syk og stakkarslig, og MÅ ligge og sove for han klarer jo ikke å gjøre NOE som helst så klart. Jeg har prøvd å forklare, både rolig og ikke så veldig rolig ( ) at når man har barn og familie så kan man ikke bare legge seg ned og dø. Man må rett og slett ta seg sammen, og mobilisere litt krefter uansett hvor syk man er - det er jo det vi gjør, ikke sant? Men går det inn? Neida.. Kjenner jeg blir sint bare ved å skrive om det Heldigvis lenge siden sist mannen var syk, vi har vært heldige så langt i år.

Trist at du/dere får så lite hjelp fra foreldrene dine. Vet ikke hva jeg skal sei, men jeg syns det er veldig rart at de ikke skjønner alvoret når du spør så sjelden. Støvsuging og rydding var ihvertfall en dårlig unnskyldning.. trist at foreldre skal være sånn

Snorkfrøken høres kjent ut! Vi har ei sånn her og.. Nå er hun helt på bakbeina ifht klær. Tror de tenker sitt i barnehagen!

[iingvild]

Lykke til med forbedredelser. Vi gjorde unna barnebursdag sist helg, og nå er vi syke vi også. Hehe.... tenk at tuppelurene våre er 5 år!

Har hun store ønsker for bursdagen sin?

[Tusle]

Hvordan er formen hos dere?

[*Joyce*]

Puh, bursdagshelg overstått... Hjelpe meg, jeg er sliten. Hjelper ikke at restene av influensaen fortsatt sitter i kroppen. Det har vært feiring i to dager, og i morgen er det barnehagefeiring som står for tur. Vi gjorde som i fjor og kjørte både barne- og familieselskap på samme dag, veldig intenst mens det står på, men veldig deilig å være ferdig med det når kvelden kommer. Barneselskapet var koselig, mens familieselskapet opplevde jeg som vanlig som nokså masete og slitsomt. I dag har jubilanten fått styre showet, og da ble det tur til Teknisk museum, lasagne-middag og veldig mye mammaleking med nye leker. Jaja. 3 mnd til neste gang, dog uten barneselskap da...

Svigermor har vært her i helgen, og selv om jeg egentlig er glad i dama, har det i grunnen bare vært masete å ha henne her denne gangen... Har nok litt med at hun ble en dag lenger enn hun pleier, også, og at jeg ikke har vært i 100% form selv. Synes liksom bare hun har gått i veien og ikke hjulpet til så mye. Okkuperte sofakroken min gjorde hun også! Hun reiser i morgen tidlig, noe som er styrete nok, for det er jamen ikke lite planlegging som skal til for at hun skal komme seg ut av døra - etter planen en time tidligere enn mannen og jeg hadde dratt for å rekke den aktuelle avgangen... Nåja. Henne om det. Jeg prøver bare å koble ut hele spetakkelet.

Akkurat nå er jeg bare fullstendig desperat etter litt alenetid med mannen. Drømmer om en hel dag med bare oss to, få tid til å faktisk sitte litt stille, prate, spise god mat, slappe av, koble ut. Være voksen, være meg selv...

Jeg er sliten helt inn til beinet om dagen, hverdagen går i ett, jentene tuller med legging om kvelden (i dag sov begge kl 21, og det er ganske bra...); det har vært mye sykdom som i stor grad belaster meg (amming, mammadalting og urolig søvn påvirker meg mye, og det eskalerer noe voldsomt ved sykdom, for begge to, i tillegg til at jeg altså har vært syk selv); det er mye på jobb, men samtidig har jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke legger inn nok innsats der, kombinert med at det er svært usikkert om vikariatet blir forlenget fordi det er total ansettelsesstopp der for tiden (ikke engang foreldrepermisjoner blir erstattet); totalt fraværende avlastning med jentene... Jeg merker at det slår dårlig ut, jeg får depresjonssymptomer og har bare lyst til å gjemme meg under dyna og sove i noen måneder. Sur og kjeftete blir jeg også, jeg har lunte på ca en halv millimeter om dagen, både ifht jentene og mannen. Monstermamma og tidenes kjipeste kone er nok begge aktuelle titler for meg for tiden. Noe som igjen fører til at jeg misliker meg selv enda litt mer. Og selvbildet kan vel knapt sies å være utpreget høytsvevende fra før av.

Jeg har så lyst på tid til å gjøre ting jeg har LYST til å gjøre! Sy, lese, gå en tur, treffe venninner, henge med mannen på tomannshånd... Men i stedet sitter jeg her og har mest lyst til å legge meg ned og grine. Uten at det hjelper det spor...

Endret 16. februar 2014 av *Joyce*

[Schadenfreude]

Kjære, søte deg!

De færreste av oss er på sitt beste når de er utslitt og fulle av bekymringer. Det betyr ikke at du er en dårlig mamma av den grunn.

Men du må ta en prat med mannen! Si ifra at du trenger en kveld for deg selv og så tad deg en tur ut. Både du og resten av gjengen vil tjene på det. Men jeg tror vi mammaer fort blir alt for flinke til å sette alle andre først...

Hva tenker du om å avvenne Snorkis? Det høres ut som dere kunne trengt litt mer sammenhengende søvn, vet ikke om avvenning er en tanke da? Hvordan gikk det da du avvente Turnerose?

Bare for å understreke det, jeg er ingen motstander av å langtidsamme, det er ikke derfor jeg spør. Men du vet bedre enn meg om det ville kunne gitt deg litt mer egentid og søvn.

Jeg regner med at det ikke blir aktuelt å spørre mampap om de kan ta jentene en dag eller natt?

(Bare for å ha sagt det, vi skal liksom låne bort Småen sånn at vi får litt egentid også, men det har ikke skjedd så langt. Det er ikke så enkelt i praksis som det er å SI at vi skal gjøre det. ..)

[*Joyce*]

Kjære, søte deg!

De færreste av oss er på sitt beste når de er utslitt og fulle av bekymringer. Det betyr ikke at du er en dårlig mamma av den grunn.

Men du må ta en prat med mannen! Si ifra at du trenger en kveld for deg selv og så tad deg en tur ut. Både du og resten av gjengen vil tjene på det. Men jeg tror vi mammaer fort blir alt for flinke til å sette alle andre først...

Hva tenker du om å avvenne Snorkis? Det høres ut som dere kunne trengt litt mer sammenhengende søvn, vet ikke om avvenning er en tanke da? Hvordan gikk det da du avvente Turnerose?

Bare for å understreke det, jeg er ingen motstander av å langtidsamme, det er ikke derfor jeg spør. Men du vet bedre enn meg om det ville kunne gitt deg litt mer egentid og søvn.

Jeg regner med at det ikke blir aktuelt å spørre mampap om de kan ta jentene en dag eller natt?

(Bare for å ha sagt det, vi skal liksom låne bort Småen sånn at vi får litt egentid også, men det har ikke skjedd så langt. Det er ikke så enkelt i praksis som det er å SI at vi skal gjøre det. ..)

Herlighet, nå begynte jeg å grine. Takk for et veldig "riktig" svar, søte du.

Litt av årsaken til at jeg er så sliten er nok også at mannen jobber og jobber og jobber - de har lanseringsdato neste uke, så jeg er MYE alene med jentene om dagen. Jeg håper jo at det roer seg litt fra da av, og at jeg kan få litt sårt tiltrengt alenetid. Leke litt med symaskinen, f.eks.

Jeg er absolutt klar for å avvenne, men jeg er smertelig klar over at det sannsynligvis blir en nokså strevsom prosess, og mannen er ikke utpreget ivrig på å melde sin støtte, så jeg utsetter det stadig til jeg har litt mer overskudd... Men det får jeg jo ikke. Jeg har satt meg en mental grense på 2 år, da får det være nok. Så i løpet av våren skal det skje. Turnerose kutta av seg selv, og jeg har håpet i det lengste at Snorkis skal gjøre det samme, men dengang ei. Lurer på om det henger sammen med smokk/ikke smokk. Men det er ikke egentlig mer enn kveld og morgen nå - det har bare blitt voldsomt mye nå ifbm sykdom og tannfrembrudd. Og jeg synes det vanskelig å "nekte" henne det når hun samtidig spiser dårlig.

Mampap vil ikke ha Snorkfrøken på natta, det er visst for strevsomt. Turnerose overnatter hos dem en sjelden gang, men det er visst litt vanskelig å få til særlig mye oftere. I tillegg er jeg nok litt hønemor på det der, Turnerose var godt over 2 før vi lånte henne bort, jeg var rett og slett ikke klar for det før da. Pluss at mampap heller ikke ville før da. Jeg er kanskje litt for vár på det, men jeg vil ikke at de skal ha en vond opplevelse når de sover borte første gang.

Lurer litt på om jeg må ta en tur til legen og diskutere prevensjon igjen også, p-ringen virker ikke sånn som den gjorde før jeg fikk barn, og jeg aner at det påvirker både fysisk og psykisk helse. Fysisk fordi jeg ikke får mindre blødninger av den lenger og derfor får jernmangel (forrige runde mistet jeg 150 ml blod på én dag - normalen er visst ca 80 ml for hele perioden.... har alltid vært sånn, og det er visst ikke stort som kan gjøres, men har fått bedre oversikt etter at jeg begynte å bruke menskopp), psykisk merker jeg at den påvirker meg mer enn jeg syntes den gjorde før jeg kutta den ifbm prøving på Turnerose.

Nå setter jeg min lit til våren og sola. Det var så herlig å gå fra jobb i dag, i lys og sol og en nesten vårlig følelse. Mørketid er ikke noe for meg, ei heller influensasesong, snø og hodelus. (Jeg håper inderlig vi slipper unna de små krapylene, men de er på vill ferd gjennom barnehagen om dagen...)

Nei, nå skal jeg i seng. En god natts søvn er vel egentlig nøyaktig det jeg trenger.