Gjest Gjest Skrevet 26. april 2009 #1 Skrevet 26. april 2009 Alle forutsetter at ris ikke er bra. Ofte begrunnes dette med ideologiske argumenter som at "vold avler vold" eller at "det er galt å slå". Men har noen virkelig forsket på dette ? Har man egentlig undersøkt hvordan barn som fikk ris har det i forhold til barn som ikke fikk det. Eller er de tankene man har rundt dette basert på følelser og instinkt. At umotivert vold og aggresjon mot barn er skadelig vet vi. Sinte foreldre som slår skader barna mentalt. Det har det vært forsket på. Men hva med foreldre som hverken er sinte eller ukontrollerte. De bare legger barnet over fanget og riser det grundig på baken en sjelden gang hvis barnet har gjort noe vireklig galt. VET vi at dette er skadelig, eller er det bare slik at vi ønsker å tro at det er det ?
Gjest Gjest Skrevet 26. april 2009 #2 Skrevet 26. april 2009 Hvorfor må man forske på noe som egentlig bør føles feil? Jeg har barn som er tenåring og nedover til 5 år, og vi har aldri brukt vold for å disiplinere dem. Har i frusrasjon tatt dem i nakken og sånne ting, men aldri vold som å rise dem eller slå i fjeset. Ble selv slått i fjeset med strak hånd og da jeg var tenåring så slo jeg moren min tilbake, så det smalt. Så om du smekker ditt barn så må du regne med at barnet en gang vil gi deg så fillene fyker. Det er IKKE greit å slå, verken som voksen eller som barn.
Gjest Gjest Skrevet 26. april 2009 #3 Skrevet 26. april 2009 Man skal aldri utføre vold mot et barn. Det gjelder også din venn og familie. Ville du slått din bror fordi han gjorde noe eller sa noe som var feil i dine øyne? Nei...regner jeg med. Man slår ikke rett og slett. Sånn er det bare. Mental mishandling er noe annet. Da kommer vi over på en annen diskusjon. Og de fleste vet at det ikke er greit, like lite greit som det er å slå ditt barn. Psykisk terror vil du ikke bruke på barna eller dine venner. Alle forutsetter at ris ikke er bra. Ofte begrunnes dette med ideologiske argumenter som at "vold avler vold" eller at "det er galt å slå". Men har noen virkelig forsket på dette ? Har man egentlig undersøkt hvordan barn som fikk ris har det i forhold til barn som ikke fikk det. Eller er de tankene man har rundt dette basert på følelser og instinkt. At umotivert vold og aggresjon mot barn er skadelig vet vi. Sinte foreldre som slår skader barna mentalt. Det har det vært forsket på. Men hva med foreldre som hverken er sinte eller ukontrollerte. De bare legger barnet over fanget og riser det grundig på baken en sjelden gang hvis barnet har gjort noe vireklig galt. VET vi at dette er skadelig, eller er det bare slik at vi ønsker å tro at det er det ?
Gjest Gjest Skrevet 26. april 2009 #4 Skrevet 26. april 2009 Man skal aldri utføre vold mot et barn. Det gjelder også din venn og familie. Ville du slått din bror fordi han gjorde noe eller sa noe som var feil i dine øyne? Nei...regner jeg med. Man slår ikke rett og slett. Sånn er det bare. Mental mishandling er noe annet. Da kommer vi over på en annen diskusjon. Og de fleste vet at det ikke er greit, like lite greit som det er å slå ditt barn. Psykisk terror vil du ikke bruke på barna eller dine venner. Du vet ikke med andre ord
Gjest Gjest Skrevet 26. april 2009 #5 Skrevet 26. april 2009 Hva vet jeg ikke? At ris er mishandling? Fortell meg hva du vet da? Skal jeg kaste deg over mitt fang og rise deg? Er det ok for deg?Du vet ikke med andre ord
Gjest Gjeste Blondie65 Skrevet 26. april 2009 #6 Skrevet 26. april 2009 Det er vel gjort studier på om korporlig avstraffelse medfører adferdsendring og mangel på selvtillit hos barnet. Selv tror jeg ikke de fysiske slagene på rompen er det skadelige, men ydmykelsen. Forutsatt selvsagt at forelderen vet forskjellen på vold og ris. Likevel - uansett hva slags stålkontroll forelderen har på eget temperament og dermed kontroll på hvor hard avstraffelsen blir - så mener jeg at denne formen for avstraffelse er skadelig for barnet fordi barnet lærer at det er ok å ydmyke noen når det har vært ulydig. Det er ganske interessant å sammenligne dette med hvordan vi voksne reagerer på ydmykelse. Hvis en arbeidstaker har gjort en feil, ville arbeidstakeren da ha foretrukket å bli kalt inn til møte med sin sjef og få rettledning og konsekvenser der, eller ville vedkommende foretrukket å bli ydmyket fremfor alle sine kolleger? Hvorfor skal straff av barn være ydmykende? Bør det ikke være oppdragene? Hvis lillemor har gjort noe hun vet er galt, vil det ikke være bedre at straffen er en konsekvens - f.eks. at de må tilbringe tid på rommet eller i timeout sonen fremfor at de skal klaskes? Tross alt er timeout svært begrenset tidsrom, mens klask på rompen med tilhørende skrik (noen foreldre forventer jo til og med at man skal ta straffen "som en mann" uten å kny ellers blir det verre) er jo noe alle som er i huset får med seg? Å ta fysisk tak i et barn bør reserveres til situasjoner som er farlige - f.eks. når barnet er på vei med hånden mot kokeplaten eller når det er på vei ut i veien. Å straffe barn med klask på rompen for regelbrudd synes jeg må være en falitterklæring vedrørende foreldrenes evne til å sette grenser og være konskevente med reglene.
Gjest Gjest Skrevet 26. april 2009 #7 Skrevet 26. april 2009 Jeg er gjest rett over her. Og jeg vil si at jeg ble rist av min mor, noe som endte i at jeg mistet helt respekten for henne og så ned på henne.
Gjest Gjest Skrevet 26. april 2009 #8 Skrevet 26. april 2009 Jeg mener at konsekvens er tingen her. Nå har jeg oppdratt barn i 13 år og har prøvd ut det meste, men fysisk avstraffelse har ikke vært et valg. Psykisk terror er heller ikke et valg. Vi tenker helt klart igjennom vår metode og bruker verken fysisk eller psykisk vold. Det er ikke uten grunn at vold er ulovlig i norge. Selv ble jeg smekket når det var på det verste, men jeg kunne aldri satt meg selv så lavt nede når det gjelder mine egne barn. Jeg så skikkelig ned på min mor som smekket meg. Og den respekten ønsker jeg ikke av mine barn. Jeg ønsker å fremstå som en sterk person som ikke velger å bruke primitive metoder. Det er så "lett" men jeg og mannen ønsker ikke å velge den lette metoden. Vi ønsker å fighte og gi respekt for vi krever respekt også. Hvorfor skal straff av barn være ydmykende? Bør det ikke være oppdragene? Hvis lillemor har gjort noe hun vet er galt, vil det ikke være bedre at straffen er en konsekvens - f.eks. at de må tilbringe tid på rommet eller i timeout sonen fremfor at de skal klaskes? Tross alt er timeout svært begrenset tidsrom, mens klask på rompen med tilhørende skrik (noen foreldre forventer jo til og med at man skal ta straffen "som en mann" uten å kny ellers blir det verre) er jo noe alle som er i huset får med seg? Å ta fysisk tak i et barn bør reserveres til situasjoner som er farlige - f.eks. når barnet er på vei med hånden mot kokeplaten eller når det er på vei ut i veien. Å straffe barn med klask på rompen for regelbrudd synes jeg må være en falitterklæring vedrørende foreldrenes evne til å sette grenser og være konskevente med reglene.
Gjest Gjest Skrevet 26. april 2009 #9 Skrevet 26. april 2009 Joda, man må gjerne mene at dette er galt. Men vet vi egentlig at det er skadelig, eller er det bare noe vi tror ? Dersom det er skadelig å få ris. Hvorfor ble ikke hele generasjoner av mennesker på 1800 tallet og tidlig 1900 tall psykisk skadet av dette ?
Gjest Gjest Skrevet 27. april 2009 #10 Skrevet 27. april 2009 Jeg vet i alle fall at det ikke behøver å være skadelig å få litt ris i kontrollerte former av og til, når man har gjort noe galt. Av egen erfaring som barn selvsagt. Det jeg heller har tatt skade er alle rundt som skulle innprente hvor mishandlet jeg ble. Jeg skjønner ikke hvorfor folk spør om man ville gjort mot naboer eller kolleger.... man skal da ikke oppdra naboer og kolleger? Jeg ville ikke ha bedt kolleger eller naboer å gå og rydde rommet sitt heller, men jeg ville gjort det til mine barn ja.
Gjest løvetanna Skrevet 27. april 2009 #11 Skrevet 27. april 2009 Jeg vet i alle fall at det ikke behøver å være skadelig å få litt ris i kontrollerte former av og til, når man har gjort noe galt. Av egen erfaring som barn selvsagt. Det jeg heller har tatt skade er alle rundt som skulle innprente hvor mishandlet jeg ble. Jeg skjønner ikke hvorfor folk spør om man ville gjort mot naboer eller kolleger.... man skal da ikke oppdra naboer og kolleger? Jeg ville ikke ha bedt kolleger eller naboer å gå og rydde rommet sitt heller, men jeg ville gjort det til mine barn ja. Kjempeflott at du ikke har tatt skade. Men du bør ikke sette din reaksjon som standard, selv om det er flere som mener at "hvis jeg ikke tok skade så har ikke de andre tatt det heller". Barn er forskjellige og reagerer ikke likt. Hva mener man med skade da? Mine foreldere var for fysisk avstraffelse og det handlet ikke bestandig om at jeg hadde gjort noe galt som det at de mente jeg hadde gjort noe galt. Man skulle ikke si imot sine foreldre for da ble det en omgang ris på baken eller noen ørefiker. Man skulle ikke si nei til sine foreldre, men være lydig og snill og forøvrig ikke gjøre som man vil. Det var også foreldrene mine som hadde de riktige meningene. Jeg ble veldig usikker som barn for hvorfor jeg fikk juling varierte, og jeg lærte ikke å hevde mine meninger før jeg ble voksen. Det var en hard kamp å komme seg ut av den underdanige rollen jeg tok med meg fra barndommen. Den selvsikkerheten og tryggheten som mange gikk ut i livet med den brukte jeg år på å oppnå. Jeg lurer på, har du videreført den fysiske avstraffelsen i oppdragelsen av dine barn? Hvis ikke, hvorfor? Hvis det ikke er så ille som man vil ha det til med ris på baken hvorfor er det da så mange som har opplevd det som ikke ønsker å utsette sine egne barn for det? Jeg ville først ikke ha barn fordi jeg var redd for å videreføre mine foreldres oppdragelsesmetoder, jeg ønsket ikke å påføre mine barn den smerten, nedverdigelsen og usikkerheten. Men det ble barn på meg likevel og jeg har klart å oppdra dem på en annen måte enn jeg ble oppdratt på. Har fått skryt fra både skole og omgivelser ellers på hvor trygge mine barn er. Jeg for min del sa ikke et ord da jeg begynte på skolen for jeg hadde fått beskjed av mine foreldre om å ikke snakke for mye, så jeg holdt kjeft for jeg visste konsekvensen av å ikke adlyde. Men bevares, mange har ikke tatt skade og det er fint. Men jeg tenker som så at man forbyr ikke noe ved lov hvis ikke noen har tatt skade.
Gjest Gjest Skrevet 27. april 2009 #12 Skrevet 27. april 2009 Slik ser jeg på saken: Dersom foreldre mener at det ok å bruke vold mot barna sine, f.eks. ris på baken, som vil føre til blåmerker, hevelse og smerte, ja så synes jeg det er ok at barna gjør det samme mot sine foreldre når de selv er voksne. Liker man å bruke vold mot andre, ja da må man også like at andre slår tilbake!
Vodecka Skrevet 27. april 2009 #13 Skrevet 27. april 2009 At jeg har blitt frustrert, irritert og noen ganger sinna på mine barn, ja. De er ingen englebarn som aldri gjør noe galt! Når det er sagt så er de velopprdagne, høflige og "lydige" mot meg og andre folk. Har ikke vært behov for fysisk (eller psykisk straff for den saks skyld) for å disiplinere dem.
Gjest Gjest Skrevet 27. april 2009 #14 Skrevet 27. april 2009 Kjempeflott at du ikke har tatt skade. Men du bør ikke sette din reaksjon som standard, selv om det er flere som mener at "hvis jeg ikke tok skade så har ikke de andre tatt det heller". Barn er forskjellige og reagerer ikke likt. Hva mener man med skade da? Mine foreldere var for fysisk avstraffelse og det handlet ikke bestandig om at jeg hadde gjort noe galt som det at de mente jeg hadde gjort noe galt. Man skulle ikke si imot sine foreldre for da ble det en omgang ris på baken eller noen ørefiker. Man skulle ikke si nei til sine foreldre, men være lydig og snill og forøvrig ikke gjøre som man vil. Det var også foreldrene mine som hadde de riktige meningene. Jeg ble veldig usikker som barn for hvorfor jeg fikk juling varierte, og jeg lærte ikke å hevde mine meninger før jeg ble voksen. Det var en hard kamp å komme seg ut av den underdanige rollen jeg tok med meg fra barndommen. Den selvsikkerheten og tryggheten som mange gikk ut i livet med den brukte jeg år på å oppnå. Jeg lurer på, har du videreført den fysiske avstraffelsen i oppdragelsen av dine barn? Hvis ikke, hvorfor? Hvis det ikke er så ille som man vil ha det til med ris på baken hvorfor er det da så mange som har opplevd det som ikke ønsker å utsette sine egne barn for det? Jeg ville først ikke ha barn fordi jeg var redd for å videreføre mine foreldres oppdragelsesmetoder, jeg ønsket ikke å påføre mine barn den smerten, nedverdigelsen og usikkerheten. Men det ble barn på meg likevel og jeg har klart å oppdra dem på en annen måte enn jeg ble oppdratt på. Har fått skryt fra både skole og omgivelser ellers på hvor trygge mine barn er. Jeg for min del sa ikke et ord da jeg begynte på skolen for jeg hadde fått beskjed av mine foreldre om å ikke snakke for mye, så jeg holdt kjeft for jeg visste konsekvensen av å ikke adlyde. Men bevares, mange har ikke tatt skade og det er fint. Men jeg tenker som så at man forbyr ikke noe ved lov hvis ikke noen har tatt skade. Jeg svarte bare på spørsmålet "Vet vi at barn tar skade ris på baken?" sett fra mine egne erfaringer. Jeg forstår at det ikke er slik for alle. Som sagt, jeg fikk ris i ganske kontrollerte former, når jeg hadde gjort noe veldig galt (eks: nasket i butikk, knuste ruta til en i nabolaget... slike ting), de riste meg aldri i sinne, jeg fikk ingen merker annet enn litt rød etterpå, og det skjedde aldri foran andre, så så veldig ydmykende var det ikke. Jeg forsto alltid hvorfor jeg fikk det, særlig mamma var flink til å snakke med meg både før og etter, og jeg ble aldri vist vekk slik mange foreldre gjør i dag ("Gå på rommet ditt og bli der til jeg sier du kan komme ut!") Du fikk jo ris under helt andre kriterier slik jeg forstår det (f.eks. for å en "feil" mening om noe), og det er ikke bra. Jeg har ikke barn, og skulle jeg få det ville jeg jo ikke gitt dem ris fordi det er forbudt. Jeg vil jo ikke miste dem. Også er det slik at samfunnet ville hele tiden gnålt om de ble mishandlet, og det er noe jeg selv har opplevd som en påkjennning at alle skal fortelle meg at jeg er mishandlet... jeg er jo ikke det. Men hadde det vært lov, ja da ville jeg gjort om de hadde gjort noe veldig slemt. Men jeg ville ikke gitt dem det, fordi de kranglet ved leggetid f.eks. eller kom i skade for å søle ut melken sin eller noe sånt. At norsk lov forbyr det er ikke noe "bevis" for meg om at all ris, uansett form, er skadelig. Norske myndigheter har en tendens til å forby alt som ikke passer dem. Røyking ER skadelig, det vet vi virkelig, så hvorfor forbyr de ikke det?
Gjest Poker face Skrevet 27. april 2009 #15 Skrevet 27. april 2009 Alle forutsetter at ris ikke er bra. Ofte begrunnes dette med ideologiske argumenter som at "vold avler vold" eller at "det er galt å slå". Men har noen virkelig forsket på dette ? Har man egentlig undersøkt hvordan barn som fikk ris har det i forhold til barn som ikke fikk det. Eller er de tankene man har rundt dette basert på følelser og instinkt. At umotivert vold og aggresjon mot barn er skadelig vet vi. Sinte foreldre som slår skader barna mentalt. Det har det vært forsket på. Men hva med foreldre som hverken er sinte eller ukontrollerte. De bare legger barnet over fanget og riser det grundig på baken en sjelden gang hvis barnet har gjort noe vireklig galt. VET vi at dette er skadelig, eller er det bare slik at vi ønsker å tro at det er det ? ja det har blitt undersøkt tenk
Gjest Gjest Skrevet 27. april 2009 #16 Skrevet 27. april 2009 Jeg svarte bare på spørsmålet "Vet vi at barn tar skade ris på baken?" sett fra mine egne erfaringer. Jeg forstår at det ikke er slik for alle. Som sagt, jeg fikk ris i ganske kontrollerte former, når jeg hadde gjort noe veldig galt (eks: nasket i butikk, knuste ruta til en i nabolaget... slike ting), de riste meg aldri i sinne, jeg fikk ingen merker annet enn litt rød etterpå, og det skjedde aldri foran andre, så så veldig ydmykende var det ikke. Jeg forsto alltid hvorfor jeg fikk det, særlig mamma var flink til å snakke med meg både før og etter, og jeg ble aldri vist vekk slik mange foreldre gjør i dag ("Gå på rommet ditt og bli der til jeg sier du kan komme ut!") Du fikk jo ris under helt andre kriterier slik jeg forstår det (f.eks. for å en "feil" mening om noe), og det er ikke bra. Jeg har ikke barn, og skulle jeg få det ville jeg jo ikke gitt dem ris fordi det er forbudt. Jeg vil jo ikke miste dem. Også er det slik at samfunnet ville hele tiden gnålt om de ble mishandlet, og det er noe jeg selv har opplevd som en påkjennning at alle skal fortelle meg at jeg er mishandlet... jeg er jo ikke det. Men hadde det vært lov, ja da ville jeg gjort om de hadde gjort noe veldig slemt. Men jeg ville ikke gitt dem det, fordi de kranglet ved leggetid f.eks. eller kom i skade for å søle ut melken sin eller noe sånt. At norsk lov forbyr det er ikke noe "bevis" for meg om at all ris, uansett form, er skadelig. Norske myndigheter har en tendens til å forby alt som ikke passer dem. Røyking ER skadelig, det vet vi virkelig, så hvorfor forbyr de ikke det? Og så føler jeg også for å understreke at jeg ikke er av de som forskjønner fysisk avstraffelse, eller mener at mangel på ris er grunnen til at unger "nå til dags" er ute av kontroll, og at ris på rumpa er svaret på alt. Det tror jeg neppe Tror egentlig ikke unger i dag er noe verre enn før, selv om disiplinproblemene på mange måter er større. Tror heller det bunner i at ungene ikke får nok positiv oppmerksomhet.
Bahia Skrevet 27. april 2009 #17 Skrevet 27. april 2009 Alle former for slag og klapps er faktisk totaltforbudt i Norge nå. Så da er vel liten vits i å sitte å diskutere????
Gjest Gjest Skrevet 27. april 2009 #18 Skrevet 27. april 2009 Alle former for slag og klapps er faktisk totaltforbudt i Norge nå. Så da er vel liten vits i å sitte å diskutere???? Nei, bare godta alt vi får servert i media, og aksepter alt myndighetene trer nedover øra på oss..... Vær for all del ikke kritisk til noe, det er farlig! Om du ikke vil diskutere, så er det faktisk helt frivillig å trykke seg inn på tråden......
Bahia Skrevet 27. april 2009 #19 Skrevet 27. april 2009 Nei, bare godta alt vi får servert i media, og aksepter alt myndighetene trer nedover øra på oss..... Vær for all del ikke kritisk til noe, det er farlig! Om du ikke vil diskutere, så er det faktisk helt frivillig å trykke seg inn på tråden...... Uff da... Når det gjelder totalforbudet av slag og klapps er jeg faktisk ikke kristisk. Det er ikke akkurat slik at det er blitt slik for at politikerne hadde så lyst til å lage en ny lov... Dette er basert på forskning og det er bred enighet blant pedagoger at all form for fysisk avstraffelse gjør at de fleste barn blir mer aggressive og trassige, det er nedverdigende og det sender et signal til barna at det er ok å slå... Dette sier bl.a. professor i pedagogikk ved universitetet i Oslo, Stein Eik Ulvund. Er du utdannet innenfor barn og pedagogikk kanskje siden du vet bedre enn noen som er utdannet innenfor temaet og har forsket på dette i årevis?
Gjest Gjest Skrevet 27. april 2009 #20 Skrevet 27. april 2009 Uff da... Når det gjelder totalforbudet av slag og klapps er jeg faktisk ikke kristisk. Det er ikke akkurat slik at det er blitt slik for at politikerne hadde så lyst til å lage en ny lov... Dette er basert på forskning og det er bred enighet blant pedagoger at all form for fysisk avstraffelse gjør at de fleste barn blir mer aggressive og trassige, det er nedverdigende og det sender et signal til barna at det er ok å slå... Dette sier bl.a. professor i pedagogikk ved universitetet i Oslo, Stein Eik Ulvund. Er du utdannet innenfor barn og pedagogikk kanskje siden du vet bedre enn noen som er utdannet innenfor temaet og har forsket på dette i årevis? Jeg sier ikke at jeg vet bedre enn de som er utdannet. Jeg vil bare forbeholde meg retten til å diskutere det jeg vil selv om det er forbud mot det ene og det andre.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå